TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. november 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Olav Vik, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 11/01877 Ankende part:, X Ankemotpart: Statens pensjonskasse, Oslo Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om uførepensjon tilbake i tid, jf. lov om Statens pensjonskasse 27 første ledd.
Anke nr. 11/01877 2 K J E N N E L S E:, født i 1964, satte den 23. september 2009 fram krav om uførepensjon tilbake til 1986. Statens pensjonskasse avslo kravet i vedtak av 15. desember 2009. Avslaget ble opprettholdt i vedtak av 2. februar 2010, etter at påklaget vedtaket i brev av 6. januar 2010. har anket Statens pensjonskasses vedtak inn for Trygderetten ved erklæring av 21. februar 2010. Statens pensjonskasse har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. Statens pensjonskasse har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 29. juni 2011. har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 24. august 2011. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: har vært medlem i Statens pensjonskasse (SPK) i perioder fra 7. september 1981 til dags dato, sist for stilling som førstekonsulent i Arbeids- og velferdsetaten (NAV). SPK har registrert denne medlemstiden: Fra Til Stillingsprosent 01.01.2002 50.0 01.07.2001 31.12.2001 50.0 01.12.1996 30.06.2001 50.0 01.03.1985 01.09.1986 100.0 07.09.1981 28.02.1985 100.0 Dette gir en samlet opptjening på 19 år og 6 måneder, med en gjennomsnittlig arbeidstid på 64 prosent stilling. har et opphold i medlemskapet fra 1. september 1986 til 1. desember 1996. I perioden 1. mars 1985 til 1. september 1986 hadde hel permisjon fra sin stilling, med medregning av tjenestetid etter permisjonsavtalen på grunn av omsorgstjeneste. Ifølge AA-registeret (register for arbeidsforhold i Norge) var ansatt i Z1 1. mai 1986 31. oktober 1986, ved Z2 13. oktober 1986 3. november 1986, ved Z3 4. desember 1986 30. juni 1987 og ved Z4 1. juli 1987 30. april 1988. Alle arbeidsforholdene er registrert med arbeidstid 3, dvs. minst 30 timer pr. uke. I sluttattesten datert 31. juli 1986 fra Z5 oppgis at har hatt tjenestefri siden 1. mars1985 grunnet familiehensyn og at hun sluttet etter egen oppsigelse fra og med 1. september 1986. ble sykmeldt i siste arbeidsforhold hos Z4 fra 7. oktober 1987 med maks sykepenger 28. september 1988. Hun fikk etter dette attføringspenger. har opplyst at hun i 1997 fikk godkjent uføretidspunkt satt til 1986 av trygdemyndighetene.
Anke nr. 11/01877 3 ble i 1999 innvilget 50 prosent oppsatt uførepensjon i SPK med virkning fra 1. september 1988 etter pensjonsloven 28a, i samsvar med folketrygdens vedtak om uførepensjon av 14. juli 1998. søkte om uførepensjon i SPK 27. april 2001. SPK innvilget vanlig uførepensjon med virkning fra 1. juli 2001 beregnet av 50 prosent stilling. Denne pensjonen ble stanset da var tilbake i 50 prosent stilling fra 1. januar 2002. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om uførepensjon tilbake til 1986 og har i hovedsak anført: anfører at hun ble syk da hun jobbet i Z5 i 1986. Hun fikk beskjed om at hun måtte si opp sin stilling, eller bli oppsagt. Hun ble ikke fortalt at hun kunne søke uførepensjon. sa selv opp stillingen, da dette ville se bedre ut på hennes CV. Hun har ikke fått tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter. var i kontakt med Statens pensjonskasse i 1997, men fikk dårlig veiledning. Så lenge hun har fått innvilget uførepensjon fra NAV i 1997, har hun også krav på vanlig uførepensjon fra SPK fra samme dato. På grunn av sykdom vil ikke ha mulighet til å tjene like mye som andre i samme alder. Hun klarer maks 50 prosent stilling. er aldri blitt forklart hvordan hun kunne få 50 prosent uførepensjon fra SPK. Hun fikk attføring fra 31. oktober 1988 og gikk rett over i 50 prosent stilling i 1996. Hun hadde i tillegg 50 prosent uførepensjon fra folketrygden. har forsøkt å framskaffe opplysninger om sin sykehistorie. Hun mener det er urimelig at hun som privatperson pålegges å skaffe slik informasjon. har likevel foretatt undersøkelser rundt den etterspurte dokumentasjonen. I følge NAV Fjernarkiv er dokumenter fra 1987/1988 makulerte. Makuleringsrutiner i NAV burde vært kjent for SPK og opplyst om i saksbehandlingen. Det er urimelig at privatpersoner pålegges bevisbyrde når staten har en makuleringslov som tilsier makulering etter 10 år. Da var i kontakt med SPK i 1997, skulle SPK gitt informasjon om at hun måtte framskaffe aktuell dokumentasjon, men dette ble ikke gjort. Opplysningsplikten ble ikke overholdt, og på grunn av dette er nå nødvendige dokumenter makulerte. Den 15. januar 1997 ble erklært ung ufør av NAV. Søknad var mottatt 23. desember 1996. SPK sin lege kan ikke legge til grunn andre kriterier enn rådgivende lege i NAV, som kjente til hele sykehistorikken som den gang fantes. SPK informerer ikke om at privatpersoner må oppbevare sine sykmeldinger og legeattester hele livet. SPK burde forstå at det er umulig å framskaffe slik dokumentasjon som kreves. anfører at hun ikke har fått svar på hvorfor hun bare får utbetalt kr 303 i uførepensjon fra SPK (gjelder pr. 21. februar 2010). Da SPK ga en oppsatt uførepensjon i 1991, må SPK ha sittet på informasjon som kvalifiserte til dette vedtaket. SPK sitter faktisk i dag og bestrider/ motargumenterer daværende vedtak. fikk i 1984 diagnosen "Myalgia". Senere er dette bekreftet som fibromyalgi. Hun godtar ikke at hun som privatperson skal bli skadelidende som følge av statens makuleringsrutiner og saksbehandlers manglende kunnskap om dette.
Anke nr. 11/01877 4 Ankemotparten, Statens pensjonskasse, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "Retten til vanlig uførepensjon fra Statens pensjonskasse er bl.a. betinget av et sentralt inngangsvilkår som fremgår av pensjonsloven 27, 1. ledd. Bestemmelsen forutsetter etter SPK sitt syn, at et medlem må fratre sin stilling helt eller delvis på grunn av sykdom eller skade for å ha rett til uførepensjon etter denne bestemmelsen. Trygderetten har i kjennelse av 28.09.89, anke nr. 0940/87 og kjennelse av 01.07.05, anke nr. 05/01922 sluttet seg til nevnte tolkning av lovgivningen. Av nyere praksis kan nevnes anke nr. 07/01002 og anke nr. 06/04005. Normalt vil SPK legge stor vekt på om lege ble oppsøkt på det tidspunkt man hevder å ha vært arbeidsudyktig, og de legeuttalelsene som da eventuelt ble utarbeidet. Legeuttalelser utferdiget i ettertid kan ikke tillegges avgjørende vekt ved vurdering av rett til uførepensjon tilbake i tid. Manglende dokumentasjon fra det tidspunkt man hevder å ha redusert sin arbeidsinnsats vil trekke i negativ retning. Det er etter SPK sin oppfatning ikke tilstrekkelig at et medlem i ettertid hevder det har vært nødvendig å redusere sitt arbeid på grunn av sykdom. Helseproblemer må være dokumenterte av lege. Dette vil i utgangspunktet si at det på det tidspunktet medlemmet hevder å ha måttet redusere sin stilling av helsemessige årsaker, må være foretatt en medisinsk vurdering som ikke bare konkluderer med at det foreligger en svekket helse, men også sier noe om konsekvensen dette har for arbeidsevnen. Normalt vil helsesvekkelse medføre sykmelding om man er i arbeid. Det faktum at det ikke er sannsynliggjort sykmelding, eller foreligger særlige helseopplysninger om redusert arbeidsevne tilbake til -85/-86 taler ikke til s fordel. Det må kunne antas at om man har så svekket helse at dette varig vil gå ut over arbeidsevnen med så' mye som 50 %, vil det være sannsynlig at man måtte ha oppsøkt lege som følge av plagene og at en så betydelig helsesvekkelse ville vært mulig å dokumentere. I legeerklæring av 27.04.01 i forbindelse med søknad om uførepensjon (vedlegg 8) er diagnosen depresjon. Sykdom tilbake i tid er ikke omtalt, heller ikke i søknaden av 27.04.01 (vedlegg 7). Dersom var syk allerede i -86 ville det etter SPK sin mening vært naturlig å ta dette spørsmålet opp i denne forbindelse. Sannsynligheten for sykdom som medførte arbeidsuførhet fra -86 svekkes ved at det ved søknaden om pensjon fremsatt i -01 ikke også ble søkt tilbake til -86. I legeerklæring av 21.05.88 (vedlegg 10) er sykmeldt fra 13.01.88. Det heter at pasienten siste 2 1/2 år har vært plaget med en del psykosomatiske symptomer, hovedsakelig på grunn av en vanskelig sosial situasjon. Hun har diverse kroppslige og psykiske plager. Henvist til psykomotorisk fysioterapi hvor hun første gang ble undersøkt 12.04.88. Det er også vanskelige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsgiver var Z4. I legeerklæring av 22.08.88 (vedlegg 11) heter det at pasienten først ble undersøkt for det aktuelle 28.01.86. Pasienten har i flere år hatt psykosomatiske spenningstilstander med smerter i rygg og mage. opplyses å ha vært helt arbeidsufør fra 13.01.88. Under arbeid er oppgitt kontorassistent (arbeidsledig). I senere legeerklæringer er
Anke nr. 11/01877 5 helseforhold omtalt, men det er ikke nevnt noe om invalidiserende plager tilbake til - 86, jf. legeerklæringer av 26.09.89 (vedlegg 12), 01.11.90 (vedlegg 13), 14.11.91, (vedlegg 14), 16.03.92 (vedlegg 15) og 06.11.92 (vedlegg 16). Legeerklæring av 17.02.97 (vedlegg 17) gjengir et sammendrag av s bakgrunn og sosiale forhold. Det opplyses at pasienten hat gått på attføring fra 1988, men det er ikke anført arbeidsuførhet før dette tidspunktet. I legeerklæring av 06.05.97 (vedlegg 18) heter det bla. at fra 1986 til 1988 jobbet i firmaet Z4. I 1988 fikk hun et nervøst sammenbrudd, og gikk på attføring frem til 1992. hadde også et nervesammenbrudd i 1986, hvor hun dro til Røde kors legevakt og fikk medikamenter, men ingen psykiatrisk behandling. I brev av 03.02.98 (vedlegg 19) fra fylkestrygdekontoret heter det at ble sykmeldt 07.10.87 med maks sykepenger 28.09.88. Saken har vært vurdert av vår rådgivende lege som sier har hatt psykosomatiske/ psykiske plager fra ca. 1986. Hun har trygdeytelser i folketrygden fra 1988. Så fremt hun var medlem da har hun krav på vanlig pensjon (vedlegg 20). I følge attest fra Z5 av 31.07.86 (vedlegg 21) har fratrådt stillingen etter egen oppsigelse. Det kan være usikkert når symptomene på sykdommen som fører til varig helsesvikt først har gjort seg gjeldende, men dette vil ikke være avgjørende for saken. Aktuelt her er ikke kjennskap til symptomer eller diagnose, men om det kan dokumenteres at helsen har vært så svekket at dette medførte redusert arbeidsevne fra -85/-86. Det dreier seg i gjeldende sak om søknad om pensjon langt tilbake i tid. Det faktum at det ikke kan sannsynliggjøres at det på den tid ble foretatt sykmelding eller utferdiget legeerklæringer taler mot påstanden om arbeidsuførhet fra -86. Det virker heller ikke støttende for påstanden om at var syk i -86 når hun opplyser at hun sa opp medlemsstillingen med tanke på sin CV (vedlegg 3). Av det som finnes av medisinske vurderinger fremgår det ikke noe som sannsynliggjør i tilstrekkelig grad at fra -85/-86 var arbeidsufør. har hatt flere arbeidsforhold (uten medlemsrett i SPK) på fulltid etter at hun tok ut permisjon i stillingen med medlemskap i SPK fra 01.03.85, jf. utskrift fra arbeidstagerregisteret (vedlegg 22). I følge registreringene er hun i fullt arbeid fra 01.05.86. hevder at hun i 1986 ikke ble informert om sine rettigheter i forhold til sykdom, sykmelding og arbeid. Det vil være nærliggende å legge til grunn at dette ikke har skjedd fordi hun på denne tiden ikke har vært oppfattet som å ha behov for slik informasjon. Om i -86 var syk og av denne grunn ikke kunne arbeide, må det også kunne antas at hun selv ville innhentet aktuell informasjon. Hva som er gitt av informasjon fra arbeidsgiver tilbake i 1986 er umulig å vurdere i dag. Etter Pensjonskassens oppfatning vil et medlem også selv ha en undersøkelsesplikt i forhold til å avklare sine rettigheter. må ha vært klar over sitt
Anke nr. 11/01877 6 medlemskap i SPK, som fremgår av pensjonstrekk på lønnsutbetalingene og normalt av ansettelseskontrakten. Pensjonskassen har ingen registrert henvendelse fra før hun fremsetter krav om oppsatt uførepensjon 11.12.98 (vedlegg 23). Her heter det at det er gjennom jobben hun ble klar over at hun kunne søke om pensjon fra SPK. Tidligste registrering i s kundelogg er en telefonhenvendelse fra en kollega 13.11.98 vedrørende oppsatte rettigheter. Pensjonslovens passivitetsregel i 27, 4. ledd er ikke påberopt som avslagsgrunn i saken tidligere, og vil ikke bli påberopt av Pensjonskassen i sammenheng med ankesaken. I følge pensjonslovens 27, 4. ledd skal en søknad om uførepensjon fremsettes innen ett år etter at medlemmet har fratrådt sin stilling. Uansett må bestemmelsen innebære at risikoen for at faktiske omstendigheter på grunn av den tiden som er gått ikke lenger lar seg bringe på det rene, hviler på den ankende part. Når det gjelder godkjenning av rettigheter må Statens pensjonskasse legge til grunn opplysninger som kan dokumenteres. Pensjonskassen kan generelt ikke basere seg på udokumenterte rettighetskrav et medlem fremsetter. Pensjonsloven 45, 2. ledd pålegger medlemmet en plikt til å fremskaffe den dokumentasjonen som Pensjonskassen mener er nødvendig. Pensjonskassen kan ikke legge stor vekt på påstanden om at aktuell dokumentasjon er makulert. Hva som eventuelt har eksistert er helt uvisst. har ikke sannsynliggjort at hun måtte fratre sin medlemsstilling på grunn av sykdom, noe som er et absolutt vilkår for å ha rett til uførepensjon. Opphøret av medlemskapet i SPK pr. 01.09.86 skyldes s egen oppsigelse. Hun var på det tidspunktet også i annet arbeid. Uførhet i pensjonsbetingende grad inntreffer først senere, på et tidspunkt ikke har medlemskap i SPK i aktiv stilling. Det forhold at ikke greier komme tilbake i full stilling gir ingen rett til senere uførepensjon beregnet av 100 % stillingsgrunnlag. Vedrørende oppsatt uførepensjon For rett til oppsatt uførepensjon fra SPK er vilkåret at man er innvilget uførepensjon i folketrygden. Oppsatt uførepensjon kan være aktuelt dersom man blir syk etter å ha sluttet i medlemsberettiget stilling. Det medisinske grunnlaget for denne pensjonen vurderes ikke. SPK innhenter bare opplysninger om selve vedtaket (vedtaksbrevet) fra folketrygden ved vurderingen av en oppsatt rett. s oppsatte uførepensjon er beregnet etter tjenestetid på 5/40, utbetales med 50 % og med grunnlag pr. 01.05.09 på kr. 249465. Etter samordning med folketrygdytelsen utgjør pensjonen pr. 21.02.10 kr. 303 i måneden. Dette er den pensjonen har rett til fra SPK på det tidspunktet. Etter dette nedlegger Statens pensjonskasse slik påstand: Pensjonskassens vedtak av 15.12.09 og 02.02.10 stadfestes. " RETTENS BEMERKNINGER
Anke nr. 11/01877 7 Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om kan få uførepensjon tilbake fra 1986, dvs. det tidspunkt hun sluttet i stilling i Z5 med medlemskap i Statens pensjonskasse. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (pensjonsloven) 27 første ledd lyder: Et medlem skal inntil det når aldersgrensen, ha uførepensjon når han fratrer sin stilling på grunn av sykdom eller skade og derfor av pensjonskassens styre antas udyktig til å utføre sine tjenesteplikter. Det samme gjelder for et medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år og som har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden." Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke: Det sentrale spørsmålet i saken er om fratrådte sin stilling i Z5 i 1986 på grunn av sykdom eller skade og derfor antas arbeidsudyktig til å utføre sitt arbeid, jf. pensjonsloven 27 første ledd. Retten legger til grunn at fikk permisjon på grunn av familiehensyn fra 1. mars 1985. Arbeidsforholdet opphørte ifølge sluttattesten etter s eget ønske. Hun arbeidet deretter i full stilling eller tilnærmet full stilling i nærmere ett og et halvt år før sykmelding. Hun startet i nytt arbeid mens hun fremdeles hadde permisjonen i stillingen i Z5. Sykmeldingen fra oktober 1987 var foranlediget av blant annet langvarige psykososiale belastninger. fikk barn i 1985. Retten finner det nærliggende at det var årsaken til permisjonen fra 1. mars 1985. Retten finner ikke grunn til å betvile s opplysninger om at hun hadde helseproblemer i 1986. I legeerklæring fra 1988 opplyses det om at hun har hatt psykosomatiske spenningstilstander i forskjellige kroppsdeler. Retten forstår bestemmelsen i pensjonsloven 27 første ledd slik at det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende fratrer sin stilling på grunn av sykdom. Denne lovforståelsen er også lagt til grunn i flere kjennelser i Trygderetten, jf. blant annet ankesakene 07/01002 og 06/04055. Retten legger ved sin vurdering vesentlig vekt på at ikke var sykmeldt på tidspunktet da arbeidsforholdet i Z5 opphørte 1. september 1986. Det må også legges vesentlig vekt på at hun etter dette hadde flere arbeidsforhold på mer enn halv tid, da uten medlemskap i Statens pensjonskasse. Sykmelding er først registrert fra 7. oktober 1987. Det må legges til grunn at det ikke er tilstrekkelig å ha sykdom, eventuelt også å være arbeidsufør grunnet sykdom på det tidspunktet en slutter i arbeid. Det avgjørende er om en konkret vurdering av opplysningene i saken tilsier at sykdom eller skade er årsak til at en sluttet i arbeidet. Etter det som er opplyst i saken, finner ikke retten at det er overveiende sannsynlig at sluttet i Z5 1. september 1986 på grunn av sykdom. Vilkårene for rett til uførepensjon er da ikke oppfylt, jf. pensjonsloven 27 første ledd.
Anke nr. 11/01877 8 har videre reist spørsmål om størrelsen på den oppsatte uførepensjon hun nå mottar fra Statens pensjonskasse. Retten viser her til den redegjørelse som er gitt i oversendelsesbrevet. Retten finner at pensjonen er korrekt fastsatt. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes.
Anke nr. 11/01877 9 S L U T N I N G: Vedtak truffet av Statens Pensjonskasse den 15. desember 2009 og 2. februar 2010 stadfestes. Olav Vik (sign.) Finn Gjone (sign.) Bekreftes for rettens administrator Liv Kari Rasmussen etter fullmakt