Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt På oppdrag fra Trya kraft har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i nedre deler av Trya i Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Det ble registrert en svært viktig (A) naturtype langs nedre del av Trya. Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter forekomst av en rekke rødlistede sopp og to sårbare fuktighetskrevende lavarter. En utbygging ved kote 375 vil gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte sårbare lavarter. Direkte inngrep som bygging av dam og boring av tunnel, med tilhørende vei vil påvirke gammelskogen, med tilhørende artsmangfold, ved kote 375 negativt. Siste Sjanse notat Tittel Småkraftverk i nedre del av Trya, Stor-Elvdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Forfatter Sigve Reiso Dato Antall sider 21 Finansiering Trya kraft En utbygging ved kote 300 vil påvirke registrerte naturverdier i svært liten grad. Nøkkelord Hedmark Biologisk mangfold Vannkraftutbygging Stor-Elvdal Rødlistearter Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: sigve@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord På oppdrag fra Trya kraft/v Sven Sletten har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i nedre del av Trya, ved Trønnes i Stor- Elvdal kommune i Hedmark fylke. For Siste Sjanse har Sigve Reiso vært hovedansvarlig for arbeidet. Tinn, Sigve Reiso Siste Sjanse

4 Sammendrag Bakgrunn Trya kraft har søkt om tillatelse til bygging av kraftverk i nedre deler av Trya i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke. Statlige myndigheter (Direktoratet for naturforvaltning, Olje- og energidepartementet) stiller i slike forbindelser krav om undersøkelser av biologisk mangfold (inkludert rødlistearter og øvrig artsmangfold) i utbyggingsområdet. På oppdrag fra tiltakshaver har Siste Sjanse gjennomført en slik kartlegging i og inntil utbyggingsområdet, samt vurdert virkningene av en eventuell utbygging på de registrerte naturkvalitetene. Utbyggingsplaner Det er vurdert 2 alternative utbyggingsmuligheter langs Trya. Det største alternativet (småkraftverk) omfatter et inntak på kote 375. Fra inntaket er det planlagt å bore en 375 m lang tunnel, rett østover på nordsiden av elva til en rørgate som tar vannet ned til en kraftstasjon på kote 300 (se fig 1). Av andre inngrep er det planlagt en anleggsvei ned til inntaksdammen fra Vinjevegen i nord, samt veibygging langs rørgate og ved kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterende veier. Kraften kan føres inn på nettet ved at det etableres en tilknytning med lengde på 200 meter. Det er også sett på muligheten for et mindre kraftverk (mini-/mikrokraftverk) ved å utnytte et fall på meter med inntaksdam på kote og kraftstasjon på sørsiden av elva ca 200 meter nedstrøms. Vannet vil bli ført i rørledning langs bekk ned til kraftstasjon. Også her vil det til en viss grad måtte bygges anleggsveier til dam og kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterer veinett. For nærmere detaljer om utbyggingsplanene se Stensby Metode NVE har utarbeidet en veileder (Veileder nr. 1/2004), Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk ( MW). Metoden beskrevet i veilederen er lagt til grunn i denne rapporten. Mal for konsekvensutredninger er fulgt, og sentrale deler av metodekapitlet er hentet fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995). Informasjon om området er samlet inn gjennom litteratur- og databasegjennomgang, samt egen befaring 05. oktober Vurdering av virkninger på naturmiljøet Det er registrert en svært viktig (A) naturtype langs nedre del av Trya. Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter forekomst av en rekke rødlistede sopp og to sårbare fuktighetskrevende lavarter. En utbygging ved kote 375 vil gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte sårbare lavarter. Direkte inngrep som bygging av dam, boring av tunnel og anlegg av vei i området ved kote 375 vil påvirke gammelskogen og mangfoldet av krevende gammelskogsarter her negativt. Slik inngrepene er planlagt ved en utbygging ved kote 300, ligger de helt i ytterkant av registrert naturtype. Inngrepene vil dermed påvirke registrerte naturverdier i liten grad. Siden vannet reduseres kun på en kort strekning, vil den negative effekten på fisk eller vassdragslevende fugler være liten.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN UTBYGGINGSPLANENE METODE METODE DATAGRUNNLAG VURDERING AV VERDIER OG KONSEKVENSER AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET STATUS-VERDI KUNNSKAPSSTATUS NATURGRUNNLAGET NATURTYPELOKALITETER ARTSMANGFOLD KONKLUSJON-VERDI OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET OMFANG OG BETYDNING VED UTBYGGING FRA KOTE OMFANG OG BETYDNING VED UTBYGGING FRA KOTE SAMMENLIGNING MED ØVRIG NEDBØRFELT/ANDRE VASSDRAG MULIGE AVBØTENDE TILTAK SAMMENSTILLING LITTERATUR VEDLEGG 1: NATURTYPELOKALITETER I INFLUENSOMRÅDET TRYA NEDRE... 20

6 1. Bakgrunn St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold formulerer nasjonale resultatmål for bevaring av biologisk mangfold. To av resultatmålene er: - I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. - Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. I lys av dette har Olje- og energidepartementet i brev av stilt krav til utbyggere av småkraftverk om gjennomføring av en enkel, faglig undersøkelse av biologisk mangfold. I brevet heter det blant annet: Undersøkelsen forutsettes å omfatte en utsjekking av eventuelle forekomster av arter på den norske rødlista og en vurdering av artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av vassdraget og/eller tilsvarende nærliggende vassdrag. Det kan fastsettes en minstevannføring i hele eller deler av året dersom den faglige undersøkelsen viser at dette kan gi en vesentlig miljøgevinst. Det er en forutsetning at det settes en kostnadsramme på ,- kr for undersøkelsen, og at miljømyndighetene sørger for at den kan gjennomføres uten vesentlig tidstap for utbygger. Det forutsettes at NVE legger dette til grunn i sin behandling av slike saker." Som en konsekvens av dette ble det av NVE utarbeidet en veileder til bruk i slike saker (Brodkorb & Selboe 2004) - Veileder nr. 1/2004: Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk ( MW). Denne veilederen er brukt som rettesnor for denne rapporten, siden kraftverket er beregnet å ha en midlere energiproduksjon på maks 1,7 GWh pr år. Hovedformålet med rapporten er å; beskrive naturverdiene i området vurdere konsekvenser av tiltaket for biologisk mangfold vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak En viktig problemstilling er å vurdere behovet for minstevannføring. I den forbindelse har vannressurslova i paragraf 10 følgende hovedregel; Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. - Siste Sjanse-notat , side 5 -

7 2. Utbyggingsplanene Det er vurdert 2 alternative utbyggingsmuligheter langs Trya. Det største alternativet (småkraftverk) omfatter et inntak på kote 375. Fra inntaket er det planlagt å bore en 375 m lang tunnel, rett østover på nordsiden av elva til en rørgate som tar vannet ned til en kraftstasjon på kote 300 (se fig 1). Av andre inngrep er det planlagt en anleggsvei ned til inntaksdammen fra Vinjevegen i nord, samt veibygging langs rørgate og ved kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterende veianlegg. Kraften kan føres inn på nettet ved at det etableres en tilknytning med lengde på 200 meter. Det er også sett på muligheten for et mindre kraftverk (mini-/mikrokraftverk) ved å utnytte et fall på meter med inntaksdam på kote og kraftstasjon på sørsiden av elva ca 200 meter nedstrøms. Vannet vil bli ført i rørledning langs bekk ned til kraftstasjon. Også her vil det til en viss grad måtte bygges anleggsveier til dam og kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterer veinett. For nærmere detaljer om utbyggingsplanene se Stensby Figur 1: Største alternativ. Rød stiplet strek viser tunnel, blå strek viser rørgate ned til kraftstasjon. - Siste Sjanse-notat , side 6 -

8 3. Metode Selv om det ikke skal foretas noen konsekvensutredning benyttes her Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 1995) som metodegrunnlag for å vurdere virkningene på det biologiske mangfoldet. Dette er gjort for å gjøre vurderingene lettere forståelige og oversiktlige. For å unngå forveksling med konsekvensvurderinger etter plan- og bygningslova, er begrepsbruken noe endret (bl.a. er ikke 0-alternativet omtalt, og "konsekvensvurdering" er unngått som begrep) Datagrunnlag Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for tilgjengeligheten til de opplysningene som er nødvendige for å trekke konklusjoner på status/verdi og konsekvensgrad. Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse er mottatt fra Trya kraft ved Sven Sletten. Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av litteraturgjennomgang og befaring i området 05. oktober Forholdene ved befaringen var gunstig for artsgruppene sopp, lav og mose, men noe sent for karplanteregistreringer (karplantene var delvis nedvisnet såpass seint på sesongen). Hele bekkestrekningen fra øvre alternative inntaksdam til kraftstasjonen, samt område for planlagt rørgate ble befart til fots. Vanskelig tilgjengelige deler av kløfta ble avstandsvurdert Vurdering av verdier og konsekvenser Disse vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Trinn 1 Status/Verdi Verdsetting for tema biologisk mangfold er gjort ut fra ulike kilder og basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen Buskerud. Unntak er at geologi og kvartærgeologi ikke trekkes inn her. Tabell 1: Tema og verdsetting for biologisk mangfold Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper (Kilde: DN håndbok og St.meld 8 ( ) Vilt (Kilde: DN håndbok ) Ferskvann (Kilde: DN håndbok ) Store og/eller intakte områder med naturtyper som er truete Svært viktige viltområder - Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er truete - Større og/eller intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende Viktige viltområder - Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende - Andre registrerte naturområder/naturtyper med en viss (lokal) betydning for det biologiske mangfoldet Registrerte viltområder med en viss (lokal) betydning Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av ferskvannsfisk (som laks og storørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn) - Siste Sjanse-notat , side 7 -

9 Rødlistede arter (Kilde: Dn-rapport ) Truete vegetasjonstyper (Kilde: Fremstad & Moen 2001) Lovstatus (Kilde: Ulike verneplanarbeider) Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Arter i kategoriene "direkte truet", "sårbar" eller "sjelden", eller der det er grunn til å tro slike finnes Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" - Områder vernet eller foreslått vernet - Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrrelse eller omfang Inngrepsfrie naturområder større enn 25 km 2 - Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tro slike finnes - Arter som står på den regionale rødlista - Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" - Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "noe truet" og "hensynskrevende" - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi - Lokale verneområder (Pbl.) - Inngrepsfrie naturområder mellom 5-25 km 2 - Sammenhengende naturområder over 25 km 2, noe preget av tekniske inngrep Leveområder for arter som er uvanlige i lokal sammenheng Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien "noe truet" og "hensynskrevende" Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi - Inngrepsfrie naturområder fra 1-5 km 2 - Sammenhengende naturområder fra 5-25 km 2, noe preget av tekniske inngrep Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 2 Omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel). Tabell 2: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995)). Viltområder Store positive virkninger Naturtypelokaliteter Tiltaket vil i stor grad forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Positive virkninger Tiltaket vil forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/ingen virkninger Tiltaket vil stort sett ikke endre naturtypelokaliteter. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomst av arter, eller deres vekst- og levevilkår. Middels negative virkninger Tiltaket vil forringe naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Store negative virkninger Tiltaket vil ødelegge naturtypelokaliteter og/eller ødelegge livsgrunnlaget for forekomster av truede og sårbare arter. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. - Siste Sjanse-notat , side 8 -

10 Vassdrag ferskvann Inngrepsfrie områder og Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre forholdene i vassdrag og ferskvann mhp. biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke Tiltaket vil øke Tiltaket vil ikke Tiltaket vil redusere Tiltaket vil redusere størrelsen på størrelsen på berøre inngrepsfrie størrelsen på størrelsen på inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder. betydelig omfang. områder. inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder i 2-sone 1 (1-3 km fra INON-sone 1 (3-5km inngrep). fra inngrep) og/eller villmarkspregede områder (>5km fra inngrep). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 3 Betydning Det tredje og siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien (temaet) og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor positiv betydning til svært stor negativ betydning (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv betydning +++ Stor positiv betydning ++ Middels positiv betydning + Liten positiv betydning 0 Ubetydelig/ingen betydning - Liten negativ betydning - - Middels negativ betydning Stor negativ betydning Svært stor negativ betydning Oppsummering Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaet (Kap. 7). Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av omfang og betydning og en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), som en indikasjon på hvor sikre vurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag - Siste Sjanse-notat , side 9 -

11 4. Avgrensing av influensområdet Influensområdet defineres her som vassdraget fra inntaksdammen til kraftstasjonen, samt en vel 100 meter bred sone rundt de planlagte tiltakene; inntaksdam, rørgate og kraftstasjonen. Dette er en relativt grov og skjønnsmessig vurdering basert på hvilke naturmiljøer og arter i området som kan bli indirekte berørt av tiltaket. Influensområdet utgjør undersøkelsesområdet. 5. Status-Verdi 5.1. Kunnskapsstatus Kunskapsgrunnlaget før feltarbeidet regnes som relativt godt. Store deler av bekkekløftens areal innenfor influensområdet er tidligere kartlagt og beskrevet som nøkkelbiotop/naturtype (Reiso og Hofton 2006, Reiso og Hofton in prep.) Ingen viltverdier er tidligere registrert i området (Tom Hjemsæteren pers. medd.). I begynnelsen av oktober ble det foretatt supplerende feltundersøkelser med fokus på vegetasjonstyper, karplante-, lav-, sopp- og moseflora. Tidspunktet var noe sent på året for karplanter, men ellers bra for de andre gruppene. Fuglelivet ble også ettersøkt, selv om årstiden ikke var gunstig med tanke på hekkeplasser. Totalt sett regnes kunnskapsnivået pr. i dag som godt for de fleste relevante artsgrupper Naturgrunnlaget Geologi Geologien i området er dominert av metasandstein og sandstein (NGU 2006), som gir dominans av fattige vegetasjonstyper. Topografi Trya har sitt nedslagsfelt rundt Famphøgdene på fjellpartiene mellom Imsdalen i sør og Atnadalføret i Nord. Etter Storfallet på kote 660, skjærer bekken seg ned i en markert bekkekløft, som drenerer sørøst- til østover ned lisiden mot dalbunnen ved Tryheim. Kløften står i sterk kontrast til de omkringliggende slake lisidene ned mot Glomma. Bekkekløften er meget bratt og utilgjengelig fra kote Kløften har her stedvis form som en canyon med 20 meter loddrette bergvegger på begge sider. Fra kote er lisidene noe slakere, med enkelte flate partier langs elva. Klima Influensområdet ligger akkurat i skillet mellom svakt kontinental og overgangsseksjon. Klimaet har et kontinentalt preg og karakteriseres av kalde vintre og høye sommertemperaturer. Nedre deler av influensområdet ligger i sørboreal-og øvre deler i mellomboreal vegetasjonssone. Bratte bergvegger i nedre deler av Trya. Foto: S. Reiso - Siste Sjanse-notat , side 10 -

12 Menneskelig påvirkning Hele influensområdet er preget av skogbruksdrift fra tidligere tider. I bratte partier og stedvis på flate partier nede i selve kløfta finnes riktignok partier med eldre naturskog som har stått urørt i lengre tid. Enkelte gamle trær står spredt og en del død ved i ulike nedbrytningsstadier finnes spredt. Godt nedbrutte læger er riktignok underrepresentert, noe som tyder på tidligere hogstpåvirkning. Ferske hogstinngrep finnes langs elva i øvre deler av influensområdet fra kote 400 til 380, samt i den nordvendte lisiden der elva svinger ved ca. kote 350 (hogstflaten er utelatt fra naturtypens avgrensing). På kanten av kløfta, over brekket, er død ved nærmest fraværende. Her er skogen ensaldret og dårlig sjiktet, uten særlig verdi for biologisk mangfold. Av andre inngrep i selve kløfta inngår traktorvei ned lisiden fra nord ved kote 400. I kraftstasjonsområdet finnes et steinbrudd på nordsiden av elva, samt rester etter gammel mølle, grusvei og fritidseiendom på sørsiden. Vegnett, bebyggelse, kraftlinjer m.m. fører til at det ikke er inngrepsfrie områder i influensområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2003) Naturtypelokaliteter Det er tidligere registrert en svært viktig (A) naturtype innenfor influensområdet (Reiso og Hofton 2005). De nye undersøkelsene høsten 2006 ga grunnlag for enkelte grensejusteringer, særlig på nordsiden av kløfta som var noe usikkert avgrenset tidligere. Det ble gjort flere nye artsfunn som bekreftet områdets høye verdi. Under følger en kort beskrivelse, full beskrivelse finnes i vedlegg 1. Tabell 3: Forekomst av naturtypelokaliteter i influensområdet.. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden. KU-verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Nr Naturtype Lok. navn Kort beskrivelse Verdi KU-verdi 1 Bekkekløft Trya nedre Relativt stor bekkekløft med verdier knyttet til gammel barskog og fuktig lokalmiljø. A S - Siste Sjanse-notat , side 11 -

13 Figur 2: Avgrensing av den kartlagte naturtypen langs nedre deler av Trya pr. høsten Siste Sjanse-notat , side 12 -

14 5.4. Artsmangfold Generelle trekk Vegetasjonen varierer ganske mye (som typisk for bekkekløfter). Langs elva finnes litt frodig høgstaudeskog, særlig i vestre del av området der fallet er mindre og der det er utviklet noen sletter langs elva. I skråningene er det mye småbregneskog og blåbærskog, på sørvendt side også noe lågurtskog. Noe rasmark finnes også. Tørr furuskog (bærlyng- og delvis lavtype) finnes på utstikkende rygger og i lisiden nord for kløften. Av overnevnte vegetasjonstyper er høgstaudeskog oppført som truet (Fremstad og Moen 2001). Ingen spesielt interessante karplanter ble registrert. Lavfloraen i området er preget av det fuktige lokalmiljøet og flere fuktighetskrevende bekkekløftspesialister ble registrert. Noe krevende signalarter som lungenever, randkvistlav, kort trollskjegg, skjellgløye og stiftfiltlav ble funnet på berg. Stedvis fantes rike forekomster med hengelav, deriblandt gubbeskjegg og sprikeskjegg. Mest interessant var funn av de sårbare elfenbenslav (V) og trådragg (V). I tilegg til å forekomme på bergvegger i nedre halvdel av kløfta, ble trådragg registrert på grantrær på et flatt flompåvirket parti langs elva lengst nordvest i avgrenset naturtype. Epifyttisk trådragg er bare kjent fra et fåtall lokaliteter i regionen, og Trådragg på en grov gran langs Trya. Foto: S. Reiso forekomsten langs Trya er den rikeste og best utviklede vi kjenner til på Østlandet. Trådragg på gran er alltid knyttet til lokaliteter med jevn og høy luftfuktighet, noe som understreker Tryas verdi for fuktighetskrevende arter. Elfenbenslav ble registrert på en beskyttet bergvegg i nedre halvdel av kløfta. Innslag av glattvrenge på tynne grangrener på en gammel gran, er også et godt tegn på høy og jevn luftfuktighet. Innenfor den avgrensede naturtypen langs Trya finnes stedvis store mengder død ved av gran. Dette gir grunnlag for flere signalarter og en rekke rødlistede vedboende sopp som svartsonekjuke (DC), granrustkjuke (DC), harekjuke (DC), rosenkjuke (DC), duftskinn (DC), rynkeskinn (DC), taigakjuke (DC) og okerporekjuke (DC). Den sjeldne snyltekjuken Skeletocutis brevispora (snylter på granrustkjuke) er også tidligere påvist på to stokker i kløfta. Dette er en art som er avhengig av store populasjoner med den rødlistede granrustkjuke og forekommer bare i områder med mye død ved. Utenfor registrert naturtype var det lav tetthet av nøkkelelementer og få interessante arter ble registrert. Mest interessant var ett funn av aniskjuke (V) på en seljestubbe i relativt ung skog langs Trya rett nedenfor riksveien. Dette er en sjelden art, først og fremst knyttet til rike flommarksskoger langs de store vassdragene i lavlandet på Østlandet. Ingen jorboende sopp av interesse ble observert og potensialet for krevende arter regnes som relativt svakt grunnet dominans av fattig berggrunn. Når det gjelder moser, ble den regionalt sjeldne småstylte påvist i influensområdet. Den ble funnet på flere steder voksende på stein i fuktige partier langs elva. - Siste Sjanse-notat , side 13 -

15 Tidspunktet på året var generelt lite egnet for å registrere insekter, og ingen slike av interesse ble observert. Potensialet for krevende insekter knyttet til ferskvann vurderes som relativt svakt. Potensialet for krevende insekter knyttet til gammel barskog, vurderes som noe større. Trya har en fast bestand av bekkørret i øvre deler av influensområdet. Dette er mest sannsynlig fisk som kommer ned fra øvre deler av vassdraget. Flere stryk i de trange partiene i nedre deler av kløfta representerer trolig vandringshindre fra Glomma. Nedenfor vandringshindrene har Trya en viss betydning som beiteområde for ørret, men sammenlignet med andre store elver langs Glomma som Atna og Imsa, har Trya liten betydning som gyteområde (Sven Sletten pers. medd.). Ingen interessante viltobservasjoner ble gjort under feltarbeidet. Forholdene ligger riktignok godt til rette for vassdragstilknyttede fugler som vintererle og fossekall. De mange bergveggene kan også gi egnede forhold for klippehekkende rovfugl. Det er ingen tidligere registrerte viltverdier i området (Tom Hjemsæteren pers. medd.). Rødlistearter Totalt 11 arter som står på den norske rødlisten (Direktoratet for naturforvaltning 1999) er registrert i området pr (Tab.1). Av disse tilhører 3 kategorien sårbar (V) og 8 kategorien hensynskrevende (DC). Tabell 1: Rødlistede arter registrert registrert i influensområdet Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst Sopp vedb. Cystostereum murrayi Duftskinn DC 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke DC 4 Inonotus leporinus Harekjuke DC 1 Cf. Junghuhnia luteoalba Okerporekjuke DC 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC 9 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 3 Skeletocutis stellae cf. Taigakjuke DC 1 Trametes suaveolens Aniskjuke V 1 Makrolav Heterodermia speciosa Elfenbenslav V 1 Ramalina thrausta Trådragg V gran, en del på berg - Siste Sjanse-notat , side 14 -

16 5.5. Konklusjon-verdi Store deler av Tryas bekkekløft innenfor influensområdet er avgrenset som en svært viktig (A) naturtype. En rekke rødlistede vedboende sopp, samt de to sårbare lavartene trådragg (V) og elfenbenslav (V) er registrert i kløfta. En regionalt sjelden og rik forekomst av epifyttisk trådragg (V) på gran, understreker områdets verdi for fuktighetskrevende arter. Store deler av kløfta er vanskelig tilgjengelig og potensialet for flere rødlistede arter vurderes som stort. Totalt sett vurderes naturverdiene i området som store i betydelige deler av influensområdet. Av temaene nevnt i metoden (se tabell 1 kap 3.2.) har vi data til å vurdere undersøkelsesområdets verdi for naturtyper, vilt, rødlistede arter og truete vegetasjonstyper. I henhold til metoden oppnår deltema naturtyper stor verdi på grunn av at en betydelig del av undersøkelsesområdet er figurert ut som naturtypelokaliteter av høyeste verdiklasse. For deltema vilt, oppnår undersøkelsesområdet liten/ingen verdi (ingen kjente forekomster med verdi). For rødlistearter oppnår området stor verdi, da det er dokumentert en rekke hensynskrevende, samt to sårbare arter. En betydelig del av undersøkelsesområdet inneholder kvaliteter for slike arter. For truete vegetasjonstyper oppnår undersøkelsesområdet liten verdi, da den hensynskrevende vegetasjonstypen høgstaudeskog kun dekker mindre areal. Totalt vurderes områdeverdien som stor. Verdivurdering Liten Middels Stor Siste Sjanse-notat , side 15 -

17 6. Omfang og betydning av tiltaket 6.1. Omfang og betydning ved utbygging fra kote 375. Tiltaket medfører at vannføringen i bekken fra inntaksdammen til kraftstasjonen blir vesentlig redusert. Dette vil påvirke artsmangfoldet i registrert naturtype. En rekke fuktighetskrevende signalarter inkludert de to sårbare artene trådragg og elfenbenslav er registrert på bergvegger nedstrøms for kote 375. En gran hadde også innslag av Lobarionsamfunn på tynne grener. Selv om det beskyttede kløftemiljøet i seg selv gir høyere luftfuktighet enn landskapet ellers, vil en reduksjon i vannføringen skape en negativ effekt for artsmangfoldet. Effekten av redusert vannføring vil trolig være størst i tørre perioder av året (flaskehals-perioder). Det aller mest sårbare miljøet for redusert luftfuktighet, som omfatter rike epifyttiske forekomster av trådragg på gran, ligger rett overfor kote 375 og er dermed ikke berørt av den planlagte utbyggingen. Det bør riktignok understrekes at skogen på nordsiden av elva ved kote 375 (i området med planlagt dam, tunnel og anleggsvei) er av samme type og utforming som der epifyttisk trådragg ble dokumentert. Her finnes eldre granskog på et flatt og beskyttet parti langs elva. Det kan dermed ikke utelukkes at arten også finnes her, selv om den ikke ble påvist under feltarbeidet. Redusert vannføring vil også kunne påvirke fiskebestanden og vassdragstilknyttede fuglearter (eks. fossekall og vintererle) noe negativt. De direkte inngrepene som omfatter boring av tunnel, bygging av dam og anleggsvei ned lisiden vil også være negativt for registrert mangfold av vedboende sopp registrert i gammelskogen i dalgryta nord for elva. Død ved var jevnt forekommende og flere rødlistede arter som harekjuke (DC), granrustkjuke (DC), rosenkjuke (DC) og rynkeskinn (DC) ble dokumentert herifra. Eldre fuktig skog med død ved i området der det er planlagt inntaksdam og vei. Foto: S. Reiso Slik planene foreligger er det ikke kjent at planlagt kraftlinje, kraftstasjon eller rørgate berører spesielle naturverdier. Totalt sett vurderes inngrepene fra kote 375, med påfølgende redusert vannføring, til å ha en stor negativ virkning på det registrerte mangfoldet i kartlagt naturtype. Direkte inngrep ved planlagt anleggsarbeid ved kote 375 vil påvirke mangfoldet knyttet til gammelskogen i området negativt. Indirekte, ved redusert vannføring nedstrøms for inntaksdammen, vil inngrepene påvirke det fuktighetskrevende artsmangfoldet registrert videre nedover i kløfta. Muligens vil forekomstene av trådragg og elfenbenslav tåle en viss reduksjon i vannføringen, men det er absolutt ingen garanti for at så er tilfelle. Særlig er det usikkert hvordan disse inngrepene vil påvirke overlevelsesevnen over tid, da særlig i forbindelse med eventuelle flaskehalsperioder som f. eks. tørre somre. Det bør også understrekes at kløften flere steder var vanskelig tilgjengelig og at det derfor er et stort potensial for flere truede fuktighetskrevende arter enn det som hittil er påvist. - Siste Sjanse-notat , side 16 -

18 Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvensens: Basert på totalvurderingen av verdien av biologisk mangfold (kap 5.5) og tiltakets omfang (kap 6.1) vil tiltaket få stor negativ konsekvens for naturmiljøet innenfor avgrenset naturtype Omfang og betydning ved utbygging fra kote 300. Inngrepene ved utbygging ved kote 300 medfører redusert vannføring på en strekning på 200 meter i tilegg til direkte inngrep ved anlegging av dam, rørgate og kraftstasjon. Slik inngrepene er planlagt ligger de helt i ytterkant av og utenfor registrert naturtype, og vil dermed påvirke registrerte naturverdier i svært liten grad. Siden vannet reduseres kun på en kort strekning, vil den negative effekten på fisk eller vassdragslevende fugler også være liten. Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvensens: Basert på totalvurderingen av verdien av biologisk mangfold (kap 5.5) og tiltakets omfang (kap 6.1) vil tiltaket ha liten negativ konsekvens for naturmiljøet innenfor avgrenset naturtype. 6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag Elvekløfta langs Tryas nedre del, er en relativt stor bekkekløftlokalitet lite påvirket av moderne skogbruk. Området har stor variasjon, ganske god tetthet av viktige nøkkelelementer, og innehar mange av de viktige egenskapene som karakteriserer verdifulle bekkekløfter. De fleste store elve-/bekkekløftene i Østerdalen er hardt påvirket av flatehogst, og lignende kvaliteter er bare kjent fra noen få andre lokaliteter i kommunen; Hovda, Eldåa og Søre Bjøråa (Reiso og Hofton 2005). Artsmessig skiller Trya seg fra de andre kløftene i regionen ved bla.a. å fremvise en rik forekomst av epifyttisk trådragg på gran. Trådragg på gran er meget sjeldent forekommende på Østlandet, og tidligere bare kjent fra Neka i Rendalen (et par trær) (Reiso og Hofton 2005 b) i Østerdalsregionen. 6.3 Mulige avbøtende tiltak Om utbyggingen ved kote 375 gjennomføres bør det vurderes enkelte avbøtende tiltak for å redusere negative effekter på naturverdiene, særlig i forbindelse med vannføringen i registrert naturtype. Skal man ivareta livsmiljøkravene for de registrerte artene i kløfta best mulig, blir et viktig konfliktreduserende tiltak å opprettholde full vannføring i tørre perioder av året. Ved bygging av dam, vei og boring på kote 375 bør det gjøres minst mulig inngrep i omkringliggende skog. Alt av død ved og gamle grove trær bør i størst mulig grad spares, særlig er dette viktig langs elva. Ved en utbygging på kote 300, bør all form for tekniske inngrep og avfallshåndtering unngås innenfor avgrenset naturtype i selve kløfta. - Siste Sjanse-notat , side 17 -

19 7. Sammenstilling Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter Det er registrert en svært viktig (A) naturtype langs nedre del av Trya. Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter forekomst av en rekke rødlistede sopp og to sårbare fuktighetskrevende lavarter. Datagrunnlag: Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av tidligere undersøkelser (Reiso og Hofton 2005), databasesøk, kontakt med Fylkesmannen og egen befaring 05. oktober ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale i) Vurdering av verdi Liten Middels Stor Godt iii) Samlet vurdering Det bygges inntak på kote 375. Fra inntaket bores en 375 m lang tunnel, rett østover på nordsiden av elva til en rørgate som tar vannet ned til en kraftstasjon på kote 300. Av andre inngrep er det planlagt en anleggsvei ned til inntaksdammen fra Vinjevegen i nord, samt veibygging langs rørgate og ved kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterende veier. I korte trekk vil utbyggingen gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte sårbare lavarter. Direkte inngrep som bygging av dam og boring av tunnel, med tilhørende vei vil påvirke gammelskogen innenfor naturtypen ved kote 375 negativt. Totalt sett vurderes inngrepene til å ha en stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet langs bekken. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Store negative (---) Det bygges inntaksdam på kote og kraftstasjon på sørsiden av elva ca 200 meter nedstrøms. Vannet vil bli ført i rørledning langs bekk. Det bygges anleggsveier til dam og kraftstasjon der det ikke er mulig å bruke eksisterer veinett. Inngrepene ved utbygging ved kote 300 medfører redusert vannføring på en strekning på 200 meter i tilegg til direkte inngrep ved anlegging av dam, rørgate og kraftstasjon. Slik inngrepene er planlagt ligger de helt i ytterkant av registrert naturtype, og vil dermed påvirke registrerte naturverdier i svært liten grad. Siden vannet reduseres kun på en kort strekning, vil den negative effekten på fisk eller vassdragslevende fugler være liten. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Liten negative (-) - Siste Sjanse-notat , side 18 -

20 8. Litteratur Brodtkorb, E, & Selboe, O-K Dokumentasjon av biologisk mangfald ved bygging av småkraftverk. Veileder nr. 1/2004. NVE. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser : Det kongelige olje- og energidepartement Småkraftverk - saksbehandlingen. Brev av s. Direktoratet for Naturforvaltning, Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Versjon Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember T s. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger. Veileder i plan- og bygningslovens bestemmelser. T-746. Miljøverndepartementet. 66s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. NGU Berggrunnen i Norge N250: Reiso, S. og Hofton, T.H., Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanse-rapport s. Reiso og Hofton 2005 b. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse-rapport Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Del I-III. Håndbok 140. Stensby, K. E Utbygging i Trya, Forstudie. Statkraft Grøner, rapport mars Muntlige kilder: Sven Sletten, Stor-Elvdal kommuneskog. Tom Hjemsæteren, Fylkesmannen i Hedmark. - Siste Sjanse-notat , side 19 -

21 Vedlegg 1: Naturtypelokaliteter i influensområdet. 1.Trya nedre Kommune: Stor-Elvdal Naturtype: Bekkekløft Dato feltreg.: Veg. sone: MB Registrant: Sigve Reiso Høydelag: moh. Kartblad N50: 1918 III Koppang Areal: 196 daa UTM (sentral): PP Verdi: A Området ble feltundersøkt av Tom H. Hofton under naturtypekartlegging (Reiso og Hofton 2005) og av Sigve Reiso i forbindelse med kraftutbygging. Under følger samlet beskrivelse. Det avgrensete området består av nedre deler av Tryas elvekløft, rett sørvest for Trønnes, ca. 3 km sørvest for Koppang. Trya renner her i flere skarpe svinger, og har skåret seg dypt ned og dannet ei dyp og til dels trang elvekløft med bratte til meget bratte skrenter og skråninger på begge sider. I nedre del er det særlig bratt og trangt, her snevres kløfta inn til ei trang slukt, med mye bergvegger som delvis henger ut mot elva. Partiet grenser til mindre interessant skog på alle kanter. Vegetasjonen varierer ganske mye (som typisk for bekkekløfter). Langs elva finnes litt frodig høgstaudeskog, særlig i vestre del av området der fallet er mindre og der det er utviklet noen sletter langs elva. I skråningene er det mye småbregneskog og blåbærskog, på sørvendt side også noe lågurtskog. Noe rasmark finnes også. Tørr furuskog (bærlyng- og delvis lavtype) finnes på utstikkende rygger og på toppen på nordsiden. Eldre granskog langs Trya. Foto: S. Reiso Skogtilstanden varierer mye. Særlig i vestlige del er skogen hardt påvirket, med særlig mye sein optimalfase (delvis i mosaikk med tidlig optimalfase (eldre småflatehogster)), med ganske tett og kompakt skogbilde, men bra sjiktet. Trealder er ganske moderat (trolig rundt år vanlig). Død ved finnes spredt, men nesten utelukkende ferske stadier. En del selje, bjørk og litt gråor står isprengt granskogen. Litt lenger ned avtar påvirkningsgraden (trolig ulike hogsthistorie på ulike eiendommer), og en ganske gammel naturskog i aldersfase overtar. Her er skogbildet variert; godt flersjiktet, ganske grove, gamle og høyvokste trær, delvis en del oppbrutt tresjikt pga. bratt lende, ur og berg, samt noe glennepreg. Her er mengden død ved ganske stor, og det finnes også noen sterkere nedbrutte læger. Her var artsutvalget tydelig bedre enn lenger oppe. Nederste del (trangeste parti) har lite skog. Enkelte trær står spredt langs elva og i slake deler av lia. Området er ras-utsatt og har mange treløse bergvegger. Hele kløfta har et fuktig og stabilt lokalklima betinget av topografien, spesielt i de nordvendte skråningene og på flatere partier langs elva. I tilegg til flere signal- og rødlistearter knyttet til gammel barskog, er det registrert flere fuktighetskrevende lavarter på berg og på grantrær langs elva. Lungenever ble registrert på berg og glattvrenge så vidt det var på en enkelt gran. Mest interessant er funn av de sårbare elfenbenslav (V) (berg) og trådragg (V)(gran og berg). Trådragg ble registrert på grantrær på et flatt flompåvirket parti langs elva lengst nordvest i området. Epifyttisk trådragg - Siste Sjanse-notat , side 20 -

22 er kjent fra meget få lokaliteter i regionen, og forekomsten langs Trya er den rikeste og best utviklede vi kjenner til på Østlandet. Trådragg på gran er alltid knyttet til lokaliteter med jevn og høy luftfuktighet, noe som understreker Tryas verdi for fuktighetskrevende arter. Alle former for skogsdrift og tyngre tekniske inngrep vurderes som negative. Det registrerte epifyttmangfoldet er avhengig av jevn luftfuktighet og dermed av vannføringen i elva. Spesielt gjelder dette trådragg forekomsten i øvre deler av området. Inngrep som reduserer vannføringen i kløfta, da særlig i perioder med middels og lav vannføring, vil dermed kunne redusere verdien på lokaliteten. Elvekløfta som er dannet av Trya i nedre del er ei verdifull og relativt stor bekkekløft med betydelige kvaliteter. Området har stor variasjon, ganske god tetthet av viktige nøkkelelementer, og innehar mange av de viktige egenskapene som karakteriserer verdifulle bekkekløfter. Dette til tross for at påvirkningsgraden varierer en god del, og de øvre delene er hardt påvirket skog. Det meste av de store elve-/bekkekløftene i Østerdalen er flatehogd, og alle restområder har derfor stor bevaringsverdi. Området vurderes som svært viktig verdi A. Tabell 2: Interessante arter på lok.1 * Aktuelle kandidater ved neste rødlisterevisjon (ikke vurdert ved utarbeidelse av nåværende rødliste). Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst Sopp vedb. Antrodia heteromorpha Hvit grankjuke 1 Cystostereum murrayi Duftskinn DC 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke DC 4 Inonotus leporinus Harekjuke DC 1 Cf. Junghuhnia luteoalba Okerporekjuke DC 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 3 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC 9 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 3 Skeletocutis brevispora * 2 Skeletocutis stellae cf. Taigakjuke DC 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 Moser Bazzania tricrenata Småstylte Vanlig Makrolav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg Mye Bryoria bicolor Kort trollskjegg 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg Spredt Collema flaccidum Skjellglye Spredt Heterodermia speciosa Elfenbenslav V 1 Hypogymnia bitteri Granseterlav >5 Hypogymnia vittata Randkvistlav >10 Lobaria pulmonaria Lungenever 6 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 6 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav >10 Ramalina thrausta Trådragg V gran, en del på berg - Siste Sjanse-notat , side 21 -

23