Siste Sjanse rapport

Transkript

1

2 Ekstrakt På oppdrag fra Nes kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Viken skogeierforening har stiftelsen iste janse registrert er i henhold til MI metodikken i nøkkelbiotoper registrert fra Totalt ble 70 (2330,4 daa) nøkkelbiotoper avgrenset. Av disse inneholdt 55 (1570,3 daa) ett eller flere og 15 (408,5 daa) hadde bergvegger og/eller kun forekomst av spredte miljøelementer som grunnlag for avgrensning. 23 av nøkkelbiotopene hadde både forekomst av og et areal med spredte miljøelementer eller buffer i tilegg. Dette tileggsarealet utgjorde 351,7 daa. En rangert liste over nøkkelbiotoper basert på verdi, naturtypeverdi, sjeldenhet i landskapet og evt. artsfunn er blitt utarbeidet. iste janse rapport Tittel Registreringer av i nøkkelbiotoper, Nes kommune vest for Glomma Forfatter igve Reiso Dato 07. januar Antall sider 14 Økonomisk støtte Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Viken skogeierforening og Nes kommune. tikkord Akershus Nes Biologisk mangfold Nøkkelbiotoper MI Rødlistearter IN: IBN: iste janse, Maridalsveien 120, 0461 OLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no, Nettadresse:

3 ammendrag På oppdrag fra Nes kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Viken skogeierforening har stiftelsen iste janse registrert er i henhold til MI metodikken (Baumann m. fl. 2001) i nøkkelbiotoper registrert fra (Dahl og Heggland 1999). iste janse har tidligere også registrert biologisk viktige områder øst for Glomma (Reiso 2002), samt naturtyper i kommunen (Reiso 2003). Totalt ble 70 (2330,4 daa) nøkkelbiotoper avgrenset. Av disse inneholdt 55 (1570,3 daa) ett eller flere og 15 (408,5 daa) hadde bergvegger og/eller kun forekomst av spredte miljøelementer som grunnlag for avgrensning. 23 av nøkkelbiotopene hadde både forekomst av og et areal med spredte miljøelementer eller buffer i tilegg. Dette tileggsarealet utgjorde 351,7 daa. En rangert liste over nøkkelbiotoper basert på verdi, naturtypeverdi, sjeldenhet i landskapet og evt. artsfunn er blitt utarbeidet. Det ble registrert forekomster av 9 forskjellige i Nes vest. Av disse var liggende død ved det mest vanlig forekommende, fulgt av eldre løvsuksesjon, rik bakkevegetasjon og stående død ved. Av de 9 registrerte ene ble alle untatt bergvegger figurert ut på kart, bergvegger ble kun notert som forekomst. I de 55 nøkkelbiotopene med et eller flere, varierte antall fra 1 til 8, der 2 er var mest hyppig forekommende Under registreringene ble det funnet 10 rødlistede sopp arter, samt flere interessante signalarter innen sopp, lav, moser og karplanter ble notert.

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OPPDRAG METODE GRUNNLAGDATA FOR REGITRERINGENE FELTMETODIKK RANGERING OG VERDIETTING FELTARBEID OG DIGITALIERING DOKUMENTAJON REULTATER GENERELLE REULTATER LIVMILJØ ARTFUNN LITTERATUR VEDLEGG 2: RANGERTE LITER OVER LIVMILJØ VEDLEGG 2: REGITRERINGKJEMA, MI... 14

5 1 Innledning 1.1 Oppdrag På oppdrag fra Nes kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Viken skogeierforening har stiftelsen iste janse registrert er i henhold til MI metodikken (Baumann m. fl. 2001) i 78 nøkkelbiotoper registrert av iste janse fra (Dahl og Heggland 1999). iste janse har tidligere også registrert biologisk viktige områder øst for Glomma (Reiso 2002), samt naturtyper i kommunen (Reiso 2003). Oppdraget besto i følgende: ette inngangsverdier for de er som er aktuelle å registrere. Besøke alle nøkkelbiotoper i felt samt å avgrense er og forvaltningsenhet. Digitalisere er og forvaltningsenhet, samt sette opp en rangert liste over disse. Beskrive metodikk, rangerte tabeller og hovedresultater fra analysen av resultater i en sluttrapport. Våre kontaktpersoner har vært skogbrukssjef i Nes tåle Glad-Iversen, miljøsjef i Viken skogeierforening Bernt Magne Eidal og Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ John Christiansen. igve Reiso har ledet og gjennomført prosjektet for iste janse. 2 Metode 2.1 Grunnlagsdata for registreringene Beskrivelser av nøkkelbiotopene registrert av iste janse i perioden i rapporten Nøkkelbiotoper i Nes på Romerike (Dahl og Heggland 1999) i tilegg til 1: utskrifter av kommunens digitale kart av disse ble brukt som grunnlag for feltarbeidet. De digitale datane er utarbeidet av Nedre Glommen. Biotoper som ble registrert i feltsesongen 1999, var ikke digitalisert i kommunens kartverk, kun beskrevet i rapporten. Det ble derfor nødvendig å ta ibruk feltkartene fra 1999 for å finne disse avgrensingene. Grunnet allerede utførte MI registreringer på eiendom 117/1 ble 4 nøkkelbiotoper beskrevet fra denne eiendomen ikke oppsøkt i felt. Feiltegning på kart, samt mangel på kartinformasjon førte til at ytterligere 3 biotoper beskrevet i rapporten fra 1999 ikke ble funnet i felt. Av de nøkkelbiotopene som ble oppsøkt i felt var to nøkkelbiotoper hogd siden registreringene i og faller derfor bort. 2.2 Feltmetodikk Vi har foretatt registreringer av er i henhold til prinsippene i prosjektet Miljøregistrering i skog (MI). Metoden baserer seg på registrering av konsentrasjoner av miljøelementer i følgende 12 er: tående død ved (gadd), liggende død ved (læger), rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule trær, rik bakkevegetasjon, bergvegger, ravine og bekkekløft. Alle konsentrasjoner av miljøelementer i de 12 ene som oversteg de definerte inngangsverdiene (2.2.2) ble avmerket på kartet og data om et ble fylt ut på et MI registreringsskjema (vedlegg 5). Generelle prinsipper, detaljer og bakgrunn for metoden er beskrevet i tre hefter (Baumann m. fl. 2001). Det ble i tilegg til er avgrenset forvaltningsområder rundt er som evt. inkluderer buffersoner og/eller spredte miljøelementer på bestandsnivå, der arealet av med forvaltningsenhet kalles nøkkelbiotop (fig.1). Formålet ved å supplere

6 er med arealer med spredte elementer eller buffersoner, er å gi arealet en mer langsiktig stabilitet og sikre en fremtidig utvikling av miljøelementer. Noen av de tidligere registrerte nøkkelbiotopene som ikke hadde er, men kun spredte er på bestandsnivå ble også avgrenset på bakgrunn av de spredte miljøelementene. Bekk Nøkkelbiotop Liggende død ved Gamle løvtrær Livsmiljøer Figur 1: Eksempel på hvordan en nøkkelbiotop kan bestå av er og spredte elementer. Inngangsverdier er minstekravet for at et (eks stående død ved) skal bli registrert. Disse verdiene blir definert ut ifra naturgrunnlaget i hver kommune og er for Nes bestemt som følger: tående død ved Inngangsverdiene er senket ved at områder med gadd spredt (> 4 per daa uavhengig av størrelse) i et område blir figurert ut. Både tørre og fuktige områder med stående død ved er valgt ut da disse miljøene ofte fanger opp ulike arter. Liggende død ved Inngangsverdien er satt til minimum 4 trær pr. dekar over et areal på minst 1 daa. tokkene må være over 15 cm i diameter for å bli registrert. Rikbarkstrær Trær med neverlav eller edeløvtrær med rikbark med en tetthet på 4 trær pr 2 daa er blitt vurdert som. Trær med hengelav. Det må være minst 10 individer/grupper av lyse hengelav som er lengre enn 10 cm innefor den rikeste kvadratmeteren på treet, og vær i en tetthet på 4 trær pr. daa for å danne miljøfigur. Eldre løvsuksesjoner Inngangsverdien har vært 20 cm for bjørk og 15 cm for alle andre løvslag. Disse må forekomme i tettheter på 4 trær pr. daa for å danne miljøfigur.

7 Gamle trær Det må minst være 6 trær pr. 2 daa for å danne miljøfigur. Gamle lauvtrær defineres ved dimensjonene på trærne. Edellauvtrær > 30 cm Osp, selje og lavlandsbjørk > 40 cm Rogn og gråor > 25 cm Rik bakkevegetasjon Blåveis har fungert som en brukbar indikator på forholdsvis tørr og rik mark sammen med liljekonvall. Leirraviner har generelt blitt betraktet som fuktige og rike. umpskoger som har innslag av høgstaude er blitt definert som rike. Bergvegger. Enkelte lokaliteter har bergvegger som en av sine viktigste komponenter. Bergvegger har generelt blitt verdsatt for alle som har hatt bergvegger av en hvis størrelse og utbredelse. Bergvegger er kun blitt notert som forekomst. Leirraviner Alle leirraviner er blitt figurert ut. Verdi er satt ut ifra utforming, rikhet og forekomst av av andre miljøelementer. Bekkekløfter. Alle bekkekløftlignende landskapsformer er plukket ut. Ingen klare verdier for høyde og lengde er brukt. 2.3 Rangering og verdisetting Livsmiljøene er rangert ut fra en verdiskala fra 1 til 3, hvor 3 har den høyeste verdien (vedlegg 1). Rangeringslisten er ikke kontinuerlig, dvs. at det ikke er tatt stilling til hvilke av lokalitetene som har fått verdi 3 som er viktigst. Rangeringen av ene er basert på kvantitet og kvalitet (Baumann m. fl. 2001). Kvantitet er gitt ved areal og antall, kvalitet er gitt ved treslag, diameterklasse, nedbrytingsstadier, vegetasjonstyper og himmelretning. Mange av ene har fått en høy verdi fordi dette var en undersøkelse av allerede avgrensede nøkkelbiotoper med høy konsentrasjon av miljøelementer. Ved en undersøkelse i hele landskapet ville det sannsynlig ha blitt fanget opp flere er med lav verdi som ligger rett over inngangsverdien. En liste over rangerte nøkkelbiotoper er også blitt utarbeidet basert på verdi, naturtypeverdi og evt. artsfunn, samt komplimentaritet av disse (tab.4). 2.4 Feltarbeid og digitalisering Feltarbeidet er utført fra september til oktober 2003 av igve Reiso. Alle og forvaltningsenheter ble digitalisert i programmet ArcView. 2.5 Dokumentasjon Vi har under registreringene benyttet et MI-skjema, se vedlegg 2. Registreringsskjemaet inneholder informasjon om er, dominerende vegetasjonstype og oversikt over type og mengde av ulike miljøelementer. I tillegg er funn av signalarter notert (tab.3). Rødlistekategorier følger (Direktoratet for Naturforvaltning 1999).

8 3 Resultater 3.1 Generelle resultater Totalt ble 70 (2330,4 daa) nye nøkkelbiotoper avgrenset. Av disse inneholdt 55 (1570,3 daa) ett eller flere og 15 (408,5 daa) hadde bergvegger og/eller kun forekomst av spredte miljøelementer som grunnlag for avgrensning. 23 av nøkkelbiotopene hadde både forekomst av og et areal med spredte miljøelementer eller buffer i tilegg. Dette tileggsarealet t utgjorde 351,7 daa (tab.1). En rangert liste over nøkkelbiotoper basert på verdi, naturtypeverdi, sjeldenhet i landskapet og evt. artsfunn er blitt utarbeidet (tab.4). Tabell 1: Areal og antall av alle nøkkelbiotoper, miljøfigurer og nøkkelbiotoper avgrenset på grunnlag av spredte forekomster av miljøelementer eller forekomst av bergvegger. Type Antall Areal daa Nøkkelbiotoper alle ,4 Et eller flere ,3 Buffer og spredte miljøelementer i tilknytning til ,7 er. Nøkkelbiotoper avgrenset på grunnlag av spredte forekomster av miljøelementer eller forekomst av bergvegger ,5 3.2 Livsmiljø Det ble registrert forekomster av 9 forskjellige i Nes vest. Av disse var liggende død ved det mest vanlig forekommende, fulgt av eldre løvsuksesjon, rik bakkevegetasjon og stående død ved (tab.2). Av de 9 registrerte ene ble alle untatt bergvegger figurert ut på kart, bergvegger ble kun notert som forekomst. Rangerte lister av kan ses i vedlegg 1. I de 55 nøkkelbiotopene med et eller flere, varierte antall fra 1 til 8, der 2 er var mest hyppig forekommende (fig.2) Tabell 2: Areal og antall av hvert enkelt av de 9 forskjellige ene som ble registrert under feltarbeid Areal vises ikke for bergvegger grunnet at disse ikke er avgrenset som egen miljøfigur. Type Antall forekomst Total areal 1: tående død ved ,7 2: Liggende død ved ,4 3: Rikbarkstrær 2 46,7 4: Trær med hengelav 1 21,1 5: Eldre løvsuksesjon ,1 6: Gamle trær 4 55,7 7: Hule Trær 0 0 8: Rik bakkevegetasjon ,8 9: Leirravine ,1 10: Bergvegger 22-12: Bekkekløft 0 0 Total ,6

9 25 20 Antall nøkkelbiotoper Antall Figur 2: Antall innenfor de 55 avgrensede nøkkelbiotopene med miljøfigur.

10 3.3 Artsfunn Under registreringene ble det funnet 10 rødlistede sopp arter, samt flere interessante signalarter innen sopp, lav og moser ble notert. Tabell 3 oppsummerer disse funnene. Tabell 3: Oppsummering av rødlistearter og signalarter blant sopp, lav og moser. Rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999). Norsk Navn Vitenskapelig navn Rødliste kategori Funnsted (biotopnr) opp Eggegul kjuke Perenniporia tenuis Direkte truet (E) 45 Begerfingersopp Clavicorona pyxidata Hensynskrevende (DC) 31 Duftskinn Cystostereum murraii Hensynskrevende (DC) 1,9,15,21,59,70 Rosenkjuke Fomitopsis rosea Hensynskrevende (DC) 2,35,69 Korallpiggsopp Hericium coralloides Hensynskrevende (DC) 27 Harekjuke Inonotus leporinus Hensynskrevende (DC) 49 Granrustkjuke Phellinus Hensynskrevende (DC) 1,2,3,5,7,21,22,35,57,58,64,69,73 ferrugineofuscus vartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Hensynskrevende (DC) 30 Rynkeskinn Phlebia centrifuga Hensynskrevende (DC) 3,27,54,58,72 Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens jelden (R) 81 Grankvitkjuke Antrodia heteromorpha 9,22,35,54,59,69 Piggbroddsopp Asterodon ferruginosus 1,5,7,9,21,29,43 Ceriporiopsis resinascens 81 istotrema raduloides 12,15 keletocutis lenis 45 Furustokkjuke Phellinus pini 52 tor Phellinus populicola 21,31 ospeildkjuke Hyllekjuke Phellinus viticola 7,22,35,52,54,57,69,72 Vasskjuke Climacocystis borealis 27,30,79 Kjøttkjuke Leptoporus mollis 7,27 Brun ospekjuke Inonotus rheades 7,31,71 Lav Kort trollskjegg Bryoria bicolor 1 Randkvistlav Hypogymnia vittata 1,52,59 Gammelgranlav Lecanactis abietina 1,3,9,59,60,61 Filthinnelav Leptogium saturninum 71 Lungenever Lobaria pulmonaria 1,3,7,9,15,17,18,21,29,31,58,59,61,7 0,71 Glattvrenge Nephroma bellum 1,17,18,21,71 Grynvrenge Nephroma parile 1,18,21, Lodnevrenge Nephroma resupinatum 21,29,31,40,71 kålfiltlav Pannaria pezizoides 7 tiftfiltlav Parmeliella triptophylla 15,17,21,70 Kystårenever Peltigera collina 18,25 kåldogglav Physconia distorta 71 Moser Krusfagermose Plagiomnium undulatum 9,38 Kystkransmose Rhytidiadelphus loreus 28 Av interessante karplanter kan bla.a trollbær, blåveis, humle, springfrø, leddved, storklokke, firblad og myrkongle nevnes.

11 Tabell 4: Rangert liste av de 70 avgrensede nøkkelbiotopene i Nes vest, der 1 er stående død ved, 2 er liggende død ved, 3 er rikbarkstrær, 4 er trær med hengelav 5 er eldre løvsuksessjon, 6 er gamle trær, 9 er rik bakkevegetasjon og 11 er leirravine. Kryss er satt ved de nøkkelbiotopene med forekomst av et bergvegg. Nr Navn Areal nøkkelbiotop Antall Figurerte Bergv egg MI Verdi Areal Areal buffer/best. nivå Grunneier(e) 36 Veset V 110,9 5 1,2,5,9, ,9 0,0 23/1, 23/1, 24/1 45 Nordby Nordre N 54,3 5 1,2,5,9, ,3 0,0 45/2, 45/2 118/1, 118/2, 30 Borstadkampen 62,3 3 2,9 x 3 62,3 0,0 119/26 12 øndre Bjørtjernet NV 51,0 3 1,2,5 3 51,0 0,0 120/22, 120/33 1 Migerdalen Ø 30,8 3 1,2 x 3 7,5 23,2 123/2 2 Vasketjernet Ø 29,5 2 1,2 3 14,7 14,8 123/1 8 Myra 26,3 2 5,9 3 14,4 11,9 124/16 7 Ertsrudberget sør 17,2 4 1,2,3,5 3 17,2 0,0 118/4 15 Bonntjernhøgda N 10,5 3 2,5 x 3 6,1 4,4 118/4 43/9, 44/1, 3 Nesbu V 4,2 2 2 x 3 4,2 0,0 44/14 35 Flakstadmåsan Ø 182,4 4 1,2,5, ,5 13,9 132/1 72 Lindberget Ø 93,3 3 1,5 x 3 70,1 23,2 107/3 47 Tveithaug v/ Rotnes 81,5 4 1,2,5,9 3 81,5 0,0 13/1, 14/1, 14/2 49 Fosserud NV 50,7 4 1,2,9, ,5 23,2 83/8, 85/1 27 Nes ved kirkeruinene 49,9 6 1,2,5,6,9, ,9 0,0 208/4 82 Igletjernsmyra nordvest 39,9 2 1,2 3 39,9 0,0 46/22, 50/1 54 tyggdalen 34,7 3 1,2 x 3 34,7 0,0 79/1 48 Rud, V for Vorma 34,7 5 1,2,5,9, ,7 0,0 48/1, 51/1 21 Vøyenhøgda NØ 31,3 5 1,2,4,5 x 3 31,3 0,0 31/7, 32/1 25 Hovindalen, Grinder 28,5 6 1,2,5,9,11 x 3 28,5 0,0 31/10 19 Tinnbruhaugen 21,3 4 1,2,5,9, ,3 0,0 123/1 29 Frydenberg 19,1 3 2,5,9 3 17,4 1,7 106/1, 106/2 69 Lindberget V 14, ,8 0,0 107/3 81 Hakadalslia 13,2 2 5,9 3 13,2 0,0 118/1 58 Ertsrudberget 10, ,7 8,1 4/7 31 Ospelia 103,2 3 2,5 x 3 103,2 0,0 14/13, 7/1 6 Grindemyrene V 16, ,4 0,0 118/2 10 Ursknappen 5, ,0 0,0 41/1, 41/2 Mysedalshøgda, 19/2, 22/1, 24 Delbekk 44,3 2 9 x 3 8,7 35,6 22/5, 22/9 9 Trondmyra V 20,0 3 1,2 x 2 20,0 0,0 118/4 18 kårerberget 15,4 3 1,2,5 2 15,4 0,0 131/1 33 Vålerbråten N 65,2 3 1,2 x 2 19,5 45,7 106/1, 107/3 71 Frydensborg 34,0 3 3,5,6 2 29,3 4,8 24/1 43 Vangen N 33, ,8 13,4 106/9 34 Nedre Valstad 25,8 3 2,9, ,8 10,0 37/3, 40/1, 40/7 40 Nordstrøm N 25,1 4 2,5,9, ,1 0,0 12/1, 8/1 Korsmo N - Vestre 217/1, 217/1, 56 trøm V 23,1 3 2,9, ,1 0,0 218/1 57 Igletjern 21,5 2 5,9 2 10,9 10,6 224/1, 227/1 65 Frigård 21,3 2 5,9 2 21,3 0,0 47/2, 47/20 22 kjerbekken 21,3 3 1,2 x 2 12,3 9,0 25/1 38 Frogner v/glåma 20,6 5 1,2,5,9, ,9 4,7 91/1 46 Brustad v/ Vorma 17,2 3 1,2,9 2 17,2 0,0 226/12, 226/3 26 Vibu 14,6 4 5,6,9, ,6 0,0 4/1 44 Blekstad Ø 13,0 3 5,9, ,0 0,0 2/2

12 59 Vesle Garsjøen 12,4 3 1,2 x 2 7,3 5,1 131/4, 131/8 28 Bekkeland, Hjellum 9,7 3 5,9,11 2 9,7 0,0 208/4, 208/4 32 Bjørnlihytta Ø 76,2 1 x 1 0,0 76,2 127/97 5 Netsjøen Ø 11,7 2 1,2 1 4,3 7,4 18/3 17 Lønndalshøgda N 8, ,1 0,0 120/66, 120/67 4 Granberget V 3,7 2 5,9 1 3,7 0,0 40/1, 40/3, 40/7 213/2, 213/9, 52 Vålerhytta 87,1 3 2,5 x 1 48,5 38,6 217/1 39 Jagastadfjellet 59, ,3 23,7 211/2 42 Henniskogen 44, ,5 42,1 37/3 ørvest for 79 tavmyråsen 26,5 1 x 1 0,0 26,5 118/4 74 Høybråten øst 20,3 2 2 x 1 5,7 14,6 118/4 øndre Bjørtjennet 60 NV/Grevlinghølet 14,1 2 2 x 1 14,1 0,0 120/75, 120/76 64 Vollmyrane V 12,2 1 x 1 0,0 12,2 5/1, 6/1 Trettebråtehøgda (NV 61 for. Bjørtjennet) 11,6 1 x 1 0,0 11,6 8/1 78 tavmyra 8, ,0 0,0 8/1 11 Hafoss 9, ,0 9,3 2/1 55 Rånås 80, ,0 80,7 106/1 20 Putten V 55,4 1 x 1 0,0 55,4 221/2 Jagastadfjellet, 51 Putten Ø 41, ,0 41,4 213/2, 217/1 70 kjersjøen NØ 30, ,0 30,7 41/2 73 Grasåsen vest 15, ,0 15,3 208/2 37 Valermåsan 14, ,0 14,0 139/1, 140/1 53 Nordbyhytta Ø 11, ,0 11,6 107/3, 109/2 77 taksvoll nord 11, ,0 11,6 5/15 76 Damsbekken sørøst 9, ,0 9,6 5/1 66 teinerud 2, ,0 2,3 6/1

13 4 Litteratur Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., ætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (Red.), Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av er i skog, Totalt 4 hefter. kogforsk, NIJO, Landbruksdepartementet. Dahl, K. og Heggland, A., Nøkkelbiotoper i Nes på Romerike. Nes kommune vest for Glomma. iste janse-rapport Direktoratet for Naturforvaltning, Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Reiso,., Biologisk viktige områder i skog i Nes kommune øst for Glomma., iste janse-rapport Reiso,., Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Nes kommune i Akershus. iste janse-rapport s.

14 Vedlegg 2: Rangerte lister over. Livsmiljø med verdi 3 har høyest verdi og med verdi 1 har lavest verdi. 1 tående død ved Nb.nr. Verdi Areal , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 4 Trær med hengelav Nb.nr. Verdi Areal ,1 2 Liggende død ved: Nb.nr. Verdi Areal 1 3 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 5 Eldre Løvsuksesjon Nb.nr. Verdi Areal , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 6 Gamle trær Nb.nr. Verdi Areal , , , ,0 9 Rik bakke Nb.nr. Verdi Areal , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 3 Rikbarkstrær Nb.nr. Verdi Areal , ,3 11 Leirravine Nb.nr. Verdi Areal , , , , , , , , , , , , , , ,0

15 Vedlegg 2: Registreringsskjema, Mi Registreringsskjema 2003 Dato: Planlegger: Prosjekt: Plan: Teig: Bestand: Delbestand: tående død ved Bar Inng <30 cm = 15 m >30 cm = 25 m Lauv Inng <30 = 15 m >30 =25 m B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa < 30 cm > 30 cm Ts 1 Ts. 2 < 30 cm > 30 cm Ts. 1 Ts 2 E M H 1 Bestandsinformasjon: Fk =1: Fk : Fk: Fk: Liggende død ved < 30 cm Inng.=15 m > 30 cm Inng.= 25 m B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa Nedbr. 1 Nedbr. 2 Nedbr. 1 Nedbr. 2 Ts 1 Ts 2 E M H 2 Bar Lauv Bestandsinformasjon: Bar Fk = 1: Fk = 1: Fk = 1: Fk = 1: Lauv Fk = 1: Fk = 1: Fk = 1: Fk = 1: Rikbarkstrær Inngangsverdi = 25 m B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa Tre med neverlav pisslønn E M H 3 Antall i figur : Bestandsinformasjon: Forekomst = 1: Forekomst = 1: Trær med hengelav Inngangsverdi = 10 m B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa Antall trær med hengelav Huldrestry (alle trær) Mjuktjafs (alle trær) E M H 4 Bestandsinformasjon: Forekomst = 1: Eldre lauvsuksesjon Inngangsverdi = 15 m Nordlige lauvtreslag som osp, gråor, bjørk, selje og rogn B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa Ts 1 Ant D Ts 2 Ant D Ts 3 Ant D E M H 5 Gamle trær Inngangsverdi= 20 m B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa Ts 1 Ant D t Ts 2 Ant D t Ts 3 Ant D t Kts E M H 6 Bestandsinformasjon: Fk : Fk: Fk: Hule trær Inngangsverdi = hule trær med diam > 30 cm føres på bestand/delbestand B Ra / Bk M Ts D Ts D Ts D Ts D Ts D Ts D Ts D Kts E M H 7 Rik bakkevegetasjon Inngangsverdi = forekomster som er 2 daa og større B Ra / Bk M F Veg. t. T Daa E M H 9 Dominans av stein-, blokk- eller rasmark =1 Blåveis =1 Arter: M F Kode Navn A V M F Kode Navn A V M F Kode Navn A V A = antall individer av arten i fig. eller best. registreres med følgende koder: 1= = = = = >50 Bestand som inngår i miljøfigur som strekker seg over flere bestand/delbestand: M F Best. D.b. M F Best. D.b. Notater:

16 Målestokk 1: Versjon Mars i Nes, Prikkart over nøkkelbiotoper 61 vest for Glomma N

17