Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Foto: Thomas Stratenwerth
NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging. Regionkontorene Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg 2
Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag NVE: Forebygging av skader fra flom, erosjon og skred i et endra klima Kommunen, utbygger har Ansvaret Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Overvåking/ Varsling Beredskap og krisehåndtering NVE yter Bistand/ forvalter 3
EUs flomdirektiv Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt Bakgrunn Store flommer i Europa de siste år med: økonomiske konsekvenser tap av menneskeliv og forurensning Mål Redusere skadevirkningene ved flom for: mennesker, miljø, kulturarv økonomi 4
EUs flomdirektiv 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (innen 2011) Identifisere de vassdrag (deler) med flomrisiko av betydning 2. Flomrisikokartlegging (innen 2013) Kartlegge områder med risiko av betydning, tre flommer Farekart (inkludert areal, vanndyp og når relevant hastighet) Konsekvenskart (ulike tema innbyggere, økonomi, etc.) 3. Vannregionvise forvaltningsplaner for flom (innen 2015) For alle vassdrag med flomrisiko av betydning. Definere mål, tiltak og tema med fokus på forebygging, sikring og varsling/ beredskap (helhetlig forvaltning) Klimaendring skal gå inn i vurderingene av framtidig risiko 5
Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økt nedbør vår, høst og vinter i hele landet, mindre nedbør sommerstid på Øst- og Sørlandet Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midtog Nord-Norge 6
Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred - rammer andre steder enn tidligere Økning i havnivå (klimamodeller) gir økte stormflomverdier (historiske data) i munningsområdene 7
Beregnet endring i 200-årsflom fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 fremskrivninger Endring (%) Vestfold 0% store, innland nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% øke for nedbørfelt langs kysten med lokale kilder, domineres av regnflommer i dagens klima 20% øke for nedbørfelt < 50 km2 Kilde: Deborah Lawrence, NVE 8
Havnivåstigning 2100 i Vestfold 200-årsstormflo + havnivåstigning + 10 cm Eks. Svelvik 200-årsstormflo + 58 cm (-20 cm, + 35 cm) + 10 cm Larvik 200-årsstormflo + 48 cm (-20 cm, +35 cm) + 10 cm 10 cm større landhevning i Larvik enn i Svelvik frem til år 2100 9
Hensyn til klimautviklingen i arealplanleggingen -flom - Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med bedre håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. Nødvendig med justering av flomutredninger (og hensynssoner for flom) for vassdrag i regioner der flommene vil øke betydelig 10
Justering av flomutredninger I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mer enn 20 % økning av 200- årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomutredninger (og hensynssoner for flomfare). I regioner vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mindre enn 20 % flomvannføring, legges historiske data til grunn (dagens praksis) 11
Identifisering av + 20 og +40 % vassdrag NVE vil i løpet av 2011 kartlegge vassdrag med forventet økning i 200 årsflommen 20 40 % økning Over 40% økning For disse vassdragene må det ved arealplanlegging tas hensyn til økt flomfare fremover 12
Forebygging av skader fra styrtregnflommer Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet. Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Foto: Arnold Tengelstad 13
Forebygging av skader fra styrtregnflommer Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 14
Styrtflom kartlegging av bratte masseførende elver/bekker Nedre Eiker Norconsult sept. 2007 15
Klimaendringer, skredfare og arealplanlegging Mulig økt hyppighet for noen typer skred i noen deler av landet (flomskred, jordskred og snøskred) De store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe påvirkes nevneverdig av klimautviklingen. 16
17 17 7. jun. 2011
Klimautviklingen og sikringstiltak NVE vil prioritere sikring mot skred og flommer i små, masseførende vassdrag med stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv I områder hvor klimafremskrivninger viser en økning i flomtoppen på mer en 20 % de neste 20 200 årene, skal fremskrivningene legges til grunn ved dimensjonering og nytte/kost-vurderinger 18
NOU Klimatilpassing 2010-10 Utvalet ser eit styrkt plansystem som tek høgde for klimaendringar, som det viktigaste grepet samfunnet kan gjere for å tilpasse seg eit klima i endring. Omsynet til klimatilpassing inn i ny forskrift til PBL Nasjonalt ansvar for overvatn og havnivåstigning må plasseras og utvalet rår til at ein vurderar om NVE kan ta eit slikt ansvar 19
Arealplanlegging som tar hensyn til at naturfarene endres når klimaet endres, er det viktigste virkemiddelet for å redusere faren for tap og skader ved naturulykker 20