Praktiske eksempel med vurdering for læring selvregulering og elevinvolvering



Like dokumenter
Utfordringer i praksisfeltet -felles praksis på barne- og ungdomstrinnet

Strindheim og Rosenborg skole. Vurdering FOR læring. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Mal for vurderingsbidrag

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Årsplan i norsk 9. trinn

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Lokal læreplan i norsk 10

Årsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Valgfag «Vurdering og veiledning»

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Årsplan Norsk

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

VURDERING FOR LÆRING

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Mal for vurderingsbidrag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

Fagplan for norsk 8. trinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 2

Prestfoss skole Sigdal kommune

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Forord av Anne Davies

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 22 OG 23

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

403 MIL TIL FOTS Praktiske eksempel med vurdering for læring selvregulering og elevinvolvering 12.08-2013 Oppegård kommune Lise Wang Eriksen (lise-wang.eriksen@trondheim.kommune.no )

TILBAKEBLIKK - Hattie enkeltfaktorers effekt på læring Egenvurdering, tilbakemeldinger, klasseromsdiskusjoner og lærer-elevrelasjon Summativ formativ vurdering Prinsipper fra Udir Vurdering i ulike tidsspenn Elevinvolvering Åpne og lukkede læringsmål Hvor er vi?

AGENDA Dele erfaringer om hvordan vi kan knytte vurderingsteori og vurderingspraksis sammen. Se praktiske opplegg for hvordan elever kan involveres i større grad. Se praktiske VFL-eksempler til inspirasjon til egen undervisningspraksis Det viktigste er det du har mellom øran og gjør mellom møtan.

PRINSIPPET MED VURDERING FOR LÆRING Elevene skal: forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet/ prestasjonen få råd om hvordan de kan forbedre seg være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: forskrift til opplæringsloven kap. 3

VURDERING FOR OG AV LÆRING Start Avslutning Start Avslutning Begrepsavklaring: Vurdering av læring = summativ vurdering som summerer et utbytte av endt læringsprosess. Vurdering for læring= formativ vurdering underveis i en læringsprosess

FORMATIV VS SUMMATIV VURDERING TRENER VS DOMMER VS

Hvor skal den lærende? Klargjøre og forstå intensjoner med læring Hvor er den lærende? Finne elevens perspektiv i faget Aktivitet, diskusjon og metoder som synliggjør forkunnskaper og læring Synliggjøre misoppfatninger Benytte hverandre som læringsressurser Eierskap til egen læring Hvordan komme dit? Gi feedback som viser vei fremover Justere undervisning

DYP LÆRING Hvis eleven finner koden i systemet vil h*n lykkes i større grad: Eleven går dypere inn i det som skal læres: - Søker mening - Forstår mønster og regler - Forstår det store bildet Skaper kognitiv endring

UTFORDRINGER I PRAKSIS: Hvordan forene: De fire prinsippene med vurdering for læring Kompetansemålene fra KL06 Generelle mål i læreplanen Ulike elevers utgangspunkt i faget Klassens forutsetninger 50 elever og 3-4 timer per uke/ 2 timer per uke

START: OPPSTART 8. TRINN/ NORSK Kompetansemål: gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesinger, rollespill og dramatisering tilpasset ulike mottakere. Godbiter fra generell del (lett å glemme): mestre utfordringer sammen med andre dyrking av kreative evner foreldrene er en viktig del i samarbeidet om den enkeltes elev og skolens miljø se ting i sammenheng

FORARBEID Mål for perioden: Elevene skal lage en dramatisering av et kjent folkeeventyr Elevene skal lage kriterier for dramatiseringen Presentere dramatisering for foreldre på klassens første foreldrekveld Positive opplevelser med å inkluderes i vurderingsarbeid Oppstart: Dramapedagogisk undervisningstime: - Gruppevis lage tre stillbilder til viktige scener i kjente folkeeventyr - Two stars and a wish: Gruppene ser på hverandres arbeider gir spontane tilbakemeldinger - Spontant muntlig responsarbeid

UTFORMING AV KRITERIER SAMMEN MED ELEVENE Stasjonsundervisning: Ulike stasjoner knyttet til lesing og samtale omkring eventyr, sjanger, funksjon osv. Stasjon 4: Skrivebua: I denne perioden skal dere gruppevis lage en dramatisering av et eventyr. Tenk på hva du synes er viktig for en knallgod dramatisering du kunne tenke deg å se. Skriv ned ei liste med minst fem krav som gjelder for en fantastisk dramatisering av et eventyr. Skriv på et blankt ark som ligger på stasjonen med kriteriene til neste post: responsstasjonen.

Elev Vegard Alex Kari Ola Frank Kriterier Leser høyt og fint. Gode skuespillera: Lev seg inn i det en gjør. Et godt poneg med det man gjør. Det må være en grunn til at man gjør sånn som man gjør. Hotte damer Man trenger et høydepunkt. Det kan være mange høydepunkt, men et stort Skuespillerne må se mot publikum slik at publikum føler at de er tilstedet. Ha innlevelse Prate høyt og tydelig Bra avslutning. Heltan dør ikke, de overlever alt. Et bra stykke Alle lever seg inn i rollen sin og ikke bare sitter og sier replikkene sine Effekter trenger kanskje noen effekter. Ikke glemmer hva man skal si Et bra høydepunkt: spenningskurven stiger. Eller flere spenningspunkt. Vi merker fort om et stykke blir kjedelig. Ikke stå med ryggen til. Mening med historien, Gode skuespillere lever seg inn i den rollen man får Artig Likt virkeligheten Kjedelig å se et skuspill du føler at du har sett mange ganger før. Kroppsspråk ikke stå stille Snakke høyt og tydelig Se på publikum Planlegge Innlevelse Konsentrasjon En bra story Levde lykkelig alle sine dager. Lage parodi på eventyret. Ender: Og så levde de lykkelig alle sine dager

Jakob Karolin e Ida Tor Sander Snakke høyt og tydelig. Ikke ha ryggen til publikum Innlevelse: snakke som om du mener det. Snakke alvorlig ikke bare snakke. Finn opp ting gjøre noe originalt. Ha med de riktige tingene Skuespillerne trenger god innlevelse, kullisene må se bra ut Viktig at informasjonen kommer frem il publikum Spenning! Drama! Slik at det blir fengende. Artig Må holde konsentrasjonen Originalt: være noe nytt! Moderinserer eventyr Viktig at skuespillerne lever seg inn i rollen - mange eksempler! Men ikke overdriv! Hold roen når det skal være ro men lev seg inn. Ikke stå helt stille lev seg inn! Trykk på det man sier Si ting spennende eksempler: ikke som å chille på cafe, men exiting liksom Handling: innledning oppbygning - mål Et godt manus! Han som skriver manuser har god fantasi. Skuespillerne: lever seg godt inn. Omgivelsene i skuespiller ser bra ut. Publikum oppfører seg. Viktig at alle på gruppa deltar like mye Gjøre noe originalt av noe kjent. Snakke høyt og tydelig Ser på publikum Innlevelse leve seg inn i rollen Laate som det virkelig skjer det var en gang Tretallet det magiske

ELEVENE INVOLVERES OG PÅVIRKER Oppgaveteksten endres: Eventyret skal moderniseres. Hva vil denne teksten bety i vår samtid? viktige tema og uttrykksmåter sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger( i klassiske verk fra norsk litteraturarv) Velger kriterier som vi skal vurdere: Manus, stemmebruk, kroppsspråk, arbeidsfordeling på gruppa og framføring

Kriterier Fremragende Kompetent Under utvikling Manus Manusskriptet leveres til avtalt tid og er korrekt ført med rollelister, replikker og sceneanvisninger. Manuskriptet har noen feil, men ingen mangler i rolleliste, replikker eller sceneanvisninger. Manuskriptet har mange feil, og mangler enten rolleliste eller sceneanvisninger. På begynnersta diet Manusskriptet har svært mange feil eller mangler både rolleliste og sceneanvisninger. Stemmebruk Alle i gruppen snakker med tydelig stemme slik at publikum kan høre alle replikkene. En i gruppen snakker med lav stemme slik at publikum ikke kan høre deler av framføringen. To eller flere i gruppen snakker med lav stemme slik at publikum ikke kan høre deler av fremføringen. Publikum kan ikke høre store deler av fremføringen. Kroppsspråk Alle i gruppene bruker tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. En i gruppen bruker ikke tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. To eller flere i gruppen bruker ikke tydelig kroppsspråk for å uttrykke tanker og følelser under presentasjonen. Gruppen står helt i ro og sier replikkene på scenen. Framføring Ingen i gruppen trenger sufflør for å huske replikker eller handlinger Gruppen trenger sufflør en gang under fremføringen. Gruppen trenger sufflør to fire ganger under fremføringen. Gruppen trenger sufflør fem eller flere ganger under fremføringen. Arbeidsfordelin g Alle i gruppen deltar i flere dialoger. To eller flere i gruppen deltar i flere dialoger. Bare to personer i gruppen deltar i dialoger; de andre har enkeltreplikker. En eller flere i gruppen har ikke replikker.

HVA BETYR ULIKE GRADER AV MÅLOPPNÅELSE? Den viktige dialogen med elevene: Begynnende kompetanse Sykle med støttehjul Lav Middels Høy Kan sykle noen meter uten støtte Kan sykle uten støttehjul Kan sykle uten å holde hender på rattet

SÅ STARTER ARBEIDET Elevene skriver manus: Sjuende far i hula (i Afganistan) RedHood i New York på tur med bigbite til bestemor på luksushotel Snehvit og kortvokste hjelpere i et fremmed land og med en innvandrerprins og forbudt kjærlighet Eiendomsmeglere og mafia som ulv mot tre små karer Den stygge andungen på ungdomsskolen (klassiker) Øver med manus og skjema Generalprøve med kompisvurdering Premiere med foreldre Suksess!

Eksempel på vurderingsprosess: Utarbeidelse av kriterier i fellesskap Fremovervurdering med lærer Ekspertvurdering Hverandrevurdering (generelle vurderinger) Egenvurdering

VEIEN FRAM MOT EN PRØVE Eleven skal vite hva som skal læres og hva som forventes. Pass på så målet ikke blir veggtapet Et mål på en plan må vekkes til livet gjennom dialog, aktivitet Elevene må vise at de har forstått intensjon

PÅ VEI MOT MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAG Hvordan gi formativ underveisvurdering på muntlighet? 50 elever, 2/4 timer i uka? Et forsøk på å sette i system: Fagsamtaler annenhver uke Konkretiserte kompetansemål Forberedelser på skole og hjemme Alle hjelpemiddel tillatt Samarbeidslæring Lærer er passiv/ordstyrende/responsgiver

FAGSAMTALEN I NORSK/SAMFUNNSFAG Dere skal diskutere omkring temaet samisk språk. Forklar hvilke rettigheter som finnes og hvor utbredt språket er. Viktige begrep i diskusjonen: - Urbefolkning/ urspråk - Samisk utbredelse i Norden dag - Minoritet - Hovedgrupper i det samiske språket - Opplæringsloven - Grunnloven 110a - Fornorskingspolitikk, assimilering og tvangsfornorsking - Kautokeino-opprøret - Språk og identitet hvordan hører disse sammen?

SAMFUNNSFAG 10.TRINN

Alle elevene jobber gruppevis med å definere suksesskriterier. Få elever systematiserer og kategoriserer. Alle godkjenner. Læreren også

Jeg skal kunne forklare fremveksten av velferdssamfunnet og beskrive trekk ved det moderne Norge Jeg skal kunne gi eksempler på hendelser som har bidratt til å forme dagens Norge Elevene påvirker: Med utgangspunkt i samfunnsfagglosene skal jeg: Begrepene skal beskrives med egne ord, bruke nye fagbegreper som vi har lært Det er viktig å vise eksempler som viser at jeg har forstått Det skal kunne forstås av en elev i 8. klasse som ennå ikke kjenner til temaet.

Å FINNE ELEVENS PERSPEKTIV handler også om at eleven selv må vite hvor h*n er. Eleven må ta stilling til hva h*n selv mener å mestre samt kunne verifisere dette. De må gi deg bevisene. PS: Dette betyr ikke at elevene har ansvar for å sette sin egen karakter. Dette betyr ikke at elevens læring =AFEL

«Hverandreveiledning bedre enn lærerveiledning» Webb 1991, Schachter 2000 C3B4ME

LÆRINGSPARTNER En du sitter sammen med en kort periode (2-3 uker) Samtalepartner Arbeidspartner En du får/ gir hjelp av/til En som skal gi deg tilbakemeldinger/fremovermeldinger Skal oppmuntre og være positiv Inspirere og motivere

SPRÅKET MÅ VÆRE VIRKSOMHETEN HELE VEIEN (VYGOTSKY) De svakeste elevene er de elevene med minst evne til å bruke språket.

HVORFOR? Think, pair, share Aktivisere alle Være flere om å svare VFL Alle kan svare etter samtale/ diskusjon Lære av andre Lære ved å forklare/ diskutere Rettferdig Alle sees og høres Sosiale relasjoner med flere Mer muntlig aktivitet Forberede klassesamtaler Variasjon i undervisning Relasjonell trening Motiverende Refleksjonstrening

NÅR? Daglig hver time alle fag alle elever Oppstart: hva husker du fra forrige time Oppsummering: hva har du lært denne timen? Lærer stiller spørsmål Utfør oppgaver Lesepartner repetert lesing før under etter Gjennomgang av lekser/ prøver Muntlig/ skriftlig vurdering Lage kriterier Forstå oppgaver

RITUALER Oppstart Bytting av læringspartner Takke i hånden Trekke pinner Hilse Dele fra evaluering Evaluering: Hva er du god til? Hva bør du jobbe med? Hva er partneren din god til? Hva bør partneren din jobbe med?

STYRTE VURDERINGSOPPGAVER Sammenlign med modellsvaret Lag statistikk over dine egne feil Sammenlign ditt svar med to andre svar Se på tilbakemeldingen du fikk, si din mening Foreslå en karakter ut fra kriteriene

ELEVER SOM VURDERER EGET ARBEID Styrt arbeid. Mer enn bare «hva synes du selv om teksten din?»

OPPSTART AV NY PERIODE I NORSK Klargjøre intensjon og sikre forståelse Delta i planlegging av perioden Hva er målet? Hvordan komme dit?

HVORDAN HAR DU FORSTÅTT?

Sjekkliste som arbeidsredskap for å styrke hverandre. Viktig med felles forståelse for alle parter: medelever, lærer og elever. Gjør det personlig!

UTFORDRINGER I DET LANGE TIDSSPENN Hvordan evaluere et år? Utfordring med terminkarakter til sommeren Mange tekster står til heving tilbakemeldinger/feedback fra lærer brukes ikke til noe. Kriterieark, skjema og responsarbeid - var det underveisvurdering? Hvordan kan elevene vise og vurdere sin egen faglige utvikling? Sluttvurdering til sommeren?

LØSNING? MAPPEVURDERING? Alternativ tentamensdag Elevene jobber med selvvalgte tekster de har jobbet med gjennom året (9. og 10. klasse) Sjekklister Tydelige forventninger Modellering - vise eksempler Se nytten av å bruke kriterier som hjelp til å regulere seg selv Bruke tilbakemeldinger fra lærer, seg selv og medelever REFLEKSJONSSKRIVET: den viktige fagteksten REFLEKTERER OVER EGEN UTVIKLING

I denne perioden med mappe har jeg jobbet med 5 forskjellige tekster. ( )Jeg synes dette er en veldig lærerik metode å jobbe på, slik vil jeg ha mer av. Hvorfor var det her lærerikt? Jeg har blant annet lært mer av de kompentansemålene for hva som skal ha med i en novelle, artikkel, dikt og til og med å skrive en saklig diskusjon på Facebook. Siden vi fikk så god tid til å endre på tekstene tror jeg dette med mappe innlevering er veldig bra. Mappe innlevering gir meg også en bedre sjanse til få en bedre karakter i norsk og i nynorsk, noe som er viktig for meg. I denne mappa har jeg reflektert og argumentert opp mot 18 ulike kompetansemål, i forhold til en bokmålstentamen som ikke strekker seg over mer enn sirka fem.» Jeg likte å ha god tid på meg slik at jeg har sjanse til å gjøre det bra hvis jeg virkelig vil.

«Underveisvurderingen jeg fikk på denne teksten er sammen med litterær fordypningsoppgaven den tilbakemeldingen som var til best hjelp. Fordi den var lang og utdypende og fordi den var tydelig på både form og innhold. Det var etter jeg hadde lest tilbakemeldingen etterfulgt av teksten min en gang til, at jeg skjønte leseren ikke fikk et tydelig nok budskap»

ELEVREFLEKSJONER Kriteriene som bruksanvisning. IKEA møbel. Er det vi skal lære er hemmelig? 180 dagers vurdering mot en heldagsvurdering Vise hva man er god for Mulighet for den som vil utvikling og bevisstgjøring Motivasjon i utvikling

DILEMMA: SUMMATIVE INSTRUMENT BRUKES FORMATIVT Karakterer ( summativt verktøy) Hvordan kan summative instrument brukes formativt? Prøver: elevmedvirkning, foreslå prøver, diskutere underveis, ring en venn, åpne bøker, tilgang på internett? Konsekvens av åpne prøver?

TIL SLUTT: ARBEID MED LYRIKK, 10.TRINN