Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og sykdomsprognose (kurativ eller palliativ setting, forventet levetid) Symptomer/forhold som gjør at fysioterapi er kontraindisert/må utøves med forsiktighet Bolig, jobb, familie/sosialt nettverk Kontakt med offentlige/ frivillige instanser?
Samtale Bruke tid og bli kjent Hva er viktig for pasienten? Hva er pasientens største utfordring? Hvilke ressurser har pasienten? Hva er pasientens forventning, motivasjon og ønske?
Klinisk undersøkelse Pasientens innsikt i egen situasjon, motivasjon for behandling, ønsker og behov. Generell funksjonsevne: ADL, forflytting, gangfunksjon/gangdistanse. Spesiell funksjon: Muskelstyrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon, avspenningsevne, nevrologisk funksjon: perifer sensibilitet og pareser. Symptomer (ESAS) Smerter (smertekart) Lungefunksjon
Skjelettmetastaser ved lungekreft Begrenser levetid Smerter Lytiske. I hovedsak aksialt Kan føre til nedsatt bevegelighet, patologiske frakturer, innklemming av nerver. Medullakompresjon Strålebehandling (44%)
Fysisk funksjon (FF) Kreftbehandling og symptomer kan redusere FF betydelig. Mange kreftpasienter er redde for å gjøre noe galt og blir overdrevent passive. Inaktivitet fører til ytterligere tap av funksjon Lungekreftpasienter er ofte eldre, mange har levd et passivt liv før de blir syke.
Fysiske og psykiske plager Tungpust Smerter Hoste- og piping i brystet Nedsatt matlyst og vektreduksjon Depresjon og søvnvansker Fatigue: «Jeg har sittet på sofaen og sett tomt ut i luften i to måneder»
Fysisk aktivitet (FA) Generelle positive effekter av å være fysisk aktiv. Tidligere ble gjerne kreftpasienter rådet til å holde seg i ro. En økende antall studier viser at FA er gunstig også for kreftpasienter FA reduserer sjansen for å føle seg trett, gir bedre selvfølelse, livskvalitet og psykisk velvære. Et riktig forhold mellom aktivitet og hvile er svært viktig Individuell tilnærming
Studie; Trening av pasienter opr. for lungekreft Elisabeth Edvartsen, Norges Idrettshøgskole, 2010 Testing av lungekreftpasienters form; pre-oprativt, etter 6 uker og 6 mnd. 69 lungekreftopererte som skulle trene styrke og kondisjon 3x pr uke i 20 uker. Kontrollgruppe med 30 personer som ikke skulle trene. God effekt på postoperativ hard trening.
Lungefunksjon Dyspnoe Respirasjonsleie og frekvens Thorax; form og elastisitet Bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur Hoste- og støt-teknikk, evne til å løsne og fjerne lungesekret O2-tilførsel? Sekret; lokalisasjon, mengde og konsistens Smerte Hva forverrer dyspne?
Respiratoriske panikkanfall Terapeuten bør opptre rolig, men bestemt. Være kroppsnær, prøve ut ulik berøring. Rolige bevegelser. Prøve å lede respirasjonen basalt for å påvirke til en roligere inspirasjon. Pasienten trenger ofte morfin/ beroligende midler. Pårørende må trygges under anfall.
Smerter Smerteanamnese: Lokalisasjon, utstråling, karakter, intensitet, varighet, variasjon. Benytte selvrapportert smertekart og ESAS. Observasjon av smerter ved aktivitet.
Andre symptomer Fatigue Kvalme Depresjon og angst Kognitiv svikt Utfordringer med ødem/ sirkulatoriske forhold. Parastesier/polynevropati i fingre/hender
Aktuelle tiltak Funksjonell trening, øvelser Lungefysioterapi Symptomlindring Avspenningsteknikker
Funksjon Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og verdighet. Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge. Tilleggsgevinster: redusert kvalme, fatique, søvn, depresjon, med mer.
Hvordan ivareta funksjon? Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke gode faser. Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet Veiledning og oppmuntring til egentrening Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning m.m Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner.
Hjelpemidler Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter. Aktuelle hjelpemidler kan være Skinner, strømper, belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler, ståseng Ha respekt for pasientens reservasjoner!
Lungefysioterapi Aktive øvelser Ulike øvelser Aktiv syklus Dype innpust Leppeblås Sekretmobilisering Bruk av ulike hjelpemidler; f.eks. mini-pep.
Lungefysioterapi Aktive øvelser PEP-fløyte (mini-pep/pusterør) Forlenger utpust Et redskap i slimmobilisering 10 dype inn- og utpust. (Gjerne en gang i timen)
Lungefysioterapi Slimmobilisering Hente og løsne Flytte slimet oppover i luftveiene forbi stemmebåndene Fjerne slimet med minimal belastning på luftveier Fjerne Skjer ved hosting og støteteknikk SEKRET- MOBILISERING Løsne Skjer ved innpust, inhalasjon og fysisk aktivitet Flytte Skjer ved utpust, PEP og støt
Lungefysioterapi Passive øvelser- med bistand. Aktivt ledede bevegelser Skulderbladmobilisering Taktil stimulering Lette vibrasjoner under avslutningen av ekspirasjonsfasen Hostestøtte Obs! Skjelettmetastaser Drenasjestillinger
Symptomlindring Varme Berøring/massasje Passive bevegelser Avspenningsteknikker Lymfedrenasje Tens mot smerte og kvalme Colonmassasje
Når skal man trekke seg ut?
Takk for oppmerksomheten!
Hva kan vi alle gjøre
Bruk av måleredskaper ESAS; Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) Smertekart Breathless Assessment Guide; kartleggingsredskap, utarbeidet for palliative pasienter med dyspnè
WHO/ECOG-status 0 = Normal aktivitet. 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe >50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol >50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS-r) Vennligst sett ring rundt det tallet som best beskriver hvordan du har det NÅ: Ingen smerte 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig smerte Ingen slapphet(slapphet = mangel på krefter)0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet(døsighet = å føle seg søvnig) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig depresjon (depresjon = å føle seg nedstemt) Ingen angst (angst = å føle seg urolig) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig angst Best tenkelig velvære 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig velvære (velvære = hvordan du har det, alt tatt i betraktning) Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig. Annet problem (f.eks. forstoppelse)