Viggja-Gjæsa Verdi -

Transkript

1 Viggja-Gjæsa Verdi - Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Skaun Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Viggja-Gjæsa ligger i Sør-Trøndelag fylke, Skaun kommune, nærmere bestemt ca 6 kilometer i luftlinje nordøst for Orkanger hvor elvestrengen drenerer nordover og ned til Trondheimsfjorden. Fallhøyden er forholdsvis lite med et fall på 270 meter over en ca 5 kilometers strekning. Fallhøyden varierer noe over denne strekningen med enkelte brattere partier. Undersøkelsesområdet bærer mange steder ikke preg av å være en bekkekløft da bekkedalen ofte er forholdsvis åpen og til dels også grunn (slake lisider med kulturlandskap). Området mangler markerte fossefall med fosseprutsoner og fallretningen er forholdsvis stabil med noen mindre svinger og kroker i elva. Topografien rundt Viggja-Gjæsa er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort. Det er innslag av en del myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Berggrunnen består av biotittskifer, til dels med kvartsmobilisater. Løsmassene er i de nedre to-tredjedeler dominert av hav- og fjordavsetninger, og i den øvre del av breelvavsetninger og forvitringsmateriale. Store deler har dermed vært utnyttet gjennom lang tid i jordbrukssammenheng. De øvre deler av Viggja-Gjæsa ligger i mellomboreal vegetasjonssone og de nedre deler i sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Det er kun avgrenset to mindre kjerneområder innen undersøkelsesområdet. Generelt sett var området hardt påvirket av skogbruk og jordbruk med enten granplantefelt helt ned til elva eller med smale kantsoner til elva, samt at topografien i deler av området var ganske åpen med preg av heller å være en slak bekkedal. Hadde jord- og skogbrukshistorien vært annerledes ville sikkert mye av området hatt store kvaliteter knyttet til bekkekløftmiljøer, men slik var situasjonen ikke. Området som er feltbefart utgjør de midtre deler av Viggja/Gjæsa, nærmere bestemt fra høydekote 40 til 180. Områdene videre innover mot Gåsvatnet ble vurdert til å være for påvirket til å ha noen interesse i bekkekløftsammenheng. Ortofoto viste at store deler av kløfta var uthogd, alternativt at det kun var enkelte små kjerneområder som stod igjen. Området nedenfor høydekote 40 ble kun sett på fra avstand. Mange granplantefelt og smale kantsoner gjorde videre undersøkelser uaktuelt. Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området og det foreligger ingen artsfunn på Artsdatabankens Artskart. Totalt sett vurderes området til å være et nullpoengsområde etter den nye poengskalaen for bekkekløfter. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) i løpet av en feltdag Det undersøkte området utgjør de midtre deler av Viggja-Gjæsa, nærmere bestemt fra høydekote 40 til 180. Områdene videre innover mot Gåsvatnet ble vurdert til å være for påvirket til å ha noen interesse i bekkekløftsammenheng. Ortofoto viste at store deler av kløfta var uthogd, alternativt at det kun var enkelte små kjerneområder som stod igjen. Området nedenfor høydekote 40 ble kun sett på fra avstand. Mange granplantefelt og smale kantsoner gjorde videre undersøkelser uaktuelt. Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende, men til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for å fange opp både karplanter, lav, moser og vedboende sopp. Grunnet en mager sesong for markboende sopp, samt noe tidlig registreringstidspunkt ble lite funnet innen denne gruppen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. På forhånd var ca tre kilometer av elvestrengen (Gjæsa øverst og Viggja nederst) plukket ut som undersøkelsesområde, hvorav det meste rant gjennom kulturlandskapet. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området og det foreligger ingen artsfunn på Artsdatabankens Artskart. Beliggenhet Viggja-Gjæsa ligger i Sør-Trøndelag fylke, Skaun kommune, nærmere bestemt ca 6 kilometer i luftlinje nordøst for Orkanger hvor elvestrengen drenerer ned til Trondheimsfjorden.

2 Naturgrunnlag Topografi Viggja-Gjæsa drenerer nordover ned mot Trondheimsfjorden. Fallhøyden er forholdsvis lite med et fall på 270 meter over en ca 5 kilometers strekning. Fallhøyden varierer noe over denne strekningen med enkelte bratte partier. Undersøkelsesområdet bærer mange steder ikke preg av å være en bekkekløft da bekkedalen ofte er forholdsvis åpen og til dels også grunn (slake lisider med kulturlandskap). Området mangler markerte fossefall med fosseprutsoner. Fallretningen er forholdsvis stabil med noen mindre svinger og kroker i elva. Topografien rundt Viggja-Gjæsa er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort. Det er innslag av en del myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Geologi Berggrunnen består av biotittskifer, til dels med kvartsmobilisater (NGU 2008a). Løsmassene er i de nedre to-tredjedeler dominert av hav- og fjordavsetninger, og i den øvre del av breelvavsetninger og forvitringsmateriale (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone:. De øvre deler av Viggja-Gjæsa ligger i mellomboreal vegetasjonssone og de nedre deler i sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Klima Stedvis forekommer mindre partier med fuktig bekkekløftmiljø. Her er det gjerne løvskog helt ned til bekken, eller en markert topografi som bevarer det fuktige lokalklimaet. Ellers er store deler dominert av granplantefelt og slake lisider. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Viggja-Gjæsa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hestvollen øst Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Naturtypeverdi: C Hoh: moh Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i øvre del av bekken Viggja i Skaun kommune, Sør-Trøndelag fylke. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er konsentrert til et mindre parti langs elva med rik blandingsskog i lavlandet, utforming sørboreal blandingsskog. Nederst ved bekken er det også innslag av naturtypen gråor-heggeskog. Slik lokaliteten fremstår nå er lokaliteten løvdominert, men på sikt vil nok grana være et mer fremtredende innslag. Vegetasjonen er rik og frodig med høgstaudeskog og storbregneskog som dominerende vegetasjon, men gråor-heggeskog og lågurtskog er også representert. Tresjiktet består av en mosaikk av gråor, hegg, rogn, selje, og bjørk. Grana er som tidligere nevnt sparsomt representert. Bekken drenerer nordover og har et storsteinet bekkeløp med enkelte bergvegger på siden. Vannføringen varierer trolig en del gjennom sesongen. Lokaliteten grenser til kulturlandskap i øst og vest, mens en veg danner grensa mot sør. Hardere påvirket skog danner grensa nordover. I øvre deler av lokaliteten var det ved befaring en god del avrenning fra gården mot øst. Vann med silolukt rant nedover en bergvegg ved siden av bekken. Påvirkning: Skogen er hardt påvirket og av forholdsvis ung alder. Stort sett er det grana som har vært fokus for uttak slik at det kun er enkelte innslag av ung gran igjen. Som et resultat av hogst er feltsjiktet og busksjiktet blitt svært tett. Løvinnslaget er dominerende, men mye av små dimensjoner. Mengden død ved er sparsom og med liten kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Det ble ikke funnet noen rødlistearter i lokaliteten. Karplantefloraen er frodig og rik med arter som turt, tyrihjelm, strutseving, skogstjerneblom, springfrø, myrfiol og mjødurt. Verdisetting: Naturtypen får verdi som lokalt viktig (C) grunnet høy grad av påvirkning. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. Begrense avrenningen fra jordbrukslandskapet. 2 Englykkja nord Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: C Hoh: moh Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i øvre del av bekken Viggja i Skaun kommune, Sør-Trøndelag fylke. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er konsentrert til et mindre parti av bekken Viggja hvor bekken faller bratt. Spesielt langs østsiden er innslaget av bergvegger stort. Naturtypen hører til under bekkekløft og bergvegg, utforming bekkekløft. Lokaliteten er avgrenset med smale kantsoner da området grenser til plantefelt av gran mot sør og sterkt hogstpåvirket skog mot vest. Tresjiktet er sparsomt utviklet med gran i dominans og noe løv. Den søndre delen av lokaliteten er mer skogdekt enn resten av lokaliteten og enkelte rester av nøkkelelementer som høgstubber finnes. Bekkens raske fall over bergknauser og stein skaper et fuktig lokalklima med mose- og karplanterike bergvegger i øst. Mot vest er bergveggene fraværende, men lisiden er forholdsvis bratt og med frodig vegetasjon. Påvirkning: Skogen rundt er hardt påvirket og består hovedsakelig av granplantefelt, men i lokaliteten er det enkelte rester av nøkkelelementer langs kanten av kløften. Mengden død ved er sparsom og med liten kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Det ble ikke funnet noen rødlistearter i lokaliteten, men signalartene vinflekklav og dverggullnål ble funnet på en høgstubbe av gran. Mosefloraen er ikke undersøkt. Verdisetting: Naturtypen får verdi som lokalt viktig (C) grunnet høy grad av påvirkning. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling.

3 Tabell: Artsfunn i Viggja-Gjæsa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 0 Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Bactrospora corticola Granbendellav VU 2 2 Chaenotheca brachypoda Dverggullnål Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Viggja-Gjæsa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Hestvollen øst * * * * ** 0 *** ** - ** * * 2 Englykkja nord ** * * * * 0 ** * - ** * * Totalt for Viggja- Gjæsa * * * * * 0 ** ** ** ** * 0 1 Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

4 Viggja-Gjæsa (Skaun, Sør-Trøndelag) Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mN

5 Bilder fra området Viggja-Gjæsa Granbendellav ble funnet spredt på gran i de indre deler av Gjæsa. Foto: Kim Abel Frodig løvskog i kjerneområde 2. Foto: Kim Abel Første del av Gjæsa var uthogd. Foto: Kim Abel Partier langs elva var dominert av strutseving. Trolig tidligere beitemark. Foto: Kim Abel