Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Transkript

1 Rosskardet Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Osen Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1623 IIII Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 89 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune. Topografien er forholdsvis ensartet, der Rosskardet utgjør ei markert kløft på ca 3 km med et fall på ca. 280 meter fra Rosskardtjønna på 330 m.o.h. til ca. 50 m.o.h. i bunnen av kløfta ved Langmoen nær utløpet i Steinsdalseva. Sidene i skardet er forholdsvis jevnt bratte, opp til 200 meter høye fra dalbunn til topp. Ved ca. 200 m.o.h. i dalbunnen åpner Rosskardet seg i to tverrdaler, Tverrskardet mot nordvest og Bjørnadalen mot sørvest. Bortsett fra disse tverrdalene er dalsidene jevne uten markert variasjon i dalsidene. Bergarten er oppgitt til diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. På nordsiden av Rosselva utgjør tynn morene løsmassedekket, mens på sørsiden er det i hovedsak bart fjell. Rosselva har liten vannforing, og tørrlegges trolig i tørre somrer. Ved befaring var bekken kun en sildrebekk i et elveleie som mest minner om ei stor steinur. Vegetasjonen domineres av middels rike typer som blåbær-, småbregne- og storbregnegranskog, med mindre innslag av høgstaudegranskog med urter som ulavsstake, skogmarihånd, turt, hvitbladtistel, sumphaukeskjegg, sløke, strutseving og hvitmaure. Den svakt vestlige arten rome ble også påvist. Det er stedvis et rikt innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje, samt enkelttrær av hegg, særlig i den yngste og mest lysåpne granskogen. Enkelte av rognene og seljene er forholdsvis grove og gamle. Forøvrig dominerer ungskogen med dimensjoner sjeldent over 25 cm dbh på middels god bonitet. Ung, ensaldret skog kan være resultat av harde uttak av tømmer for år siden. Det er generelt lite død ved, bare med spredte stokker, og ikke skoglig kontinuitet. Artsmangfoldet er forholdsvis fattig, uten særlig kravstore arter eller påviste rødlistearter. Av moser kan nevnes enkelte fuktighetskrevende arter som vokser på steinblokker som heimose, storstylte, småstylte og grannkrekmose. Ingen kravfulle mosearter ble funnet på død ved. Bare mindre krevende lavarter i lungeneversamfunnet ble påvist: dvergfiltlav, kystfiltlav og kystvrenge, alle på selje. Av andre påviste lavarter kan nevnes trevlelav, kystkorkje og grynfløyelslav. Til tross for at lokaliteten befinner seg i klart oseanisk vegetasjonsseksjon ble det registrert oppsiktsvekkende få krevende lavarter. Ingen kjerneområder er avgrenset. Området oppfyller ingen klare mangler ved skogvernet. Basert på registrerte kvaliteter gis Rosskardet lokal verdi (1). Feltarbeid Området ble befart i løpet av en time av seks personer 12/6-07. Bare de nederste delene av området, opp til ca. 140 m.o.h. i dalbunnen ble befart. Dette var likevel tilstrekkelig til å gi en vurdering av områdets verdier. Tidspunkt og værets betydning Været bar bra og velegnet til å registrere vegetasjonstyper og arter. årstiden var noe tidlig for sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet hele Rosskaardet, fra nedkant av Rosskardtjønn i vest til flatene ved Langmoen i øst. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til tidligere undersøkelser av området. Beliggenhet Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune. Naturgrunnlag Topografi Topografien er forholdsvis ensartet, der Rosskardet utgjør ei markert kløft på ca 3 km med et fall på ca. 280 meter fra Rosskardtjønna på 330 m.o.h. til ca. 50 m.o.h. i bunnen av kløfta ved Langmoen nær utløpet i Steinsdalseva. Sidene i skardet er forholdsvis jevnt bratte, opp til 200 meter høye fra dalbunn til topp. Ved ca. 200 m.o.h. i dalbunnen åpner Rosskardet

2 seg i to tverrdaler, Tverrskardet mot nordvest og Bjørnadalen mot sørvest. Bortsett fra disse tverrdalene er dalsidene jevne med begrenset variasjon i dalsidene. Geologi Bergarten er oppgitt til diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (NGU 2008). På nordsiden av Rosselva utgjør tynn morene løsmassedekket, mens på sørsiden er det i hovedsak bart fjell. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (90 daa). Mellomboreal sone Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rosskardet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rosskardet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: C Kjerneområde 1, Rosskardet, ble registrert 12/ av Håkon Holien, Kristian Hassel, Sigve Reiso, Kim Abel, Jon Tellef Klepsland og Øystein Røsok i forbindelse med registrering av bekkekløfter på oppdrag for DN i Hele området som ble funnet å ha visse naturverdier er beskrevet som kjerneområde 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune. Topografien er forholdsvis ensartet, der Rosskardet utgjør ei markert kløft på ca 3 km med et fall på ca. 280 meter fra Rosskardtjønna på 330 m.o.h. til ca. 50 m.o.h. i bunnen av kløfta ved Langmoen nær utløpet i Steinsdalseva. Sidene i skardet er forholdsvis jevnt bratte, opp til 200 meter høye fra dalbunn til topp. Ved ca. 200 m.o.h. i dalbunnen åpner Rosskardet seg i to tverrdaler, Tverrskardet mot nordvest og Bjørnadalen mot sørvest. Bortsett fra disse tverrdalene er dalsidene jevne uten markert variasjon i dalsidene. Bergarten er oppgitt til diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. På nordsiden av Rosselva utgjør tynn morene løsmassedekket, mens på sørsiden er det i hovedsak bart fjell. Rosselva har liten vannforing, og tørrlegges trolig i tørre somrer. ved befaring var bekken kun en sildrebekk i et elveleie som mest minner om ei stor steinur. Vegetasjonen domineres av middels rike typer som blåbær-, småbregne- og storbregnegranskog, med mindre innslag av høgstaudegranskog med urter som ulavsstake, skogmarihånd, turt, hvitbladtistel, sumphaukeskjegg, sløke, strutseving og hvitmaure. Den svakt vestlige arten rome ble også påvist. Det er stedvis et rikt innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje, samt enkelttrær av hegg, særlig i den yngste og mest lysåpne granskogen. Enkelte av rognene og seljene er forholdsvis grove og gamle. Forøvrig dominerer ungskogen med dimensjoner sjeldent over 25 cm dbh på middels god bonitet. Ung, ensaldret skog kan være resultat av harde uttak av tømmer for år siden. Det er generelt lite død ved, bare med spredte stokker, og ikke skoglig kontinuitet. Artsmangfoldet er forholdsvis fattig, uten særlig kravstore arter eller påviste rødlistearter. Av moser kan nevnes enkelte fuktighetskrevende arter som vokser på steinblokker som heimose, storstylte, småstylte og grannkrekmose. Ingen krafulle mosearter ble funnet på død ved. Bare mindre krevende lavarter i lungeneversamfunnet ble påvist: dvergfiltlav, kystfiltlav og kystvrenge, alle på selje. Av andre påviste lavarter kan nevnes trevlelav, kystkorkje og grynfløyelslav. Til tross for at lokaliteten befinner seg i klart oseanisk vegetasjonsseksjon ble det registrert oppsiktsvekkende få krevende lavarter. Ingen kjerneområder er avgrenset. Området oppfyller ingen klare mangler ved skogvernet. Basert på registrerte kvaliteter gis Rosskardet lokal verdi (1). Tabell: Artsfunn i Rosskardet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Lepidozia pearsonii 1 1 Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose 1 1 Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte 1 1 Bazzania trilobata Storstylte 4 4 Busk- og bladlav Nephroma laevigatum Kystvrenge 1 1 Pannaria rubiginosa Kystfiltlav 2 2 Parmeliella parvula Dvergfiltlav 2 2 Skorpelav Megalaria pulverea Grynfløyelslav 1 1 Avgrensing og arrondering Området med de største naturverdiene avgrenses i nord mot grusveg og i vest mot stor hogstflate i dalen. I sør avgrenses området av skogløse bergvegger. I nordøst er det ungskog inntil Rosselva, men begge sider av elva i det åpne partiet ved inngangen til Rosskardet sør for Langmoen inkluderes.

3 Vurdering og verdisetting Rosskardet er ei markert kløft med bratte dalsider og markert fall, men med lite vannføring i bekken. Sidene er stedvis svært bratte, og tildels uten vegetasjon. Fattige vegetasjonstyper som blåbær-, småbregne- og storbregneskog dominerer, men med enkelte mindre innslag av høgstaudeskog. Skogen bærer preg av omfattende påvirkning, trolig på grunn av harde uttak for år siden, og domineres av yngre ensartet skog med lite innslag av gamle eller grove grantrær. Skogen har jevnt over lite død ved og ikke kontinuitet. Løvinnslaget er høyt med forekomst av flere grove og gamle rogner og flere større seljer. Artsmangfoldet vurderes som svært begrenset, med få signalarter på fuktighet og artsrikhet, og ingen registrerte rødlistearter. Ingen kravfulle arter knyttet til død ved ble påvist, og kun mindre kravfulle lavarter i lungeneversamfunnet ble registrert. I forhold til beliggenhet i klart oseanisk vegetasjonsseksjon skulle man forventet mer kravfulle arter i trøndelagselementet dersom lokaliteten hadde hatt kontinuitet i skogtilstand. Lokaliteten oppfyller ingen mangler ved skogvernet. På bakgrunn av dette gis Rosskardet lokal verdi (1). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rosskardet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Rosskardet * * * * ** * * - * * * Totalt for Rosskardet * * * * ** ** * ** * * * ** 0 1

4 Rosskardet (Osen, Sør-Trøndelag). 191 Lågheia 257 Einarsdalen Melhus Melhusmoen Tausdalsfos Skippelvbrua Storvollen Stein Onshau Langmoen Storsteinen Onshaugen Fremmerheia theia Tverrskardet 420 Rosskardet Tjørruli- heia Gran- skogen Enga Killingdalen Melhussteinen 306 ardtjønna Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet 436 Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Bjørnadalen ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Granfjellklumpen mN mE mE

5 Bilder fra området Rosskardet Det er lite vannføring i Rosselva. Foto: Øystein Røsok Foto: Jon T. Klepsland Ungskogen dominerer i de bratte dalsidene i Rosskardet. Foto: Øystein Røsok Foto: Jon T. Klepsland