Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold. Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune

Norsk Natur Informasjon-NNI Konsekvensutredning KU Naturmiljø og biomangfold Kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune NNI-Rapport nr 195 Bergen, november 2008

NNI - Rapport nr. 195 Bergen, november 2008 Tittel: Konsekvensutredning KU. Naturmiljø og biomangfold knyttet til kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Sammendrag På oppdrag fra Voss Fjellandsby AS har NNI gjennomført en konsekvensutredning KU knyttet til ny kommuneplan for Myrkdalen. Konsekvensutredningen, som har hatt fokus på konsekvenser av en rekke foreslåtte utbyggingstiltak på naturforekomster og lokalt biologisk mangfold, for eksempel nasjonalt viktige naturtyper, truede vegetasjonstyper, flora og fuglefauna (spesielt rødlistede arter), er basert på nytt feltarbeid i alle deler av planområdet sommer og høst 2007 (og med tilleggsarbeid i 2008), samt innhenting av eksisterende informasjon fra ulike kilder. Rapporten beskriver forekomster og naturfaglige og naturvernmessige verdier knyttet til et spekter av naturforekomster innen hele planområdet og i de foreslåtte utbyggingsområdene. Med basis i et bredt faglig vurderingsgrunnlag er det gjennomført drøftinger av konsekvenser knyttet til etablering av 8 nye byggefelter samt 2 nye, større alpinanlegg med tilknyttede stasjonsområder, heiser og en rekke løyper. Det er konkludert med at de negative konsekvenser av planlagte tiltak ligger i ulike nivåer for delområder og byggefelter, knyttet til forekomster av både viktige naturtyper og funksjonsområder for rødlistede arter, samt til omfanget og karakteren på de tiltak som ligger inne i kommuneplanen. Ut fra den kunnskap vi har om natur og biomangfold i Myrkdalen så langt, er det 2 delområder, ved Mørkve (F5-feltet) og i Årmotdalen (F2- feltet), som er klasset inn med størst negativ konsekvens, dvs. middels negativ konsekvens. For de andre tiltaksområdene er den negativ konsekvens vurdert til et lavere nivå, fra ingen negativ konsekvens til liten negativ konsekvens. Detaljplanlegging og ytterligere kunnskap om natur og biomangfold i tiltaksområdene kan bidra til en reduksjon av de negative virkninger på lokal natur og lokal biomangfold. Oppdragsgiver: Voss Fjellandsby AS Norsk Natur Informasjon - NNI ISSN: 1504-2367 Besøksadresse: Midttunlia 73, 5224 Nesttun Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf. + 47 55 91 80 00, Fax. + 47 55 91 80 01 E-post: post@nni.no På nettet: http://www.nni.no Forside: Myrkdalen mot Årmotdalen, en høstdag, primo oktober 2008. Foto: Arnold Håland KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 2

Forord FORORD NNI ble vinteren 2007 forespurt om å gjennomføre konsekvensutredning for tema naturmiljø knyttet til ny kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. Et opplegg fra NNI ble presentert Voss Fjellandsby AS som oppdragsgiver og akseptert. Arbeidet med konsekvensutredningen har vært en prosess, knyttet til hvilke delområder innen planområdet som det er aktuelt å ta i bruk som byggeområder og infrastruktur for nye fritidsboliger og alpinanlegg. Utredningen har fokus på både de helhetlige verdier og konsekvenser for natur- og kulturlandskapet i Myrkdalen, samt på konkrete tiltaksområder (hyttefelt, alpinanlegg mm). Et stort planområde på 40 000 daa har ikke vært mulig å detaljkartlegge innen prosjektets rammer, men detaljer kan også ivaretas ved videre planarbeid (reguleringsplaner og byggeplaner). NNI retter en takk til Voss Fjellandsby AS for oppdraget og et godt samarbeid med Nils Akselberg fra oppstart til sluttføring. En takk også til OPUS AS, og medarbeidere der Taral Jensen, Monica Selnes, Kristel Solevåg Bellerby og Trond Tystad, som har det planfaglige og hoved-ku arbeidet i dette prosjektet. Voss kommune ved Gunnar Bergo takkes også for sitt bidrag med nye BM-opplysninger fra Myrkdalen. For vel utført feltarbeid sommer og høst 2007 takkes også Tore Chr Michaelsen, Morten Wilhelmsen og Karl Johan Grimstad. Til slutt en stor takk til Beate Hult som har bistått med både faglig og praktisk arbeid gjennom hele prosjektperioden. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 3

Innhold INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD... 4 1 MATERIALE OG METODER... 6 1.1 Eksisterende kunnskap om naturforhold i Myrkdalen... 6 1.2 Fokus på ulike BM-elementer... 7 1.3 Ny kartlegging av BM-elementer, med vekt på fugl... 8 1.4 Villrein... 9 1.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering... 9 1.5.1 Funksjonsområde for rødlistearter... 10 1.5.2 Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper... 10 1.5.3 Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper... 10 1.5.4 Kontinuitetsområder... 10 1.5.5 Artsrike naturtyper... 10 1.5.6 Viktig biologisk funksjon... 10 1.5.7 Områder for sterkt spesialiserte arter... 11 1.5.8 Naturtyper med høy biologisk produksjon... 11 1.6 Naturfaglige tilleggskriterier... 11 1.7 Verna vassdrag - kriterier og hensynsklasser... 11 1.8 Bruk av kriteriene... 11 1.9 Oppsummering verdisetting... 12 1.10 Konsekvenser og konsekvensvurderinger... 13 1.10.1 Egenskaper ved tiltaksområdene... 13 1.10.2 Influensområder... 13 1.11 Virkningsfaktorer... 14 1.12 Nivåsetting av konsekvenser... 15 2 MYRKDALEN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI... 17 2.1 Beliggenhet og lokalisering av planområdet... 17 2.2 Geologi, landskap og klima... 17 2.3 Eksisterende inngrep i landskapet... 19 2.4 Vernede områder... 27 2.5 Inngrepsfrie områder... 27 3 PLANOMRÅDET OG AKTUELLE TILTAK... 29 3.1 Hovedtrekk i planen... 29 3.2 De enkelte byggefeltene... 29 3.2.1 Feltet F1 Nedre Årmotdalen... 32 3.2.2 Feltet F2 Voss Fjellandsby... 32 3.2.3 Feltet F3... 33 3.2.4 Feltet F4... 34 3.2.5 Feltet F5 Mørkve/Skjervheimfeltet... 35 3.2.6 Feltet F6 Skjervheimfeltet... 36 3.2.7 Feltet F7... 37 3.2.8 Feltene F8 og F9... 38 3.2.9 Utvidelse av sentrumsområdet S1... 39 KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 4

Innhold 3.2.10 Nytt sentrumsområde S2... 39 4 NATURSTATUS, VERDIER OG KONSEKVENSER... 40 4.1 Naturtyper i Myrkdalen... 40 4.1.1 Kulturlandskapet i Myrkdalen... 42 4.1.2 Skogsnaturen i Myrkdalen... 43 4.1.3 Myrlandskapet i Myrkdalen... 44 4.1.4 Fjellnaturen... 45 4.1.5 Vassdragnaturen... 45 4.2 Omtale og vurdering av de ulike delområdene... 48 4.2.1 Landskapet ved Tveite... 48 4.2.2 Landskapet ved Skjervheim... 48 4.2.3 Landskapet ved Mørkve... 49 4.2.4 Landskapet ved Bystøl... 52 4.2.5 Landskapet i Årmotdalen... 53 4.2.6 Landskapet Helgatun til Flåberget... 54 4.2.7 Oppsummering av naturfaglige verdier, tiltakets omfang og aktuelle konsekvenser knyttet til delfelter... 54 4.3 Konsekvenser for naturtyper... 56 4.3.1 Konsekvenser for vann og vassdraget... 56 4.3.2 Konsekvenser for kulturlandskapet... 57 4.3.3 Konsekvenser for skogsnaturen... 57 4.3.4 Konsekvenser for fjellnaturen... 57 4.3.5 Konsekvenser for myr... 57 4.4 Konsekvenser for villrein... 58 4.5 Konsekvenser for hjort... 58 4.6 Konsekvenser for andre pattedyr... 59 4.7 Konsekvenser for fugl... 59 4.8 Amfibier og reptiler... 60 4.9 Samlet vurdering av konsekvenser for ulike biomangfolds- elementer... 60 4.10 Barrierer, fragmentering og funksjonelle grøntstrukturer... 61 5 SAMLET OM VERDIER, OMFANG OG KONSEKVENSER... 63 6 AVBØTENDE TILTAK... 68 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 70 8 REFERANSER... 71 APPENDIKS 1. TERMER, UTTRYKK OG DEFINISJONER... 73 APPENDIKS 2. OM INNGREP I VERNEDE VASSDRAG... 75 APPENDIKS 3. VIKTIGE NATURTYPER SOM TIDLIGERE ER REGISTRERT I MYRKDALEN... 77 APPENDIKS 4. STATUS FOR GJENNOMFØRT UTBYGGING AV VOSS FJELLANDSBY.... 78 KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 5

Materiale og metoder 1 MATERIALE OG METODER For å fremskaffe det nødvendige datagrunnlag for gjennomføring av en konsekvensutredning om tema naturmiljø er det hentet opplysninger og data fra en rekke kilder, i tillegg til gjennomføring av eget, nytt feltarbeid. Ser vi på planområdet for Kommuneplan Myrkdalen, så rommer denne også arealer som er utredet tidligere i forbindelse med etablering av Voss Fjellandsby, dvs. flere fagutredninger og en konsekvensutredning tilknyttet Voss Fjellandsby og utvidelse med nye alpinanlegg i fjellheiene over fjellandsbyen (se nedenfor). Kunnskap fra det arbeidet har derfor vært et viktig grunnlagsmateriale da det omhandler naturtyper av lignende karakter som det som nå ligger inne som aktuelle, nye tiltaksområder. I det følgende er det redegjort i mer detalj om kilder og datafangst, nytt feltarbeid samt omtale av kriterier brukt for fastsetting av delområders og hele det vurderte områdets naturfaglige og naturvernmessige verdier. Avslutningsvis i dette kapittelet er det redegjort for det metodiske grunnlaget mht i utredningens strukturelle oppsett, med fokus på elementene verdisetting, omfangsvurderinger og om viktige forhold ved vurdering av konsekvensene av de foreslåtte tiltak. 1.1 Eksisterende kunnskap om naturforhold i Myrkdalen Kunnskapsgrunnlaget for en KU skal være best mulig for verdisetting, omfangsvurdering og konsekvensvurdering. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for verdivurderinger og konsekvensvurderingene skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men ikke være uttømmende når det gjelder planområdets natur og biomangfold. I tillegg til NNI s eget feltarbeid i 2007 og 2008 (se nedenfor) har vi også forespurt om BM-data hos Fylkesmannens miljøvernavdeling (FMVA både direkte og via Naturbasen) og hos Voss kommune v/gunnar Bergo. Etterspurte data har vært: prioriterte naturtyper (fra den kommunale fase-i kartlegging av biologisk mangfold), artsforekomster (alle grupper) samt områders funksjon for viltet ( viltdata ). Dersom relevant kunnskap er fremkommet i forhold til aktuelle inngrepsområder - eller til bruk ved verdisetting av delområder/hele planområdet er dette nevnt spesifikt i teksten. Allerede registrerte viktige naturområder er vist med kartavgrensning i egne vedlegg i denne rapporten. Vi har også benyttet data fra NNI sitt tidligere gjennomførte feltarbeid i Myrkdalen, knyttet til tidligere utredninger knyttet til dette utviklings- og utbyggingsprosjektet i Myrkdalen (jfr. Håland 2001, 2002a,b, Håland m.fl. 2004) eller pågående FoU-arbeid knyttet til langsiktige endringer i Bygd/Myrkdalsdeltaet (Håland 1996). Når det gjelder data og kunnskap om villreinstammen i Fjellheimen/Stølsheimen har vi i hovedsak støttet oss på de siste driftsplaner knyttet til denne villreinstammen, samt tilleggsinformasjon mottatt fra Villreinutvalget (årsmeldinger med mer). For å få en oversikt over eventuelle funn av kryptogamer i området, spesielt rødlistede arter (Kålås mfl. 2006), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 6

Materiale og metoder lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. Databasene for kryptogamer finnes tilgjengelig på følgende internettadresser: Lavdatabasen: http://www.toyen.uio.no/botanisk/lav/ Mosedatabasen: http://www.nhm.uio.no/botanisk/mose/ Soppdatabasen: http://www.toyen.uio.no/botanisk/sopp/ I tillegg er det som nevnt søkt i andre databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i planområdet (eks. Naturbasen, jfr. www.dirnat.no): Naturbasen: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Det er ellers søkt etter relevant informasjon i tilgjengelige skriftlige kilder, knyttet til gjennomført naturfaglig arbeid i dette området. 1.2 Fokus på ulike BM-elementer Et viktig grunnlag for verdisetting av natur og biomangfold i tiltaksområdene i Myrkdalen er kunnskap om naturtyper, vegetasjonstyper og dominerende floristiske elementer. I et stort planområde som Myrkdalen og på et kommuneplannivå er kunnskap om naturtyper spesielt aktuelt å evaluere grunnet den romlige forekomsten av slike (Håland mfl. 1992, refs). Kunnskap om vegetasjonstyper, platesamfunn og forekomst av enkeltarter er ønskelig å ha, men ikke realistisk å kartlegge i KU-sammenheng innen et areal på over 25.000 daa. Slik kunnskap har vi imidlertid gjennomført datafangst på i noen utvalgte områder, der en innledende screening gav indikasjoner om et godt potensial for spesielt biomangfold. I tillegg til vurdering av konkrete og aktuelle utbyggingsområder har vi også gjort mer helhetlige vurderinger av natur- og kulturlandskapene i Myrkdalen. Et helhetlig perspektiv er viktig dersom større sammenhengende arealer av natur- eller kulturlandskapet blir berørt av de foreslåtte tiltak (jfr. brukte kriterier i kap. 3.4). Helhetlige perspektiver er også viktig å ha med seg når det gjelder konsekvenser for de arealkrevende artene, for eksempel mange pattedyr og fugler. Hovedtyper av natur i aktuelle inngrepsområder er klassifisert og vurdert i henhold til DN s Håndbok 13 (DN 2007), som pt er retningsgivende når det gjelder kartlegging og verdivurdering av prioriterte naturtyper i Norge. Karplantefloraen, med spesiell fokus på rødlistede arter, ble registrert ved gjennomgang av noen utvalgte områder. Kryptogamer (moser og lav) ble også ettersøkt i noen utvalgte områder, i fase 2 i feltarbeidet i 2007, etter den innledende screening av hele planområdet. Virvelløse dyr (insekter med mer) er ikke kartlagt da det er et svært tidkrevende arbeid som ikke favnes av foreliggende kravspesifikasjon i konsekvensutredningsprogrammet (KUP). KUP sier at det skal søkes etter Rødlistede arter - noe som er gjennomført ved både artskartlegging og vurdering av spesielle naturmiljøer og den økologiske tilstand i prioriterte naturtyper. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 7

Materiale og metoder 1.3 Ny kartlegging av BM-elementer, med vekt på fugl For å få et godt innblikk i rådende naturforhold i hele planområdet ble det i 2007 lagt opp til en dekkende punkt- og linjetaksering, som samlet resulterte i datafangst på 127 ulike stasjoner, jevnt fordelt i ulike skogsmiljøer og skoggrense mellom Voss Fjellandsby i nordøst og Myrkdalsvatnet i sør (Fig. 1), samt i området Årmotdalen/Revhaugen. På alle stasjoner ble koordinater logget med GPS. På hver stasjon ble fugler taksert etter standard punkttakseringsmetode (5 min), samtidig som data vedrørende naturtype og områdets økologiske tilstand, for eksempel dominerende treslag, alder på skog, mye eller lite av dødved-forekomster, ble notert. Mellom stasjonene ble det også søkt etter naturtyper og skogspartier med et godt potensial for rikt eller spesielt biologisk mangfold, samt at fuglearter som opptrer fåtallig, inkl. rødlistede arter, ble notert hvis observasjoner ble gjort. På denne måten ble store deler av planområdet dekket av systematiske, naturfaglige registreringer. I tillegg ble skogsliene i området mellom søndre Bygdlii og Nesheim undersøkt med søk etter rødlistede, skogslevende arter, hakkespetter spesielt (aktuelle arter hvitryggspett, dvergspett og gråspett). Spesiell fokus var det også på hullhekkende fuglearter, da høy frekvens og tetthet av slike arter i løvskogene både er en indikator på et habitatkrevende og rikt biomangfold og en naturfaglig verdi i seg selv. Fig. 1. Stasjonsnett for datafangst i skogsnaturen fra Tveite til Voss Fjellandsby. På alle stasjoner ble en rekke parametre logget, med mål om eventuelt finne frem til spesielt viktige naturtyper (jfr. DN 2007) i skoglandskapet. Kantsone mot kulturmark og skoggrense ble også dekket inn med representativ datafangst. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 8

Materiale og metoder Fig. 2. Stasjonsnett for datafangst i skogsnaturen i området Årmot - Revhaugen. På alle stasjoner ble en rekke parametre logget, med mål om eventuelt finne frem til spesielt viktige naturtyper (jfr. DN 2007) i skoglandskapet. Kantsone mot kulturmark og skoggrense ble også dekket inn med representativ datafangst, likså stølsområder og vassdragsnære biotoper. 1.4 Villrein Som nevnt i 1.1 har vi i denne utredningen i hovedsak støttet oss på data og eksisterende kunnskap om villreinen i Fjellheimen villreinområde. Ut over det har vi gjennomført feltsøk etter villrein i skoggrense og lavalpine heier parallelt med gjennomføring av annet feltarbeid, jfr. kap. 1.3, for å etterprøve konklusjonen i foreliggende driftsplan om at disse områder er viktige sommerbeiteområder for deler av villreinbestanden. KU-utredningen om villreinen foreligger imidlertid i en egen NNI- Rapport (Håland 2008), men konklusjonen er hentet i denne hovedrapporten for naturmiljø og biomangfold og tatt med i den samlede konsekvensvurdering. 1.5 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 30 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier. Det har i mange sammenhenger vært behov for en standardisering av kriteriebruken, slik at størst mulig grad av objektivitet kan oppnåes når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er hovedvekt lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjoner (se også Fremstad og Moen 2001), men også på lenge brukte kriterier knyttet til FoU om norske naturforhold. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 9

Materiale og metoder 1.5.1 Funksjonsområde for rødlistearter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold innen 2010, er et viktig forvaltningsmessig perspektiv i 2008. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2006 (Kålas mfl. 2006). 1.5.2 Sjeldne og nasjonalt prioritere naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrenset regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, kulturmark med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, jfr. oversikten i den reviderte Håndbok 13 (DN 2007), som behandles alle nasjonalt prioriterte naturtyper. 1.5.3 Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtyper og vegetasjonstyper. 1.5.4 Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. Fravær av omfattende hogst er et viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i skogsnaturen og eventuell forekomst av slike miljøer stod sentralt ved den dekkende screening av naturtyper/ naturmiljøer i Myrkdalen. Ofte vil vanskelig tilgjengelig terreng være en viktig premiss for å finne naturmiljøer med kontinuitetspreg (jfr. Håland 1985). 1.5.5 Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder. Viktig her med et perspektiv på regionale forskjeller og i KU-sammenheng områders potensial for artsrikhet (spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer som er vist har en stor betydning for biomangfoldet). 1.5.6 Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler etc. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 10

Materiale og metoder 1.5.7 Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter et kriterium som kombinerer sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon, i Myrkdalen er eldre løvskogspartier i naturskog aktuelt, gjerne også skogpartier med eldre/større trær. Stor tetthet av hullrugende fuglearter som spetter, meiser, fluesnappere, stær er aktuelle fuglearter i slike habitater. Slike skogspartier, for eksempel med storvokst osp, er også nøkkelområder for flaggermus som bruker hakkespetthull i sommersesongen. Andre naturtyper med spesialisert BM er fossesprøytsoner, med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter med lignende mikroklima, jfr. det mange sideelver/sidebekker til hovedelven gjennom Myrkdalen potensielt kan tilby. 1.5.8 Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 1.6 Naturfaglige tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 1.7 Verna vassdrag - kriterier og hensynsklasser Vassdraget i Myrkdalen er en del av Vossavassdraget, som er et varig vernet vassdrag (1986). Forvaltning av vernede vassdrag er blant annet regulert via Stortingets rikspolitiske retninglinjer (RPR) for vernede vassdrag. Detaljer i dette er omtalt i kap. 4 om naturtyper. 1.8 Bruk av kriteriene Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste 25-30 år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av mange større vegprosjekter jfr. oversikter på www.nni.no, f.eks. kyststamvegen Halhjem-Stord (Håland m.fl. 1998), Ringveg Vest (Håland & Stellberg 1998), Jondalstunnelen med tilførselsveger (Måren & Håland 2002), nye traseer over Haukeli (Håland 2007), samt en lang rekke andre planlagte utbyggingstiltak med tilhørende naturinngrep. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 11

Materiale og metoder 1.9 Oppsummering verdisetting Forekomst av naturtyper, deres tilstand og utforming har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av delområder i denne utredningen. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). Det foreligger ikke noen slik veileder for prioritering av naturtyper for regionen (Vestlandet) eller for Hordaland fylke, ei heller for Voss kommune (lokal verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt stor vekt på artsforekomster, med spesiell søk etter nasjonalt rødlistede arter (Kålås m.fl. 2006). NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Grad/omfang av eksisterende inngrep er også et viktig aspekt i den samlede verdisetting av enkeltområder. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir delområder i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskapet som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold mm. Inngrepsproblematikken er imidlertid også til stede når det gjelder kulturlandskap da det er det tradisjonelle kulturlandskapet som verdisettes høyest (jfr. kriterier gitt i DN 1994), dvs. nye store inngrep knyttet til moderne jordbruksdrift og intensiv drift gir kulturlandskapet generelt en lavere verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av lokal natur ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Kriteriegrunnlag Ingen spesiell verdi = O Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller på artsnivå Liten verdi = 1 Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser har vi tatt hensyn til dette. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk svært stor verdi. Areal KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 12

Materiale og metoder klassifisert som inngrepsfrie områder (INON) er også tatt inn som viktig element i våre vurderinger. 1.10 Konsekvenser og konsekvensvurderinger Vurderinger av konsekvenser av de planlagte tiltak er basert på en rekke forhold som har innvirkning på sluttresultatet. I det følgende er viktige elementer i konsekvensvurderings- prosessen omtalt og definert. 1.10.1 Egenskaper ved tiltaksområdene I kommuneplanen for Myrkdalen er det fremlagt planer som rommer en rekke større og mindre tiltak. Tiltakenes karakteristikk legger viktige premisser for hvilke konsekvenser som er aktuelle og nivået på negative (eller positive) konsekvenser. Viktige forhold er: Tiltakets arealmessige og fysiske omfang Tiltakets lokalisering Tiltakets utforming og karakteristikk Tiltakets utløsing av nye aktiviteter både temporære og varige Med utgangspunkt i slike forhold så ligger det til rette for et potensielt stort spekter av konsekvenser knyttet til nye tiltak. Reell og best mulig informasjon om alle tiltak står derfor sentralt i alle konsekvensvurderinger. 1.10.2 Influensområder Alle tiltak vil ha virkninger direkte i tiltaksområdet (primære virkninger) og i et større influensområde (sekundære virkninger). Konsekvensene vil gjøre seg gjeldende over tid i et variabelt influensområde, dvs. begrepet er ikke et statisk forhold, men et dynamisk begrep ut fra det faktum at et tiltak alltid gir ulike konsekvenser for ulike arter og artsgrupper isolert sett, og samlet for økosystem i tiltaksområdene. Resultatet er at influensområdet varierer i arealomfang/geografisk, alt etter for hvilke organismer som er i fokus (dynamiske influensområder Fig.3). Influensområdet varierer i størrelse i forhold til ulike biomangfoldselementer Tiltaksrådet er felles for alle BM-elementer Fig. 3. Tiltaksområdet og influensområdet har ulik relasjon til ulike BM-elementer. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 13

Materiale og metoder 1.11 Virkningsfaktorer Alle tiltak har sine karakteristika og tilknyttede egenskaper (jfr. 1.9.1, for eksempel en vei, et hyttefelt, et hotell, en alpintrase, alle som aktuelle tiltak i planene i Myrkdalen), noe som resulterer i et sett av virkningsfaktorer som igjen har innebygget økologiske mekanismer for påvirkninger på biomangfoldet og konsekvensene på hele spekteret av arter, populasjoner, samfunn og økosystem (Håland & Hult 2008). Fagkunnskap om slike virkningsfaktorer står derfor sentralt i alt konsekvensutredningsarbeid. Anvendt økologisk forsking har gitt mye god kunnskap de siste 10-årene, men for mange tema er det ennå stor mangel på oppdatert kunnskap om påvirkningsfaktorer og nivået på aktuelle konsekvenser. Virkningsfaktorer kan deles inn etter hvordan de påvirker biomangfoldet i tiltaks- og influensområder: Direkte fysisk ødeleggelse av habitat og leveområder (der bygg bygges og veier legges etc.) Forstyrrelser og støy i influensområder via en rekke ulike menneskelige aktiviteter Hydrologiske endringer og forstyrrelser, for eksempel i myr og våte områder Barriere for organismers spredning og forflytninger Fragmentering av større leveområder, redusert bærekraft i naturmiljøet Forurensninger av ulike type og grad (til luft, vann og jord) De ulike virkningsfaktorene vil ha ulikt potensial for påvirkning på ulike organismegrupper. For viktige biomangfoldselementer som naturtyper, vegetasjon og flora, vil i stor grad kun bli berørt innen direkte berørte arealer i planområdet, bortsett fra i de områder der hydrologiske prosesser er viktige i økosystemet. Tab. 2. Virkningsfaktorer og potensielt virkningsnivå på aktuelle konsekvensobjekter innen planområdet i Myrkdalen. Virkningsfaktor Konsekvensobjekter Fugler Pattedyr, Karplanter og Limnisk Terrestrisk reptiler og kryptogamer biomangfold biomangfold amfibier (samlet) (samlet) Arealinngrep Viktig Viktig Viktig Viktig Viktig Barriereeffekt og fragmentering Mindre viktig til viktig Viktig Mindre viktig Mindre viktig Viktig Støy og forstyrrelser Viktig Viktig Ikke viktig Ikke viktig Viktig Forurensinger (til Viktig til Mindre viktig til Mindre viktig til Viktig Viktig luft, vann og jord) mindre viktig viktig viktig KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 14

Materiale og metoder Endringer i lokale hydrologiske forhold kan ha virkninger langt utenfor tiltaksområdet. For faunaen er et viktig fokus at tiltakets virkninger er artsrelatert, dvs. for fugl og pattedyr, amfibier og reptiler, vil virkningsfaktorer som arealinngrep, barrierevirkning og fragmentering og støy fra anlegg og mennesker påvirke influensområdets geografiske omfang. For en del arter som har begrenset habitat vil arealbeslag i kjernefunksjonsområder kunne medføre store negative konsekvenser. I Tab. 2 er vist en matrise som illustrerer sentrale sammenhenger mellom virkningsfaktorene og de ulike organismegrupper. 1.12 Nivåsetting av konsekvenser Denne utredningen er metodisk lagt opp slik at inngrep knyttet til de konkrete og foreslåtte utbyggingstiltak er omtalt og vurdert hver for seg og samlet for hele planområdet. Nivået på konsekvensene knyttet til hvert enkelt tiltak er basert på omfanget eller hvordan og hvor mye tiltaket/ene vil kunne påvirke naturforhold og lokalt biomangfold hvilke naturfaglige/naturvernmessige verdier som er påvist i det samme området (jfr. kap. 4). Dette er anskueliggjort via bruk en konsekvensvifte (Fig. 4), jfr. Statens vegvesen (2006), koblet med kunnskap om virkningsfaktorer og virkningsmekanismer. Fig. 4. Konsekvensmatrise. Fra Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 15

Materiale og metoder Elementene verdi, omfang og konsekvens står derfor sentralt metodisk i denne konsekvensutredningen. Er påviste naturfaglige verdier store, omfanget av tiltaket stort, så blir de negative konsekvensene store og ditto, er verdiene små, omfanget lite, blir den negative konsekvensen liten. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Et sett med vekting av ulike forekomster (nasjonalt prioriterte naturtyper, truede vegetasjonstyper og arter på den nasjonale rødlisten) er vist i Tab. 2, der vektingen er direkte relatert til konsekvensmatrisens negative skala (5 nivåer). Tab. 3. Konsekvensnivå knyttet til hvilke forekomster som blir berørt av inngrep/tiltak. Konsekvens Kriteriegrunnlag Ingen negativ konsekvens = 0 Liten negativ konsekvens = -1 Middels negativ konsekvens = -2 Stor negativ konsekvens = -3 Meget stor negativ konsekvens = -4 Tiltaket berører ingen spesielle forekomster i et biologisk mangfold perspektiv, verken på naturtype-, artsnivå eller populasjonsnivå Tiltaket berører lokal, intakt naturtype, art eller populasjon av lokal verdi, men sannsynligvis uten å berøre forekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Tiltaket berører prioritert naturtype eller et leveområde for rødlistet art Tiltaket berører flere prioritert naturtyper og/eller leveområder for sårbar art eller populasjon Tiltaket berører flere nasjonalt prioritert og viktige naturtyper i god tilstand eller leveområder flere rødlistearter - eller nasjonalt viktig delpopulasjon Tiltak kan i teorien og for enkelte tiltakstyper gi en positiv konsekvens for natur og biomangfold. Hvis det er tilfelle er det konkret omtalt i KU-rapporten. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 16

Landskap og naturgeografi 2 MYRKDALEN LANDSKAP OG NATURGEOGRAFI 2.1 Beliggenhet og lokalisering av planområdet Planområdet for denne kommuneplanen dekker en stor del av selve Myrkdalen og omfatter et samlet areal på ca 25.000 daa (Fig. 5). Myrkdalen ligger NØ i Voss kommune, Hordaland, med Myrkdalsvatnet (229 moh) som et viktig landskapselement i den nedre delen av dalen. Innenfor planområdet er en rekke tiltaksområder lagt inn i planen med vekt på 3 delområder i Myrkdalen, henholdsvis i feltet Skjervheim/Mørkve sentralt i dalen, 3 ved Mørkve - Bystøl ovenfor Rv 13 og et større felt ved Årmot, i den nedre deler av Årmotdalen (jfr. nærmere beskrivelser om aktuelle tiltak i kap. 3). I tillegg foreligger det planer om utvidelser ved Voss Fjellandsby, blant annet utvidelse av sentrumsområdet. De enkelte tiltaksområder er nærmere omtalt i Kap. 5. Fig. 5. Lokalisering og avgrensning av arealet som omfattes av kommuneplanen for Myrkdalen, jfr. også nøyaktig plankart i Fig. 20. Nabobygder er Vinje og Vossestrand sør for Myrkdalen og Oppheim med Oppheimsvatnet (329 moh), SØ for Myrkdalen. Foto av de fleste deler av landskapet planområdet i Fig. 7 22, vårsituasjon med snødekt landskap. 2.2 Geologi, landskap og klima Myrkdalen ligger i et område der berggrunnen er dominert av gneisser, dvs. folierte, sure og intermediære charnoclittiske bergarter (Sigmond et al. 1984, NGU-online jfr. 6). Et KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 17

Landskap og naturgeografi slikt berggrunnslag gir ikke grunnlag for de botanisk mest artsrike økosystem, men en rekke andre faktorer, så som klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon, økosystemets alder og kontinuitet, påvirker artsforekomster og artsrikhet. Deler av Myrkdalen har generelt har god overdekning av løsmasser, noe som bla. er tydelig ved gjennomløpende elve- og bekkeløp som mange steder skjærer tydelig ned i massene. Landskapet i kommuneplanplanområdet har eksponeringer i alle himmelretninger, men de aktuelle tiltaksområdene ligger gjennomgående på nordsiden av Rv13, i et overveiende sør - og sørvestvendt landskap med stedvis flatere utforminger i det brattere terrenget. Fig. 6. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold i Myrkdalen. Gneissdominerte berggrunn er hovedbildet sentralt og øst i landskapet, med et mindre parti mer rikere bergrunn fra Skjerveheim og vestover til Grøndalen øverst i Eksingedalen (areal i grønt). Kilde: NGU. I naturgeografisk sammenheng tilhører Myrkdalen den svakt oseaniske seksjon O1 (Moen 1998), men klimatisk har området varmere somre og kaldere vintre enn kystens natur. Myrkdalen er på årsbasis ikke så nedbørsrikt, men normalt faller mye av nedbøren vinterstid som snø, et vesentlig moment for det som er kjernen i denne kommuneplanen, videre utbygging av alpinanlegg og tilhørende fritidsboliger/hytter/hotell. KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 18

Landskap og naturgeografi Fig. 7. Myrkdalen har i det fleste vintre mye nedbør og gode snøforhold. Her fra lokalveien nedenfor Skjervheim gård, sett mot NV, 12. april 2008. Foto: A. Håland 2.3 Eksisterende inngrep i landskapet Myrkdalen er ei jordbruksbygd, dvs. kulturlandskapet preger store deler av dalen i ulikt omfang, fra dyrket marki de lavereliggende delene, via beitemarker til mindre brukte utmarker i skog og fjellheier (se bilder i denne utredningen). Arealbruk og tiltak knyttet til jordbruket, inklusive hus og gårdsbygninger, setter derfor sitt preg på de viktige deler av landskapet i Myrkdalen. Dalsidene er gjennomgående skogkledd (jfr. detaljer i kap.4), men med et klart preg av moderne skogbruksaktiviteter mange steder, særlig er etablering av plantefelt av gran (og skogsveier) tydelige i landskapet mange steder (Fig. 7-13). Situasjonen er en annen i Årmotdalen, der det agrare kulturlandskap, naturskog og omfattende bakkemyrer er nesten enerådende (Fig. 14 og 15). Bortsett fra en gjennomgående riksvei (Rv13) i Myrkdalen er det lite av andre, større tekniske inngrep, bortsett fra tiltak knyttet til den nyetablerte Voss Fjellandsby (Fig. 18 og 19). Ellers ble Myrkdalsvatnet senket tidlig på 1990-tallet, et tiltak gjennomført for å innvinne permanent nytt jordbruksland på deltaflaten og redusere flommene i Bygddeltaet. Tiltaket berørte og endret det største innlandsdeltaet i Hordaland (Håland 1983). KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 19

Landskap og naturgeografi Fig. 8. Treslagskiftet er samlet sett moderat i Myrkdalen, men i delområder er omfanget av granplantefelt betydelig, for eksempel ovenfor Skjervheim. I dette området ble flere plantefelt hogget ut våren 2008. 12. april 2008. Foto: A. Håland Fig. 9. Landskapet fra Tveite og sørover, sørvest i planområdet. Granplantinger gir en signifikant innflytelse på arealbruk og naturtyper. Ellers dominerer kulturlandskap og bjørkeskoger. 12. april 2008. Foto: A. Håland KU. Naturmiljø og biomangfold, kommunedelplan for Myrkdalen, Voss kommune. 2008. 20