Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)

Transkript

1 Tinnia Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 192 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Tinnia ligger i Oppdal kommune og omfatter et nordvendt sidevassdrag til Byna om lag 8 km øst for Oppdal sentrum. Tinnia er en utypisk bekkekløft der bare øvre deler har et preg av kløft, mens nedre deler er mer et åpent skogsområde og topografien er derfor lite gunstig for fuktighetskrevende arter. Vegetasjonen domineres av noe rikere vegetasjonstyper. Langs elvebredden står det noe høgstaudeskog og småbregneskog. På litt tørrere grunn dominerer blåbærskogen. Langs vassdraget finnes enkelte morene/breelvavsetninger og her vokser fattigere og tørrere bærlyngskog. Innslag av lavskog finnes også på grunnlendt og tørkeutsatt mark. Noe gråorskog vokser langs Tinnia, men denne er fragmentert og spredt, noe utviklet flommarksskog finnes ikke. Nedre deler har innslag av intermediære til rikere myrsig, men dette dreier seg som små arealer. Grana dominerer skogen i nedre deler med innslag av furu og noe lauv som bjørk og selje samt innslag av gråor langs Tinnia. Oppe på elveskråningen og i midlere høydelag overtar furu, mens bjørk dominerer i den øvre delen av bekkekløfta. Her blir også vegetasjonen fattigere og mer lyngdominert. Området er ikke spesielt artsrikt, men enkelte kravfulle høgstaudearter som tyrihjelm, skogstorknebb, kvitbladtistel, mjødurt og sløke ble funnet. I tilknytning til begrensede arealer med intermediære til rike myrsig vokser det arter som fjellfrøstjerne, tvebostarr, kornstarr, gulstarr, gulsildre, fjellstarr, kornstarr og ljåblom Hele området har trolig vært gjenstand for skogsdrift gjennom lang tid. Bortsett fra en rest med krokete gamle furutrær i den bratte vestvendte skråningen av elva øst for Kviknvangen ser det ut til at furua konsekvent har vært tatt ut. Det ble ikke registrert forekomst av rødlistearter, og potensialet for spesielle, karakteristiske arter eller elementer typiske for bekkekløfter vurderes som ganske dårlig. Feltarbeid Fra vegen mot Kviknvangen ble Tinnia fulgt ned til brekket mot Bjørndalssætra. Deretter ble den fulgt tilbake og omlag 1 km sør for der vegen krysser over Tinnia til Skårråvangen. Kløfta ved ved kjerneområdet var vanskelig tilgjengelig da det var bratt ned til elva. Forøvrig ble de andre deler av området gjennomgått. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode registreringsforhold. Det hadde falt snø i øvre deler av området. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men for sent i forhold til tidligblomstrende planter og markboende sopp ettersom det hadde vært frost i området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning Tidligere undersøkelser Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008) Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger midt i Oppdal kommune og omfatter et nordvendt sidevassdrag til Byna om lag 8 km øst for Oppdal sentrum. Landskapsgeografisk ligger lokaliteten hovedsakelig innen Dal- og fjellbygdene i Trøndelag #27, underregion Oppdal #27.1, men øvre deler kommer inn i Lågfjellet i Sør-Norge #15, underregion Store Orkelhøa #15.28 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Tinnia drenerer nordover og ved omlag 850m høyde går den i en grunn kløft som blir mer markert jo lengre ned man kommer. Nord for Kviknvangen, omlag ved kote 700 flater terrenget ut og elva renner gjennom et åpent skoglandskap der vi ikke lenger kan snakke om en kløft. Flere steder har den dannet mindre flomløp. Elva er jevnt strømmende på hele strek-

2 ningen med steinkledd elveløp. Det er ingen fosser på strekningen. Geologi Berggrunnen er dominert av næringsrike skifer, kalkstein og sandstein i hoveddeles av bekkekløfta. Helt i øvre deler kommer det vulkanske bergarter av forskellig opphav (NGU berggrunnskart 2008). Stedvis er det mektige breelvavsetninger som modererer berggrunnens innvirkning på floraen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone:. Området ligger i nordboreal vegetasjonssone, men med overgang mot mellomboreal sone i nedre deler. Klima Lokalklimaet er kjølig og forholdsvis fuktig. Det er ikke registrert varmekjære trekk ved vegetasjonen. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av noe rikere vegetasjonstyper. Langs elvebredden står det noe høgstaudeskog og småbregneskog. På litt tørrere grunn dominerer blåbærskogen. Langs vassdraget finnes enkelte morene/breelvavsetninger og her vokser fattigere og tørrere bærlyngskog. Innslag av lavskog finnes på grunnlendt og tørkeutsatt mark. Noe gråorskog vokser langs Tinnia, men denne er fragmentert og spredt, noe utviklet flommarksskog finnes ikke. Nedre deler har innslag av intermediære til rikere myrsig, men dette dreier seg som små arealer. Grana dominerer skogen i nedre deler med innslag av furu og noe lauv som bjørk og selje samt innslag av gråor langs Tinnia. Oppe på elveskråningen og i midlere høydelag overtar furu, mens bjørk dominerer i den øvre delen av bekkekløfta. Her blir også vegetasjonen fattigere og mer lyngdominert. Skogstruktur og påvirkning Hele området har trolig vært gjenstand for skogsdrift gjennom lang tid. Bortsett fra en rest med krokete gamle furutrær i den bratte vestvendte skråningen av elva øst for Kviknvangen ser det ut til at furua konsekvent har vært tatt ut. Det ble også registrert stokker av furu langs elva som er hogd, men blitt liggende. I nedre deler av undersøkelsesområdet vokser det ungskog av gran. Det er plantet inn gran i bekkekøfta fra der vegen mot Skardåvangen krysser elva og et stykke oppover. Over denne igjen blir vegetasjonen fattigere og domineres av åpen fjellbjørkeskog som også har vært gjenstand for hogst, trolig fra seterbruket i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tinnia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kviknvangen øst Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog Naturtypeverdi: C Beliggenhet: Lokaliteten ligger på østsida av Tinnia like sør for samløpet med Vest-Tinnia. Lokaliteten er avgrenset av Tinnia i vest og toppen av elveskråningen i øst. Naturtyper: Dette er en gammel furuskog med grove gamle furutrær samt noe gadd. Feltsjiktet er fattig med lav- og lyngdominans. Påvirkning: Skogen omkring har vært hogd ut, men de gamle krokete furuene har fått stå ifred. Det er lite liggende død ved av furu i området. Artsmangfold: Det ble ikke registrert spesielle arter i området. Det er et svakt potensiale for arter knyttet til død furu. Verdisetting: Lokaliteten får verdi C ettersom det er en rest av gammel furuskog i et ellers ganske utthogd område. Artsmangfold Området er ikke spesielt artsrikt, men enkelte typiske høgstaudearter som tyrihjelm, skogstorknebb, kvitbladtistel, mjødurt og sløke ble funnet. I tilknytning til begrensede arealer med intermediære til rike myrsig vokser det arter som fjellfrøstjerne, tvebostarr, kornstarr, gulstarr, gulsildre, fjellstarr, kornstarr og ljåblom. Lavfloraen er lite utviklet. I nedre deler ble det registrert noe hengestry på tærne, men bl.a. gubbeskjegg ble ikke funnet. Heller ikke arter innen lungeneversamfunnet ble registrert. Dette kan skyldes at hele området er gjennomhogd og at ungskog dominerer slik at eventuelle fuktighetskrevede arter ikke har overlevd. I tilknytning til Tinnia ligger det en og annen stokk langs elvebredden og det ble lett etter råtevedmoser, men også dette elementet ser ut til å mangle, noe som også kan skyldes dominans av ungskog og at elva går åpent og er eksponert for solinnstråling og uttørring langs elvebredden. Siden det hadde vært frost i området var sesongen for markboende sopper over. Det ble ikke registrert spesielle vedlevede sopper.

3 Tabell: Artsfunn i Tinnia. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Starrfamilien Carex muricata Piggstarr Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet omfatter den naturlige vassdraget fra sør for Bjørndalssetra og sørover forbi Kviknevangen og opp mot skoggrensa. Når det gjelder forvaltningsområdets grenser så omfatter dette den vestvendte siden av bekkekløfta fra bekkekrysset rett nord for Kviknevangen og opp mot der skogsbilvegen kryssen Tinnia. I vest er grensa elva, mens den i øst følger brinken av kløfta. Andre inngrep Nord for Kviknvangen krysser en kraftlinje elva og øst for Kviksvangen krysser en skogsbilveg. Det går sauer påbeite i hele området. Vurdering og verdisetting Tinnia er en utypisk bekkekløft der bare øvre deler har et preg av kløft, mens nedre deler er mer et åpent skogsområde og topografien er derfor lite gunstig for fuktighetskrevende arter. I tillegg dominerer ungskog, og bare et begrenset område med gammel furuskog ble registrert. Det ble ikke registrert forekomst av rødlistearter, og potensialet for spesielle, karakteristiske arter eller elementer typiske for bekkekløfter vurderes som ganske dårlig. Tinnia fanger i liten grad opp skogtyper framhevet i mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som lokalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 1. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tinnia. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kviknvangen øst ** ** * *** * * - * * * Totalt for Tinnia * * * ** * * * * ** * * * 0 1

4 Tinnia (Oppdal, Sør-Trøndelag) mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:7 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Tinnia Rikmyrsig med bl.a. gulstarr Foto: Helge Fjeldstad Nedre deler går elva i ungskog Foto: Helge Fjeldstad Læge ved elva, forholdsvis tørre med cladonia arter på Foto: Helge Fjeldstad Mye furu var lagt ned men ikke tatt ut Foto: Helge Fjeldstad