Forord Siste sjanse fikk våren 1996 på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste å undersøke nøkkelbiotoper i Ringerike skyte- og øvingsfelt. Oppdraget var begrenset til den delen av skyte og øvingsfeltet som ligger i tilknytning til Eggemoen og ikke sprengningsfeltet med tilhørende sikkerhetssone som ligger lenger vest. Videre data som gis og omtale av skyte- og øvingsfeltet gjelder kun dette førstnevnte området. I følge bestilling av nøkkelbiotopregistrering skulle tørrtreningsfeltet prioriteres. Dette er blitt gjort i mindre grad da skogen her var generelt hardt utnyttet og vi kun fant en mindre nøkkelbiotop. For å gi enkelte skogpartier i tørrtreningsfeltet en mulighet til fri utvikling og dermed oppnå en alder og skogstruktur som ellers er uvanlig i tørrtreningsfeltet har vi i tillegg til den ene nøkkelbiotopen plukket ut 5 restaureringsbiotoper. Det er brukt totalt 8 dager i felt og 6 dager til rapportskriving. Rapporten starter med en generell innledning som redegjør for bakgrunnen for nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper. Det er så gitt en oversikt over de registrerte nøkkelbiotoper (N1-N5) og restaureringsbiotopene (R1-R5). For hver nøkkelbiotopbeskrivelse er det satt inn et kart hvor biotopen er avgrenset og hver slik beskrivelse ender med en vurdering av hvordan området kan ivaretas og skjermes. Nøkkelbiotopene er i tillegg avgrenset på oversiktskart bak i rapporten. UTM koordinater for de enkelte områder angir senteret for området. Kartutsnittene som er lagt inn i tilknytning til hver nøkkelbiotopbeskrivelse i målestokk 1:5000 er hentet fra Buttentjern CK 053-5 - 3. Oversiktskart i målestokk 1:10.000 er henholdsvis Eggemoen CK 052 og Buttentjern CK 053. Restaureringsbiotopene er avgrenset kun på oversiktskartet. En egen liste med ordforklaringer er gitt etter lokalitetsbeskrivelsene. En beskrivelse av Siste sjanse og vår virksomhet er gitt på baksiden av denne rapporten. Vøienvolden, november 1996 Terje Blindheim
Sammendrag Siste sjanse har sensommer og høst 1996 registrert nøkkelbiotoper på Ringerike skyte- og øvingsfelt. Skyte- og øvingsfeltet dekker et 8,3 km 2 stort barskogsområde nord for Eggemoen i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Skyte- og øvingsfeltet er generelt meget påvirket av skogsdrift. Det ble funnet totalt 5 nøkkelbiotoper i noe eldre granskog. Nøkkelbiotopenes samlede areal er på ca. 114 daa, som utgjør 1,4% av det totale areal. I tørrtreningsfeltet er 5 lokaliteter tatt ut som restaureringsbiotoper. Det samlede areal er på ca. 64 daa, som utgjør 0,8% av det totale areal. Av rødlistede arter fant vi 4 stykker i kategorien hensynskrevende (V+). Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BIOTOPBESKRIVELSER... 4 2.1 GENERELT OM HELE OMRÅDET...4 2.2 REGISTRERTE NØKKELBIOTOPER...4 N1 Skilledalen... 4 N2 Østre Buttentjern - Vest... 6 N3 Askelihøgda... 7 N4 Vestre Buttentjern - vest... 8 N5 Vestre Buttentjern - nord... 9 2.3 RESTAURERINGSBIOTOPER I TØRRTRENINGSFELT...10 R1 Sør-øst vendt dal... 10 R2 Fuktig rikt dråg... 11 R3 Fururabb... 11 R4 Fururabb... 12 R5 Furumo... 12 3. ORDFORKLARINGER... 12 4. KART... 14 Siste sjanse rapport 1996, side 2
1. Innledning Siste sjanse har seinsommer og høst 1996, på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste, undersøkt Ringerike skyte- og øvingsfelt for nøkkelbiotoper. Skyte- og øvingsfeltet ligger nord for Eggemoen i Ringerike kommune, Buskerud fylke og utgjør totalt 8,3 km 2 med gran- og furuskog. Skogen var generelt sterkt kulturpåvirket. Noe skog var eldre med noe død ved, men uten lang skoglig kontinuitet. Nøkkelbiotoper er definert som områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. Landskapet er i denne rapporten definert som det i felt undersøkte området da vi ikke er kjent med skogen i landskapet rundt skyte og øvingsfeltet. På grunn av et intensivt drevet skogbruk over lang tid er mye av det biologiske mangfold som naturlig hører hjemme i våre skoger blitt mer og mer sjeldent. Nøkkelbiotoper er ment å skulle fange opp de områdene som fortsatt inneholder spesielle og sjeldne naturtyper, nøkkelelementer og arter. Nøkkelbiotopene skal fungere som spredningssentra og overlevelsesområder for arter som ikke trives i kulturskog. Ved å sikre et bredt utvalg av nøkkelbiotoper som representerer de naturtyper som er opprinnelige i et landskap, tar vi forhåpentligvis vare på en artsrik og variert skog. Et nettverk av nøkkelbiotoper vil, sammen med større reservater og generelle flerbrukshensyn, trolig sikre leveområdene til mange truede arter. Det er vanskelig å si noe om hvor store nøkkelbiotopene må være. Så lenge man ikke har grundig kunnskap om økologi, spredningsevne og bestandsdynamikk hos mer enn en brøkdel av artene i norsk natur, er dette nærmest umulig å si noe om uten å foreta grove og trolig svært usikre antagelser. Vi oppfordrer i denne sammenheng til bruk av «føre var» prinsippet. I mange landskap kan det være tidligere vanlige naturtyper som mangler eller kun finnes i dårlige utforminger. Et eksempel kan f. eks. være riktig gammel gran- og furuskog med rikelig død ved. I slike landskap kan det være arter som sannsynligvis har vært tilstede tidligere, som mangler i dag. Om man ønsker å ha en levende skog der også disse artene gis en plass, kan det være nødvendig å la enkelte bestand få utvikle seg fritt i retning av de miljøene som mangler. Forhåpentligvis vil man da på sikt kunne restaurere det hjemmehørende mangfoldet av arter. restaureringsbiotoper er definert som et område der en ønsker å etablere en nøkkelbiotop det ikke er tilstrekkelig av i landskapet. Truede arter er arter som av ulike årsaker er i tilbakegang. Mange av de truede artene er samlet i visse deler av skogen, og de er ofte knyttet til nøkkelelementer som er mangelvare i landskapet. På "rødlista", som gis ut av Direktoratet for naturforvaltning, finner man alle arter som regnes som truet i Norge. Her plasseres de i ulike kategorier avhengig av hvor truet de er. Biotoper med påviste forekomster av truede arter er svært ofte viktige nøkkelbiotoper. For mer informasjon om inndeling av truede arter, se ordforklaringene under «rødlistearter». For mer utfyllende informasjon om nøkkelbiotoper og deres nøkkelelementer og arter henviser vi til Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog, Haugset T. m. fl. 1996. Nøkkelbiotopene utgjør ca. 160 daa, 1,9% av det totale areal og restaureringsbiotopene ca. 64 daa, 0,8%. av det totale areal. Av rødlistede arter fant vi 4 stykker i kategorien hensynskrevende (V+). Siste sjanse rapport 1996, side 3
2. Biotopbeskrivelser 2.1 Generelt om hele området De sørligste partiene av det undersøkte området, flatene før landskapet stiger mor nord, var plantet med furu. Her registrerte vi ingen nøkkelbiotoper. Videre nord var landskapet preget av skrinne furukoller, blåbærskoger med gran og furu og noen rikere dråg med høgstaudeskog. Av næringskrevende og til dels fuktighetskrevende arter kan nevnes: trollbær (Actea spicata), kranskonvall (Polygonatum verticilatum), vårerteknapp (Latyrus vernus), tysbast(daphne mezereum) og knerot(goodyera repens). Det var noen innslag av grasdominert lågurtskog med bl. a. blåveis (Hepatica nobilis) og hengeaks (Melica nutans). Når det gjelder ytterligere dokumentasjon vedrørende vegetasjonen, henviser vi til rapport av Arne Hjeltnes fra 1989. Vi fant ingen rene naturskoger i området. All skog var sterkt kulturpåvirket. Vi fant alltid spor etter tidligere hogster, nesten alle fuktigere skoger var grøftet (gjelder også en del myrer), det var lite både læger og gadd. Store dimensjoner av levende trær eller av læger eller gadd var nesten totalt fraværende. Noen få områder hadde en flersjiktet skog, men aldersspredningen var som oftest liten. Ingen områder, heller ikke nøkkelbiotopene, hadde noe mer enn middels til lav kontinuitet. Det var en del innslag av boreale løvtrær spredt i landskapet. Grov gammel osp, bjørk og selje er nøkkelelementer i skogen som er viktige for det biologiske mangfoldet og bør tas spesielle hensyn til uansett hvor man finner dem. Likeså bør det etterstrebes å sette igjen evighetstrær ved alle hogster. Dette er trær som skal få dø en naturlig død. Død ved må ikke fjærnes fra skogen i forbindelse med hogster. For flere råd angående generelle hensyn ved hogst henviser vi til Aanderaa R. m. fl. 1996. Biologisk mangfold i skog, Norges skogeierforbund. Og Norges skogeierforbund 1991. Rikere skog, bok og studiehefte. Området i sin helhet er sterkt kulturpåvirket så vi mener det bør unngås og hogges i de nøkkelbiotopene som er registrert. Vi har derfor ikke kommet med noen forslag til hvor mye tømmer som evt. kan tas ut fra disse. 2.2 Registrerte nøkkelbiotoper N1 Skilledalen Figur 1 Lokalitet N1, målestokk 1:10.000. 150% forstørret. 1815 III UTM: WGS 727 792 Bestands-ID: 624/625 Ca. 14 daa Høyde over havet: 250-275m Dato: 16.10.96 Lokaliteten ligger 1,5 km sør for Østre Buttentjern i skilledalen som er en nordvest/sør-øst gående dal på grensa mellom Buskerud og Oppland. Nøkkelbiotopen omfatter nordøstvendt skråning ned mot bekken. Siste sjanse rapport 1996, side 4
Gran dominerer, men det er en del furu oppe på kanten og det var innslag av bjørk, osp, gråor, rogn og selje. Den N/Ø vendte skråninga ned mot bekken bestod av blokkmark og bergvegger med et tykt lav- og mosedekke. Innslag av lågurt, småbregne og blåbærskog lenger oppe i skråninga. Fuktig bekkedal med gammelgranslav på nesten alle grantrær uavhengig av dimensjon. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet, men med relativt liten spredning. Det ble funnet spor etter gammel hogst selv helt nede ved elva. Nøkkelbiotopen grenser til hogstflate i nordvest. Det var en del gadd av gran og noe mindre av bjørk og gråor. Vi fant læger av gran (noe furu) i alle nedbrytningsstadier, men desidert mest i de tidlige stadier. Det var også noe læger, særlig i tidlige nedbrytningsstadier, av bjørk, men også noe av gråor og rogn. Vi registrerte noen høgstubber av gran og bjørk, merker etter tretåspett på en furu og også merker etter andre spetter på matsøk. Bergvegger og store steinblokker er representert gjennom hele nøkkelbiotopen. Bekken gjennom dalen er med på å skape et fuktig lokalklima som setter sitt preg på vegetasjon og artsinventar. Interessante arter Det ble funnet noen arter som indikerer lengre skoglig kontinuitet og kontinuitet i død ved. Tabell 1: Oversikt over arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rynkeskinn (Phflebia sentifuga) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofescus) V+ * 2 Lav Randkvistlav (Hypogymnia vittata) * 4 (berg) Randkvistlav (Hypogymnia vittata) ** 1 (tre) Kort trollskjegg (Bryoria bicolor) ** 1 (berg) Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 (berg) Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 (tre) Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) mindre spredt Sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) mindre spredt Gammelgranslav (Lecanactis abietina) mindre over alt Planter Vårerteknapp (Latyrus vernus) Moser Krokodillemose (Concephalum conicum)? 1 Fugl Tretåspett (Picoides tridactylus) * 1 merker Toppmeis (Parus cristatus) flere Vurdering Dette er en skyggefull biotop, med fuktige berg, et rikt moseteppe og en del død ved i ulike nedbrytningsstadier. Det bør settes igjen buffersoner rundt nøkkelbiotopen på en slik måte at de fuktighetsforholdene i dette skogpartiet ikke forstyrres. Det må tas spesielle hensyn ved hogst også på naboeiendommen på østsiden av skilledalen. Det bør opprettes kontakt med rette grunneier som bør informeres om nøkkelbiotopen. Dersom det hogges i buffersonen bør det være i form av en gjennomhogst hvor minst 50 % av volumet settes igjen. Buffersonen sør, vest og øst for nøkkelbiotopen bør være 30-50m.Det bør unngås å legge stier inn i lokaliteten, særlig ned mot bekken, da lav- og mosedekket der er meget utsatt for tråkk. Siste sjanse rapport 1996, side 5
N2 Østre Buttentjern - Vest Figur 2 Lokalitet N2, målestokk 1:5000 1815 IV UTM: WGS 722 808 Bestands-ID: 489, 250, 251, 252, 253, 254 Ca. 60 daa Øyde over havet: 375-430m Dato: 13.08.96 Lokaliteten ligger vest av Østre Buttentjern og omfatter en bratt sørskråning og en nordvendt li ned mot dal. Nøkkelbiotopen avgrenses mot Delemyr og grense for skytefeltet i øst og av traktorvei som kommer fra vestre Buttentjern i vest. Nordgrensa for biotopen følger bunn av øst-vestgående dal og grenser mot toppen av tilstøtende ås i sør. Etter de nåværende planer hos forsvaret vil nøkkelbiotopen bli delt av skuddsektor 8 i området for skytebaner. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu på skrinnere partier og i myrdråg. Bjørk, osp, gråor, rogn og selje ble observert i ulike mengder. en er dominert av blåbærskog, men det er innslag av småbregneskog, storbregneskog, lågurtskog, gran- og bjørkesumpskog og kalklågurtskog. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var til dels flersjiktet, men som regel med liten spredning. Det var hogstspor gjennomgående i hele lokaliteten og den grenset til hogstflater mot nord og vest. Det var noen enkeltstående grove trær av gran, bjørk, osp og selje. Det var i noen områder større mengder av stående døde trær og gadd, hovedsakelig av gran, men også av bjørk (kraftige gadd), selje, osp og gråor. Det ble registrert læger i alle nedbrytningsstadier av gran, men læger i tidlig grad av nedbrytning var hyppigst forekommende. Læger av selje, gråor, bjørk og osp i begge nedbrytningsstadier ble funnet i noe mindre målestokk enn hos gran. Vi observerte tretåspettmerker på en gran. På en av kollene helt i nord-øst fant vi spor etter brann. Øst i hoveddalen var det fuktige nordøst-vendte berg. Her renner det en bekk gjennom dalen. Interessante arter Flere arter som indikerer skoglig kontinuitet ble funnet. Funnene var spredte. Vi observerte en del fugl i og i tilknytning til nøkkelbiotopen. bl. a. to storfuglkull (4 tiur og 6 røyer) som beitet i hoveddal, fiskeørn fløy over området, vi så mange meiser bl. a. toppmeisa som særlig hekker i eldre furu- eller barblandingsskog. Jerpe ble også observert. Siste sjanse rapport 1996, side 6
Tabell 2: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) V+ ** 1 Rynkeskinn (Phlebia centrifuga) V+ ** 3 Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) V+ ** 2 Granrustkjuke (Phellinus ferrrgineofuscus) V+ * 4 Lav Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 Gammelgranslav (Lecanactis abietina) liten 10-20 Planter Blåveis (Hepatica nobilis) Vurdering Nøkkelbiotopen består av ordinær granskog med noe død ved i alle nedbrytningsstadier av gran og flere boreale løvtrær. Sørvendt næringsrik li, hovedsakelig med gran, men med mange innslag av boreale løvtrær. Det bør settes igjen en buffersone på 50 meter rundt nøkkelbiotopen hvor det kun foretas en forsiktig gjennomhogst, men hvor minst 50% trevirket bør få stå igjen. Det bør unngås å legge ferdselsveier gjennom biotopen. N3 Askelihøgda Figur 3 Lokalitet N3, målestokk 1:5.000 1815 IV UTM: WGS 712 804 Bestands-ID: 58 3 daa Høyde over havet: 410-425m Dato: 13.08.96 Lokaliteten ligger sør-øst for toppen av Askelihøgda, med tilhørende bratt skrent i vest og liten næringsrik myr i øst. Den avgrenses videre av fuktig myr/myrskog i sør og mot skrent i vest. Dominerende treslag er gran, men med innslag av bjørk, gråor, svartor, rogn og selje. en er likelig fordelt mellom blåbærsskog og gran- og bjørkesumpskog. Den østligste delen av biotoper var ren myr. Skogstruktur - Nøkkelelementer - påvirkning Skogen er flersjiktet, men med liten spredning. I en sektor fra nord-øst til sør-øst er det lite eller liten skog, innstrålingen er derfor betydelig fra denne kanten. Det ble funnet få spor etter hogst. Lokaliteten grenser til hogstflater i nord og øst. Av død stående ved ble det kun observert noen få or og osp. Gran var representert med læger i alle nedbrytningsstadier i ura opp mot skrenten, men mengdene var beskjedne. Det ble også funnet noen læger av bjørk i tidligste nedbrytningsstadium. En svartor med lav sokkel, ett brannspor i kanten av biotopen og store steinblokker inntil den østvendte bergveggen utgjør nøkkelelementene i biotopen. Interessante arter Nøkkelbiotopen inneholder flere karplanter som tyder på et rikt jordsmonn/myr. Det ble ikke funnet noen arter som indikerer skoglig kontinuitet eller kontinuitet i død ved. Siste sjanse rapport 1996, side 7
Tabell 3: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Orekjuke (Inonotus radiatus) - - 1 Planter Skavgras (Equisetum hyemale) en del Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) spredt Grønnburkne (Asplenium viride) 1 Myrklegg (Pedicularis palustris) spredt Firblad (Paris quadrifolia) spredt Jåblom (Parnassia palustris) spredt Blåveis (Hepatica nobilis) spredt Storkonvall (Polygonatum multiflorum) noen Stortveblad (Listera ovata) noen Vurdering Det karakteristiske ved nøkkelbiotopen er den rike myra og den tilstøtende 5-15 meter høye bergveggen som har potensiale til å huse interessante arter og som skaper et skyggefullt miljø. Det bør settes igjen en buffersone av skog i sør, vest og nord. Mange av karplantene som lever her ville tåle ytterligere hogst, men dette er en åpen lokalitet i dag og vil bli liggende helt i dagen dersom det også hogges på de andre sidene. Det bør settes igjen skog fra toppen av skrenten i nord-vest og ned til myra i sør, 20-40 meter anbefales. Eventuelle stier i området bør søkes å legges østenfor myra. N4 Vestre Buttentjern - vest Figur 4 Lokalitet N4, målestokk 1:5000 1815 III UTM: WGS 715 796 Bestands-ID: 30, 32 ca. 20 daa Øyde over havet: 330-345m Dato: 13.08.96 Lokaliteten ligger 150 meter vest for vestre Buttentjern. Grenser mot skytefeltvei og hogst i nord. Mot fuktig søkk i vest og eldre barblandingsskog i sør. Området er preget av mindre koller som danner en noe større åsrygg. Dominerende treslag er gran, men furu vokser spredt i hele lokaliteten. Lite innslag av boreale løvtrær. Blåbærskog dominerer vegetasjonen. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet, men med liten spredning. Det var lite stående død ved i lokaliteten, men dog noe gadd av gran. Det var læger av gran i alle nedbrytningsstadier, særlig av tidlige stadier. Ut fra tidligere undersøkelser vet vi at dette området har vært senter for tiurleik (j.fr. tidligere rapport). Interessante arter Siste sjanse rapport 1996, side 8
Det ble funnet to sopparter som indikerer skoglig kontinuitet. Tabell 4: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofuscus) * 2 Vurdering Eldre barblandingsskog med en del død ved. Spillplass for Tiur, hvertfall i tidligere tider. I et området som allerede er sterkt belastet av hogster og anleggsvirksomhet er dette en nøkkelbiotop som bør får stå igjen som den er i dette landskapet. Det bør ikke hogges nærmere enn mot sumpskogen i vest som er et egnet oppvekststed for storfuglkyllinger. For å opprettholde et skogbilde av eldre barblandingsskog bør det ikke foretas annet enn gjennomhogster opp mot biotopen i sør. Dette er viktig da Storfugl helst lever i større sammenhengende gammelskogsområder. Dersom det ikke allerede er for sent, p.g.a. stor aktivitet, å redde tiurleiken i området så bør det innføres restriksjoner på bruken av området i og i tilknytning til lokaliteten fra mars og til midten av mai. Det bør unngås å legge ferdselsårer gjennom området. N5 Vestre Buttentjern - nord Figur 5 Lokalitet N5, målestokk 1:5000 1815 III/IV UTM: WGS 713 803 Bestands-ID: 459, 463 Ca. 17 daa Øyde over havet: 380-400m Dato: 16.10.96 Lokaliteten stopper ca. 200 meter sør for Svarttjern og 600 meter nord for vestre Buttentjern. Den grenser til markert ås i vest og eldre barblandingsskog i øst. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu, bjørk, osp, gråor, rogn og selje. Blåbærskog dominerte, men det var også noe bærlyngskog representert. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet med liten spredning. Av grove trær var det bare noen få bjørker. Det var en del stående død ved, omtrent likelig med gran og boreale løvtrær. Det var en del læger av gran i tidlig nedbrytningsstadium. Mindre av de mellomste og senere stadier. Det var også noe læger av or, rogn og bjørk i alle stadier av nedbrytning. Vi fant en høgstubbe av or og flere av gran, brannspor på høgstubbe av gran, flere øst nord-øst vendte bergvegger og overhengende berg på vestsiden av nøkkelbiotopen, steinblokker en liten bekk og noen rikere fuktige dråg. Det var gamle stubber etter hogst over hele nøkkelbiotopen. Interessante arter Siste sjanse rapport 1996, side 9
Det ble funnet noen arter som indikerer skoglig kontinuitet og kontinuitet i død ved. Tabell 5: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rynkeskinn (Phlebia centrifuga) V+ ** 2 Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofuscus) V+ * 2 Lav Gubbeskjegg (Alectoria Sarmentosa) liten spredt Fugl Toppmeis (Parus Cristatus) flere Vurdering Eldre granskog med innslag av en del nøkkelelementer. Varierende forhold med bergvegger, myr, rikere dråg, og vanlig blåbærgranskog. Det bør settes igjen skog (25 meter) på toppen av kanten i vest for å unngå for mye lysinnstråling og dermed uttørring. Ellers bør det kun gjennomhogges i en sone rundt nøkkelbiotopen hvor 30-50% av trevirket settes igjen.. 2.3 Restaureringsbiotoper i tørrtreningsfelt Skogen i hele tørrtreningsfeltet er sterkt påvirket av moderne skogbruk. Arter som er avhengig av lang skoglig kontinuitet er derfor som regel fraværende. Vi foreslår her 5 restaureringsbiotoper som vi tror kan bli gode nøkkelbiotoper på sikt. Det er ikke gjort detaljerte registreringer i noen av de foreslåtte restaureringsbiotopene. Restaureringsbiotopene R4 og R5 er plukket ut fra bestandsoppgavene ut fra kriterier om middels og høy bonitet for furu. R3 har lav bonitet. Denne utvelgelsen har vi gjort for å kunne fange opp ulike arter som knytter seg til de ulike furuskogtypenes veksthastighet, omløpstid og voksested. Granbestandene er valgt ut med henblikk på at de skal være representative for de granbestand som finnes i området. Områdene som er valgt ut er ikke nødvendigvis de eneste som kan egne seg som restaureringsbiotoper. Dersom andre områder kan fungere like godt som restaureringsbiotoper, i økologisk forstand, kan det være fruktbart å se på driftsforholdene, slik at man kan restaurere biotoper der inntektstapet blir minst. R1 Sør-øst vendt dal 1815 III UTM: WGS 712 794 Bestands-ID: 349 Ca. 9 daa Øyde over havet: 320-335m Området ligger ca. 700 meter vest, sør-vest for vestre Buttentjern. Dominerende treslag er gran. For det meste blåbærskog og noe småbregneskog. Skogstruktur - kommentar Siste sjanse rapport 1996, side 10
Skogen er til dels flersjiktet med liten spredning. skogen er forholdsvis gammel. Dette området bør settes av til fri utvikling.. Skogen bør overlates til fri utvikling. R2 Fuktig rikt dråg 1815 III UTM: WGS 719 785 Bestands-ID: 414 Ca. 15 daa. Øyde over havet: 275-295m Området ligger rett sør for høyspent og 250 meter vest for veien til vestre Buttentjern. Området omfatter sørvendt forsenkning ca. 200 meter lang. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu på knausene på kanten av forsenkninga og en del boreale løvtrær er også tilstede. stypen er i hovedsak blåbærskog og høgstaudeskog i de fuktigere partiene. Innslag av flere karplanter som preferer fuktige og/el. skyggefulle habitater. Skogstruktur - kommentar Eldre granskog med middels god sjiktning. Noe død ved, mest i tidlig nedbrytningsstadier. Ved å ta varer på dette området vil noe av høgstaudevegetasjonen i granskog kunne få utvikle seg videre. Da slike litt rikere og fuktige områder gir gode vekstmuligheter for gran er de ofte hogget bort. R3 Fururabb 1815 III UTM: WGS 719 779 Bestands-ID: 400, 402, 398 Ca. 18 daa Øyde over havet: 225-245m Området ligger 3-400 meter nord-vest for marigårdsmoen. Området er preget av skrinnere furukoller med enkelte innslag av gran. Lavskog, bærlyngskog og blåbærskog dominerer vegetasjonen. Området har middels til lav bonitet. Skogstruktur - kommentar Siste sjanse rapport 1996, side 11
Noe yngre og en del eldre furuskog. Av de tre furudominerte områdene som bli foreslått som restaureringsbiotoper har dette den midler boniteten. Området bør få utvikle seg fritt. R4 Fururabb 1815 III UTM: WGS 730 782 Bestands-ID: 558 Ca. 4 daa Øyde over havet: 225-235m Området ligger sør på vågårdsåsen ca. 250 meter vest nord-vest for Tannbergshytta. - kommentar Furu er dominerende treslag. Lav og bærlyngskog utgjør vegetasjonen. Skogen er forholdsvis gammel, hogstklasse V. R5 Furumo 1815 III UTM: WGS 729 774 Bestands-ID: 574, 579 Ca. 18 daa Øyde over havet: 200m Området ligger helt sør-øst i skyte og øvingsfeltet i det helt flate slettelandet. - kommentar Furu er eneste tresalg. Bærlyngskog dominerende vegetasjonstype. Av de tre furuområdene som er valgt ut byr dette området på de desidert beste vekstmulighetene. Skogen er i hogstklasse III og står på god bonitet (17 og 19). Skogen vokser her på glasiofluviale avsetninger (elveavsetninger) fra istiden. Jordsmonnet er meget rikt på sand. Enkelte insektgrupper som f. eks grav- og veiveps og sandjegere (biller) er knyttet til eldre furuskog i områder med mye sand. Å skape en eldre nøkkelbiotop på disse slettene burde prioriteres høyt, da et slikt område kan huse arter som ellers ikke har levesteder i skyte- og øvingsfeltet. 3. Ordforklaringer Biologisk mangfold: Er jordas variasjon av livsformer - planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Siste sjanse rapport 1996, side 12
Buffersone: Rundt de kontinuitetsbetingede nøkkelbiotopene kan det være nødvendig å sette av en sone hvor det tas spesielle hensyn i skogbehandlingen, f.eks. i form av plukkhogst eller lukkede hogster. En slik buffersone vil bidra til å bevare det stabile, fuktige og skyggefulle miljøet i nøkkelbiotopen. Forstyrrelse: Med forstyrrelse mener vi her stormfelling, brann, jord- stein og snøras. Slike naturlige hendelser fører til foryngelse av skogen, og i disse områdene finnes det spesielle arter som bare trives der. (Skogbranner har vært en spesielt viktig forstyrrelsestype på Østlandet, og brann har i enkelte områder oppstått 1-2 ganger pr. 100 år, spesielt på tørre vegetasjonstyper. Både sjølve brannflata med den brente veden og utviklingstrinnene etter brannen er viktige naturtyper som inneholder mange truede arter.) Gadd: Stående døde trær som er over 6 meter høye. Høystubber: Avbrukne stubber som er mellom 2 og 6 meter høye. Indikatorarter: Arter som med sikkerhet stiller spesielle krav til miljøet, og som ofte finnes hvis disse kravene er oppfylt. De er vanligvis lette å finne og kjenne igjen. Kontinuitet: Skogen har uavbrutt og i mange år hatt et stabilt jordsmonn, slutning i kronesjiktet og/eller jevn tilgang på læger. Brannfrie områder i skogen er typiske eksempler på steder som kan utvikle kontinuitet. Det er ofte frodige og fuktige steder som sumpskog, langs vassdrag, i bekkekløfter og på nord- og østsiden av koller. Her kan skogen bli virkelig gammel. Mange arter finnes bare i gammel kontinuitetsskog, og forsvinner ved flatehogst eller skogbrann. Grad av kontinuitet (lav, middels og høy kontinuitet) bestemmes oftest ut fra forekomst av læger i ulike nedbrytningsstadier, skogstruktur og indikatorarter. Det skilles mellom kontinuitet i læger (hvor indikatorarter er valgt blant sopper) og kontinuitet i kronesjiktet (hvor indikatorarter som oftest er lavarter). Kulturskog: Skog som er sterkt preget av skogbruk. De naturlige prosessene er dermed sterkt undertrykket og trærne er sjelden over hogstmoden alder. Skogen har gjerne «monokulturpreg» Læger: Liggende død ved, deles inn i tre ulike stadier etter nedbrytingsgrad: hard, noe råtten og gjennområtten. Naturskog: Fleraldret skog som har vokst fram ved naturlig foryngelse fra stedegne treslag. Det kan ha forekommet begrensete menneskelige inngrep i form av plukkhogst o.l., men ikke i en slik grad at det har virket forstyrrende på de opprinnelige skogøkologiske prosessene. Nøkkelbiotop: Et område som er viktig for bevaring av biologisk mangfold, og som inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som i dag er sjeldne i landskapet. Nøkkelelement: Et element i skogen som har særlig stor betydning for det biologiske mangfoldet, f.eks. død ved, hule trær, skrenter, rasmarker, bekker og kilder. Rødlistearter: Arter som er med på en liste over truede arter i Norge (Størkersen Ø. R. 1992). Inndeling av truede arter (DN-rapport 1992-6): Utryddet (Ex): Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Direkte truede (E): Arter som står i fare for å bli utryddet hvis de negative faktorene som påvirker artene fortsetter. Sårbar (V): Arter som er i tilbakegang med hensyn til antall eller utbredelse på grunn av menneskelig påvirkning. Artene kan havne i gruppen direkte truet i nær framtid. Sjelden (R): Arter som er så sjeldne i naturen at de lett kan havne i gruppen sårbar eller utryddet. Hensynskrevende (V+): Arter med flere levesteder enn de sårbare og sjeldne artene, men de påvirkes negativt av ulike miljøfaktorer. Artene står nærmere de sjeldne enn de sårbare. Usikker (I): Den totale utbredelsen til arten er ikke kjent, men arten er sannsynligvis truet. Utilstrekkelig kjent (K): Til denne kategorien regnes bestander som en antar, men som en ikke vet sikkert, tilhører en av de overnevnte kategorier på grunn av manglende informasjon. Siste sjanse rapport 1996, side 13
Signalarter: Arter som kan være til hjelp ved gjenkjenning av bestemte miljøer, men som ikke oppfyller alle kravene til en indikatorart. En rekke signalarter kan vise seg å være gode indikatorarter, men indikatorverdien er enda ikke godt utprøvd. Sokkel: Eldre bestander av sumpskoger er karakterisert ved å ha en tuete skogbunn fordi trærne danner rotskudd fra en felles stammebasis. Disse «soklene» er viktige leveområder f. eks. for moser. Suksesjon: Endringer i artssammensetningen som foregår over tid i et økosystem eller et plantesamfunn. Suksesjonen etterfølger ofte forstyrrelser i skogen, og kan deles inn i ulike faser eller utviklingstrinn. I skog går utviklingen fra snaumark via ulike gjenvekstfaser til sluttet bestand. 4. Kart Kartet som er lagt inn bakerst i rapporten er i målestokk 1:10.000. Nøkkelbiotopene er angitt som (N1-N5) og restaureringsbiotopene som (R1-R5). Siste sjanse rapport 1996, side 14