ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene og fylkeskommunen blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter -modellen. Det vil si å utføre en analyse av ituasjonen, definere målbare ål, finne gode iltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). Det er en viktig målsetting at alle kommunene nådd en rekke konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling. Litteraturlista finner dere bakerst i arbeidsboka og den inneholder oversikt over litteratur for hver samling, som vi anbefaler at hver enkelt leser i forbindelse med utviklingsprogrammet. Arbeidsboka kapittel 1 NN kommune 1
Problemstilling 1: Hvordan styrer de folkevalgte barnehagen og skolen i vår kommune, og hvordan bør vi styre framover? ørum kommune har et sammenhengende planverk med mål- og resultatstyring. 4-årig handlingsprogram med økonomiplan vedtas av kommunestyret etter framlegg fra administrasjonen og grundig behandling i råd og utvalg. Kommunestyret drøfter ofte skolen og gir verbale føringer. Analyser av forbedringsområder utløser skisser til prosjekt og disse er som hovedregel drøftet og forankret politisk. Kommunen bruker kvalitetskart i skolen og har en planmessig gjennomføring av møter mellom politikere, foreldregrupper, elever og lærere. Etter at den politiske behandlingen er, sender grunnskoleseksjonen rammebrev til skolene, hvor de politiske forventningene fremgår. kolene leverer resultatrapporter til kommunenivå månedlig; politikerne får rapportoversikt per tertial og oppsummerende årsmelding. WO-analyser (verktøy for å få oversikt over organisasjonens sterke og svake sider) gjennomføres årlig og danner grunnlag for strategivalg helt ned på klassenivå. Alle skoler får opplæring i skolebasert vurdering og analyse av egne resultater. Årshjulet gir god oversikt over grunnskolens milepæler. kolene tilbyr foreldreskole for å mobilisere foreldrene i barnas læring og utvikling i nært samarbeid med skolen. Hvordan styrer de folkevalgte barnehagen og skolen i vår kommune, og hvordan bør vi styre framover? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Problemstilling 2: Hvordan kan vår kommune videreutvikle arenaer, arbeidsformer og verktøy som vi benytter for å styre kvalitetsutviklingen i barnehagen og skolene våre? terkere lokal styring av skoleutvikling er en internasjonal trend de siste 10-20 åra. en ulike land, regioner og kommuner løser den lokale styringsutfordringen på til dels svært ulike måter (selv om OECD-området er under sterk felles påvirkning). Utgangspunktet synes å bli forstått på samme måten de fleste steder: Foreldrene og lærerne er de to faktorene som innvirker sterkest på elevenes læringsresultater. en hvordan kan kommunen som barnehage- og skoleeier øke foreldreengasjementet, og hvordan kan barnehage- og skoleeieren bidra til reell profesjonsutvikling i sine personalgrupper? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Arbeidsboka kapittel 1 NN kommune 2
Problemstilling 3: Hvilke verktøy og prosesser kan folkevalgte og administrasjon benytte i utvikling og styring av barnehagen og skolen? I dag har skolen tilgang til en rekke verktøy som kan fortelle om læringsutbytte og læringsmiljø. Disse verktøyene er viktige som redskap for utvikling og for å kunne snakke mer presist om læringsutbyttet. en det er ikke bare de summative vurderingene i form av eksamenskarakterer, nasjonale prøver og standpunktkarakterer som er viktige. Gjennom en aktiv styringsdialog med det administrative skoleeiernivået og skolenivået kan de folkevalgte få innsikt i forutsetninger, prosesser og arbeidsmåter som ligger bak det læringsutbyttet som kan kvantifiseres med tall, og det som ikke kan kvantifiseres. Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Problemstilling 4: Barnehagene som lærende organisasjoner I Rammeplan (s 22 og s 56) for barnehagene er det nedfelt at barnehagene skal være lærende organisasjoner. Dette følges opp av mange barnehager i deres årsplan / periodeplan / ukeplan. Hva betyr det at barnehagen skal være en lærende organisasjon? Hva er formålet med at barnehagene skal være lærende organisasjoner? Hvordan må barnehagen som organisasjon rustes for å kunne bli lærende? Hva må barnehageeier gjøre for å sikre at styrerne kan være trygge og tydelige ledere som kan fremme den gode kvaliteten gjennom å lede og utvikle kompetente medarbeidere i en lærende organisasjon i praksis? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Arbeidsboka kapittel 1 NN kommune 3
Problemstilling 5 (kommunen / fylkeskommunen kan selv formulere) Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Alternativ til tabell: ekst Hvilke målbare ål ekst Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå målene? ekst hovedansvaret? ekst nådd? ekst Arbeidsoppgave A skal besvares av hver kommune / fylkeskommunen 1. Innen tirsdag 10. juni 2014 skal hver kommune ha benyttet -modellen og situasjonsanalyse (), definert ett eller to målbare mål () med tilhørende tiltak () som barnehage- og skoleeier kan sette i verk for å styrke styringsdialogen og fremme en barnehage og skole der barna /ungdommene kan utvikle seg faglig, kulturelt og sosialt. ål og tiltak skal være konkrete og målene skal kunne nås innen 11. september 2014 (mer langsiktige mål kan også defineres). 2. kriv direkte i tabellen i arbeidsboka, og lagre fila lokalt. Gi filen et eget navn og samme tekst i bunnteksten: Arbeidsboka1-kommune (Eks: Arbeidsboka1-Flatanger). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet etter samling 1. Arbeidsboka kapittel 1 NN kommune 4
3. Legg ved fila som filvedlegg og send e-posten til dag.langfjaeran@ks.no innen fristen tirsdag 10. juni 2014. varene vil være delgrunnlag på veiledningssamlingen for kommunenes kontaktpersoner 13. juni 2014 Litteraturliste samling nr 1 1. K FoU (2009) Kom nærmere. luttrapport fra FoU-prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte». PwC og K. 150 sider. http://www.ks.no/pagefiles/8754/084013rapport.pdf (kapittel 1-2 og 4-6 legges til grunn for alle samlingene) 2. K eierstrategi for barnehage og skole. 2013 2016 3. Roald, Knut (2009) Kapittel 3: tyring og kvalitetsvurdering i skolen. I boka Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar. Universitetet i Bergen. (70 sider.) Arbeidsboka kapittel 1 NN kommune 5