Evaluering av MEMOplanner



Like dokumenter
VELFERDSTEKNOLOGI FOR BARN OG UNGE MED ADHD OG AUTISME

For struktur og oversikt. Kognisjonshjelpemidler

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

For struktur og oversikt. Kognisjonshjelpemidler

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Inkluderingsdugnaden i praksis. - Anvendelse av hjelpemidler innen varig tilrettelagt arbeid

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

Handi For at livet skal fungere

Team Ålesund- Jeg kan

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Formidling av velferdsteknologi til familier med barn med nedsatt funksjonsevne Teknologi for barn og unge med AD/HD eller autisme

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Den digitale tidsklemma

Sluttrapport. Mobiltelefon som kognitiv støtte for personer med ADHD eller Autisme / Asperger syndrom. NAV Nordnorsk IKT-senter, NONITE

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Erfaringer med Velferdsteknologi


Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Tilknytning i barnehagen

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Mobiltelefon som kognitiv støtte for personer med ADHD og Asperger syndrom

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Alternativ og supplerende kommunikasjon

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

Informasjon om barnehagen

Handi For at livet skal fungere

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

IKT-mestring i dagliglivet

Handi. For at livet skal fungere

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

NAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

Et plan- og prosedyreverktøy på nettbrett

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Velferdsteknologiske løsninger for barn med Attention Deficit/Hyperactivity Disorder og/eller autismespekterforstyrrelser og deres foresatte

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Handi For at livet skal fungere. 1 Handi - för att livet ska funka

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning

Innhold. Kognitiv støtte med ny teknologi. Læringsmål. Hjelpemiddelsentralen sin rolle. Time 1: Innledning om kognisjon og teknologi. Støtte til hva?

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Helseteknologi i yrkesfaglærerutdanningen

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

myabilia En introduksjon

Mobiltelefoner som kognitiv støtte

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Nevropedagogikk hva er det?

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Husbankens rolle og virkemidler

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

Plan for barnehagetilbud

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Et plan- og prosedyreverktøy på nettbrett

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Velferdsteknologi - mål og startegier

Transkript:

Evaluering av MEMOplanner som kognitivt hjelpemiddel for barn med ADHD og/eller autismespektersyndrom Carina Meland og Gry Seland HelsIT 2015

Velferdsteknologi NOU 2011, Innovasjon i omsorg Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og stryker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen (.)

Agenda 1 2 3 4 5 Bakgrunn og problemstilling MEMOplanner Metode Resultater Designimplikasjoner og refleksjoner

1 Bakgrunn og problemstilling

MEMOplanner i konteks

Barn med ADHD og autisme Uensartet gruppe! Illustrasjonsbilde, http://www.hioa.no

ADHD Konsentrasjonsvansker Hyperaktivitet Impulsivitet

Autismespektersyndrom (ASD) Kommunikasjon Sosial interaksjon Begrenset atferd & interesser

Fellestrekk ADHD og ADS Organisering Tidsstyring Planlegging

Forskningsspørsmål Hvordan fungerer MEMOplanner som hjelpemiddel i hverdagen? Kan systemet bidra til mestring, frihet, selvstendighet og bedre livskvalitet? Finnes eksterne faktorer som påvirker brukskvaliteten og brukeropplevelsen? Designimplikasjoner??

2 MEMOplanner

MEMOplanner Digital kalender med påminnelsesfunksjon Kognitivt hjelpemiddel Ulike brukergrupper Illustrasjonsfoto: Abilia

LISTEVISNING TIDSLINJE Illustrasjonsfoto: Abilia

TYPE AKTIVITET AKTIVITETSVINDU Illustrasjonsfoto: Abilia

Illustrasjonsfoto: Privat

3 Metode

Metode Semistrukturerte intervjuer Observasjon av bruk Illustrasjonsfoto: Abilia

Rekruttering

Intervjupersoner Primære brukere 5 Barn (+ 5 barn ble ikke intervjuet) 8 Mødre 1 Spesialpedagog Andre 2 Rådgivere fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus 2 Ansatte i Abilia 4 Fagpersoner

Barna --- demografi Sted: Østlandet Diagnose: Varierte, flest med ASD Kjønn: 7 gutter, 3 jenter Alder: 10-14 år Kontekst: Hjemme eller på skolen Teknologi: MEMOplanner, Handi, Timestokk, manuell kalender, google calendar, icloud

4 Resultater

Tilbakemeldinger positive faktorer «Jeg synes den er veldig fin. Den hjelper meg med å holde tiden på ting» «For oss fungerer MEMOplanner veldig bra til det formålet vi trenger den til» BARN FORESATT

Effekt Bedre oversikt, struktur og forutsigbarhet Redusert konflikt- og stressnivå Økt selvstendig og mestring Økt livskvalitet Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

1) Barna Flere diagnoser og sammensatte behov Forutsigbarhet viktig Konkretisering og detaljorientert Vansker ift. initiativ Sensorisk følsomhet

OK, men ikke engasjerende Tung og lite mobil Støyende Ikke spesielt kul «Jeg tenker at den kunne vært litt tynnere for den ser litt utdatert ut for alderen sin, eller for dette århundre i alle fall»

2) Foreldrene (mor) Tidkrevende å legge inn Vanskelig å gjøre endringer Ikke synkronisert Dårlig batteri Komplisert å bruke tastatur «Med en gang vi fikk den var det mye jobb å legge inn, men det har gått seg til, for mange av aktivitetene er jo gjentakende» «Det blir fort uoversiktlig med tidslinje. Bruker man listevisning slipper man dette. Da ligger ikke aktivitetene oppå hverandre, men under hverandre» Rotete skjermbilde med tidslinje FORESATT FORESATT

Eksterne faktorer påvirker brukeropplevelsen Fremmer Oversikt over tilgjengelig teknologi Opplæring ved behov Inkludere barna i opplæring og tilvenning Tett oppfølging av omsorgspersoner Gode brukerveiledninger Synkronisert med annen teknologi man bruker Hemmer Liten oversikt over tilgjengelig teknologi Manglende opplæring Feil i grunninnstillingene ved levering Manglende tilpasning Manglende motivasjon Manglende belønning Oppleves som stigmatiserende

5 Designimplikasjoner og noe refleksjoner videre

Designimplikasjoner To hovedbrukerroller: mor og barn Funksjonalitet og brukergrensesnitt må tilpasses begge

Barnas designkrav Klare beskjeder aktiviteter må være entydig beskrevet Behov for kalender ulike steder må være mobil Sensorisk sensitive barn støyfri, justere farger m.m. Manglende motivasjon Spilleffekter for ytre motivasjon? Ikke stigmatiserende kul og attraktiv

Mors behov Brukeropplevelsen starter med hjelpemiddelsentralen! Orientering i ulike teknologier Oppfølging og brukerveiledning Korrekte innstillinger når den kommer i hus Lett å legge inn aktiviteter gjerne importere fra andre kalendere Lett å bestemme hvilke aktiviteter som vises på hvilken enhet Lett å endre aktiviteter krise hvis planen ikke stemmer! Mobil Godt nok batteri til at den kan flyttes på

Noen refleksjoner Hvem er primærbrukerne? I hvilken grad ivaretas brukeropplevelsen? Kan hverdagsteknologi erstatte spesialutviklet teknologi?

THE END Takk for oppmerksomheten! Lese masteroppgaven? Kontakt gry.seland@hig.no eller carina.meland@gmail.com