Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Gardbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 410 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Gardbekken er ei markert østvendt bekkekløft på vestsiden av Glomma, km nordvest for Koppang. Kløfta er i nedre del markert og ganske trang, med bratte, ujevne skråninger og en del bergvegger langs bekkeløpet. Et par mindre fosser finnes i midtre del. Lenger opp åpner kløfta seg noe opp, og sidene er jevnere. Kløfta har et svært variert naturgrunnlag, med store og skarpe kontraster i lokalklima, fuktighetsforhold og løsmasser, noe som igjen gir opphav til varierte vegetasjonstyper. Blåbærgranskog er vanligste type i øvre deler, mens det lenger ned kommer inn økende andel småbregne- og storbregneskog. Høgstaudeskog står i en smal sone langs mye av bekkeløpet. På solsida er det til dels svært tørt og varmt, og her står tørr furuskog et stykke ned. Noe lågurtskog inngår også her. Kløfta er ikke påvirket av nyere inngrep, og gammelskog dekker hele området. Plukkhogstpåvirkningen har imidlertid vært stor tidligere. Det meste er en moderat sjiktet og nokså homogen aldersfaseskog, som brytes opp i tilknytning til bergvegger og urer. Skogen er nokså grov og storvokst, men bortsett fra enkelte småvokste sturere mangler biologisk gamle trær. Det er dannet en god del død ved i partier, men dette er nesten bare relativt ferske rotvelter, og kontinuiteten i død ved er dårlig. Triviale vedsopp dominerer på disse. I nedre deler inngår en del gammel og dels grov selje, og dessuten finnes enkelte gamle osper i solsida. Skogklimaet varierer svært mye. I midtre og nedre deler er det til dels utpreget stabilt og fuktig, spesielt i tilknytning til et lite fossefall. Vannføringen er imidlertid for lav/ustabil til at det er utviklet fosserøyksamfunn. Tidligere plukkhogster har ført til at artsmangfoldet tilknyttet gamle trær og død ved er vesentlig redusert (vedboende sopp, lav på gamle graner). Naturgrunnlaget ligger imidlertid til rette for et variert mangfold av arter knyttet til naturgitte egenskaper som høy luftfuktighet og rik bekkekantvegetasjon. Bergveggene har tjukke og frodige mosematter, og det er mye epifyttisk og steinlevende lav, bl.a. temmelig mye gubbeskjegg på grana i partier. På gamle seljer er det til dels mye lungenever, og disse trærne har potensial for en rik skorpelavflora. I alt 5 rødlistearter (1 VU (trådragg på en bergvegg), 4 NT) er påvist. Gardbekken er ei variert og velutviklet bekkekløft med viktige naturverdier. Bekkekløftelementet er velutviklet, spennvidden i skogtyper er stor, og området er upåvirket av nyere inngrep. Kløfta er også representativ for de mindre, kontinentale bekkekløftene i Østerdalen. Derimot har tidligere plukkhogster ført til vesentlig reduserte kvaliteter knyttet til gammel naturskog, og en har heller ikke innslag av sjeldne/særpregete skog- eller artssamfunn. Artsmangfoldet anses som moderat til middels rikt, men uten spesielt sjeldne/spesielle arter. Området vil i middels grad kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet, først og fremst knyttet til at det er ei velutviklet bekkekløft. Gardbekken anses samlet sett som regionalt verdifull (verdi 3). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm kartlegging av nøkkelbiotoper på Stor-Elvdal kommuneskog 30. juni Det var fint vær med sol, men svært varmt. Tilgang til kløfta var fra det nye hyttefeltet nordøst for Fåfengtjørna, herfra ble kløfta gått nedover i bunnen, og tilbake på ryggen på sørsiden. Mer eller mindre hele området ble da dekket, og området anses som ganske godt undersøkt for de fleste aktuelle parametre. Det ble av denne grunn ikke vurdert som nødvendig å undersøke området på nytt under bekkekløftprosjektet. Artsmangfoldet er moderat undersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Hedmark omfattet bekkekløftprosjektet 51 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, og omfattet hele kløfta, dvs omtrent det samme arealet som ble avgrenset som lokalitet. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at det er utført andre relevante naturfaglige undersøkelser i området. På grunnlag av våre undersøkelser i 2005 for kommuneskogen (Reiso et al. 2008) er det opprettet en naturtypelokalitet på 429 daa, B-verdi (Reiso & Hofton 2006, Naturbase 2008).

2 Beliggenhet Gardbekken ligger i de lange østvendte lisidene som stiger opp vest for Glomma, kilometer nordvest for Koppang. Disse lisidene er hardt hogd, og lokaliteten grenser i stor grad til eldre og yngre kulturskog og hogstflater på begge sider. Naturgrunnlag Topografi Bekken har skåret seg ganske dypt ned i lisida (delvis i løsmasser, delvis i fjell), og danner ei markert, middels stor bekkekløft som renner omtrent rett mot øst. I øvre deler drenerer flere småbekker raskt sammen og blir til hovedkløfta, som så faller ganske jevnt og bratt nedover. Dalen starter som ei ganske brei kløft, men snurper seg raskt sammen, og nedre halvdel er trang og dyp selv om sidene ikke er så høye (40-70 høydemeter). Sidene er bratte og ujevne, med en del bergvegger langs bekkeløpet. Et par mindre fosser finnes i midtre del, ellers faller bekken i raske stryk. Geologi Hoveddelen av kløfta ligger på mørk grå leirskifer, men øvre deler er feltspatførende sandstein (Siedlecka et al. 1987). Løsmassedekket er stort sett ganske tynt avsatt, bortsett fra i den øvre delen hvor det ligger et ganske tykt morenedekke, som delvis er ravinert. Klima Området ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone (sørboreal krabber inn i solhellinga), og så vidt inne i svakt kontinental (C1) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klimaet er derfor etter norske forhold utpreget kontinentalt. Den trange nedskårete kløfta sørger for at lokalklimaet varierer svært mye fra stabilt og fuktig nede i bunnen langs bekken, til svært tørt og solvarmt i de sørvendte skrentene. Økologisk variasjon Gardbekken er ei bekkekløft med meget store kontraster i naturforholdene. Ulikhetene mellom skyggeside og solside blir store når kløfta går rett øst, og det skarpe relieffet forsterker denne forskjellen. Dermed blir variasjonsbredden i lokalklima og vegetasjonstyper stor, og gradientene dessuten skarpe på korte avstander. En har her både svært tørre og varme, og stabilt fuktige, skogtyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene sonerer seg etter løsmassedekke og eksposisjon/fuktighet. Store deler, særlig utbredt i øvre del, har mye blåbærgranskog med tjukke mosematter i skogbunnen, til dels over et ganske grovt morenedekke. Lenger ned, med økende fuktighet og finere løsmasser, kommer det inn gradvis mer småbregne- og også en del storbregneskog. Høgstaudeskog inngår langs hele kløfta i sonen langs bekkeløpet og også under bergrøtter. Vegetasjonen er likevel ikke spesielt rik, og artsutvalget er begrenset til relativt vanlige høgstaudearter. På nordsiden, med et klart tørrere og varmere lokalklima, går tørr furuskog et stykke ned i skråningene. Her finnes også noe lågurtskog. Skogstruktur og påvirkning Gammel granskog dekker hele kløfta. Det meste er i aldersfase, med et kompakt skogbilde som er svakt til moderat flersjiktet og ofte ganske homogent. I partier med bergvegger og noe ur er skogbildet mer oppbrutt og variert. Skogen er grov og storvokst, med enkelte slengere som når cm dbh. Med unntak av noen få sturende trær er derimot andelen tydelig gamle graner (dvs. over år) lav. En del steder finnes ganske mye dødved, men det aller meste er rotvelter dannet i nyere tid og dominert av triviale vedsopper som rødrandkjuke, fiolkjuke og rotkjuke. Mest i øverste del (fjellskogen) inngår spredte, eldgamle, grove granlæger med svartsonekjuke som rester etter tidligere mindre påvirkete epoker. Mellomstadiene mangler nesten helt. Nederst står en del gammel og til dels grov selje, samt i sørskråningen også enkelte gamle osper. Lungenever er ganske vanlig på seljene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gardbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gardbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm nøkkelbiotopundersøkelser på Stor-Elvdal kommuneskog Gardbekken er ei markert østvendt bekkekløft på vestsiden av Glomma, km nordvest for Koppang. Kløfta er i nedre del markert og ganske trang, med bratte, ujevne skråninger og en del bergvegger langs bekkeløpet. Et par mindre fosser finnes i midtre del. Lenger opp åpner kløfta seg noe opp, og sidene er jevnere. Vegetasjonstypene sonerer seg etter løsmassedekke og eksposisjon/fuktighet. Store deler, særlig utbredt i øvre del, har mye blåbærgranskog med tjukke mosematter i skogbunnen, til dels over et ganske grovt morenedekke. Lenger ned, med økende fuktighet og finere løsmasser, kommer det inn gradvis mer småbregne- og også en del storbregneskog. Høgstaudeskog inngår langs hele kløfta i sonen langs bekkeløpet og også under bergrøtter. Vegetasjonen er likevel ikke spesielt rik, og artsutvalget er begrenset til relativt vanlige høgstaude-

3 arter. På nordsiden, med et klart tørrere og varmere lokalklima, går tørr furuskog et stykke ned i skråningene. Gammel granskog dekker hele kløfta. Det meste er i aldersfase, med et kompakt skogbilde som er svakt til moderat flersjiktet og ofte ganske homogent. I partier med bergvegger og noe ur er skogbildet mer oppbrutt og variert. Skogen er grov og storvokst, med enkelte slengere som når cm dbh. Med unntak av noen få sturende trær er derimot andelen tydelig gamle graner (dvs. over år) lav. En del steder finnes ganske mye dødved, men det aller meste er rotvelter dannet i nyere tid og dominert av triviale vedsopper som rødrandkjuke, fiolkjuke og rotkjuke. Mest i øverste del (fjellskogen) inngår spredte, eldgamle, grove granlæger med svartsonekjuke som rester etter tidligere mindre påvirkete epoker. Mellomstadiene mangler nesten helt. Nederst står en del gammel og til dels grov selje, samt i sørskråningen også enkelte gamle osper. Lungenever er ganske vanlig på seljene. Skogklimaet er (særlig i midtre og nedre deler) utpreget fuktig og stabilt. Bergveggene har da også tjukke og frodige mosematter, og det er mye epifyttisk og steinlevende lav, bl.a. temmelig mye gubbeskjegg på grana i partier der skogen ikke er altfor tett, særlig i partier med litt glissen skog i nordskråningen. Gardbekken er ei middels stor bekkekløft som i sin helhet har gammel granskog som ikke er påvirket av hogstinngrep i nyere tid. Dette gjør kløfta ganske spesiell, siden de fleste bekkekløftene i Østerdalen er sterkt påvirket av bestandsskogbruket. Tross hard plukkhogstpåvirkning i tidligere tider, med påfølgende betydelig redusert mengde nøkkelelementer og brutt kontinuitet og dermed et utarmet artsmangfold, har området derfor klare og viktige kvaliteter. Viktigst er kløfta for fuktighetskrevende arter. 5 rødlistearter er påvist (trådragg VU (på en bergvegg), resten NT) Gardbekken vurderes som viktig verdi B. Artsmangfold Kløfta er variert og med store kontraster i naturgrunnlaget, noe som i utgangspunktet gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold. Tidligere plukkhogster har imidlertid ført til at mengde, variasjon og kontinuitet i ulike strukturelle nøkkelelementer er betydelig redusert, og artsmangfoldet knyttet til gammel naturskog er derfor ganske dårlig utviklet (vedsopp, arter knyttet til biologisk gamle trær). Enkelte signal- og rødlistearter opptrer i sparsomme mengder (som granrustkjuke, svartsonekjuke (på gamle dødsdømte restelement-stokker), rimnål, sukkernål). Skogklimaet er (særlig i midtre og nedre deler) utpreget fuktig og stabilt. Bergveggene har da også tjukke og frodige mosematter, og det er mye epifyttisk og steinlevende lav, bl.a. temmelig mye gubbeskjegg på grana i partier der skogen ikke er altfor tett, særlig i partier med litt glissen skog i nordskråningen. På bergvegg ble trådragg funnet ett sted. Bergvegglavfloraen virket likevel ikke spesielt rik. I tilknytning til en liten foss er det særlig fuktig, men vannføringen er for liten/ustabil til at det er utviklet fosserøyksamfunn. Antakelig har området en del fuktighetskrevende arter som er uvanlige/sjeldne i regionen, bl.a. suboseaniske moser. De gamle seljene har ganske frodige lungeneversamfunn (selv om sjeldne arter ikke er påvist). Muligens er det god kontinuitet i selje i området, og det kan ikke utelukkes at artsmangfoldet knyttet til disse kan være rikt. Bl.a. er det kjent at gamle seljer i kontinental granskog kan ha meget rike skorpelavsamfunn. Dette er ikke undersøkt i Gardbekken. I de sørvendte skrentene kan det være et visst potensial for kravfulle jordboende sopp, men dette må undersøkes nærmere. Tabell: Artsfunn i Gardbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Conocephalum conicum 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 4 Hypogymnia vittata Randkvistlav 2 2 Lobaria pulmonaria Lungenever 8 8 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 2 Ramalina thrausta Trådragg VU 1 1 Skorpelav Chaenotheca subroscida Sukkernål 2 2 Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT 4 4 Lecanactis abietina Gammelgranlav 1 1 Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp 1 1 Crumenulopsis pinicola Gammelgranskål NT 2 2 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 4 4 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 1

4 Avgrensing og arrondering Lokaliteten skiller seg skarpt ut i lisida og utgjør en velavgrenset enhet. Hele spennvidden i kløftemiljøet er inkludert, fra dalbunn til opp på sidene, og over en betydelig del av lengdeutstrekningen. Ideelt sett burde lokaliteten blitt trukket lenger ned mot Glomma, men dette anses som vanskelig pga mye ungskog nedover. Andre inngrep Kløfta er ikke berørt av nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Gardbekken er ei middels stor bekkekløft som i sin helhet har gammel granskog som ikke er påvirket av hogstinngrep i nyere tid. Området har derfor viktige landskapsøkologiske kvaliteter, siden de fleste bekkekløftene i Østerdalen er sterkt påvirket av bestandsskogbruket. Som bekkekløft betraktet er området meget velutviklet. Kløfta har meget store kontraster i naturgrunnlaget, er dypt nedskåret, med ganske mye bergvegger, og har også stabilt fuktig skog i dalbunnen. Dette er et godt typeeksempel for de mindre, kontinentale Østerdalskløftene. Biomangfoldmessig er området trolig viktigst for fuktighetskrevende arter. Mye gammel selje er et viktig og verdifullt innslag. Imidlertid har tidligere plukkhogster vært harde, noe som har ført til betydelig redusert mengde, variasjon og kontinuitet i nøkkelelementer, og tydelig utarmet artsmangfold. Verdiene knyttet til gammel naturskog er derfor ganske begrensete. Kløfta vil kunne bidra i middels stor grad til å oppfylle mangler ved skogvernet (jf Framstad et al. 2002, 2003). Den oppfyller kriteriet rike skogtyper og internasjonale ansvarstyper i moderat grad. Som bekkekløft betraktet er mangeloppfylling god, mens høgstaudeskog oppfylles i svak grad. Gardbekken har klare og viktige naturverdier i kraft av å være ei velutviklet bekkekløft med gammelskog, men naturskogskvalitetene er begrensete, og artsmangfoldet er heller ikke spesielt rikt mtp sjeldne/særpregete arter. Samlet sett vurderes kløfta som regionalt verdifull (verdi 3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gardbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Gardbekken *** ** * * ** 0 ** *** - ** * ** Totalt for Gardbekken *** ** * * ** 0 ** *** *** ** * ** *** 0 3 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport Reiso, S., Hofton, T.H. & Klepsland, J Kartlegging av nøkkelbiotoper på Stor-Elvdal kommuneskoger. Biofokus rapport Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

5 Gardbekken (Stor-Elvdal, Hedmark). Granli 33 Gardbekken 1 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert okmyrbekken mE mN

6 Bilder fra området Gardbekken Bekkekløftmiljøet i midtre deler er velutviklet. Foto: Tom Hellik Hofton Trådragg Ramalina thrausta finnes på bergvegg i midtre del. Foto: Tom Hellik Hofton Fosserøykmiljøer er dårlig utviklet i kløfta, med skogen er likevel svært fuktig enkelte steder. Foto: Tom Hellik Hofton Grov og gammel gran er ikke vanlig i området, men enkelte individer finnes i øvre del. Foto: Tom Hellik Hofton