Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Hva er en pandemi? En verdensomspennende pandemisk influensautbrudd forårsaket av et nytt virus som verdens befolkning ikke er immune mot. At det er et nytt virus innebærer at utvikling av vaksine spesifikt rettet mot pandemiviruset først kan finne sted etter at viruset er identifisert.
Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fastsatt16. februar 2006. Versjon 3.0 er en oppdatert og utvidet versjon, og erstatter tidligere versjoner. Sist oppdatert 12.08.09 Planen har hovedfokus på helsemessig håndtering, men pålegger alle virksomheter til å utarbeide interne planer
Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Iht planen skal alle samfunnssektorer være forberedt på, og planlegge for, å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Herunder: Barnehager, skoler, renovasjon, matforsyning, transport, sosiale trygde og helsetjenester, lov og orden, informasjons- og kommunikasjon, kritisk infrastruktur som energi, vann- og avløp, elektronisk kommunikasjon m.m.
En pandemi er ingen tradisjonell krise Krisen oppstår ikke plutselig, men utvikles over tid Krisen er altomfattende ikke begrenset til en eller få sektorer Hele samfunnet vil være mer eller mindre berørt Ikke bare Norge, men hele verden
Risikomatrise: Eksempel fra UK
Pandemisk influensa: Kan føre til betydelig belastning på samfunnet som helhet med omfattende økning i fravær av arbeidskraft (Sykefravær og annet personellfravær grunnet pandemi) Arbeidskraft: kritisk ressurs
Konsekvenser av en pandemi Hva skjer når sykefraværet øker utover hva man normalt kan forvente? Hvor godt forberedt er Norge på et høyt og langvarig fravær av arbeidskraft? Hvilke samfunnssektorer vil bli hardest rammet? Hvordan er den tverrsektorielle håndteringsevnen? Hvordan er avhengigheten mellom ulike sektorer tenkt håndtert?
Hva er kartlagt? - Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2008 Ved utarbeidelse av denne rapporten tok man for seg: De samfunnssikkerhetsmessige konsekvensene av et utbrudd av pandemisk influensa i Norge Hvilken evne har Norge til å fungere under en pandemi
2. fraværsscenarioer Scenario 1: 30% smittet, 15% syke. Fraværsforventning: 10-15 prosent Scenario 2: 50% smittet, 25% syke. Fraværsforventning: 40 prosent
Kritiske samfunnsfunksjoner Utgangspunkt NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst definerer kritisk infrastruktur som: de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Helsetjenesten Transport/distribusjon Lov og orden Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) Finans/bank, trygd, sosial stønad og arbeidsformidling Energi- og kraftforsyning Kommunal sektor
Hva fant man? - Konsekvenser: Scenario 1 (10-15% fravær): Konsekvenser: Lave til moderate. Ved omprioritering av ressurser i de ulike sektorene lar kritiske samfunnsfunksjoner seg opprettholde, med noe redusert omfang og kvalitet Scenario 2 (40% fravær): Konsekvenser: Flere samfunnskritiske funksjoner vil få problemer med å opprettholde normal drift. Eksempelvis: Helsetjenesten (redusert kvalitet, særlig kommunehelsetjenesten) Finansiell ustabilitet (store uttak av kontanter, utbetaling av trygd) Svikt i strømleveranser (lokale variasjoner, IKT- styrt, strømbrudd) IKT (redusert tilgjengelighet, avhengig av spesialkompetanse)
Helsetjenesten: Kombinasjonen av stor økning i etterspørsel og høyt fravær vil kunne skape store problemer for helsetjenesten: Omfanget og kvaliteten på helsetjenesten vil bli vesentlig redusert Lokale tilfeller av sammenbrudd i helsetjenesten kan også oppstå, for eksempel på et sykehus eller i små kommuner
Finans, bank, trygd: Økonomisk aktivitet reduseres Mulig økt etterspørsel etter kontanter Fare for finansiell ustabilitet Kapasiteten i behandling av trygd og stønader vil bli redusert
Kraftforsyning: Det er lite sannsynlig med totalt sammenbrudd i strømleveransen, men svikt i enkelte kommuner og bydeler vil kunne forekomme Mangel på arbeidskraft vil redusere håndteringsevnen av strømbrudd NB, svikt i kraftforsyning vil fort påvirke andre faktorer
IKT - tjenester IKT- tjenestene vil i hovedsak fungere ved en pandemi, men håndteringsevnen vil reduseres etter hvert som pandemien forløper Brudd i samfunnskritiske IKT- tjenester kan oppstå hvis det akkumuleres småfeil som i sum leder til kritiske feil Viktige samfunnsfunksjoners avhengighet av IKT -systemer innebærer at fravær av nøkkelpersonell gradvis vil redusere de datasystemer / fagsystemer som benyttes til å utføre oppgavene Dette vil kunne påvirke håndteringsevne til en rekke funksjoner Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Transport og varedistribusjon Spesielt sårbart Kommer folk på jobb? Blir varer levert? Hva med matvaredistribusjon?
Beredskapsplaner? Svært få hadde beredskapsplaner som dekker høyt og langvarig bortfall av arbeidskraft Til tross for at dette er pålagt i Nasjonal pandemiplan
Sivil nasjonal øvelse 09 / Pandemi Hensikt var å øve sentrale, regionale og lokale myndigheter i krisehåndtering under en pandemi med et stort arbeidsfravær i befolkningen Herunder samspill og samordning med andre aktører (tverrsektoriell håndteringsevne sett i relasjon til tverrsektorielle avhengighetsforhold). Øve samfunnets evne til å gjenopprette/opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Var under planlegging Planlagt gjennomført 1 og 2 desember 09
Øve sektorvise utfordringer I motsetning til de fleste avholdte pandemiøvelser, skulle denne øvelsen i tillegg til helsesektoren, ha et stort fokus på alle andre sektorers håndteringsevne. Selv om scenario var helse, skulle øvelsen ha hovedfokus på sektorvise utfordringer Øvelsens viktigste mål: Bidra til utvikling og forbedring av planverk.
Men, så kom Svineinfluensaen Planprosessen til øvelsen ble stoppet Fokus var nå å forberede Norge på Svineinfluensaen Svineinfluensaen påvirket beredskapsarbeidet mot pandemi ny fart i beredskapsarbeidet
Veileder for Kontinuitetsplanlegging ved pandemisk influensa ble utarbeidet Departementer, fylkesmenn, kommuner med mer, ble pålagt å utarbeide planverk for: Opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær Også fokus mot næringslivet, spesielt matvaregrosistene Generell oppfordring til å utarbeide beredskapsplaner
Status pr i dag? Mange offentlige og private virksomheter har nå utviklet beredskapsplaner Men, er planene gode nok? Er Norge godt forberedt til å takle en pandemi? Hva er god nok beredskap? Kan vi bli bedre?
Metodikk vurdering av pandemi risiko - Hvilken risiko står Norge overfor ved en pandemi? - Hvor mye bør vi kartlegge? - Hva er kartlagt pr i dag? - Hvor stort er gapet mellom eksisterende og ønskelig/nødvendig risikokartlegging? - Hva må til for at vi er på et ønskelig/nødvendig kartleggingsnivåsnivå overfor antatt risiko -
PANDEMI RISIKO-HÅNDTERINGSEVNE På bakgrunn av risikovurdering: Hvilken håndteringsevne er nødvendig? Hvilken håndteringsevne har vi pr i dag? Hvor stort er gapet mellom eksisterende og ønskelig/nødvendig håndteringsevne? Hva må til for at vi er på et ønskelig/nødvendig håndteringsnivå? -
Hva skal man planlegge for Foreta en vurdering Hva er det verste som kan skje Planlegg for det verste
Pandemisk influensa er en sektorovergripende hendelse Vil ramme alle Hvor avhengige er vi av andre?
Beredskapsplaner må fange opp avhengighet fra tredjepart De ulike virksomheters beredskapsplaner må: korrespondere og harmonere med hverandre Sårbarheten må spores gjennom flere ledd Er dette gjort? Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Oppsummering: Nasjonal pandemiplan forutsetter at virksomheter og forvaltningsledd har utarbeidet egne kriseplaner som dekker pandemiscenarioer Er vi der hvor vi skal være? 1. Har vi Identifisert alle samfunnskritiske funksjoner? 2. Har vi lykkes med å spore sårbarhet gjennom flere ledd? 3. Har alle planverk som omfatter høyt og langvarig bortfall av arbeidskraft? 4. Er det foretatt sårbarhetsvurderinger knyttet til kritisk kompetanse? 5. Er det foretatt samordning mellom ulike aktører? 6. Har vi øvd tilstrekkelig på håndteringsevne?
Slutt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar