Kvannvatnet* Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Kvannvatnet* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Rana Inventør: HFj Kartblad: Dato feltreg.: , UTM: Ø:483257, N: Areal: 239 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 239 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det avgrensede området omfatter en mindre rygg mellom Kvannvatnet og den brede hovedvegen inn til Rana gruver. Området kan deles inn i en nedre liside, et slakere midtparti, og en øvre rygg rett på sørsiden av Kvannvatnet. Tvers gjennom området fra øst til vest går en høyspentlinje som danner en gate i skogen. Deler av området er hogd ut i vest samt i øst. Rett øst for Kvannvatnet er nylig all bjørk tatt ut. En gammel gjengrodd traktorveg går fra hovedvegen og inn mot dammen sentralt i området. De uthogde delene er ikke tatt med i verneforslaget. Det samme gjelder den nedre ryggen mot vegen da den ligger på privat grunn.. Eldre granskog dominerer i området. Skogen er åpen og trærne er ofte konsentret i mindre grupper. grantrær forekommer jevnlig og gran på opptil 70cm dbh ble registrert. Stedvis er det en god del læger av gran. Det meste er imidlertid i yngre nedbrytningsstadier, men bl.a. oppe ved Kvannvatnet ble det registrert kadaverforyngelse på en gammel granlåg. Sjiktningen i skogen var middels og det var tydelig at det rike feltsjiktet begrenset foryngelsen. I granskogen inngår en god del bjørk samt noe rogn og selje. Granskogen hadde varierende rikhet, fra frodig høgstaudeskog i sørvest og nordøst til blåbærskog på rygger i nordvest. Innslag av lågurtskog og småbregneskog var også tilstede i nedre del. Spesielt i midtpartiet er det store myrområder. Intermediære typer dominerte, men omkring en dam i midtpartiet var myra tydelig fattigere. Oppslag av bjørk dominerer på hostflata i vest. Området har en ganske artsrik karplanteflora, mens det ikke ble registrert spesielt interessante arter av sopp eller lav. Et kjerneområde er avgrenset mellom Kvannvatnet og kraftlinja. Skogen er tidligere plukkhogd. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller området mangelen intakte forekomster av rike skogtyper til en viss grad. Av regionale mangler inngår til en viss grad lågurtgranskog og høgstaudeskog. Kvannvatnet har verdier knyttet til gamle trær og rik bakke. Området er representativt for rike skogsområder i Rana. Området er i utgangspunktet lite og hogst i deler av dette har redusert arealet betydelig, noe som trekker verdien ned. Også kraftlinje gjennom området reduserer verdien. Totalt sett vurderes området som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført Befaringen startet i sør ved anleggsvegen inn til Rana Gruver. Deretter ble det gått opp på vestsiden, og nordover mot Kvannvatnet. Herfra ble området avgrenset mot øst, men retur gjennom hele området mot et lite tjern før retur til utgangspunktet. Tidspunkt og værets betydning Været var godt under feltarbeidet, lettskyet og solen skinte. Kartleggingstidpunktet gir et godt bilde på vegetasjonen i området, men tidpunktet var for sent til å få et godt inntrykk av karplantefloraen på myrer, bl.a. var orkideer avblomstrert. Heller ikke soppsesongen for jordboende sopp var kommet igang. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Det er likevel foretatt innsnevring i NVog i Ø grunnet hogstinngrep. Den verdifulle delen av området går utover det avgrensede området (som ligger på statsgrunn)og ned mot vegen i sør. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent at området er undersøkt tidligere. Beliggenhet Kvannvatnet ligger i Dunderlandsdalen omlag 3 km nordøst for Storforshei og ca. 25 km nordøst for Mo i Rana. Området ligger i øvre deler av skogbeltet oppunder Ørtfjellet.

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten ligger i en sørvendt liside på nordsiden av anleggsveien inn til Rana Gruver. Området stiger slakt mot nord der skogkledde rygger avløser flatere myrområder. Selve Kvannvatnet er et lite tjern på nordsiden av lokaliteten. Tjernet er demt opp av en v-ø gående rygg. Geologi Berggrunnen består av kalkglimmerskifer/kalksilikatgneis/glimmergneis. Omkring Kvannvatnet er det uspesifiserte sedimentære bergarter. Forøvrig består løsmassene av forvitringsmateriale og humusmateriale på myrene (kilder: NGU 2007, berggrunns- og løsmassekart på nett). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (240 daa). Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, men grenser til nordboreal sone Klima Årsnedbøren ligger på omkring 1500 mm med en gjennomsnittlig årstemperatur på 2-4 grader. Området har kalde vintre og relativt varme somre med gjennomsnittlig julitemperaturer på grader. Økologisk variasjon Området dekker en liten høydegradient og og vurderes som topografisk homogent. Vegetasjonsmessig gir den varierte berggrunnen seg utslag i en viss variasjon i rikhet. Den økologiske variasjonen vurderes på bakgrunn av dette som liten til middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Området domineres av gammel granskog. Rikest er denne i nedre deler med innslag av kalklavurtskog, småbregneskog og høgstaudeskog. De rikeste arealene ligger i mot grensa i sør og litt sør for denne på privat grunn. I lavurtskogen inngår typiske arter som taggbregne, dvergjamne, svarttopp, firblad, slirestarr, teiebær, gullris, kranskonvall. Skogen vekslet mot høgstaudeskog med arter som kvitbladtistel, mjødurt, skogstorknebb og turt. I tillegg inngår fragmenter av småbregneskog med arter som fugletelg, hengeving, skrubbær, tepperot, blåbær, Myr og myrsig var også rikest i nedre deler, mens mellompartiet hadde større partier med intermediære fastmattemyrer. I øvre deler var blåbærskog dominerende vegetasjonstype i skogen, men med forekomst av høgstaudeskog på fuktigere partier. Skogstruktur og påvirkning Området består av mye gammel skog særlig lokalisert til kjerneområdet. Skogen er åpen trolig som følge av problemer med foryngelse på den rike marka. Kadaverforyngelse ble regsitrert i kjerneområdet, men er ikke utpreget i området. Grana vokser ofte i grupper med åpnere partier i mellom. Sjiktningen er god i tregruppene. Det er en god del død ved i området, spesielt i kjerneområdet. Det meste av granlægrene er i yngre nedbrytningsstadier, noe som tyder på brudd i kontinuiteten. Det er spor av plukkhogst i hele området, men mest utbredt er den nok i nedre deler som også er rikest. I tillegg til gran er det en god del bjørk og læger av bjørk. Gran opptil 70 cm dbh ble registrert. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvannvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvannvatnet S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:834, N:662 BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 58,11daa Like sør for Kvannvatnet er det lokalisert et område med glissen gammel granskog. Området har er god del læger av gran, de fleste i yngre nedbrytningsstadier, men kadaverforyngelse på gran forekommer også. Rik bakke med skogstorknebb, ballblom, kvitbladtistel, tepperot, gullris, turt og teiebær. Foruten gran forekommer en god del bjørk og rogn samt læger av bjørk. Det ble funnet granstokkjuke Phellinus chrysoloma og hvit tømmersopp Antrodia sinuosa på gran i området, samt skrubbenever Lobaria scrobiculata på selje. Artsmangfold Området har stedvis rike vegetasjonstyper som kalklågurtskog,, spesielt i nedre deler på ryggen som går mot vegen. Her forekommer arter som antatt skogmarihand (avblomstret), hengeving, teiebær, firblad og kranskonvall. På myra nede ved vegen er det arter som dvergjamne, svarttopp, sveltull og ljåblom. Lengre opp i terrenget blir det gradvis fattigere. I fuktige sig inngår høgstauder om kvitbladtistel, ballblom, skogstorknebb, turt, mjødurt og kvann. Spesielt kalkrikt er likevel ikke området der arter som flere orkideer, og reinrose mv. ser ut til å mangle. Det er i liten grad funnet arter som indikerer kontinuitet i granskogen i området. Av lav ble bare relativt ordinære arter med liten signalverdi registrert som skrubbenever og grynvrenge. Av sopp ble det

3 ikke registrert markboende arter som følge av at soppsesongen ikke var kommet i gang. Av vedboende arter ble det registrert granstokkjuke samt hvit tømmersopp på gran. Tabell: Artsfunn i Kvannvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Nephroma parile Grynvrenge 1 1 Sopp vedboende Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Avgrensing og arrondering Området grenser til andre Statskogarealer i øst, nord og vest. I sør ligger området delvis innenfor privat grunn (Rana Gruver?). Deler av området i nordvest er tatt ut grunnet uthogging. Tilsvarende er et område øst for Kvannvatnet utelatt grunnet hogst. En kraftlinje krysser området i Ø/V retning og en gate er hogget ut omkring denne. Området er i utgangspunktet lite og er ytterligere redusert som følge av uthogging. Ei kraftlinje går gjennom området omlag på grensa mellom statlig og privat grunn og medfører at arronderingen er dårlig. Om lag 30% av arealet er rike vegetasjonstyper noe mangelanalysen etterspør (Fremstad 2003). Andre inngrep En kraftlinje med tilhørende kraftgate krysser området ø-v. En skogsbilveg er anlagt opp til et lite tjern i nedre deler av området. Det ble ikke registrert husdyrbeite i området. Vurdering og verdisetting Området har forekomst av gammel granskog som er representativ for regionen. Det er hogstinngrep i vest og øst og grensen er trukken utenom disse arealene. Området kysses av kraftlinje som stykker arealet opp. Det er skilt ut et kjerneområde der hogstinngrepene er beskjedne og området fåt et litt mer urørt preg. Området har en god del død ved av gran og bjørk. Mesteparten av lægrene var i yngre nedbrytningsstadier. Det ble gjort få funn av signalarter og ingen funn av rødlistearter, men området har trolig potensial for forekomst av rødlistede markboende sopp. Området har dårlig arrondering som følge av liten utstrekning og gjennomgående kraftlinje. Innslaget av rike vegetasjonstyper er representativt for regionen. Området er vurdert til å være lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvannvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Kvannvatnet S *** ** * * * - * * ** * - - * Totalt for Kvannvatnet *** ** * ** * - ** ** * * * * * Samlet verdi

4 Kvannvatnet (Rana, Nordland). Areal 239daa, verdi * mN 1 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

5 Bilder fra området Kvannvatnet Kjerneområdet på nordsida av myra Foto: Helge Fjeldstad Rik bakke Foto: Helge Fjeldstad Granlåg i kjerneområdet Foto: Helge Fjeldstad Kraftlinje gjennom området Foto: Helge Fjeldstad