Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/ Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Transkript

1 Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 155 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkelsesområdet utgjøes av nederste del av Skauma, fra E6 ned til Orkla, ca. 1,5 kilometer sør for tettstedet Berkåk i Rennebu kommune. Skauma danner et markert elvegjel med markert topografi. Kløftsidene er flere steder bratte, med en høydeforskjell fra dalbunn til kløftekant på 50 meter over en avstand på mindre enn 100 meter, og i enklelte parteier forekommer høye bergvegger. Fallet er markert, dvs. 205 meter fra 445 m.o.h. ved E6 til 240 m.o.h. ved utløpet i Orkla, fordelt på en strekning på ca. 1,7 kilometer. Fordi elva er lagt i rør, er vannførinen liten, og Skauma fremstår kun som en sildrebekk. Vannføringen er ikke tilstrekkelig til at fosserøyksoner kan dannes, selv om topografien ligger til rette for det. Bekkens hovedretning er mot sørvest, men elvegjelet gjør mange svinger, og har sider eksponert mot alle himmelretninger. Enkelte mindre sildrebekker inngår i området. Berggrunnen for det meste av området er fyllitt og glimmerskifer. I den nederste delen inngår et parti med kvartsitt. I det meste av området utgjøres løsmassene av et tynt morenedekke. I det nederste partiet kent ned mot Orkla, er det bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke. Rike vegetasjonstyper dominerer med høyt innslag av høgstaudegranskog som er rødlistet (LR), storbregneskog, innslag av lågurtskog, bla.a. kalkfuruskog, også rødlistet (VU), samt fattigere typer som småbregneskog og blåbærgranskog. Gran er dominerende treslag gjennom det meste av området, men i deler som nylig er blitt påvirket, særlig de øverste deler opp mot E6, er løvinnslaget høyt av osp, rogn og selje, for det meste små og unge trrær. Karakteristisk for området er også baserik bergsprekk og bergvegg med skjørlok og grønnburkne. Øverst i kløfta, over demningen er området svært påvirket, med bare ungt løvoppslag. Lenger ned er det virkesrik gammel granskog i aldersfase. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep, og store deler av kløfta er gammelskog. Skogen er preget av tidligere plukkhogster, noe som merkes på en del gamle stubber og mangel på kvaliteter typisk for gammel naturskog. Det finnes en del død ved, men det meste er forholdsvis ferske vindfall, selv om også morkne læger forekommer. Kontinuiteten i død ved er brutt, og riktig gamle og grove graner mangler. Maksimale registrerte dimensjoner er opp til 50 cm dbh. Trolig på grunn av de bratte, skogkledte kløftesidene, er skogen sjiktet til tross for at den er tett og trærne er høye. I nordkanten av vestre deler av kløfta er det et mindre parti med ensjiktet furuskog med dimensjoner opp mot 40 cm dbh. I en nordvendt kløftside før bekken faller ned mot Vorma er et større område nylig flatehogd. Skauma har flere rike vegetasjonstyper med tilhørende rik karplanteflora, uten at noen spesielt krevende eller rødlistede arter ble påvist. Eneste rødlistede påviste art er hvithodenål (NT) funnet på berg over demningen. Forøvrig må lavfloraen betegnes som fattig. Av arter i lungeneversamfunnet ble kun de lite krevende artene stiftfiltlav og skålfiltlav påvist. Til tross for en del død, ved ble ingen rødlistede vedboende sopp registrert. På grunn av at det meste av bekkens vannføring er lagt i rør for kraftproduksjon, samt at deler av skogen er hogd, er Skaumas betydning for kravstore arter betydelig redusert. På grunn av avrenning til Skauma fra materiale fra den nedlagte kobbergruva Undal verk, er tungmetallkonsentrasjonene så vidt høye i bekken at de neppe gir grunnlag for noe biologisk liv av betydning. Til tross for dette har kløfta klare naturverdier. Den høyproduktive granskogen i aldersfase har stort utviklingspotensial, og vil sannsynligvis i løpet av de nærmeste tiår produsere store mengder død ved. Av generelle mangler ved skogvernet kan Skauma bidra til å dekke inn kriteriet gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog. Av spesielle skogtyper inngår bekkekløfter. På bakgrunn av dette gis Skauma klar lokal verdi (2). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/ Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og velegnet for å registrere vegetasjonstyper og arter, men det var for tidlig på året for de fleste sopper med ettårig fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. undersøkelsesområdet strakk seg fra E6 vest til Orkla. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at området har vært undersøkt tidligere.

2 Beliggenhet Undersøkelsesområdet utgjøes av nederste del av Skauma, fra E6 ned til Orkla, ca. 1,5 kilometer sør for tettstedet Berkåk i Rennebu kommune. Naturgrunnlag Topografi Skauma danner et markert elvegjel med markert topografi. Kløftsidene er flere steder bratte, med en høydeforskjell fra dalbunn til kløftekant på 50 meter over en avstand på mindre enn 100 meter. Fallet er markert, dvs. 205 meter fra 445 m.o.h. ved E6 til 240 m.o.h. ved utløpet i Orkla, fordelt på en strekning på ca. 1,7 kilometer. Fordi elva er lagt i rør, er vannførinen liten, og Skauma fremstår kun som en sildrebekk. Vannføringen er ikke tilstrekkelig til at fossefall kan dannes, selv om topografien ligger til rette for det. Bekkens hovedretning er mot sørvest, men elvegjelet gjør mange svinger, og har sider eksponert mot alle himmelretninger. Enkelte mindre sildrebekker inngår i området. Geologi Berggrunnen for det meste av området er fyllitt og glimmerskifer. I den nederste delen inngår et parti med kvartsitt (NGU 2008a). I det meste av området utgjøres løsmassene av et tynt morenedekke. I det nederste partiet kent ned mot Orkla, er det bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (160 daa). Mellomboreal Økologisk variasjon Variasjonen i vegetasjonstyper vurderes som middels, med flere rike typer representert, mens fattige og svært fuktige er fraværende. den topografiske variasjonen vurderes som stor, med et markert elvegjel som svinger seg og eksponerer sine kløftsider til alle himmelretninger. Høydespennet er middels stort, med et fall på ca. 200 meter fordelt på 1,7 kilometer. Fallet fordeler seg også ujevnt med variasjon mellom flatere og brattere partier. Vegetasjon og treslagsfordeling Rike vegetasjonstyper dominerer med høyt innslag av høgstaudegranskog, storbregneskog, innslag av lågurtskog, bla.a. kalkfuruskog, samt fattigere typer som småbregneskog og blåbærgranskog. To vegetasjonstyper er rødlistet (Arrestad et al. 2001): høgstaudeskog (LR) og kalkfuruskog (VU). Vegetasjonstypene for den mest verdifulle delen av området er beskrevet under kjerneområde 1. Gran er dominerende treslag gjennom det meste av området, men i deler som nylig er blitt påvirket, særlig de øverste deler opp mot E6, er løvinnslaget høyt av osp, rogn og selje, for det meste små og unge trrær. Karakteristisk for området er også baserik bergsprekk og bergvegg med skjørlok og grønnburkne. Skogstruktur og påvirkning Øvert i kløfta, over demningen er området svært påvirket, med bare ungt løvoppslag. Lenger ned er det virkesrik gammel granskog i aldersfase. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep, og store deler av kløfta er gammelskog. Skogen er preget av tidligere plukkhogster, noe som merkes på en del gamle stubber og mangel på kvaliteter typisk for gammel naturskog. Det finnes en del død ved, men det meste er forholdsvis ferske vindfall, selv om også morkne læger forekommer. Kontinuiteten i død ved er brutt, og riktig gamle og grove graner mangler, med maksimale dimensjoner opp til 50 cm dbh. Trolig på grunn av de bratte, skogkledte kløftesidene, er skogen sjiktet til tross for at den er tett og trærne er høye. I nordkanten av vestre deler av kløfta er det et mindre parti med ensjiktet furuskog med dimensjoner opp mot 40 cm dbh. I en nordvendt kløftside før bekken faller ned mot Vorma er et større område nylig flatehogd. Ved bevaring av kløftas naturverdier bør dette området likevel inngå for best mulig avgrensing av kløftområdet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skauma. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skamfer S Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Lokaliteten ble registrert av Øystein Røsok 19/ i forbindelse med bekkekløftprosjektet. Lokaliteten utgjøres av gammel granskog på god bonitet i markert bekkeløft med begrenset vannføring. Det avgrensede området begynner i underkant av en gammel demning som ikke lenger har funksjon. Vegetasjonstypen er en mosaikk av småbregne, storbregne og høgstaudegranskog, samt noe blåbærgranskog, avhengig av lokale fuktighets og næringsforhold. Høgstaudegranskog er rødlistet som hensynskrevende (LR, Aarrestad et al. 2001). Flere steder er det rike sig, selv i de bratte kløftsidene. Her vokser strutseving, tyrihjelm, kranskonvall, turt, skogsstjerneblom, trollbær, myskegras, bringebær, stornesle, vendelrot, fjellfiol og mjødurt. I nederste del forekommer lågurtskog med ormetelg, markjordbær, hengeaks, liljekonvall, vårerteknapp og storkransemose, og i bunnen av kløfta inngår et mindre parti med kalkfuruskog på tynt jordsmonn i skråningen ned mot dalbunnen. På bergvegger vokser skjørlok og grønnburkne. Skogen domineres av gran, som oppnår dimensjoner på 50 cm dbh.

3 Skogfasen er virkesrik aldersfase, med høyreiste graner. Skogen er fleraldret, og flere steder flersjiktet, men mangler trolig svært gamle trær. Det finnes en del død ved, mest i form av ferske vindfall, men enkelte morkne stokker forekommer. Området mangler kontinuitet i død ved. Forekomst av noen stubber forteller om tidligere plukkhogst. Det er få løvtrør, men i et parti nær utløpet i Orkla forekommer bjørk, rogn, gråor og hegg i yngre granskog. Det inngår ei større hogstflate helt ned til bekken, på sørsiden av bekken, vest for en murbygning koplet til høyspentledningene. Dette området er inkludert i kjerneområdet for å få best mulig arrondering, dvs. inkludere kløfta på begge sider av bekken. Flere høyspentlinjer passerer gjennom området. Noen steder er rydding av skog under disse nødvendig. Ingen svært krevende arter ble påvist, men rødmuslingmose og stiftfiltlav ble funnet på liggende stokker. Siden Skauma er lagt i rør, er vannføringen svært begrenset, men enkelte sildrebekker og sig sørger for fuktige miljøer og kontinuerlig vannføring i bekken. På grunn av antatt kontinuitet i tresjiktet, stor topografisk variasjon, samt forekomst av bergvegger, vurderes kjerneområde 1 som viktig - verdi B. Artsmangfold Skauma har flere rike vegetasjonstyper med tilhørende rik karplanteflora, uten at noen spesielt krevende eller rødlistede arter ble påvist, men det bør være potensial for dalfiol (NT). Eneste rødlistede påviste art er hvithodenål (NT) funnet på berg over demningen. Forøvrig må lavfloraen betegnes som fattig. Av arter i lungeneversamfunnet ble kun de lite krevende artene stiftfiltlav og skålfiltlav påvist. Til tross for en del død ved, ble ingen rødlistede vedboende sopp registrert. Tabell: Artsfunn i Skauma. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Busk- og bladlav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 1 1 Avgrensing og arrondering Det avgrensede området omfatter i stor grad den eldre skogen innenfor undersøkelsesområdet. I tillegg er det tatt med et parti med yngre skog øverst i kløfta, over demningen hvor elva er lagt i rør. Her ble eneste rødlistede art for området registrert, hvithodenål. På nordsiden av kløfta går jorbruksarealene nær kløftekanten. På sørsiden grenser området flere steder mot ung, plantet granskog. For å sikre god arrondering av bekkekløfta med god kløftfunksjon inkluderes ei hogstflate i nedre del. Andre inngrep Det meste av Skaumas vannføring er sannsynlig lagt i rør for kraftproduksjon. Dette har trolig store effekter på artsmangfoldet ettersom arter som kunne blitt begunstiget av rik vannføring i form av fosserøyksoner, flommarksområder og opprettholdelse av et stabilt fuktig klima ikke lenger får oppfylt sine krav til livsmiljø og sannsynligvis er borte. Selve rørgata som leder vannet bort skaper markerte spor i skogen. Videre går det flere høyspentledninger gjennom området, noen i en høyde at skogen stadig må ryddes under. Kiselholdig materiale fra kobbergruva Undal verk er brukt som fyllmasse i området rundt Skauma. Gruva, som er en underjordsgruve, er helt vannfyllt, og har diffus avrenning gjennom grunnen til Skauma. Driften i gruva ble siste gang nedlagt i Malmen består hovedsakelig av svovelkis som er relativt fattig på kobber og sink. Skauma er synlig påvirket av tilførslene fra gruveområdet ved tydelige utfellinger av oker i elveleiet. Vannkvaliteten i Skauma er undersøkt ved flere anledninger tidligere, og resultatene tyder ikke på noen vesentlige endringer i vannkvalitet i Skauma i løpet av de siste 30 år. Tungmetallkonsentrasjonene var gjennom 1996/97 så vidt høye at de neppe gir grunnlag for noe biologisk liv av betydning (Statens forurensningstilsyn 2008). Vurdering og verdisetting På grunn av at det meste av bekkens vannføring er lagt i rør for kraftproduksjon, er Skaumas betydning for kravstore arter betydelig redusert. I tillegg er viktige deler av kløfta påvirket av hogster eller andre inngrep. Til tross for dette har kløfta en spennede topografi med mye gammel granskog på rike vegetasjonstyper. Den markerte topografien vil sammen med sildrebekker og fuktige sig sørge for at kløftfunksjonen med stabilt fuktige miljøer ikke helt vil gå tapt. Den høyproduktive granskogen i aldersfase har stort utviklingspotensial, og vil sannsynligvis i løpet av de nærmeste tiår produsere store mengder død ved. Pr. i dag er det imidlertid påvist få krevende arter. Av generelle mangler ved skogvernet kan Skauma bidra til å dekke inn kriteriet gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog (Fremstad et al. 2002, 2003). Av spesielle skogtyper inngår bekkekløfter. På bakgrunn av dette gis Skauma klar lokal verdi (2).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skauma. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Skamfer S ** ** * * 0 * ** - ** * ** Totalt for Skauma * ** * * 0 ** ** ** *** ** * * ** 0 2 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Statens forurensningstilsyn. Miljøstatus i Norge. Sør-Trøndelag, gruve. vann/miljogifter_ferskvann/avrenning-fra-gruver/mindre-kisgruver/sor-trondelag-gruve/#undal

5 Skauma (Rennebu, Sør-Trøndelag). 66 Bekken Nygard Skamfer Vardsegga mN Smørsgarden Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Produsert Ytterhuskroken Rutenett 1km 420 WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Barstad Børset mE mE

6 Bilder fra området Skauma Ung løvskog dominerer rett nedenfor E6. Foto: Øystein Røsok Det aller meste av Skauma ledes i rør bort fra bekkekløfta for kraftproduksjon. Foto: Øystein Røsok En demning er bygd i øverste del av området. Foto: Øystein Røsok Bekkedraget har liten vannføring etter demningen. Skauma er synlig påvirket av tilførslene fra kobbergruveområdet Undal Verk ved tydelige utfellinger av oker i elveleiet. Foto: Øystein Røsok