BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Jeg har jobbet og pratet med eldre mennesker daglig og vet mye om hva de er opptatt av og hvordan livet deres er, med gleder, sorger og bekymringer. I tillegg er jeg 67 år og i aller høyeste grad i målgruppen og ble pensjonist 1.september. Seniorer er i følge regjeringen alle over 60 år. Antall personer over 65 år vil i Norge øke fra 30% til 60% de neste 25 år. Det bør bety noe for planlegging og utvikling av byene og bydelene. Det er historiens største gruppe med velfungerende pensjonister. Jeg antar at vi også vil ha har større kunnskap om rettigheter og muligheter. For å trives som pensjonist i hverdagen er det vesentlig å innrette seg slik at en ikke føler seg til bry er av verdi for andre er en del av et fellesskap Isolasjon og ensomhet påvirker livsglede og initiativ. Eldre er i en livsfase preget av endring og mange tap, ektefelle/partner, arbeid, kolleger, sosiale nettverk, helse, førlighet. En meningsfylt hverdag er å være herre over eget liv. Det kreves at man får en felles oppfatning av høy alder og aldring, og sosial integrasjon av eldre mennesker i vårt samfunn.
For meg virker det som bevisstheten om et eldrevennlig samfunn fortsatt mangler. Aldersdiskriminering oppleves ikke som et stort problem i Norge i dag, men det finnes holdninger som holdes oppe av et negativt syn på arbeidsevne overfor eldre arbeidstakere. Det syntes å være stor enighet om at en bærekraftig utvikling bare er mulig ved en økt yrkesaktivitet blant eldre kvinner og menn. Mange ønsker også å arbeide lenger. Det er grunn til en kritisk vurdering av aldersgrenser for å hindre utstøting av eldre fra arbeidsliv og områder med samfunnsansvar. I stedet for å fokusere på skrøpeligheter og begrensninger til eldre mennesker, må vi se på høy alder med ny forståelse. Dagens oppfatninger har ikke fått med seg at levealderen siden pensjonsalderen ble fastsatt til 70 år i 1917 er økt med 20 år. Vårt syn på alder og aldring og våre valg for byutvikling må kanskje justeres i årene som kommer. Hvem vi gamle er, hva vi kan og hva vi finner mening i. Vi syntes på den ene siden å glemme at de gamle stort sett greier seg selv og på den andre side at vår forpliktelse er ikke oppbevaring, men deltakelse i fellesskapet. I dag er det stort sett bare de aller eldste som har behov for hjelp og støtte for å klare hverdagen. Det er viktig å fremheve den store samfunnsmessige betydningen av all uformell omsorg og frivillig arbeid som ytes av pensjonister. Vi ser at de yngste eldre er de som gir hjelp til andre eldre og ikke minst bidrar vesentlig til å hjelpe den yngre generasjon for at deres hverdag skal gå rundt. Hvordan ønsker vi å bo? Jeg mener det bør være mulig å utvikle byene slik at en også kan inkludere eldre i fellesskapet. De fleste ønsker å bli boende i sitt eget hjem så lenge som mulig. Men behovene endrer seg, høy alder, svekket helse gjør at noen ønsker et annet botilbud. Det kan bidra til økt trygghet og derved
bedre helse. Vi må få en sterkere satsing på boformer hvor moderne teknologi gjør hverdagen enklere for eldre mennesker, også personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelse. Teknologi kan forsterke trygghet og sikkerhet. I tillegg til selvhjulpenhet og trivsel er det også viktig å legge til rette for sosiale nettverk. Alle eldre ønsker å bli boende i eget hjem, men det betyr ikke at de ikke ønsker å flytte fra den boligen de har hatt. Svært mange ønsker moderne lettstelte leiligheter, uten hage, måking og vedlikehold, samtidig som nærmiljøet er viktig. Det er der du har bodd store deler av hele ditt liv, du har ditt nettverk, kjenner naboer og er glad i de kjente omgivelsene. Nye utbyggingsområder der eldre er en naturlig del er mer fristende enn blokker kun for eldre, vi vil være en del av det vanlige livet og treffe mennesker i alle aldre. Vi ønsker å føle at det er trygt rundt oss, stier, gangveier og fortau med god belysning. Skille sykkelsti og gangsti, syklene kommer så altfor fort. Grøntområder tilrettelagt både for barn og voksne. Nærbutikken er også en møteplass, i tillegg til å være viktig for å kunne klare seg selv, parken med hyggelige benker, en kafè på hjørnet, biblioteket. Lett tilgang til kollektivtilbud, er like viktig for eldre som alle andre. Så til det som er mitt viktigste signal til dere som skal planlegge fremtiden. Forebyggende tiltak for eldre er sjelden prioritert i kommuneplaner og politiske vedtak. Aktivitetssentre for eldre er en viktig satsing. Aktivitetssentrene er et helsefremmende og forebyggende tiltak som bidrar til økt livskvalitet gjennom aktiviteter som reduserer ensomhet, opprettholder funksjonsnivået og inspirerer til personlig
utvikling. Det gjør at eldre holder seg aktiv og lever lenger og godt hjemme. Sentrene er åpne for alle, er et lavterskeltilbud som fremmer frivillig innsats, helse og livskvalitet. Sentrene gir tilbud om sunn mat, fysisk og mental aktivitet og ikke minst deltakelse i et sosialt miljø. Det er økonomisk gunstig for kommunene å ha aktive spreke eldre. Det demper presset på tynge tjenester som dagsentre, hjemmetjenester og sykehjem. På våre sentre har vi masse tilbud til alle over 60 år. Det er kurstilbud, diskusjonsgrupper, litteraturgrupper, foredrag, varierende underholdning, håndarbeid etc. etc.. Noe av det viktigste vi tilbyr er fysisk aktivitet, det er ca. 45 gruppetimer i tillegg til trening i helsestudio. Kvalifiserte instruktører og trening som legger vekt på styrke og kondisjon. Det er mellom 1000 og 1200 som går å trener hver uke på sentrene og i bydelene i Stavanger. Vi ser tydelig at det sosiale er like viktig som selve treningen. Dette er et tilbud i samarbeid med Stavanger kommune og jeg er stolt når jeg kan fortelle andre kommuner om dette flotte tilbudet til alle over 60 år. Fysisk aktivitet som holder kroppen i form er en forutsetning for å kunne klare seg selv. Etter sykdom, brudd og lignende er det viktig å komme raskt i gang med rehabilitering. Et langt liv skal være et godt liv og målet er å ha en strategi som forebygger og begrenser sykdom. Hvilke muligheter har vi som kan øke eldre menneskers livskvalitet slik at de kan mestre sin egen hverdag og klare seg selv ved hjelp av egne ressurser, ny teknologi og noen gang tilrettelagte tjenester fra det offentlige der det er et behov. Satsing på forebygging vil alltid være billigere enn behandling. Avslutning: Alle vi i 60 årene gleder oss til å bli en del av den store eldrebølgen, vi gleder oss til å disponere vår egen tid, ha mulighet til å være aktiv på andre måter enn å gå på jobb hver dag. Vi vil delta i politisk arbeid, vi vil mene noe om fordelinger og prioriteringer av samfunnets felleseie.
Vi vil bidra til at familietradisjoner føres videre. Vi vil gjøre en frivillig innsats, være et medmenneske og engasjere oss. Hva slags samfunn får vi hvis en hel generasjon med kompetanse og arbeidskapasitet blir ubrukt på grunn av høy alder? Men husk det er også noen som lever med kroniske sykdommer, redusert bevegelighet, ensomhet og andre problemer som vi ikke ser, de skal og ha et fullverdig liv. Men du og du så kjekt vi skal ha det når vi blir gamle, vi lever i et land der de aller fleste har det godt, der vi er friskere og mer aktiv enn noen gang. Bruk oss, det er det vi vil. Takk for oppmerksomheten.