Feltarbeid ble foretatt 24. sept med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig.

Transkript

1 Flåtjørn - Referanse: 205. Naturverdier for lokalitet Flåtjørn, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 204. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Nord-Trøndelag 204 Kommune: Snåsa Inventør: EBE Kartblad: 823IV, Grong Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 00% Areal: daa Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Lokaliteten ligger på Snåsaheia, nord om Snorronfjellet, 4-5 km øst for E6, helt nord i Snåsa kommune. Det er et småkupert, for det meste vestvendt kolle- og liområde, ca 400 m o.h., mellomboreal sone. Berggrunnen er rik og består i hovedsak av grønnstein/grønnskifer. Området er svakt oseanisk (O). Det aller meste av undersøkelsesområdet er ungskog og vurdert til ikke å ha særskilt verdi (0 poeng) etter verdisettingsmetodikken anvendt her. Det er imidlertid skilt ut et kjerneområde helt i NØ, som har nøkkelbiotopverdi. Det kan karakteriseres som følger: De vestvendte liene, dels som små åpninger, har svært frodig vegetasjon, med blanding/mosaikk av høgstaudegranskog (hovedtype, NT) og lågurtgranskog og også med innslag av noen sumpskogselementer i form av naturtypen grankildeskog (VU), med blant annet hestehov. Tyrihjelm og sølvbunke er noen steder dominerende. I konvekse parti overtar lågurtgranskogen. Det er funnet arter som trollbær, olavsstake og kranskonvall. I toppområdene inngår også fattige typer; blåbærgranskog og lyngskog, men sistnevnte uten furu. Granskogen er grov og gammel, flere opp i omkring 60 cm brhd, og med vid basis ( gulrotgraner ).Det er også en del grovere bjørketrær. Frodighet og åpninger i vegetasjonen i lisiuder og slette i bunnen kan være influert av tidligere påvirkning/ beite i forindelse med stering, jf. Granasetran som ligger kort vei mot sørvest. Det er mange læger av ulike nedbrytningsgrader og dimensjoner. Av rødlistearter er observert svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) og duftskinn (Cystostereum murrayii) samt gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Ellers ble lungenever registrert på store seljer. Kjerneområdet er gitt B-verdi. Den skårer på forekomst av naturskogspreget, gammel granskog med grove stammer og store læger i kombinasjon med svært artsrike og produktive naturtyper, her med høgstaudegranskog (NT) som hovedtype. Det anbefales ingen skjøtsel, men fri utvikling videre mot en enda sterkere balanse etter tidligere plukkhogst og setring i omegnen. Feltarbeid Feltarbeid ble foretatt 24. sept. 204 med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig. Tidspunkt og værets betydning Feltarbeid ble foretatt under optimale sesongforhold for fruktifisering av storsopp, som var prioritert organismegruppe for undersøkelse her, siden mange aktuelle rødlistearter er knyttet til kalkrik barskog, som var mål å finne. Karplantefloraen var også fortsatt godt identifiserbar. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Nord-Trøndelag 204. Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkelser fra området er ikke kjent. Beliggenhet Lokaliteten ligger på Snåsaheia, nord om Snorronfjellet, noen km øst for E6, helt nord i Snåsa kommune. Naturgrunnlag Topografi Mesteparten av undersøkelsesområdet er et langstrakt parti med nordvestvendte lier (og noe myrlendt dalbunn) mellom Flåtjønna og Flåtjønnbekken og Snorronfjellet, med grense helt opp mot den lokale tregrense på en del av strekningen. Det er også tre små tjern i dalbunnen. Helt i nordøst (kjerneområde) er det et system av små koller og bratte lier.

2 Geologi Berggrunnen er rik og består av grønnstein/grønnskifer (til dels amfibolittisert) og et smalt belte med metakalkstein. Området er svakt oseanisk (O)(NGU 205). Klima I tillegg til at regionen er svakt oseanisk (O), forsterker den nordvestvendte eksposisjonen et fuktig lokalklima. Økologisk variasjon Det eneste området som er skilt ut av særskilt biologisk verdi, K, har stor variasjon i vegetasjonstyper langs fattig-rik og tørr-fuktiggradienten og også stor variasjon i topografi. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er svært frodig vegetasjon i nordøst, det som er skilt ut som kjerneområde: Her er blanding/mosaikk av høgstaudegranskog (hovedtype, NT) og lågurtgranskog og også med innslag av noen sumpskogselementer i form av naturtypen grankildeskog (VU), med blant annet hestehov. Tyrihjelm og sølvbunke er noen steder dominerende. Typiske er ellers arrter som skogstorkenebb, enghumleblom, mjødurt, bringebær, turt, fugletelg, hengeving, sauetelg, skogburkne, gaukesyre, svever, skogstjerneblom, vendelrot, rød jonsokblom og myskegras, og i bunnsjikt ofte dominans av engkransmose (Rhytidiadelphus squarrosus coll.) og stormuslingmose (Plagiochila asplenioides). I konvekse parti overtar mer en lågurtgranskog med teiebær, skogsveve og skogstorkenebb som særlig viktige, sammen med rikelig fugletelg og sauetelg, og nær rotvelt med mindre humus og mer næringstilgang også trollbær. Storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) er dominerende i bunnsjikt. Observert er også kranskonvall og olavsstake. Det oseaniske preget indikeres av at bjønnkam er vanlig, og i bunnsjikt forekommer også kråkefotmose (Rhytidiadelphus loreus) og kystjamnemose (Plagiothecium undulatum). I toppområdene inngår også fattige typer; blåbærgranskog og lyngskog, men sistnevnte uten furu. Kun ett sted i totalområde gir den rike berggrunnen en svak kalkskogseffekt, og det er i tilknytning til vollen på Granåssetra der beite/bruk har motvirket oppbygging av for mye humus, samt at det er eksponert noe bergflate. Der vokser flere rosetter av taggbregne. Ellers er den grunnere delen av setervollen (det som er registrerbart i slutten av september) preget av arter som legeveronika, gulaks, kattefot, tepperot, engkvein, føllblom, tyttebær og hvitkløver. Sølvbunke og andre fuktighetskrevende arter tar over der jordsmonnet blir tjukkere. I dette relativt flate området øst for Flåtjønna er det en gradient fra den søndre setra (Ner-Granaseteren med rester av strømgjerde og bruk til beite for tydeligvis ikke altfor mange år siden, via den trolig lenger ubrukte nabosetra, Grånåseteren, nordøstafor, til gamle beiter nordøstover mot kjerneområdet, som skogen delvis har inntatt. I områdene vestover, med stort sett gran, hogstklasse 3, er det også mange rikere parti, ofte som sig og konsentrert i dråg, med ofte fattig lågurtskog med teiebær og skogstorkenebb, eller også med innslag av høgstauder. Myrer kan være fattige, men med rik kant, blant annet gulstarr. I bekkekant nær setrene ble observert gulsildre. Skogstruktur og påvirkning I kjerneområdet i nordøst er beskrevet følgende: Granskogen er grov og gammel, flere opp i omkring 60 cm brhd, og med vid basis ( gulrotgraner ).Det er også en del grovere bjørketrær. Frodighet og åpninger i vegetasjonen i lisiuder og slette i bunnen kan være influert av tidligere påvirkning/beite i forbindelse med setring, jf. Granasetran som ligger kort vei mot sørvest. Det er mange læger av ulike nedbrytningsgrader og dimensjoner. Resten av området er for en stor del karakterisert av plantet granskog, hogstklasse 3. Det finnes noen få gjenstående partier mede eldre granskog, som brattskrent ned mot Svarttjern. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Flåtjørn. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Gjøtin Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er registrert 24. sept. 204 av Egil Bendiksen, Norsk institutt for naturforskning i forbindelse med prosjektet Kartlegging av kalkskoger i Nord-Trøndelag 204. Nyregistrert lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Snåsaheia, nord om Snorronfjellet, 4-5 km øst for E6, helt nord i Snåsa kommune. Det er et småkupert, for det meste vestvendt kolle- og liområde, ca 400 m o.h., mellomboreal sone. Berggrunnen er rik og består av grønnstein/grønnskifer (til dels amfibolittisert) og et smalt belte med metakalkstein. Området er svakt oseanisk (O). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De vestvendte liene, dels som små åpninger, har svært frodig vegetasjon, med blanding/ mosaikk av høgstaudegranskog (hovedtype, NT) og lågurtgranskog og også med innslag av noen sumpskogselementer i form av naturtypen grankildeskog (VU), med blant annet hestehov. Tyrihjelm og sølvbunke er noen steder dominerende. Typiske er ellers arrter som skogstorkenebb, enghumleblom, mjødurt, bringebær, turt, fugletelg, hengeving, sauetelg, skogburkne, gaukesyre, svever, skogstjerneblom, vendelrot, rød jonsokblom og myskegras, og i bunnsjikt ofte dominans av engkransmose (Rhytidiadelphus squarrosus coll.) og stormuslingmose (Plagiochila asplenioides). I konvekse parti overtar mer en lågurtgranskog med teiebær, skogsveve og skogstorkenebb som særlig viktige, sammen med rikelig fugletelg og sauetelg, og nær rotvelt med mindre humus og mer næringstilgang også trollbær. Storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) er dominerende i bunnsjikt. Observert er også kranskonvall og olavsstake. Det oseaniske preget indikeres av at bjønnkam er vanlig, og i bunnsjikt forekommer også kråkefotmose (Rhytidiadelphus loreus) og kystjamnemose

3 (Plagiothecium undulatum). I toppområdene inngår også fattige typer; blåbærgranskog og lyngskog, men sistnevnte uten furu. Granskogen er grov og gammel, flere opp i omkring 60 cm brhd, og med vid basis ( gulrotgraner ).Det er også en del grovere bjørketrær. Frodighet og åpninger i vegetasjonen i lisiuder og slette i bunnen kan være influert av tidligere påvirkning/beite i forindelse med stering, jf. Granasetran som ligger kort vei mot sørvest. Det er mange læger av ulike nedbrytningsgrader og dimensjoner. Artsmangfold: Av rødlistearter er observert svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) og duftskinn (Cystostereum murrayii) samt gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Ellers ble lungenever registrert på store seljer. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større undersøkelsesområde for kalkskog, men øvrig del av arealet er for det aller meste ungskog etter moderne skogsdrift, og dette utskilte kjerneomkrådet synes også å være det mest næringsrike. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt B-verdi. Den skårer på forekomst av naturskogspreget, gammel granskog med grove stammer og store læger i kombinasjon med svært artsrike og produktive naturtyper, her med høgstaudegranskog (NT) som hovedtype. Skjøtsel og hensyn: Det anbefales ingen skjøtsel, men fri utvikling videre mot en enda sterkere balanse etter tidligere plukkhogst og setring i omegnen. Artsmangfold De fleste interessante funn er gjort i utskilt kjerneområde, se dette. I liene lenger sør ble gjort funn av sitronkorallsopp (Ramaria schildii). Det er foretatt innsamling av noen potensielt interessante sopparter fra Grånåseteren, nær seterbu med grunnlendt jordsmonn. Tabell: Artsfunn i Flåtjørn. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp Climacocystis borealis vasskjuke Cystostereum murrayi duftskinn Lentinellus castoreus beversagsopp Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 2 2 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria lungenever Avgrensing og arrondering Berggrunnsmessig er utgangspunktet for et mulig kalkskogområde forståelig, men for det første trengs i disse høyereliggende områdene en sterkere solinnstråling med dertil effektiv omsetning av dødt organsik materiale; det blir for sterk oppbygging av humus til at man får kalkskogseffekt. For det andre er det aller meste av området preget av ungskog etter nyere tids skogbruk/flatehogst. Dermed er bare et kjerneområde helt innerst funnet å ha særskilt biologisk verdi. Vurdering og verdisetting Kun kjerneområdet som er utskilt lengst nordøst anses å være av biologisk verdi i denne sammenheng. Bortsett fra setervoller og myr er det aller meste av området for øvrig karaktereisert av ung granskog etter moderne skogsdrift, og klassifiseres følgelig til 0 poeng i denne sammenheng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Flåtjørn. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering Gjøtin *** ** ** *** ** ** ** *** *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * ** * * * ** ** * * ** - Referanser NGU 205. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

4 Flåtjørn (Snåsa, Nord-Trøndelag). Areal 0 daa, verdi Tjønnslættjønna Klokkarlitjønna Lonhattan 740 Tjennaråsseteren Kvitsteinslættet 462 Oletjønna Kvitsteislætttjønna Storhaugen Finnkøylitjønna Finnkøylia Tverrdalen Flåtjønna Snorrotjønnin Seksklumpen Grønhalsen 369 Holbekkmyra 484 Grånåseteren Rømen 446 Damtjønna 38 Kringlåttjønna Litjønna Krasiklump- tjønna 432 Storrønningsbekken Langleitet Mastuslåtten 490 Haugslættet 373 Svarttjønna Elenvollen Goddalen Bekkslåtten Krasiklumpen Gauplian Snorronfjellet 597 Småstakkstenget Gaupliklumpen Omliklumpen 463 Kolåsseteren Naturfaglige registreringer av kalkskog i Nord-Trøndelag 204 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk : Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Rutenett km Omr. for vurdering Pri. naturtype Verneområder (Mdir/FM 204) WGS84, sonebelte Krukstad 268 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

5 Bilder fra området Flåtjørn Bregnerik gammelskog Foto: Egil Bendiksen Åpning i den gamle granskogen Foto: Egil Bendiksen Rogn med Hengestry (Usnea filipendula) Foto: Egil Bendiksen Ungskog, gran med lauvsuksesjon, typisk for det meste av undersøkelsesområdet Foto: Egil Bendiksen