Snippdalen Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Snippdalen Verdi 4 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 1937 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Snippen og Veslesnippen er markerte åskammer med høye, bratte bergvegger og rasmarker som vender mot Snippdalsbekken. Snippdalsbekken renner gjennom en dyp U-dal hvor dalbunnen er bred og slak. I øvre del av Snippdalen er bekken underjordisk. Topografien omkring Snippen, Veslesnippen og Snippdalsbekken er variert og dramatisk, men mangler egenskaper forbundet med bekkekløfter. Vannføringen i bekkene er også liten. Ved avgrensing er det derfor lagt større vekt på skogverdier og mindre vekt på strenge topografiske skillelinjer som dalbrinker. Tre kjerneområder/naturtypelokaliteter er skilt ut, alle ligger innenfor hovedavgrensingen. Fattige vegetasjonstyper dominerer, men det er likevel betydelige areal med ganske rik vegetasjon. Høystaudevegetasjon opptrer flekkvis langs øvre del av Snippdalsbekken, og mer som en sammenhengende stripe lenger nedstrøms. Spesielt interessante vegetasjonsutforminger omfatter intermediær og rik sumpskog med bl.a. fjellpestrot, storrapp, sumpseterstarr, huldregras (NT) og skogsøtgras (NT). Under Snippens sørøstvegg finnes rik lågurtskog med bl.a. trollbær, tysbast, krattfiol, fingerstarr og dvergmispel. Skogstruktur og alder varierer en del i området. Det meste tilhører sen optimalfase og aldersfase. Den eldste og mest strukturrike skogen opptrer usammenhengende helt oppunder Snippens sørøstvendte bergvegger. Her er parti med mye dødved, grove granlæger i ulike nedbrytningstrinn (også godt nedbrutte stadier), gadd og høystubber, og relativt stor aldersspredning på stående trær. I sum er Snippens viktigste egenskaper i forhold til biomangfold dets store topografiske variasjonen (som gir stor habitatdiversitet), høy gammelskogsandel med flekkvis god dødvedkontinuitet, og at lokaliteten er relativt stor, velarrondert og beskyttet i forhold til kanteffekter. Snippen har også betydning i forhold til arealkrevende gammelskogsarter slik som klippehekkende rovfugl. I alt er det påvist 9 rødlistearter fordelt på 1 sterkt truet (EN), 1 sårbar (VU) og 7 hensynskrevende (NT). De aller fleste funn stammer fra kjerneområde 1. Lokaliteten er i denne sammenheng vurdert som regionalt til nasjonalt viktig for bevaring av biologisk mangfold (verdi 4). Snippen vil kunne bidra vesentlig til inndekking av skogvernmangelen rike skogtyper (lågurtgranskog). I liten grad også rik sumpskog, høystaudeskog og lavlandsskog, men ikke bekkekløft. Feltarbeid Lokaliteten er befart av Jon T. Klepsland i løpet av en lang arbeidsdag den 7. juli Tidspunkt og værets betydning Det var stort sett overskyet, men oppholdsvær. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tidligere kalt Snippdalsbekken i tilbudsbeskrivelsen fra DN. Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er definert som terrenget omkring Snippdalen fra Kvernbekken i nord og sørover til Sørtjørna, inkludert hele Snippen-formasjonen og terrenget omkring Havtjørnbekken. Dette utgjør en lengdestrekning på ca 3,5 kilometer i luftlinje, og en største bredde på undersøkelsesområdet på omkring tusen meter. Området er rimelig godt inndekket, men skogliene under Veslesnippen er ikke besøkt. Skogliene under Snippen kunne også med fordel vært grundigere undersøkt. Tidligere undersøkelser Stor-Elvdal kommune ble kartlagt for naturtyper i 2005 (Reiso & Hofton 2005). Snippdalen ble da raskt besøkt, men det ble i den forbindelse ikke registrert skogareal eller andre biotoptyper med spesielle naturkvaliteter som skulle tilsi naturtypeavgrensing. En omtrentlig avgrensing ble likevel foretatt av Snippens østskråning på grunnlag av funn av flere sjeldne og rødlistete kryptogamer på 70-tallet (Botanisk museum 2008a), og ettersom skogen så ut til å være uten vesentlige inngrep etter den tid. Beliggenhet Snippen med Snippdalen ligger omtrent midt mellom Imsdalen og Koppang sentrum, og et par kilometer vest for Glåmavassdraget i Stor-Elvdal kommune. Området tilhører landskapsregionen Østerdalene #9, underregion Midt Østerdalen #9.6 (Puschmann 2005).

2 Naturgrunnlag Topografi Snippdalen er dannet langs en forkastningssone som løper nærmest rettlinjet mot sørsørøst. Havtjørnbekken har opphav i tre mindre bekker like vest for Snippen som samles og drenerer rett mot øst på sørsiden av Snippen og møter rettvinklet på Snippdalsbekken mellom Snippen og Veslesnippen. Snippen og Veslesnippen er markerte åskammer med høye, bratte bergvegger og rasmarker som vender mot Snippdalsbekken. Dette gir et illusorisk bekkekløftpreg på topografisk kart i N50- serien, men i virkeligheten har dalen mer preg av U-dal med en meget bred og slak dalbunn (der bekken ligger i samme plan som terrenget omkring) og gradvis brattere lisider. Nord for snippene har Snippdalen en form lik en grunn, tørrlagt canyon. Bekken der er underjordisk, trolig på grunn av kombinasjonen liten vannføring og en dalbunn dekt av tykke lag med blokkstein som effektivt siler unna vannmassene. Dalsidene nederst mot dalbunnen består i hovedsak av temmelig stabile blokkmarker, men som stedvis brytes opp av vertikale bergvegger. Oppover lisidene er terrenget stort sett slakere og med substrat mer egnet for skogvekst. Snippdalen med Snippdalsbekken faller bare 120 meter på den 3,5 kilometer lange strekningen. Fallet er også jevnt utporsjonert noe som ikke gir annet enn forsiktige stryk her og der. Havtjørnbekken derimot faller nesten 300 meter på bare én kilometer strekning. Små trinn i berggrunnen gir enkelte frie fall den siste biten ned mot Snippdalsbekken, men vannføringen er for liten til at det dannes egentlige fossesprutsoner. Geologi Berggrunnen består av feltspatførende metasandstein (sparagmitt) og kvartsitt med mulighet for kalkførende horisonter (NGU 2008a). Løsmassedekket er overveiende tynt, men med noe tykkere moreneavsetning langs Snippdalsbekken (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 30% (ca 580daa) mellomboreal 65% (ca 1260daa) sørboreal 5% (ca 100daa). Lokaliteten strekker seg fra nordboreal gjennom mellomboreal og så vidt ned i sørboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Økologisk variasjon Vegetasjonsvariasjonen er ganske stor tatt i betraktning bergrunnens beskaffenhet og den relativt høye beliggenheten. Likevel er det lite av rike, fuktige vegetasjonstyper som gråor-heggeskog og sumpskog, og kalkskog eller spesielt termofile skogutforminger mangler også. Denne delen av den økologiske variasjonen vurderes derfor som middels stor. Den topografiske variasjonen regnes på den annen side som meget stor. Den brokete topografien med bekker som møter vinkelrett, motstående bergvegger, sprekkedaler og bekkesletter gir et stort mangfold av eksposisjoner og terrengvinkler, og følgelig et potensielt stort mangfold av spesielle habitat. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer, men det er likevel betydelige areal med ganske rik vegetasjon. Høystaudevegetasjon opptrer flekkvis langs øvre del av Snippdalsbekken, og mer som en sammenhengende stripe lenger nedstrøms. Litt staudevegetasjon opptrer også langs Havtjørnbekken. Langs nedre del av Snippdalsbekken veksler staudevegetasjonen med noe som i utforming ligger nærmere gråor-heggeskog og intermediær til rik sumpskog (sistnevnte regnet som sterkt truet (EN) av Aarrestad et al. (2001)). Av interessante, men sparsomt forekommende karplanter innen sump- og staudeutformingene nevnes fjellpestrot, storrapp, sumpseterstarr, huldregras (NT) og skogsøtgras (NT) (to sistnevnte kun innenfor søndre kjerneområde). I en mer eller mindre smal stripe like under større bergvegger opptrer lågurtvegetasjon. Særlig rike utforminger finnes under Snippens sørøstvegg hvor bl.a. trollbær, tysbast, krattfiol, fingerstarr, tyrihjelm, firblad, liljekonvall og hundekveke inngår. I berg og flog inngår noenlunde basekrevende bergsprekk- og tørrbakkearter som dvergmispel og fjell-lodnebregne. For øvrig er det fattige vegetasjonstyper som gjør seg mest gjeldende. Småbregnegranskog er utbedt på middels høy bonitet sammen med blåbærskog. Stedvis går disse over i renner med sumpskog med eksempelvis skogsnelle, sumphaukeskjegg, slirestarr og skogmarihånd i feltsjiktet. På lavere bonitet er det ofte bærlyngvegetasjon og barblandingsskog, og på rygger og andre særlig tørkeutsatte steder (spesielt i høyden) er det ofte lav-furuskog. Gran er viktigste treslag. Bjørk inngår i varierende grad, men relativt sjelden som annet enn småvokst, flerstammet fjellbjørk. Furu inngår på tørrere rygger og på grunnlendtmark. En del selje og osp finnes i granskogsliene nordøst og sørvest for Snippen samt under Veslesnippen. Gråor og hegg er begrenset til en smal stripe langs nedre del av Snippdalsbekken og må betraktes som lite viktige i dette området. Skogstruktur og påvirkning Skogstruktur og alder varierer en del i området. Det meste tilhører sen optimalfase og aldersfase. Denne er typisk år gammel, ganske tett bestokket og forholdsvis tynnstammet med overvekt av grantrær i størrelsen cm dbh. På nordsiden av Snippen er det også større og mindre parti med svært glissen trestilling eller hvor gran mangler helt (kun småvokst bjørk). Dette skyldes trolig en kombinasjon av tidligere gjennomhogst og vanskelige etablerings- og vekstforhold grunnet magert substrat og tøft klima. Parti med storvokst og ganske produktiv granskog er likevel også vanlig, særlig i høydelaget under 550 m.o.h. I begrensete felt med aldersfasestruktur har skogen god vertikalsjiktning og brukbar aldersspredning, og det finnes spredte læger i ulike nedbrytningstrinn. Flere steder er det betydelig innslag av selje, både gamle grovvokste og yngre trær. Helt aldershomogene granskogsparti i ungdomsfase finnes nederst i lisiden på nordøstsiden av Snippen. Vest for Snippens toppunkt er det noe eldre, glissen furu- og barblandingsskog, men denne bærer tydelig preg

3 av tidligere plukkhogster. Verken flerhundreårige trær eller død ved av furu forekommer i nevneverdig grad. Den eldste og mest strukturrike skogen opptrer usammenhengende helt oppunder Snippens sørøstvendte bergvegger. Her er parti med mye dødved, grove granlæger i ulike nedbrytningstrinn (også godt nedbrutte stadier), gadd og høystubber, og relativt stor aldersspredning på stående trær (se kjerneområdebeskrivelsen for flere detaljer). Den flate og lett tilgjengelige dalbunnen langs Snippdalsbekken sør for kjerneområdet Snippen Ø er hogd ut for et par tiår siden. I den forbindelse er det også anlagt en driftsvei langs Snippdalsbekken (veien er nå i ferd med å gro igjen). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Snippdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Snippen Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av stor topografisk og naturtypemessig variasjon og et velutviklet naturskogspreg. Lokaliteten er også avgrenset i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging, men da mye grovere og basert på herbariedata. Øverst mot bergveggene som preger Snippens sørøstside er skogen til dels svært gammel og grovvokst. Slik skog utgjør bare små flekker, men her finnes en viss kontinuitet i viktige nøkkelelementer som grove trær og læger i ulike kvaliteter og dimensjonsklasser. Den varierte og ofte svært bratte topografien gir også grunnlag for osp og furu. Parti med grovstammet osp (inntil 50 cm dbh) finnes sentralt i avgrensingen, ellers er ospene relativt småvokste. Like nedenfor bergveggene oppkonsentreres både død ved (nedfall fra tresatte berghyller lenger opp) og mineralrikt forvitringsmateriale. Dette gir grunnlag for stedvis meget rik lågurtvegetasjon samt kontinuitetskrevende dødvedarter. Særlig interessante karplanter er trollbær, krattfiol og tysbast. Lenger opp er det et virvar av bergvegger, skrenter og flog som gir stor habitatdiversitet med rom for både tørrbakkearter som dvergmispel og fuktighetskrevende kryptogamer. Av fuktighetskrevende lavarter opptrer lungenever og skrubbenever rikelig, og mer spredt inngår også kystårenever, randkvistlav, brun korallav, kort trollskjegg (NT), filthinnelav og sølvnever (sistnevnte på undertrykt osp). Nevneverdige vedsopp omfatter sjokoladekjuke (EN), rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT) og kjøttkjuke. Fra 70-tallet foreligger funn av sprekk-kjuke (VU), Repetobasidium vile (NE ikke vurdert) og storstylte (Botanisk museum 2008a, Artskart 2008). Alle er trolig funnet innenfor denne naturtypeavgrensingen. Lokaliteten vurderes på grunnlag av skogtilstand, variasjon og artsinventar som svært viktig (A-verdi). 2 Snippdalsbekken sør for Veslesnippen Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog BMVERDI: B Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Langs Snippdalsbekken opptrer her en smal sone med flompåvirket gråor-heggeskog og rik grandominert sumpskog i mosaikk. Tyrihjelm og strutseving typifiserer gråor-heggeskogen, mens det i sumpskogen er mer gras- og urterikt. Her inngår de sjeldne og rødlistete grasartene skogsøtgras (NT) og huldregras (NT). Skogen er tilstandsmessig i sen optimalfase til aldersfase, men foreløpig uten nevneverdig dødvedproduksjon. Hydrologien er rimelig intakt, men det opprinnelige omfanget av flom- og sumpskogen er redusert på grunn av etablering av driftsvei langsmed vassdraget. Lokaliteten vurderes på grunnlag av skogtilstand, utforming og forekomst av nevnte rødlistearter som viktig (B-verdi). 3 Havtjørnbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Avgrensingen gjelder en relativt produktiv og storvokst granskog i aldersfase langs Havtjørnbekken. Den grenser i sør til hogstflate og ellers til impediment eller lavproduktiv barblandingsskog. Enkelte grantrær er meget grovvokste, inntil 80 cm dbh. Høyeste trealder overstiger likevel neppe 200 år. En del dødved, hovedsakelig granlæger i lave nedbrytningsstadier, er opphopet langs bekkestrengen. Noe staudevegetasjon opptrer nærmest bekken, ellers dominerer blåbær- og småbregnevegetasjon. Lokaliteten er ikke stor og er delvis ødelagt grunnet hogst, men den intakte delen viser relativt godt utviklet naturskogstilstand. Ingen signalarter utenom gubbeskjegg (NT) er påvist. Lokaliteten vurderes på denne bakgrunn som lokalt viktig (C-verdi). Artsmangfold Artsmangfoldet er relativt høyt innenfor lokalitetsavgrensingen. Dette omfatter både (moderat) basekrevende arter, arter med krav til stabilt høy luftfuktighet, samt arter med krav til kontinuitet i biotiske strukturelementer. De aller fleste interessante artsfunn er imidlertid gjort innenfor kjerneområdeavgrensingene, fremfor alt innenfor Snippen Ø. I alt er det påvist 9 rødlistearter fordelt på 1 sterkt truet (EN), 1 sårbar (VU) og 7 hensynskrevende (NT). Karplantefloraen er noenlunde variert takket være innslag av rik lågurtvegetasjon og intermediær til rik sumpskog. I tillegg inngår enkelte typiske gammelskogsarter i moserik blåbærgranskog. Mest interessante karplanteinnslag omfatter dvergmispel, fjell-lodnebregne, tysbast, trollbær, krattfiol, huldregras (NT), skogsøtgras (NT), storrapp, fjellpestrot, sumpseterstarr, olavsstake og knerot. Mosefloraen er underøkt i noen grad, men inntrykket er at dette elementet ikke er spesielt artsrikt. Likevel er det god mulighet for at enkelte fukt- og kontinuitetskrevende arter er unngått oppmerksomhet. Moderat basekrevende arter finnes i tilknytning til høye bergvegger og rasmark, eksempelvis kalkraggmose Anomodon viticulosus. Den lysskyende og fuktighetskrevende (sub)oseaniske mosen storstylte Bazzania trilobata er funnet blant mosekledde blokkstein i Snippdalen på 70-tallet.

4 Lavfloraen er heller ikke spesielt godt utviklet. Lungenever opptrer hyppig på rikbarkstrær (selje og rogn), mens gubbeskjegg (NT) bare opptrer noenlunde frekvent på spesielt beskyttete steder som nedenfor østvendte berg og i bunn av Snippdalen hvor denne er spesielt trang. Den største artsdiversiteten opptrer på og eller i nær tilknytning til bergveggene på Snippens sørøstside. Mest spesielt er innslag av kystårenever, kort trollskjegg (NT) og sølvnever (se kjerneområdebeskrivelsen). Det jordboende soppelementet er ikke godt undersøkt grunnet noe tidlig inventeringstidspunkt. Enkelte krevende arter kan finnes tilknyttet lågurtgranskogen. Det vedboende elementet er derimot temmelig godt undersøkt. Flere krevende arter er dokumentert, flest i 2007 enkelte på 70-tallet. Følgende rødlistearter er påvist: Sjokoladekjuke (EN), sprekk-kjuke (VU), rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Alle disse er funnet innenfor kjerneområdet Snippen Ø. Kun rynkeskinn er også funnet utenfor dette kjerneområdet (spredte funn lenger nord). Andre vedsopp med signalverdi omfatter granrustkjuke, kjøttkjuke og rutetømmersopp. Et ikke nærmere identifisert rovfuglpar hadde unger på reir i klippeveggen under Snippen i Tabell: Artsfunn i Snippdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Glyceria lithuanica Skogsøtgras NT Poa remota Storrapp Levermoser Bazzania trilobata Storstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Hypogymnia vittata Randkvistlav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 1 1 Peltigera collina Kystårenever Sopp vedboende Diplomitoporus crustulinus Sprekk-kjuke VU Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke EN Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 2 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Repetobasidium vile Avgrensing og arrondering Topografien omkring Snippen, Veslesnippen og Snippdalsbekken er variert og dramatisk, men mangler egenskaper forbundet med bekkekløfter. Dalstrukturen varierer mye langs Snippdalsvassdraget og terrenget går ofte umerkelig over i formasjoner som har lite med bekkedaler å gjøre. På grunn av disse fysiske forhold er det ikke uproblematisk å finne logiske linjer i terrenget som rammer inn Snippdalsnaturen på en god måte. I dette tilfellet er det valgt å legge spesiell vekt på skogtilstand/-struktur og skogtyper slik at spesielt kontinuitetspregete eller produktive skogbestand og spesielle skogtyper heller er forsøkt innlemmet i avgrensingen enn ekskludert derfra, men likevel begrenset til hva som trolig må regnes som definitive topografiske rammer i dette prosjektet. Avgrensingen er derfor ganske vid, særlig mot midten av lokaliteten hvor hele Snippen-massivet er inkludert. Dette inkluderer også en mindre sprekkedal (hovedsakelig blokkmark) som går tilnærmet parallelt med Snippdalen, men på motsatt side av Snippens åsrygg. Lenger vest er det grovt sett kun høytliggende impediment. Mot nord og nordøst grenser lokaliteten til ungskog og hogstflater. Det samme er tilfellet i sør, sørøst og sørvest. Samlet gir avgrensingen et velarrondert og variert skogareal som egner seg godt som forvaltningsobjekt i et langsiktig bevaringsperspektiv. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Snippdalen foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god.

5 Andre inngrep Lokalitetsavgrensingen er for øvrig fri for nyere tekniske eller forstlige inngrep. Vurdering og verdisetting To viktige særtrekk skiller elementsamlingen som inkluderer Snippen, Snippdalen og Veslesnippen fra landskapet omkring; (i) stor topografisk variasjon, og (ii) dominans av såkalt gammelskog. Lokalitetsavgrensingen er forholdsvis vid sammenlignet med andre bekkekløftavgrensinger fordi den i større grad enn normalt bygger på skogtilstand og andre topografiske skillelinjer enn strenge dalprofiler (se diskusjon i avgrensings-/ arronderingskapittelet). Snippdalen har ikke bekkekløftkarakter og vannføringen i bekkene innenfor området er for liten eller ustabil til at de spiller noen stor rolle for det biologiske mangfoldet der. Et unntak gjelder likevel kjerneområdet Snippdalsbekken sør for Veslesnippen, med rødlisteartene huldregras og skogsøtgras, hvor bekken er en forutsetning for sumpvegetasjon. Størst verdi har Snippen-lokaliteten for kontinuitetsavhengige granskogsarter, arter med krav til stabilt og fuktig skogklima (topografisk betinget), og arealkrevende gammelskogsarter som klippehekkende rovfugl. Særlig viktige egenskaper ved området er stor topografisk variasjonen (som gir stor habitatdiversitet), høy gammelskogsandel med flekkvis god dødvedkontinuitet, og at lokaliteten er relativt stor, velarrondert og beskyttet i forhold til kanteffekter. Disse forhold i kombinasjon med mangfoldet av krevende arter gjør at lokaliteten vurderes som mellom regionalt og nasjonalt viktig i denne sammenheng, tilsvarende tallverdi 4. Snippen-lokaliteten vil i noen grad kunne bidra til inndekking av den generelle mangelen rike skogtyper, hvorav den regionale mangeltypen lågurtgranskog og i beskjeden grad også rik sumpskog og høystaudeskog (Framstad et al. 2002, 2003). Deler av lokaliteten (bl.a. kjerneområde 2) har trekk i vegetasjonen som gjør at den best plasseres i sørboreal vegetasjonssone, og dermed kan Snippen også bidra til mangelinndekking på lavlandsskog. Området anses ikke ville kunne bidra på skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (jf. tidligere diskusjon). Kjerneområdet Snippen Ø har kvaliteter som tilsier bidrag på mangelen boreal naturskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Snippdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Snippen Ø *** ** ** ** * ** *** - ** ** *** 2 Snippdalsbekken sør for Veslesnippen ** ** * 0 * ** ** - *** * ** 3 Havtjørnbekken ** ** * ** 0 * * - ** * * Totalt for Snippdalen ** ** * * * ** ** *** ** ** ** *** 0 4 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Norsk Soppdatabase, internett. Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport

6 Snippdalen (Stor-Elvdal, Hedmark). Kvernbekken Snippdalen Løytnantsvarden Snippen Veslsnippen Havtjørnbekken Snippdalsbekken mN 722 Sørtjørnlisætra Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

7 Bilder fra området Snippdalen Nordenden av undersøkelsesområdet med blikk mot Snippen (til høyre) og Veslesnippen (i horisonten til venstre). Foto: Jon T. Klepsland Parti frodig høystaudegranskog i bunn av Snippdalen (inkl. i kjerneområde 1) Foto: Jon T. Klepsland Grov, fattig blokkmark og underjordisk bekk i nordre del av Snippdalen. Foto: Jon T. Klepsland Gammel ospesuksesjon på lågurtmark med bl.a. krattfiol (kj.omr. 1) Foto: Jon T. Klepsland