Webinar - Veiledningssamling på skoleområdet 15. oktober 2020

Like dokumenter
Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen Udir

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Felles nasjonalt tilsyn

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Felles nasjonalt tilsyn

Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) ved Anne Lise Slåtsveen Feiring

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Felles nasjonalt tilsyn

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Voksnes rett til opplæring

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Endelig TILSYNSRAPPORT Bruk av alternativ opplæringsarena i grunnskolen. Kongsberg kommune -Villa Ro

Fylkesmannens tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet i 2017

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

NOU: 2015:2 Å høre til

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Trygt og godt skolemiljø

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Nytt kapittel om skolemiljø

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Skoleeiers forsvarlige system. Frogn kommune.

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

Velkommen til foreldremøte.

Ca halvparten av skolene skal ha halvdagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde heldagsmøte i 2015.

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Regelverksamling på skoleområdet

Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Opplæringslova nytt kapittel 9A

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

9a-4. Aktivitetsplikten

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Retningslinjer for spesialundervisning

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

vite om opplæringsloven? Foreldrekonferansen 2013

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

TILSYNSRAPPORT. Opplæring ved Altagård - alternativ opplæringsarena. Alta kommune

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN I RENNESØY KOMMUNE

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Opplæringslova med forskrifter

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Røroskonferansen 2012 KOORDINERING - REGELVERKETS MULIGHETER

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole

Transkript:

Webinar - Veiledningssamling på skoleområdet 15. oktober 2020

RefLex Elin Jernberg Vibeke Norheim Holm Fylkesmannen i Oslo og Viken

Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 Erstattes av Kommuneloven 25-1 Ny internkontrollbestemmelse 3

Kommuneloven 25-1 Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering Rutiner og prosedyrer Avdekke og følge opp Dokumentere Evaluere 4

RefLex https://reflex.udir.no/egenvurdering https://ubas.udir.no/admin/ 5

Hvilke tema finner du i RefLex? 6

Egenvurdering fordi fylkesmannen vil? A: B: Følg oppskrift fra fylkesmannen 7

Egenvurdering fordi du selv vil? 8

Egenvurdering fordi skoleeier eller rektor vil? 9

Egenvurdering fordi skoleeier eller rektor vil? Man må da: 1 2 3 10

Velg rett tema. og deltema 11

OG svar JA på det du skal svare på! 12

Når du svarer må du begrunne og dokumentere Svar med å klikke ja eller nei Klikk for å skrive en begrunnelse til svaret ditt Legg inn dokumentasjon som underbygger svaret ditt 13

Klikk på spørsmålstegnet for mer informasjon om spørsmålet Du får en forklaring til spørsmålet om du klikker på spørsmålstegnet 14

Når du svarer må du begrunne og dokumentere Svar med å klikke ja eller nei Klikk for å skrive en begrunnelse til svaret ditt Legg inn dokumentasjon som underbygger svaret ditt 15

Underbygg svar med begrunnelse og dokumentasjon Klikk på begrunn. Ruten utvider seg når du skriver. Du kan slette det du skriver. 16

Underbygg ja-svar med dokumentasjon Klikk på dokumentasjon. Legg inn de dokumentene som underbygger svaret ditt. Husk å lagre nederst på hver side underveis. 17

Send svaret inn når du har svart på alle spørsmål Klikk «lagre og send inn» når du har svart på alle spørsmål. Du kan lagre underveis og skrive ut svarene dine. 18

Har du svart på alle spørsmålene? Du får beskjed når du har svart på alle spørsmålene 19

Har du svart på alle spørsmålene? Du får beskjed når du ikke har svart på alle spørsmålene. Gå tilbake og svar når du har tid. 20

Svar på alle spørsmål før du sender inn svaret Systemet gir deg beskjed om hva du har glemt å svare på. 21

Send svaret inn når du har svart på alle spørsmål Klikk «lagre og send inn» når du har svart på alle spørsmål. 22

Skoleleder mottar svar fra de inviterte Klikk på svar 23

Rektor kan sammenligne svarene, vurdere skolens praksis og sette inn tiltak 24

Rektor kan sende svarene til skoleeier Klikk på pilen for å videresende svaret 25

Fyll ut det som etterspørres og send inn svaret til kommunen 26

Skoleeier mottar skolenes egenvurderinger Velg rollen skoleeier Velg se og sammenlign Velg mottatte egenvurderinger 27

Skoleeier velger egenvurderinger som skolene har gjor Klikk på svar 28

Skoleeier videresender svarene til Fylkesmannen. Her kan skoleeier se svarene til skolen. Skoleeier kan ikke redigere svarene. 29

Oppsummering RefLex er lett å bruke og gir skolen, skoleeier og Fylkesmannen god oversikt. Bruk RefLex for å vurdere egen praksis i skolen Diskuter spørsmålene og svarene i personalet for å øke lovforståelsen og øke bevisstheten til egen praksis. Sett inn tiltak der dere har feil og mangler. som verktøy i internkontrollsystemet for kommunen Vurder om dine skoler er innenfor eller utenfor lovens rammer. Sett inn tiltak der det er brudd på lovverket i samråd med skolen. som verktøy i tilsyn Bruk RefLex selv om det ikke er tilsyn. Da vil din kommune være i forkant dersom Fylkesmannen åpner tilsyn. 30

Takk for oss og bruk RefLex Elin Jernberg Vibeke Norheim Holm Fylkesmannen i Oslo og Viken

Spesialundervisning Rune Gulbrandsen og Christian Nordset Barnehage- og utdanningsavdelingen 16.10.2020

Tema Sakkyndig vurdering Vedtak om spesialundervisning Gjennomføring av spesialundervisning Foto: 33

Sakkyndig vurdering Saksbehandlingstid undersøkelse av behov sakkyndig vurdering vedtak PPT skal utarbeide sakkyndige vurderinger uten ugrunnet opphold (jf. fvl 11a) Så snart som mulig etter henvisning Økonomi og kapasitet som hovedregel ikke gyldig grunn 34

Sakkyndig vurdering PP-tjenestens rolle Minstekrav til den sakkyndige vurderingen Den sakkyndige vurderingen må være så utførlig at skolen ikke er i tvil om hva PP-tjenesten egentlig tilrår Innhold Omfang Organisering Kompetanse Foreldrene/elevens rett til bli hørt Foto: Barneombudet 35

Sakkyndig vurdering Fem minstekrav: 1. Elevens utbytte av den ordinære opplæringen 2. Elevens lærevansker og andre særlige forhold som har betydning for opplæringen 3. Elevens realistiske opplæringsmål 4. Elevens muligheter i ordinær opplæring 5. Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud jf. oppl. 5-3 annet ledd Foto: Utdanningsdirektoratet 36

Vedtak om spesialundervisning Er saken godt nok opplyst? Skolens ansvar Er sakkyndig vurdering klar og tydelig? Ugyldig vedtak Til ettertanke: - I hvilken grad vurderer dere om innholdet i sakkyndig vurdering er klart og tydelig nok (til å fatte vedtak) - Sender dere noen gang saken tilbake til PPT? 37

Vedtak om spesialundervisning Saksbehandlingstid undersøkelse av behov sakkyndig vurdering vedtak Midlertidig vedtak? 38

Vedtak om spesialundervisning Hvorfor er vedtaket så viktig? Fastsetter hvilket opplæringstilbud eleven har rett på Fastsetter hvilken plikt skolen har Klagerett 39

Vedtak om spesialundervisning - Så klart og tydelig at eleven/foresatte forstår hva de er tildelt innhold (hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv.) omfang (antall årstimer mv) organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.) Foreldrene/elevens rett til å bli hørt 40

Gjennomføring av spesialundervisning Rett timetall, omfang og innhold? Rett kompetanse? Får assistenter og andre ufaglærte som bidrar i gjennomføringen av spesialundervisning, nødvendig veiledning av lærere som oppfyller kompetansekravene i opplæringsloven? Spørsmål: - Hva tenker dere er den største utfordringen? 13-10: Skoleeier har ansvaret for at retten til spesialundervisning blir oppfylt, og stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige. 41

Rune Gulbrandsen og Christian Nordset Barnehage- og utdanningsavdelingen rugul@fylkesmannen.no conor@fylkesmannen.no Facebook fmov.no Nettside fylkesmannen.no/ov

Alternativ opplæringsarena Siri Aass Barnehage- og utdanningsavdelingen 16.10.2020

Tema Bruk av «alternativ opplæringsarena» for enkeltelever spesialundervisning 44

Tenk over: Hvordan bruker dere alternative opplæringsarenaer i kommunen deres? Foto: 45

2-8 særskilt språkopplæring Innføringstilbud til nyankomne elever. Kan organiseres i egne grupper, klasser eller skoler. Morsmålsopplæring og tospråkelig fagopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på. Tegnspråkopplæring, kvensk, finsk og samisk Tegnspråkopplæring etter opplæringsloven 2-6 Elever med rett til opplæring i kvensk eller finsk når skolen ikke har eget undervisningspersonale. Elever med rett til opplæring på samisk (utenfor et samisk distrikt) 6-2 og forskrift til opplæringsloven 7-1. Forskrift til opplæringsloven 1-15 fag fra videregående opplæring Elever på ungdomstrinnet kan få tilbud om enkelte fag fra videregående opplæring. 46

Litt om opplæringsloven 2-3 «Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen». Forskrift til opplæringsloven 1-1, omdisponere inntil 5 % av timene i det enkelte faget for hele klasser/ grupper eller årstrinn. Ikke en hjemmel for å ta ut enkeltelever. Foto: Shutterstock 47

NB! Gir ikke hjemmel: Ja, takk! Samtykke fra foreldrene og eleven alene Adgangen til å omdisponere inntil 25 % av timene for enkeltelever (rundskriv udir-1-2019) Foto: Utdanningsdirektoratet 48

Sentrale prinsipper for grunnskoleopplæringen Fellesskolen: Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring Formålsparagrafen 1-1 Opplæringsloven 8-1 elevers rett til offentlig grunnskoleopplæring på nærskolen 8-2 tilhørighet i en klasse/ gruppe 49

Elever med rett til spesialundervisning «Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer», udir-3-2010. - Hensyn til eleven er avgjørende. - Alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte. - Tiltaket er til barnets beste. Vilkår: - Enkeltvedtak om spesialundervisning. - Alternativ opplæringsarena er hjemlet i vedtaket. - En avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og tilbyder av tiltaket. 50

Enkeltvedtak om spesialundervisning som foreskriver alternativ arena Det må være fastsatt at eleven skal ha opplæring på en alternativ opplæringsarena i vedtaket om spesialundervisning. - Klart og tydelig fastsette hvilket opplæringstilbud eleven skal ha - Si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. - Sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før det fattes vedtak: - Må ta stilling til hvilken opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud, herunder organiseringen av opplæringen. Opplæringsloven 5-1, vedtak om spesialundervisning Sakkyndig vurdering etter 5-3 (elevens behov og hva slags opplæringstilbud som bør gis) Særskilt begrunnelsesplikt dersom enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig vurdering etter 5-3 siste ledd. 51

Krav til enkeltvedtaket (fortsettelse) Det må begrunnes i vedtaket hvorfor opplæring på alternativ arena er et forsvarlig tilbud for eleven. Klart og tydelig sies noe om forholdet mellom opplæringen på den alternative arenaen og den ordinære opplæringen/ spesialundervisning på skolen. Enkeltvedtaket må blant annet si noe om Innholdet i opplæringen Organiseringen av opplæringen Omfanget av spesialundervisningen Kompetansen til den som skal gjennomføre opplæringen Foto: Gjensidige 52

Gjennomføring av opplæring på alternativ arena Skolen må utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) En operasjonalisering av enkeltvedtaket og inneholder ikke nye rettigheter, skal ligge innenfor rammene i vedtaket. Skolen kan derfor ikke fastsette at eleven skal motta hele eller deler av opplæringstilbudet på en alternativ opplæringsarena med hjemmel i IOP-en IOP skal inneholde: Mål for opplæringen Innhold i opplæringen Hvordan opplæringen skal drives Årsrapport oversikt over opplæringen og vurdering av den Foto: Gjensidige 53

Krav til avtale med tilbyderen av alternativ opplæringsarena Dersom en elev skal få sin opplæring på alternativ arena, må det foreligge avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom skoleeier og den alternative arenaen. I avtalen må forholdet mellom skolen og den alternative arenaen avklares. Avtalen må ikke være til hinder for at eleven når som helst kan trekkes ut av tiltaket. Avtalen bør inneholde: Hvilke arbeidsoppgaver tiltaket skal bistå skolen med Rammene for oppgavene tiltaket skal utføre, antall elever og varighet Kontakten mellom skolen og tiltaket, herunder pliktene til arenaen, skoleeier, rektor og lærer Hvordan kravene til forsvarlig tilsyn med eleven skal ivaretas Krav til politiattest fra de som er i kontakt med eleven Aktivitetsplikt etter oppl. 9 A-4 og 9 A-5 Plikt til å varsle barnevernet ved bekymring 15-3 54

Fortsatt skolen sitt ansvar Kan aldri fastsette at den alternative arenaen tar over ansvaret for opplæringa. Arenaen skal bare hjelpe skolen med å gjennomføre den opplæringa som er fastsatt i vedtaket. Ansvaret kan ikke overføres! Opplæringen må være i samsvar med læreplan, fag- og timefordeling, enkeltvedtaket og forankret i kompetansemålene I tillegg: 8-1 skal være elever ved en skole 8-2 gruppetilhørighet 12-1 forsvarlig tilsyn Kap. 9A trygt og godt skolemiljø 9 A-10 ordensreglement 3-1 individuell vurdering 1-1 og 13-3d Samarbeid med hjemmet 7-1 flg. skoleskyss 13-3b ulykkesforsikring ( kap. 8 i forskriften) 55

Siri Aass Barnehage- og utdanningsavdelingen siraa@fylkesmannen.no Facebook fmov.no Nettside fylkesmannen.no/ov

Psykososialt skolemiljø Opplæringsloven kap. 9 A Heidi Lindhagen Julie Aanderaa Clausen Marie Bakke 15. Oktober 2020

To sider av samme sak? Hva er forskjellen? Spesialundervisning Skolemiljø 58

Forebyggende arbeid Ordensreglement Oppll. 9 A-10 Oppll. 9 A-3 (2) Trygt og godt skolemiljø Oppll. 9 A-2 59

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsle rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 60

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsel rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Undersøke Informasjon og kommunikasjon Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 61

Følge med Dette sier loven: g Alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet Utfordringer: - Elever med særskilte sårbarhetsfaktorer - «Usynlige saker» Refleksjonsspørsmål: Hvordan fanger dere opp saker på egen skole? 62

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsel rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 63

Gripe inn Dette sier loven: Alle som arbeider på skolen skal gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig - Umiddelbart - Vitne til Hvem skal følge med, gripe inn og varsle? Forebyggende arbeid Alle som jevnlig oppholder seg på skolen Dokumentasjon 64

Gripe inn Grensen for å gripe inn Opplæringsloven har ikke regler om bruk av tvang overfor elever Ikke stå i fare for å skade seg selv eller andre Fysisk maktanvendelse som har karakter av avstraffelse er straffbart Skolen har en plikt og rett til å utøve oppdrager- og omsorgsansvar Forslag til regulering av mild tvangsbruk i ny lov Vold mot barn er forbudt Nødrett Nødverge 65

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsel rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Undersøke Informasjon og kommunikasjon Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 66

Mistanke eller kjennskap Dette sier loven Terskelen for hva som vekker mistanke eller kjennskap skal være lav. De som arbeider på skolen må være bevisste på at barn og unge viser utrygghet og mistrivsel på ulike måter. At en elev verbalt sier fra at eleven ikke har det trygt og godt oppfyller kravet til kjennskap - Lav terskel - Før eleven selv sier at den ikke har det bra Diskusjonsspørsmål - Snakk sammen om eksempler på hva som kan vekke en mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt 67

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsle rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 68

Varsle Varsle rektor: All mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor Varsle skoleeier: I alvorlige tilfeller Dersom det er mistanke om at ansatt har krenket Ha en kjent rutine! Diskusjonsspørsmål: - Hva er alvorlige tilfeller? - Hva slags varslingsrutiner kan være hensiktsmessige? 69

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsle rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 70

Undersøke Dette sier loven: Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken Utfordringer: - Hva undersøkes i de sakene det er mange utfordringer (Utagering/helse/spesialundervisning) - Bred tilnærming/bakenforliggende årsaker 71

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsle rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 72

Tiltak Dette sier loven: Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. f Utfordringer: - Individ vs. gruppe/system - Tverrfaglighet - Forankring i forskning - Samarbeid med elev/foreldre om utarbeiding av tiltak 73

Aktivitetsplan Dette sier loven: j Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal lages tiltak i en sak. I planen skal det stå: 1. Hvilket problem tiltakene skal løse 2. Hvilke tiltak skolen har planlagt 3. Når tiltakene skal gjennomføres 4. Hvem som er ansvarlig for tiltakene 5. Når tiltakene skal evalueres Utfordringer: For vag problembeskrivelse Case til summeoppgave (5 min) Hva er problemet/problemene som tiltakene skal løse her? Det oppstår ofte konflikt mellom Pia og andre i friminuttene. De andre elevene forteller som regel at Pia startet krangelen, men det er nesten alltid Pia som ender opp med å gråte. De voksne har ellers lagt merke til at Pia ofte går alene når de andre leker ute. 74

Følge med Dokumentasjon Gripe inn Mistanke/ kjennskap Varsle rektor/skoleeier Barnets beste og retten til å bli hørt Informasjon og kommunikasjon Undersøke Tiltak og Aktivitetsplan Evaluere 75

Evaluere Dette sier loven: Plikten til å sette inn tiltak må tolkes utvidende og innebærer også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltakene. Plikten til å sette inn tiltak varer helt til eleven har det trygt og godt. Utfordring: -Samarbeid mellom skole og hjem - Vite hvordan eleven har det 76

Forebyggende arbeid Oppll. 9 A-3 (2) Trygt og godt skolemiljø Oppll. 9 A-2 77

Plikten til å arbeide kontinuerlig og systematisk for et trygt og godt skolemiljø Dette sier loven: Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene, slik at kravene i skolemiljøregelverket blir oppfylt. Rektor har ansvaret. Hva betyr det? Internkontroll Noe mer enn å hindre krenkelser Jobbe med holdninger og verdier Elevene må selv få bidra til dette arbeidet Skolen må ha konkrete mål og planer Evaluering 78

Plikten til å informere og involvere elever og foreldre Skolen skal informere: - elever og foreldre om rettighetene etter kapittel 9 A Aktuelle råd og utvalg skal informeres om alt som er viktig for skolemiljøet og tas med i arbeidet med skolemiljøtiltak - om aktivitetsplikten og muligheten til å melde sak til Fylkesmannen Aktuelle råd og utvalg har rett til å få uttale seg i alle saker som er viktige for skolemiljøet 79

Bruk av ordensreglement og sanksjoner mot elever Krav til ordensreglementet - Regler om orden og oppførsel - Skal vise hvilke sanksjoner skolen kan bruke hvis en elev bryter reglene - Skal vise hvordan skolen går frem ved bruk av sanksjoner Bortvisning som sanksjon i ordensreglementet: - Skolen kan bortvise elever ved alvorlige eller gjentatte brudd på ordensreglementet - Andre sanksjoner må være vurdert - Barnetrinnet: enkelttimer/resten av dagen - Ungdomstrinnet: inntil 3 dager - VGS: inntil 5 dager - Bortvisning skal følge forvaltningslovens regler om enkeltvedtak 80

Spørsmål? Takk for oss! Facebook fmov.no Nettside fylkesmannen.no/ov