Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen

Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen - Delrapport 1 i prosjekt Felles plattform for internasjonal profilering av Osloregionen - Versjon av 11.03.2013 Prosjektleder: Bjarte Frøyland, Osloregionens sekretariat 1. Innledning...2 Bakgrunn...2 Aktører som er identifisert og kartlagt i denne utredningen...2 2. Hovedbilde av de funn vi har gjort i denne kartleggingen...4 3. Hva skjer i regionen? Strategiske satsninger med relevans for internasjonal profilering...5 4. Drøfting av noen empiriske funn...7 Internasjonal næringsprofilering som underprioritert område...7 Økonomisk rammer...8 Behovet for tilrettelegging for internasjonale etablerere...9 5. Samarbeidsmodeller som benyttes i andre regioner... 11 Business Region Gøteborg... 11 Stockholm Business Alliance SBA... 12 Business Region Bergen... 12 En grov sammenligning av de modellene vi har kartlagt... 13 Noen suksesskriterier for samarbeid om internasjonal regionsprofilering... 15 6. Grunnlag fra kartleggingsmøter... 16 Fylkeskommuner og regionsråd... 16 FoU-miljøer og næringsklynger... 19 Nasjonale interesseorganisasjoner og myndigheter... 23 Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 1

1. Innledning Bakgrunn En felles plattform for arbeidet med internasjonal profilering av Osloregionen må innebære at man blant samarbeidsalliansens medlemmer og andre nærings- og utviklingsaktører i regionen har; - en felles forståelse av hensikten med internasjonal profilering av Osloregionen - en omforent ide om hvordan en slik profileringssatsning kan organiseres, slik at gjennomføring og styring ivaretas på en god måte. Aktørkartleggingen skal prøve å gi et bilde av de relevante aktørene innenfor internasjonal profilering av Osloregionen som næringsregion, og av det profileringsarbeidet som allerede gjøres i regionen. En sidehensikt ved aktørkartleggingen er å sammenstille relevante samarbeidsmodeller for regionsbasert profilering og næringsutvikling, slik disse benyttes i andre sammenlignbare regioner, og trekke ut relevante erfaringer med disse. Vi har valgt å gjennomføre aktørkartleggingen gjennom dybdeintervjuer med representanter for relevante aktører inn mot vårt prosjekt, ikke minst for å finne noen felles knagger å henge behovet for felles internasjonal profilering av Osloregionen på. Således er det prosjektets behov for nærhet til brukeren som definerer aktørkartleggingen, mer enn en bred studie av alle sentrale aktører innenfor internasjonal profilering i regionen. Unntaket gjelder de institusjonene som gir rammebetingelser for Osloregionens internasjonale profilering, herunder Innovasjon Norge, Universitetet i Oslo og NHO. Noen kunnskapsintensive næringer peker seg også i denne kartleggingen ut som spesielt interessante for og interesserte i regionsprofilering. Det er en stor grad av overlapp mellom disse og de næringer som tidligere er fremhevet som fremtidige kunnskapsnæringer i Osloregionen, i prosjekter og analyser med samme nedslagsfelt. Aktører som er identifisert og kartlagt i denne utredningen Hensikten med kartleggingen har altså vært å legge et grunnlag for å se Samarbeidsalliansens felles profileringsarbeid i sammenheng med prosesser og tiltak i regi av medlemmene selv og aktører som Innovasjon Norge, NHO, klyngenettverk og -organisasjoner lokalt og andre nærings- og innovasjonsaktører. Samtidig skal kartleggingen bidra til å avklare potensialet for koordinering, samarbeid og erfaringsoverføring med sikte på en styrket regional satsning, og bidra til klarhet rundt hvilke samarbeidsmodeller for internasjonal profilering som benyttes i andre sammenlignbare byregioner. Med dette for øye er følgende institusjoner identifisert og kartlagt: Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 2

Internt i samarbeidsalliansen Akershus fylkeskommune Oslo Kommune Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Vestregionen *Andre regionsråd *Osloregionens Europakontor Eksternt i regionen Papirbredden Innovasjon Kjeller Innovasjon Maritimt Forum Oslofjorden Interesseorganisasjonen Subsea Valley Oslo Renewable Energy and Environment Cluster Oslo Medtech Oslo Metropolitan Area *Universitetet i Oslo *UMB/Campus Ås *NCE på Lysaker, i Halden og på Kongsberg Nasjonalt IKT Norge Virke (Kunnskap og Teknologi) NHO (Abelia) Innovasjon Norge Andre sammenlignbare byregioner Business Region Bergen Business Region Gøteborg Stockholm Business Alliance Vestregionen og SNR representerer i denne kartleggingen regionsrådene, som det vi vet bare unntaksvis er involvert direkte i internasjonal næringsprofilering. Vi tar også forbehold om at andre institusjoner kan være relevante for beskrivelsen av et fullstendig aktørbilde, men vi har altså hatt en betydelig mer pragmatisk tilnærming til oppgaven. Vi har bevisst latt være å ta med enkeltbedrifter i et forsøk på å se bransjer og klynger av bedrifter samlet. Eksempelvis vil virksomheter innenfor offshore og maritim sektor fanges i dette bildet inn av vår kartlegging inn mot henholdsvis Interesseorganisasjonen Subsea Valley og Oslo Maritime Forum. Tilsvarende er det Oslo Medtech og IKT Norge som representerer ehelse og IKT næringene osv. Merk også at vi i denne runden har ekskludert aktører som bedriver generell markedsføring av Norge eller Osloregionen som turist- eller kongressdestinasjon, og at vi har fokusert inn mot aktører som i sin portefølje reflekterer de kunnskapsnæringer vi tidligere har definert som de viktige fremtidsnæringene for Osloregionen. Vi har valgt å begrense den kartleggingen som er gjort inn mot andre storbyregioner, til Bergen, Gøteborg og Stockholm ikke minst fordi disse er brukt som eksempler til etterlevelse i de dialoger som er gått rundt modeller for internasjonal profileringsarbeid i Osloregionen tidligere. *) var ikke kartlagt og dokumentert ferdig da denne versjonen av delrapport 1 ble skrevet ut Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 3

2. Hovedbilde av de funn vi har gjort i denne kartleggingen Arbeidet med aktørkartleggingen har synliggjort at internasjonal profilering av næringslivet i Osloregionen er lavt prioritert både på kommunalt (regionsråd) og fylkeskommunalt nivå, selv om fylkeskommunen har et vesentlig høyere fokus enn regionsrådene på dette området. Fylkeskommunenes engasjement kan vi eksemplifisere gjennom Oslo og Akershus sitt langvarige samarbeid som eiere av Oslo Teknopol IKS, der en vesentlig del av aktiviteten har vært fokusert inn mot internasjonal næringsprofilering. Også Østfold og Buskerud fylkeskommuner har brukt midler på internasjonal aktivitet, selv om dette i all hovedsak har vært kanalisert inn i avgrensede prosjekter, ofte såkalte Interreg-prosjekter, med til dels lavt profileringsinnhold og lav grad av kontinuitet på budskapet over tid. Vi har imidlertid ikke identifisert noen gjennomgående stor aktivitetsmasse innenfor internasjonal næringsprofilering, nevnte eksempler til tross. Snarere er det slik at de svært begrensede midler som er satt av til dette formålet, er knyttet opp mot andre hovedmål enn profilering; slik som innovasjonsarbeid og talentutvikling. Det vi ser av ren regionmarkedsføring er først og fremst et resultat av turistnæringens behov i deler av regionen. Her kan fylkeskommunene tidvis trå til med ekstrabevilgninger for å få mer ut av de ressurser næringen selv legger inn. Buskerud fylkeskommune bevilger eksempelvis 2 mill NOK pr år på toppen av reiselivsnæringen i Hallingdal når disse markedsfører Hallingdal skiresorts internasjonalt. Det eksportrettede næringslivet finner i liten grad insentiver til å markedsføre Osloregionen i sin egen internasjonale markedsføring. De fokuserer på sitt eget produkt og varemerke. Kunnskapsintensive næringer gjennomfører tidvis bransjevise tiltak for å attrahere investeringer, prosjekter og kompetanse til regionen, men da i begrenset omfang. Eksempler på bransjevise satsninger med fokus på Osloregionen kan være IKT Norges omdømmesatsning på vegne av IKT-næringen (80 % av den norske IKT-næringen er lokalisert i Osloregionen) eller Oslo Medtech sine internasjonale nyhetsbrev og messedeltakelser på vegne av mange små og mellomstore ehelse og instrumenteringsbedrifter i Osloregionen. Når Osloregionen og Oslo kommune legger et millionbeløp på toppen av eiendomsutviklernes egen profileringssatsning inn mot den årlige Mipim konferansen i Cannes, kan dette være et eksempel på godt offentlig-privat samarbeid om internasjonal næringsprofilering i regionen. Slike samarbeidsmodeller har vi registrert færre av innenfor næringsprofilering enn innenfor turistmarkedsføring mot internasjonale målgrupper. Vi har kartlagt tre konkurrerende byregioners regionmarkedsføring, og da med utgangspunkt i de valg de har gjort for organisering og finansiering av samarbeidet om dette. Et fellestrekk vi registrerer i disse tre samarbeidsmodellene, er at de alle sentrerer rundt ett felles næringsselskap, gjerne finansiert opp også for formål utover den rene internasjonale profileringsjobben. Dessuten ser vi i alle de tre modellene at det er en sterk eier som garanterer for totalen. Med andre ord; løpet går, uansett deltakelse fra noen av de «mindre» stakeholders i systemet. Samarbeidsmodellene fra Bergen, Gøteborg og Stockholm varierer en del på ambisjonsnivå, styringsstruktur og organisering, men er for alle de tre konkurrerende regioners vedkommende fokusert inn mot synliggjøring av kunnskapsnæringer og klynger rundt disse. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 4

3. Hva skjer i regionen? Strategiske satsninger med relevans for internasjonal profilering Når vi nå har gjort våre innledningsvise kommentarer til det manifesterte ambisjonsnivået i det internasjonale profileringsarbeidet regionen rundt, hører det også med til bildet at delregionenes visjoner på egne vegne til dels står i kontrast med en slik empirisk beskrivelse av den faktiske situasjonen. Det skorter nemlig ikke på ambisjoner som går langt i ønske om internasjonal synlighet for sin delregion; fra Vestregionens ønske om Drammen som europeisk kulturhovedstad, via Oslos varslede søknad om OL i 2022, til etablering av verdens største marin- og biotekniske forskningsbygg på Ås. Med strategiske satsninger (se overskriften) mener vi i denne sammenhengen prosjekter eller planer og ambisjoner som kan bli sentrale for profileringsarbeidet videre og som har sporen i seg til å eksemplifisere en offensiv og attraktiv Osloregion for våre internasjonale målgrupper. Noen av disse strategiske prosjektene kan være praktiske og konkrete tiltak i form av signalbygg eller prosjekteierskap / investeringer. Andre slike strategiske prosjekter kan være rene planprosesser eller samarbeidskonstellasjoner som peker fremover mot en mer offensiv internasjonal satsning i regionen. Vi har ikke hatt som ambisjon å sortere eller kvalifisere noen av disse satsningene, men gjengir dem regionsvis under slik de er fremkommet i kartleggingen: Oslo og Akershus sitt arbeid for å få på plass en felles innovasjonsstrategi, der kunnskapsmiljøenes innovasjonskraft og kompetanse synliggjøres i en felles profileringsstrategi for Oslo og Akershus de nærmeste årene. Her dekkes det inn områder som; - felles tiltak for å stimulere til en enda høyere innovasjonstakt i regionen - tiltak for bedre samvirke offentlige og private aktører imellom - Og, en strategi for profilering av regionen internasjonalt Dette arbeidet vil bli sentralt for hele regionen, ikke minst med henblikk på hva som skal skje videre med utviklingen av et nytt kommunalt næringsselskap i regionen som kan påta seg større internasjonale profileringsprosjekter på vegne av Osloregionen og Osloregionens medlemmer. I Oslo er det også nærliggende å trekke frem Oslo Metropolitan Area sin satsning inn mot Mipim på vegne av eiendoms- og byutviklere i Osloregionen. I samme henseende ser vi IKT Norge s arbeid inn mot Mobile World Congress på vegne av en rekke ledende telemobil selskaper i Osloregionen og Oslo Medtech sin profileringssatsning inn mot amerikanske og europeiske investormiljøer.. Øvre Romerike har fokus på ytterligere realisering av effektene ved vekst for hovedflyplassen. Arbeidet med utvikling av Gardermoen næringspark er et sentralt virkemiddel i så måte. Gardermoen er snart den flyplassen i Norden som har størst trafikk målt i antall passasjerer. I 2013 forventes det at Gardermoen passerer Kastrup. ØRU og SNR arbeider med et felles prosjekt for å synliggjøre Romerike, delregionene og kommunene. Nedre Romerike kan skilte med lead i et nytt stort internasjonalt prosjekt innenfor EUs nye rammeprogram. Samtidig vokser kunnskapsmiljøene rundt Kunnskapsbyen Lillestrøm og Forskningsinstituttene på en måte som vitaliserer et internasjonalt fokus i regionen. Et nytt samarbeid med Norges Varemesse, for ytterligere kommersialisering og profilering av lokalt næringsliv, blir også fremhevet som sentralt. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 5

I Kongsbergregionen planlegger man en ny kunnskapspark, bl.a. for å huse og videreutvikle NCE innen system engineering samt en rekke prosjekter knyttet til det sterke Subsea og forsvarsteknologiske miljøet i regionen. En egen inkubator utvikles i samarbeid med Notoddens eksisterende miljø for dette. I kombinasjon med næringslivets egen satsning på en «SubSea valley» korridor fra Kongsberg til Lysaker, borger dette for fremtidig synlighet for offshore som Osloregionens nye globale teknologifortrinn. Hedmark har fokus på digitale bedrifter innenfor spill og ehelse parallelt med videreutviklingen av et internasjonalt forsprang på genetikk og arvsmasse. I tillegg er Kongsvinger-området rettet inn mot samarbeid med Värmland og Dalarna. Mosseregionen legger fokus på utviklingen av trafikk-knutepunktet Moss; med havn, flyplass, veg og tog i en attraktiv næringspakke. Utviklingen av det gamle Peterson-området skal skaffe ny næring til regionen i forlengelsen av Vartsila og Akers Solutions eksisterende industrivirksomhet. Kunnskapsklynger innenfor Helse, Maritim og energi vil nyte godt av dette. I Follo er det nye Campus Ås som nå står sentralt i all innovasjons- næringsutvikling, med ambisjoner for ledende kunnskapsmiljøer på Europeisk nivå innenfor mat, fiber, aquamarine og biotech med mer. I sentrum for denne satsningen står et stort nytt vitensenter under utvikling som byggeprosjekt og som FoU-miljø. En regional parallell, som vil forsterke denne satsningen, er foreløpig sentrert rundt Universitetet i Oslo. Der er det satt i gang et arbeid for å opprioritere FoU-arbeidet inn mot nye teknologi-anvendelser innenfor medisinsk instrumentering og biotech. Det samlede arbeidet som nå legges ned i Forskningsparken på Blindern og på Campus Ås, fokusert inn mot det såkalte Bioverdiprosjektet, vil gi et samlet bilde av Osloregionen som verdensledende medisinsk teknisk, bioteknologisk og aquamarin hub. Østfold fylkeskommune retter i hovedsak sine internasjonalt rettede næringsvirkemidler inn mot interreg-prosjekter og grensekomite-arbeidet. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 6

4. Drøfting av noen empiriske funn De eksterne virksomhetene vi har kartlagt, kan forenklet deles inn i følgende kategorier: - de som har sitt hovedfokus på å stimulere til innovasjon i næringslivet i sin region - de som er institusjonaliserte næringsklynger rundt en spesifikk kunnskapsnisje regionalt - de som er nasjonale interesseorganisasjoner for hele næringer I så godt som alle de intervjuer vi har gjennomført med denne relativt brede gruppen av institusjoner og informanter, tegner det seg et bilde av marginalisering når man diskuterer internasjonal profilering av Osloregionen. Denne marginaliseringen kan i verste fall på kort sikt gjøre næringslivet mindre lydhørt for offentlige innspill når det gjelder næringslivets konkurransekraft. Om denne nedprioriteringen vedvarer, kan den på mellomlang sikt gjøre det vanskelig å trekke de talenter og etablerere vi trenger til Osloregionen, noe som igjen gir negative ringvirkninger for generell næringsattraktivitet på lang sikt. Om disse betraktningene stemmer, kan vi allerede være inne i en negativ spiral for Osloregionens internasjonale attraktivitet, men det kan vi fremdeles gjøre noe med. Det er imidlertid grunn til å rope et varsko når vi ser på konkurrerende byregioners satsning på internasjonal næringsprofilering og sammenholder denne med vår egen (se neste kapittel). Nå vi i denne kartleggingen kan dokumentere at næringslivet selv også i liten grad er fokusert mot internasjonal regionmarkedsføring, kan årsaken være at attraksjonsverdien av en region er et fellesgode, som alle kan nyte godt av uavhengig av egeninnsats. Når ikke det offentlige går i front der det foreligger en markedssvikt av denne typen, kan vi heller ikke regne med at enkeltaktører i næringslivet skal betale for andres mulige gevinster. Det er derfor grunn til å tro at lite vil skje på dette området for Osloregionens vedkommende før en eller flere offentlige aktører går i front, og her ligger kanskje Samarbeidsalliansens mandat? Internasjonal næringsprofilering som underprioritert område Marginalisering i denne sammenheng kan forstås som at internasjonal profilering som aktivitet og ambisjon, er tilordnet andre fokusområder, som indirekte virkemiddel for måloppnåelse, og at den sjelden fremstår som et eget fokusområde, i kraft av sin egen tyngde. Konsekvensen av dette er at profilering av regionen ikke sees som en samlet (eller eventuelt samlende) oppgave, men strøs tynt inn under andre fokusområder og drivere for utvikling. Vi kan med fordel ha som arbeidshypotese at konkurrerende byregioner til vår egen internasjonalt, som allerede scorer høyere enn oss på omdømme og attraktivitet, allerede har løftet frem internasjonal profilering som eget fokusområde. Vi tror det spesielt er tre forhold som er drivende for den marginaliseringen vi ser i vår egen region på dette området: - forholdet til innovasjon som overordnet næringspolitisk ambisjon - forholdet til lokal talentutvikling som overordnet ressursparameter - forholdet til regionens geografi og attraktivitet som turistdestinasjon Internasjonal profilering som funksjon av innovasjonsarbeidet i regionen Våre egne medlemsvirksomheter ser som oftest innovasjon og internasjonal profilering som to sider av samme sak. Dette gjør det vanskelig å skille regionsprofileringen fra ønsket om å utvikle Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 7

helt spesifikke nisjer eller bedrifter som man mener er bærekraftige internasjonalt, all den tid de to områdene både organisatorisk og faglig håndteres samlet og gjerne som del-mengder av hverandre. I mange tilfeller finner vi at internasjonaliseringshjelp kun ytes til bedrifter som deltar i innovasjonsselskaper eller inkubatorvirksomhet for den offentlige satsningen i regionen. Samtidig sees internasjonal profilering som en forutsetning for at det nye næringslivet i regionen skal kunne utvikle seg i den globale økonomien. Men det er få eller ingen som tar denne mer langsiktige ballen opp uavhengig av andre prosjekter som er i fokus på kort sikt. Som eksempel på det motsatte kan nevnes Oslo Medtech og Oslo Metropolitan Area sine regulære profileringsaktiviteter i internasjonale konferanse- og messesammenhenger og forsøket på å lage nyhetsbrev for en videre internasjonal målgruppe fra slike klyngenettverk. Mer brede interesseorganisasjoner som Virke, NHO Abelia og IKT Norge kan gjerne delta på delegasjonsreiser og/eller arrangere fellessatsinger fokusert inn mot en bestemt region internasjonalt, og da gjerne i samarbeid med Innovasjon Norge. Men også her er det innovasjon som står først i køen og internasjonal profilering deretter, og da som et virkemiddel for økt innovasjon. Forholdet mellom lokal talentutvikling og internasjonalt partnersøk I flere intervjuer er vi blitt møtt med statistikk som viser hvor avhengig Osloregionen vil være av høykvalifisert arbeidskraft de nærmeste årene. Dette er akademikere og kunnskapsarbeidere vi ikke nødvendigvis makter å utdanne på egen kjøl, selv om vi styrer vesentlige midler denne veien, ikke minst over fylkeskommunale budsjetter. Internasjonal rekruttering og nasjonal og regional utdanningspolitikk kan altså med fordel sees samlet. Samtidig møter vi i denne kartleggingen entusiaster som peker på de uutnyttede innvandrer-ressursene vi allerede har på dette området. Dette bør vi se nærmere på, mener ikke minst NHO og KS. De satser selv vesentlige ressurser på egne talentutviklings-programmer på dette området. Turistmarkedsføring som lokal fanebærer for internasjonal profilering Flere av medlemmene i Osloregionen driver utstrakt markedsføring av sine turistdestinasjoner, både direkte og sammen med lokal reiselivsnæring. Denne markedsføringen har mest fokus på stedets kvaliteter for den besøkende og langt mindre (om noe) fokus på attraktivitet som næringslokasjon. Det som er å bemerke for vår region sammenlignet med europeiske byregioner vi konkurrerer med, er at det samlet (via statlige, fylkeskommunale og kommunale enkeltsatsninger) satses relativt mye større beløp på turistmarkedsføring enn på næringsmarkedsføring. Økonomisk rammer Siden de midler som brukes på internasjonal regionsprofilering, fra de aktører vi har kartlagt, i all hovedsak er kanalisert inn fra finansieringsprogrammer med andre hovedmål, betyr dette også at regionsprofileringen blir prosjektdrevet og stuntpreget, knyttet til de andre hensiktene som er i fokus for avgiver av midlene. Dette strider mot behovet for langsiktig og entydig kanalisering av en budskapsplattform for hele regionen i alle dets fasiliteter. I overført betydning kan vi si at strukturen fremhever mange små pip fremfor ett stort brøl. En konsekvens (eller årsak om man vil) er at de budsjettmessige disposisjoner er heller magre i dette aktørlandskapet. Av de som bruker flest midler på internasjonale profileringsaktiviteter for sin del av næringslivet, finner vi IKT Norge, Oslo Medtech og Oslo Metropolitan Area. Vi har ikke direkte tilgang til budsjettall for IKT Norge og Oslo Medtech, men anslår 1-2 mill årlig pr aktør. For Oslo Metropolitan Areas vedkommende har vi mer direkte innsyn og kan fastslå i overkant av 3 mill NOK fra næringslivet brukt inn mot en avgrenset årlig aktivitet. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 8

Osloregionen har da også gått inn og gitt direkte tilskudd til denne aktiviteten, nettopp fordi næringslivet selv i så stor grad tar føringen.. Budsjettall fra Osloregionens egne medlemmer Vi får i samtaler med fylkeskommuner og regionsråd som inngår i denne kartlegging, et klart bilde av at internasjonal profilering også her er et område som er svært lavt prioritert i budsjettene. Regionsrådene bruker tilnærmet ingen midler på internasjonal regionsprofilering som sådan. I noen grad brukes det midler til gjennomføring av enkeltprosjekter som krever internasjonal aktivitet, men ikke med utgangspunkt i en fokusert satsning på internasjonal regionsprofilering, kun indirekte i så måte. Fylkeskommunene bidrar mer på dette området, men da gjerne også prosjektrelatert. Unntaket fra dette hovedbildet er de midler Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune over tid har lagt inn som driftsmidler i Oslo Teknopol. I stor grad har disse vært kanalisert inn mot internasjonalt profileringsarbeid. Det største området vi har identifisert så langt, som gjennomgående satsning fra alle fylkeskommuner, er de såkalte Interreg-prosjektene med EU- og EØS midler som basis. Her setter alle fylkeskommuner i Osloregionen av noen årsverk til støtte og veiledning for bedrifter og/eller klynger som ønsker veiledning eller sekretariatshjelp i en kortere periode for slike prosjekter. Vi snakker likevel for Buskerud og Østfold sitt vedkommende om i høyden 1-2 årsverk, mens det i Oslo Kommune og Akershus fylkeskommune kan være snakk om det dobbelte. I tillegg er det for Østfold fylkeskommunes del tilført i størrelsesorden 2 mill NOK pr år i prosjekttilskudd til ulike Interreg prosjekter i perioden 2007-2011. Vi har grunn til å anta at tallene for andre fylkeskommuner i Osloregionen ligger på nivå med dette. EU-/EØSfinansierte prosjekter utgjør altså den vesentligste delen av de budsjettkroner som settes av til internasjonal virksomhet for medlemmene av Samarbeidsalliansen. Slike prosjekter har hovedsakelig fokus på inter-regionalt samarbeid rundt felles utfordringer på tvers av regioner i Europa, og altså ikke fokus på profilering av enkeltregioners fortrinn. Den rene regionmarkedsføringen av Osloregionen skjer i dag hovedsakelig i et samspill mellom fylkeskommunen og turistnæringen i eget fylke, og da i form av profileringskampanjer med siktemål å selge et konkret reisemål i en avgrenset periode. Til dette formålet settes det årlig samlet for Osloregionen av et beløp mellom 5 og 10 mill NOK pr år over fylkeskommunale budsjetter, litt ulikt fordelt avhengig av tid og sted. Behovet for tilrettelegging for internasjonale etablerere Flere aktører nevner behovet for offentlig tilrettelegging for å gjøre Osloregionen til et mer attraktivt område å etablere eller flytte forretningsoperasjoner til. Ikke minst gjelder dette i den grad man ønsker å attrahere etablerere med innovative forretningsideer og egen intellektuell kapital og patenter til regionen. Da er det særs viktig at man er konkurransedyktige på det lokale mottaksapparatet, herunder har evne til å etablere ordninger, gjerne i samarbeid med den enkelte etablerer, som reflekterer gjensidige forpliktelser i forhold til rammevilkår og forretningsresultater over tid. Virke er tydelige på at slike ordninger er vesentlige dersom inward investment skal få effekt for Osloregionen. Innovasjon Norge jobber også ut fra slike forutsetninger, men da spesielt i forhold til en veiledertjeneste for mottak av bedrifter som etablerer seg i regionen. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 9

Først når offentlig sektor er tilstrekkelig tilpasningsdyktig og fleksibel overfor internasjonale etablerere og deres behov, vil næringslivet selv kunne ta tunge initiativer til fordel for Osloregionen, inn mot sine internasjonale kontakter. Det mener flere av de aktørene vi har kartlagt i denne øvelsen. IKT Norge nevner spesielt eksemplet med Facebook sin beslutning om etablering i Luleå framfor valget av en norsk finalist. Valget av en svensk lokasjon var i dette tilfellet et direkte resultat av at det norske finansdepartementet ikke kunne garantere de samme legalitetsprinsipper for beskatning som det svenskene kunne. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 10

5. Samarbeidsmodeller som benyttes i andre regioner Som et ledd i aktørkartleggingen, er vi bedt om å sammenligne andre regioners satsning på internasjonal profilering med vår egen; for å finne gode modeller vi kan kopiere for en utvidet satsning. Vi har plukket ut 3 slike regioner i tillegg til at vi har hentet inn mer akkumulert informasjon via databasen til GDP Global Development i London. (De fungerer som et konsulenthus for internasjonal regionmarkedsføring.) Litt om det siste først: Vår informant direktør John Hanna, ber oss legge merke til hvilke samarbeidsmodeller som fungerer: -Basert på våre benchmarks og regionale databaser, kan vi med stor sikkerhet anslå suksessraten til en gitt konstruksjon for finansiering og organisering av kommunalt samarbeid rundt internasjonal regionsprofilering. Historisk best practise viser at det sjelden eller aldri har blitt suksess for et slikt samarbeid der ikke en sterk regional offentlig aktør har tatt lead som garantist for samarbeidet, økonomisk og politisk. John Hanna mener også det er grunn til å være begrenset optimistiske med hensyn til næringslivets egen investeringsvilje på dette området. I Osloregionens egen aktørkartlegging, som dokumenteres her, er det bl.a. forhold rundt næringslivets deltakelse vi ønsker å sammenligne mot andre byregioner. I tillegg ønsker vi å se hvordan man i de ulike byregionene dekker inn sine kostnader til regionmarkedsføring fra ulike finansieringskilder (ikke minst det relative forholdet mellom eierne av det operative markedsføringsselskapet og andre stakeholders) og hvordan de organiserer seg internt i ulike styringsnivåer, fra de strategiske veivalgene til det operative profileringsarbeidet for regionen. Business Region Gøteborg Gøteborgsregionen har hatt sitt samarbeidsorgan Business Region Gøteborg (BRG) up-andrunning helt siden 1978. Her er det politikerne som styrer og garanterer for finansieringen, dog med vesentlige bidrag fra næringsliv og EU-programmer fra prosjekt til prosjekt. Det er verdt å merke seg at den lokale klyngeutviklingen står så vidt sentralt i BRG's tenkning rundt internasjonalisering. Business area manager Ulrike Firniss i BRG fremhever at det offentlig-private samarbeidet som internasjonal profilering av Gøteborgsregionen har røtter helt tilbake til 1977, og da som et direkte resultat av krisen i verftsindustrien. BRG ble gjort til aksjeselskap under Gøteborgs kommune i 2000, med ordfører som styreleder. Fokuset på klynger og etablererstøtte har stått sentralt hele tiden, med strategi for internasjonalisering definert via de lokale næringsklyngene og deres internasjonale nettverk og behov. Eierstyringen fra politikerne skjer utelukkende via forretningsplan og budsjett. Finansiering av BRG garanteres av hovedeier, med toppfinansiering fra 12 randkommuner (70/30). Dernest dobles omsetningen igjen via statlige og EU-rettede virkemidler, i tillegg til at klyngedeltakerne bidrar til viss del. Effekt måles i arbeidsplasser og nyinvesteringer fra utenlandske selskaper i regionen. Noen tall: 70 ansatte, 30 mill SEK i årlig grunnfinansiering fra eierne, 1550 nyetableringer fra utlandet de seneste 7 årene, hvorav 40 % er fra Norge. Kartlegging av aktører med interesser og bidrag knyttet til internasjonal profilering av Osloregionen Side 11