GRØNNSTRUKTUR Registrering og analyse Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012
Innholdsfortegnelse Introduksjon s. 3 Innholdsfortegnelse s. 3 Introduksjon s. 4 Grønne og grå flater s. 6 Grønnstruktur s. 8 Funksjoner s. 10 Vegetasjonstyper s. 12 Truede blågrønne strukturer s. 14 Muligheter s. 15 Kilder Gruppe 3 har arbeidet med å registrere grønnstrukturen i og rundt blåbyen Sortland. Her presenteres en sammenstilling av de funn og registreringer gruppen har gjort. Funnene er hovedsakelig presentert som skjematiske kart ordnet etter temaer, med tilhørende forklaringer. Registreringen er utført i to deler, først i felt og senere ved tolkning av kart og satellittfoto. Feltregistreringene ble foretatt i tidsrommet mellomm 17. opg 20. september 2012. Bildene er kun representative for enkelte værsituasjoner og stemninger om høsten. De følgende illustrasjoner og bilder er produsert av gruppens medlemmer. Gruppen tar forbehold om enkelte unøyaktigheter, men kan supplere med en lang rekke fotografier og beskrivelser. Gruppen har sett på forholdet mellom grønne og grå flater, og hvordan den eksisterende arealplanen vil påvirke dette forholdet, og hvilke muligheter som finnes for å utvikle en sammenhengende grønnstruktur. Ettersom kurset handler om blå og grønne strukturer og deres funksjoner i urbane miljøer har grønnstrukturen blitt vurdert med tanke på fremtidig håndtering av overvann i området. Temakartene er abstraherte fremstillinger av de overordnede forhold gruppen fant for lesbarhetens skyld. Informasjon om for eksempel bygninger og høyder er utelatt. Det har vært viktig for oss å inkludere informasjon som kan være til nytte for medstudenters videre individuelle arbeid med prosjektområdet. Illustrasjonene i denne analysen er komplementære til annet kartgrunnlag som er tilgjengelig for studentene. Det er en markant forskjell i vekstforholdene i området. Disse er knyttet til vind og vær og tilgang på plantenæring. Gruppen fant at vindutsatte terrengflater har jevnt over en mer kortvokst og snau vegetasjon. sbeite bidrar til å opprettholde viktige naturtyper. Slike områder regnes som prioriterte i henhold til naturmangfoldsloven. Granplantasjer har i senere tid satt sitt preg på skogslandskapet. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 3
Grønne og grå flater Grønne og grå flater 11 10 8 9 7 6 3 2 Grøntareal Ny arealbruk Grå flater Sortland domineres av grønne flater, som består av skog, myr, jordbruk, hager, parker/uterom og grønne elementer. Langs havnepromenaden og sentrumskjernen er der vi finner at gråflater dominerer. Flatene er ofte parkeringsplasser, i sammenheng med industri og næring eller grå uteoppholdsarealer. Innimellom de grå flatene finner vi grønne elementer som trerekker og planteurner. De grå flatene i sentrum innbyr ikke til opphold, men områdene har et stort potensial for å imøtekomme behov for opphold. I Sortland er det store grå arealer som tilsynelatende er ment å møte parkeringsbehovene for handel og pendlere. En viktig del av sentrumsutviklingen er fordeling av arealer til bygging av næring/industri, boliger, offentlige formål og kultur og fritid. I Sortland blir i hovedsak arealer som skog, myr og jorder regulert om til disse formålene. Samtidig regulerer de også for boliger langs havnepromenaden. Eksisterende leiligheter langs havnepromenaden gir et privat inntrykk av en promenade som er offentlig, og fungerer derfor ikke etter hensikten. 4 Ny arealbruk av eksisterende grønnstruktur: 5 1 1: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 2 og 3: Myrområder gjort om til næring. 4: område gjort om til boligtomter og litt friområde. 5: Grå flater blir bygget om til hotell og kulturfabrikk. 6: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål, bolig og friområde. 7: Myr/jordbruksområde. Gjort om til boligtomter. 8: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 9: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål. 10 og 11: område gjort om til boligtomter. Her finnes det få kvaliteter som imøtekommer fotgjengeres behov og interesser. Ny bruk av gammel vegetasjon Grå flater med trerekker Bruk av urner med sommerblomster og eviggrønt. Ny bruk av arealer, kulturfabrikk og hotell. Hentet fra forelesning Intro om Sortland GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 4 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 5
Grønnstruktur Grønnstruktur Sortland har mange grønne kvaliteter rundt sentrum. Sentrum bærer derimot preg av dårlig disponering av arealer, med mye grå flater og store kjøpesentre og matbutikker. Byen har derimot et stort potensial til å få mange gode grønne forbindelser mellom marka og sjøen. Privat Offentlig De offentlige grøntområdene er i middels eller dårlig stand. Dette skyldes dårlig vedlikehold grunnet lite penger i kommunen. De private grøntområdene er derimot frodige og godt stelt i de fleste tilfeller. Det er lite vegetasjon langs ferdselsårene i sentrum. I boligområdene litt utenfor kjernen er gatene grønnere. Bekk/Elv Forbindelser: -Sjøen til marka -Bolig til marka Dagens grense mellom bebygde og ubebygde områder Bilder øverst til venstre: Offentlige grøntområdet i sentrum. Fra venstre: Sortland kirke, Rådhuset Bildet nederst til venstre: Offentlig havnepromenade med privat preg. Bilder øverst til høyre: Private hager i Sortland. Bilder nederst til høyre: Grønne forbindelser til sjøen og marka. Fra venstre: Forbindelse mellom grusbanen og skolene i sentrum, og lysløypa opp til marka ved Prestegårdsbekken. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 6 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 7
Funksjoner Funksjoner Hager Resterende grøntareal i sentrum Idrett Park Uteoppholdsarealer har ulik programmering eller funksjon. Skolegårder og barnehager er bygget for å tilpasse en spesiell aldersgruppe. Mens parker og turstier skal være et tilbud for alle. Arealer for idrett er også viktige grøntarealer, som har en bestemt programmering. Sortland har en del små lekeplasser, en del av disse er i dårlig forfatning og kan være farlige å bruke. Parkene er ofte kombinert med lekeplasser, og kvaliteten på parkene kunne hvert bedre. Men med lavt vedlikeholdsbudsjett er det ikke mulig å løfte standarden. Fotballen er strekt forankret i Sortland, men hvordan er det med andre idretter? Sortland ligger midt i et fantastisk landskap som byr på flotte turmuligheter. Det tar ikke mange minuttene å gå opp til marka, og videre er det et godt tur og løypenett. Samtidig finner man grillplasser og oppholdshytter både i marka og i byggesonen, som lag og foreninger har ansvar for. Et stykke langs Selneselva er det tilrettelagt for blinde. Den største skolegården som ligger midt i sentrum er under oppgradering. Bekk/Elv Barnehager Skoler Gravlunder Lysløype Turstier Kvalitet på lekeplasser er varierende, noen er farlige eller forbudt å bruke. Lekeplasser som skjøttes og vedlikeholdes av lag og foreninger. Lekeplassene er i god stand og er innbydene. Private hager Barnehager og barneskoler er viktige oppholdsarealer for lek. Langs Selneselva var deler av stien tilrettelagt for blinde og svaksynte. Flotte turstier og lysløyper i skog og mark. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 8 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 9
Vegetasjonstyper Vegetasjonstyper Park Åkre Eng/vidde Hager Park Åkre Myr Eng / Vidde Grå arealer Sortland er omgitt av store skogsarealer, og det er enkelte små frittvoksende skogsarealer også innenfor byens utstrekning. sarealene varierer i uttrykk, med ulik sammensetning av flora og fauna. Husdyrbeite i store skogspartier gir god framkommelighet for turgåere og et åpent preg. Dominerende arter: Bjørk, gråor, rogn og ulike vierarter. Rikt bunnsjikt med mye urter. Innimellom begyggelsen finnes det flere parkområder. Her inkluderes kirkegårder, lekeplasser og idrettsanlegg under åpen himmel. Det er varierende kvalitet på parkområdene, og en variasjon av formale uttrykk. Dominerende arter: Lønn, asal, rogn, bjørk, ulike leddveder, cornell, snøbærbusk. Det finnes mange åkerlapper rundt Sortland, og noen også innenfor byens utstrekning. Disse gir området et landlig preg. Både i og omkring Sortland kan dette bidra til en føkekse av nærhet til primærnæringene for befolkningen. Dominerende arter: Korn, slåtteng. I værutsatte områder og høyt i terrenget er vegetasjonen kortvokst og snau. Dominerende arter: Fjellbjørk, gress, mose, multer, tyttebær, blåbær. Hager Myr Herdighet Størstedel av Sortland ligger i herdighetssone H5, men høyere i terrenget er herdighetssone H6 gjeldende. Det er også en markant forskjell i vekstforholdene knyttet til vind og vær. Gruppen fant at vindutsatte terrengflater har jevnt over en mer kortvokst og snau vegetasjon. Hagene bidrar med stor variasjon til vegetasjonsmangfoldet i byen. Små lekeplasser som finnes i boligområdene er også tatt med som en del av disse feltene. Dominerende arter: Rosebusker, ungarsyrin, asal som klipt hekk, ulike hardføre stauder. Havet setter sitt preg på landskapet, og er synligfra store deler av Sortland. Det er i seg selv en viktig ferdselsåre, men fungerer også som en ramme på bebyggelsen. Dominerende arter: tang, kråkeboller. Myrområdene fordrøyer mye vann, men oppleves litt utilgjengelige for turgåere. Det er likevel mange opplevelseskvaliteter i disse områdene. Kringelmyran/Strandmyran øst for sundet er regionalt/nasjonalt viktige. Dominerende arter: Starr, vier, gjellbjørk, mose, torv, gress, multer. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 10 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 11
Truede blågrønne strukturer Truede blågrønne strukturer Privat Offentlig Truede områder De fleste av dagens grønne områder i sentrum som ikke er opparbeidet park er regulert til bolig eller offentlige formål. Fjæra er det området som mest synlig er preget av utbyggingen i byen. Den naturlige fjæra blir bygget ut til fordel for næring og bolig. Det blir viktig å ta vare på den naturlige fjæra i fremtiden med tanke på forstyrrelser i flo og fjære ved utbygging, det biologiske mangfoldet og den estetiske verdien i området. Deler av sortlandsbekken er lagt i rør og det er kun et par åpne strekk der bekken går i dagen. Ved videre økning i byens befolkning ser det ut til at flere bekker står i fare for å bli lagt i rør. Lillevassbekken ligger nær dagens bebyggelse og ligger med det utsatt til hvis utbyggingen fortsetter å bevege seg i retning marka. Bekk/Elv Truede blågrønne strukturer Parker med opprustningsbehov Idrettsanlegg med opprustningsbehov Med de klimaendringene vi opplever i dag er det viktig å ta vare på bekker og elver både som et element i overvannshåndteringen, som en viktig del av grønnstrukturen og til rekreasjon. Opprustning Mange av byens grønne rom trenger en opprustning og en skjøtselsplan. Mye er overgrodd eller i så dårlig stand at det ikke kan brukes. Verst er det med de uformelle idrettsanleggene og lekeplassene. Grusbaner er igjengrodd, lekeapparater er demontert og sklier er spikret igjen. Det er med det ikke mange lekeplassen i sentrum som oppmuntrer til lek og fysisk aktivitet utendørs. Bilder øverst: Flotte bekkedrag som omkranser Sortland sentrum. Fra venstre: Prestegårdselva, Sortlandsbekken, Lillevassbekken, Selneselva. Bilder midten: Områder med naturlig fjære. Fra venstre: Utløpet ved Selneselva i nord, Fjæra ved industriområdene i sør. Bilder nederst: Grusbanen ovenfor skoleområdet i sentrum og et gjenspikret lekestativ i Paviljongparken. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 12 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 13
Muligheter Kilder Ut i fra registreringene har vi kommet frem til en rekke muligheter for grønnstrukturen i Sortland: Blågrønne forbindelsener Legge til rette for og oppmuntre til bruk av elver og bekker i byens nærområde. De vil fungere som gode trygge ferdselsårer mellom marka og fjæra. Her vil det også være et godt tiltak å lokalisere og gjenåpne sortlandsbekken for å få en god forbindelse gjennom sentrum av byen. Bekker og elver er også viktig med tanke på overvannsproblematikken. Grønne forbindelser Bruke offentlige rom mellom boligtomter til grønne forbindelser boligområdene til marka og sentrum. Dette vil også være trygge forbindelser for barn på vei til skolen, fritidsaktiviteter og venner. Havnepromenaden Skape en offentlig grønn havnepromenade som alle byens innbyggere kan nyte. Unngå å bygge igjen de mest verdifulle tomtene i byen med parkering og næring. Dette gjelder også for møteplassene i sentrum som må utnyttes til grønne lunger isteden for parkering. Privat Offentlig Bekk/Elv Havnepromenaden Blågrønne forbindelser Grønne ferdselsårer Potensielle grøntområder Internett Kommuneplan 1997-2008: https://www.sortland.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=740&filid=7669&back=1&mid2=742 Aktuelle tomter Sortland: https://www.sortland.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=759&filid=8034 UMB- intro Sortland: https://www.sortland.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=759&filid=7993 Kartinformasjon: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebinnsyn_vesteralen/ Verneverdige områder: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Bøker Det Norske Hageselskap, Hageselskapets sortsliste, 1996 Opplag 3, Grøndahl og Dreyer Håndbøker Direktoratet for naturforvaltning, Grønn by... arealplanlegging og grønnstruktur, Håndbok 23, 2003 Direktoratet for naturforvaltning, Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Dn Håndbok 6, 1994 Grønne ferdselsårer Legge til rette for sykling i sentrum gjennom grønne ferdselsårer som blir mindre preget av bil. Dette vil være med på å redusere nødvendigheten av bil ved korte avstander og dermed redusere antall parkeringsplasser. Grønne lunger Utvikle de grå flatene i sentrum til grønne lunger for lek og rekreasjon i stedet for parkering. For eksempel ved det nye kulturfabrikken, kvartal 13 med torget og paviljongparken og andre ubebygde grå områder. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 14 GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012 15