Munnmotorikk og svelgfunksjon FRAMBU 21.08.15



Like dokumenter
Dysfagi hos barn. Del 1: Anamnese og klinisk vurdering. Legitimert logoped Malin Sinding

Dysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

Fagkurs på Frambu. 29. april

Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Sitte godt-spise bedre motoriske utfordringer og spising Liliana Klimont

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Dysfagi Spise- og svelgevansker

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Basiskurs 21. august 2015

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Normal svelgeprosess en illustrasjon

Basiskurs Frambu

MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Cornelia de Langes syndrom, Frambu 03. september Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic TAKO-senteret

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

NORDLAND M S E PG UNIVERSITETET I. Logopedens møte med barn med spise - og svelgvansker. Masteroppgave i Logopedi 2013

Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Spiseutvikling; hvordan lærer barn å spise? Basiskurs Oslo, Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Send munnen på treningsleir!

Tannhelse hos alvorlig syke barn. Hvem er interessert i munnen min? Alvorlig syke barn. Samhandling. Hvordan prioritere de alvorligst syke barna?

Formål: Å få en forståelse av erfaringer logopedene har i utredningen av dysfagipasienter.

Guidelines Ernæringscreening

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spisevansker hos barn

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Måltidsplanlegger Et hjelpemiddel for å planlegge ditt barns måltider

Å spise sammen Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena -en samling av materiell for god tilrettelegging av måltidet

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Kapittel 4. Kroppen min

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Leppe-kjeve-ganespalte - det første leveåret

Ordinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan): kr ,-

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

Spiseproblemer hos barn/voksne med psykisk utviklingshemning

Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning

Effektstudier Diett for barn med autisme

Spiseutviklinggår. Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker

Barn med spisevansker

Angelmans syndrom (AS)

Spisevansker hos barn

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning

Oppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Mat med tilpasset konsistens

Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon. Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL

Oppstartsmøter gruppe S

Ernæringsoppfølging av personer med mitokondriesykdom Frambu

Hensikten med disse arbeidene, er å stimulere tungen, samt trene opp musklene i og rundt munnen COLLDENT

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Spisevansker hos barn

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN x

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Medisinske årsaksforklaringer til forsinket spiseutvikling og spisevansker hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Samspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014

Basiskurs grunnkurs om barn, mat og spising

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Program undervisning N

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Dokumentasjon av litteratursøk

Transkript:

Munnmotorikk og svelgfunksjon FRAMBU 21.08.15 Legitimert logoped Malin Sinding Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spise- og ernæringsteamet

Normalt, forsinket eller avvikende? Normal spiseutvikling Normal munnmotorisk funksjon Normal svelgfunksjon Eller. Forsinket spiseutvikling? Forsinket eller avvikende munnmotorisk utvikling? Avvikende svelgfunksjon?

Alder Konsistens Matvarer 0 måneder Flytende mat Morsmelk, ev. morsmelkerstatning 1 måned Flytende mat Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd 6 måneder Fint moset mat Poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt/fisk, frukt, bær, grøt. Forsiktig og gradvis introduksjon av gluten (i bl.a. hvete og havre), gjerne i kombinasjon med andre kornslag. 6-9 måneder Økende grovhet på maten Som over. Etter hvert fullkornbrød i små biter. 9 til 12 måneder Grovt moset/ finkuttet mat Mat som krever litt tygging. Fullkornsbrød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes. Fra 12 måneder Vanlig oppdelt mat Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales. Ref: Riktig næring for små mager. Helsedirektoratet.no

Neuromotor development in an infant Age Oral sensorimotor function for feeding Oral structure 1st month 2nd month 3rd to 4th month 5th to 6th month (transition to feeding by spoon) 7th to 9th month (cup drinking) 10th to 12th month 13th to 18th month 19th to 24th month Suckling < latching. Incomplete lip closure Nasal respiration. Unable to release nipple Suckling with active lip movement > latching Range of movement for jaw. Lip closure improved. Introduction of spoon, but nipple feeds only. Dissociation of movements of lips ang tongue. Effective and voluntary control of mouth. Sucking, but suckling pattern prominent. Start of weaning. Gag refles on new textures. Tongue reversal after spoon removal. Coordinated lip, tongue and jaw movements. Movement of lateral tongue over solids. Gag reflex becomes protective. Self finger feeding. Start of chewing, control of sustained bite. Closes lips on spoon and uses them to remove food from the spoon All texture taken. Well-coordinated swallowing and breathing. Lateral tongue motion. Straw drinking. Swallows with lip closure. Up-down tongue movements precise. Rotary chewing. Independent feeding. Tongue fills oral cavity. Relatively small mandible No distinct oropharynx. Larynx high in neck Chin tuck does not occur until this time. Growth of neck. Larynx goes down in neck. Rhinopharynx closed during swallowing. Tongue posteriorization. Growth of vocal tract. Ref: Ekberg, O. Dysphagia (2012), s. 138. Adapted from Arvedson and Brodsky (2001).

Oppsummering I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og sug svelg- pust rytmen er dominerende. Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.

Svelgfunksjon www.dysfagi.se/svaljningsfysiologi Man beräknar att en normal individ sväljer c:a 600 gånger per dygn (350 gånger i vaket tillstånd varav 200 gånger under måltid och 50 under sömn). Munhåla och farynx består främst av muskulatur, närmare bestämt 28 pariga muskler samt m. cricopharyngeus. Ett flertal nerver är också involverade. Det finns fem motoriska kranialnerver av vikt för sväljning, nämligen 5, 7, 9, 10 och 12. Det finns fyra kranialnerver för viktig afferent information som smak, känsel, smärta och temperatur vilka är viktiga för sväljningen. Dessa kranialnerver är 5, 7, 9 och 10. Kranialnerv 5, trigeminus Kranialnerv 7, facialis Kranialnerv 9, nervus glossopharyngeus Kranialnerv 10, nervus vagus Kranialnerv 12, nervus hypoglossus Ref: Ekberg, Olle. Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö

Anatomiske forhold Arvedson, J. C. & Brodsky, L. (2002)

Respirasjon og spising! Hvis barnet må velge mellom å puste eller å spise. Aspirasjon = feilsvelging Stille aspirasjon = feilsvelging uten hoste eller andre kliniske tegn

Utredning 1. Anamnese (varselstegn svelgvansker) 2. Klinisk observasjon: måltidsobservasjon, spiseobservasjon. Oralmotorisk vurdering utenom måltid (formelt test el. leker) 3. Instrumentell undersøkelse: VFSS eller FEES VFSS, røntgen svelgvideofluoroskopi (svelgfilming), VideoFluoroscopic Swallow Study FEES: Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped)

1. Anamnese varselstegn svelgvansker Spedbarn: vansker med koordinering sug/svelg/pust Hoste, kremt i måltider Hyppige luftveisinfeksjoner og/el pneumonier Surkling i måltider/etter måltid, surklete våt stemme etter svelging Rødme i ansikt, tårer i øyne Manglende vektoppgang i kombinasjon med ytterligere varselstegn (voksne: vekttap)

1. Anamnese, forts. Svelgvansker og/eller munnmotoriske vansker: Diagnose (sjeldne diagnoser f eks SMA, CHARGE), mistanke om munnmotoriske vansker og svelgvansker Diagnose (f eks Down syndrom, CP), mistanke om aspirasjon/stille aspirasjon Måltidene tar lang tid Trettbarhet i måltidet Hamstrer mat i munnen Hypotoni, motoriske vansker Sikling

2. Klinisk vurdering Lepper Tunge Kjeve Intraoralt: Gane Tannstatus? Videre utredning, tannlege Test og/eller observasjon, leker o.s.v.

Oralmotorisk testing, orofaciale test NOT - S - Nordisk Orofacialt Test Screening (2006) Bakke M., Bergendal B., McAllister A., Sjögreen L., Åsten P. ORIS - Munmotoriskt funktionsstatus (1996/2008) Holmberg E., Bergström A. SOMA - Schedule for Oral Motor Assessment (2007) Reilly S., Skuse D., Wolke D.

3. Instrumentell undersøkelse VFSS - røntgen svelgvideofluoroskopi VideoFluoroscopic Swallow Study FEES Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNHlege + logoped)

Videofluoroskopi, film

Kasuistikk Anamnese Klinisk vurdering, måltidsobservasjon Oralmotorisk vurdering Videofluoroskopi, funn Tiltak

Generelle tiltak Kompensasjon, tilrettelegging, konsistenstilpasset mat Fortykningsmiddel, grøtpulver Oralmotorisk trening/lek www.mun-h-center.se www.tako.no Spise- og drikkeredskaper Hjelpemidler, eks Chewy tube Munnmotorisk lek Talk tools Forebyggende tiltak: oral helse, vann mellom måltider Videre utredning? Tannlege, ØNH, lungelege, gastrolege?

Referanser Arvedson JC. & Brodsky L. Pediatric Swallowing and Feeding: Assessment and management. Second edition. Albany, NY: Singular publishing group, 2002. Arvedson, JC. Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews; 2008, 14, 118-127. Bakke M, Bergendal B, McAllister A, Sjögreen L, Åsten P. Development and evaluation of a comprehensive screening for orofacial dysfunction. Swed Dent J 2007;31:75-84. Casper, J. K. & Colton, R. H. Understanding voice problems. Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins, 2009. Ekberg, O. Dysphagia diagnosis and treatment. Berlin, Heidelberg: Springer, 2012. Hartelius L., Nettelbladt U, Hammarberg B. Logopedi. Lund: Studentlitteratur, 2009. Logemann J. Evaluation and treatment of swallowing disorders. Second edition. Austin, Texas: Pro-Ed, 1998. Svensson P. Dysfagi utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund: Studentlitteratur, 2010. Dysphagia Research Society www.dysphagiaresearch.org American Speech-Language-Hearing Association www.asha.org Mun-H-Center Göteborg www.mun-h-center.se TAKO-senteret www.tako.no Knappenforeningen www.knappenforeningen.no