Bjørndalsbekken Verdi 3

Transkript

1 Bjørndalsbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 580 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Bjørndalsbekken i Bjørndalen renner ut i Nordsetervatnet i Austdalen, ca. 15,5 km rett syd for tettstedet Monstad i Åfjord kommune. Bjørndalen utgjør en rett, og ensartet sydvest-vendt dal. Topografien er rolig, med slake dalsider og lite kløftvirkning, bare med enkelte mer markerte bergvegger langs den sørøst-vendte dalsiden. Bekken faller slakt gjennom hele undersøkelsesområdet uten fossefall. Liten vannføring preger elveløpet store deler av året. Den er trolig tørrlagt i tørre somrer. Gran er dominerende treslag. Viktige innslag av de boreale løvtrærne rogn, gråor, osp og bjørk finnes spredt, mest som enkelttrær, særlig langs det lysåpne bekkeløpet. Dominerende vegetasjonstype i granskogen er skrubbær-utforming av blåbærskog, med overganger til småbregneskog. Blokkmark med mye mose opptrer i flere partier i granskogen. Langs og i elva er det åpne, treløse, flompåvirkede partier med urterik engvegetasjon og langt høyere artsmangfold enn i granskogen. Inne i granskogen forekommer det rikere sig med urterike engsamfunn. I mindre partier går sigene over til sumpskog. Skogen er sjiktet med god aldersspredning, men uten de rikig gamle grantrærne. Det meste av skogen er i aldersfase, med mindre partier i oppløsningsfase med konsentrasjoner av død ved, men kontinuiteteten i død ved vurderes som lav. Området bærer spor av tidligere plukkhogster for mer enn 50 år siden. Det finnes enkelte grøfter i flate partier. Av interessant artsmangfold bør nevnes en forholdsvis rik karplanteflora i de rikeste sigene og langs bekken, med forekomst av hvitkurle (VU). Av større betydning er en lavflora med flere krevende rødlistede arter, hvorav trådragg og trønderflekklav er VU-arter. Populasjonene av de mest krevende artene vurderes som små, og framtidpotensialet for arter knyttet til løvtrær, særlig rogn, vurderes som dårlig, ettersom de eldste rognene er døde og foryngelsen av rogn er dårlig. Bedre utsikter er det for arter knyttet til gamle graner og død granved dersom skogen blir eldre. Området oppfyller ingen prioriterte mangler ved skogvernet på en god måte. På grunn av områdets betydning for krevende rødlistede lavarter i trøndelagselementet er Bjørndalsbekken vurdert som regionalt viktig - verdi 3. Feltarbeid Feltarbeid ble utført 13. juni 2007 av Håkon Holien, Kristian Hassel, Sigve Reiso, Kim Abel, Jon T. Klepsland og Øystein Røsok. Omtrent halvparten av det foreslåtte undersøkelsesområdet ble befart, med sterkest fokus i nærhet av bekken. Dette ble vurdert som tilstrekkelig til å få et tilfredsstillende inntrykk av områdets naturverdier. Tidspunkt og værets betydning Været var utmerket og godt egnet for bestemmelse av vegetasjonstyper og arter. det var for tidlig på året for de fleste sopparter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette besto av området fra gården Bjørndalen og ca 2 kilometer inn dalen. Tidligere undersøkelser Vi har ikke kjennskap til at området tidligere er blitt undersøkt. Beliggenhet Bjørndalsbekken befinner seg i Bjørndalen, en sidedal til Austdalen. Bjørndalasbekken renner ut i Nordsetervatnet i Austdalen, ca. 15,5 km rett syd for tettstedet Monstad i Åfjord kommune. Naturgrunnlag Topografi Bjørndalen utgjør en rett, og ensartet sydvest-vendt dal. Topografien er rolig, med slake dalsider, bare med enkelte mer markerte bergvegger langs den sørøst-vendte dalsiden. Bekken faller slakt gjennom hele undersøkelsesområdet uten fossefall. Liten vannføring preger elveløpet store deler av året. Der er trolig tørrlagt i tørre somrer.

2 Geologi Berggrunnen består av granitt (NGU 2008a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (580 daa). Mellomboreal sone Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen består i at rikere sig med urterik karplanteflora forekommer i den mer trivielle blåbær-småbregnegranskogen. I tillegg er det urterike partier lags de lysåpne bekkekantene. Variasjonen må betegnes som begrenset. Vegetasjon og treslagsfordeling Gran er dominerende treslag. Viktige innslag av de boreale løvtrærne rogn, gråor, osp og bjørk finnes særlig langs det lysåpne bekkeløpet, som i store deler av året fremstår som et tørrlagt, steinete bekkeleie med liten vannføring. I granskogen opptrer løvtrærne som spredte enkelttrær. Domionerende vegetasjonstype i granskogen er skrubbær-utforming av blåbærskog, med overganger til småbregneskog dominert av fugletelg, hengeving og hvitveis i friskere partier. Bjørnekam inngår i blåbær og småbregneskog. Blokkmark med mye torvmose, kystkransemose og etasjemose opptrer i flere partier i granskogen. Langs og i elva er det åpne, treløse, flompåvirkede partier med urterik engvegetasjon, bl.a. på mindre øyer i elveløpet. Her er artsmangfoldet av karplanter langt høyere enn i granskogen, bl.a. med følgende påviste arter: Hvitkurle (VU), blåknapp, bleikstarr, fjelltistel, teiebær, kornstarr, sløke, geitrams, mjødurt, løvetann spp, skogstorkenebb, firkantperikum, stormarimjelle, skogfiol, tepperot, gulaks, engsoleie, bringebær, myrfiol, tettegras, maure spp., samt grasarter. Inne i granskogen forekommer det rikere sig med urterike engsamfunn. Her ble det registrert olavsstake, småtveblad, korallrot, kranskonvall, skogfrytle, liljekonvall (svært begrenset), sumphaukeskjegg, blåtopp, turt, vendelrot, hengeaks, krossved, markjordbær, svarttopp, smørtelg, bekkeblom og spriketorvmose. I mindre partier går sigene over til sumpskog med molte, tepperot, skogmarihånd, myrfiol, skogsnelle og torvmoser, og partier med åpent vann. I mindre fuktige myrpartier kan rome dominere. Skogstruktur og påvirkning Gran dominerer fullstendig. Skogen er sjiktet med god aldersspredning, opp mot 50 cm, men uten de rikig gamle grantrærne. Sjiktningen varierer og er god, med foryngelse av gran i åpne partier, og mer ensjiktet hvor grana står tettest. En hogd granstubbe hadde 130 årringer. Det meste av skogen er i aldersfase, med mindre partier i oppløsningsfase med konsentrasjoner av død ved, åpninger i skogen og foryngelse av gran. Boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp forekommer sparsomt og spredt i granskogen. Gråor opptrer mest langs bekken. Også i de lysåpne partiene langs bekken er forekomsten av løvtrær sparsom. Det kan se ut til at rogna er i ferd med å bli skygget ut av gran, med få store trær og dårlig foryngelse. De største rognene er døde. Løvtrærne mangler høy alder og grove dimensjoner, med de groveste trærne vanligvis mindre enn 20 cm dbh. Furu finnes som enkelttrær. Området bærer spor av tidligere plukkhogster i form av stubber overvokst med tykke mosematter. Dages skogbilde kan være et resultat av at undertrykte graner som vokser opp etter plukkhogst for mer en 50 år siden, samt frøforyngelse. Jevnt over er det lite og spredt med død ved av gran, men med større mengder konsentrert i enkelte mindre partier. Også sterkt nedbrutte læger finnes, men kontinuiteteten i død granved vurderes som lav. I områder langs bekken er det spor etter isgang på nederste del av granstammene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørndalsbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjørndalsbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Kjerneområde 1, Urddalen nordre ble registrert 13/ av Håkon Holien, Kristian Hassel, Sigve Reiso, Kim Abel, Jon Tellef Klepsland og Øystein Røsok i forbindelse med registrering av bekkekløfter på oppdrag for DN i Kjerneområdets avgrensning faller sammen med totalområdets avgrensning med hensyn til naturverdier. Beskrivelse av kjerneområdet er derfor identisk med beskrivelse av totalområdet Bjørndalsbekken med hensyn til naturgrunnlag, vegetasjon, skogstruktur og påvirkning, artsmangfold og verdisetting. Artsmangfold Bjørndalsbekken har en urterik karplanteflora, særlig på lysåpne partier som treløse øyer i bekken og langs bekken, men også i rikere sig med urterike engsamfunn i granskogen. Fire orkidearter ble registrert, med hvitkurle (VU) som eneste rødlistede karplante registrert i området. Området huser flere interessante lavarter, med til sammen fem rødlistede arter, 3 VU og 2 NT. De få rognetrærne er viktige elementer, og er substrat for flere arter knyttet til eldre fuktige skoger. Mest interessant av disse er trønderflekklav (VU), en god representant for trøndelagselementet. Det er typisk for området at denne laven vokste på ei død rogn. Flere arter i lungeneversamfunnet benytter rogn som substrat: Vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav, kystårenever og kystfiltlav. Også Normandina acroglypta ble funnet på rogn. Gammelgranlavsamfunnet er representert med flere graner med gammelgranlav, og med et funn av meldråpelav (VU). Av interessante hengelav ble gubbeskjegg (NT) og trådragg (VU) registrert. Trådragg ble funnet på ett tre, og forventes å ha sparsomme forekomster i området. Hul-

3 drelav (NT) forekommer mer frekvent. Skjoldsaltlav ble påvist langs kanten av bekken. Av sopp ble to rødlistearter registrert, svartsonekjuke og gammelgranskål, begge NT. Få funn av rødlistede vedboende sopp illustrerer trolig manglende kontinuitet i død ved. Ingen rødlistede moser ble påvist, men noen fuktighetskrevende arter kan fortelle om trekontinuitet og stabilt mikroklima. Dette gjelder heimose og storstylte, og til en viss grad rødmuslingmose. Av råtevedmoser bør nevnes ròteflak og ròtedraugmose. Tabell: Artsfunn i Bjørndalsbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Orkidéfamilien Pseudorchis albida Hvitkurle VU 2 2 Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose 3 3 Anastrophyllum michauxii Ròtedraugmose 1 1 Levermoser Bazzania trilobata Storstylte 4 4 Levermoser Calypogeia suecica Ròteflak 1 1 Levermoser Lophozia longiflora Fauskflik 3 3 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 4 Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav 5 5 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Nephroma laevigatum Kystvrenge 1 1 Pannaria rubiginosa Kystfiltlav 2 2 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 5 5 Peltigera collina Kystårenever 1 1 Ramalina thrausta Trådragg VU 2 2 Skorpelav Arthothelium norvegicum Trønderflekklav VU 1 1 Gyalecta friesii Huldrelav NT Lecanactis abietina Gammelgranlav Megalaria grossa Stor fløyelslav Sopp vedboende Crumenulopsis pinicola Gammelgranskål NT 8 8 Cystostereum murrayii Duftskinn NT 3 3 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 2 Avgrensing og arrondering Avgrensningen inkluderer de mest virkesrike partiene med granskog, og følger kløftene et stykke opp i sidene. Andre inngrep Det finnes enkelte grøfter i flate partier. Trolig er har dette vært sumpskog som er blitt grøftet for produksjon av gran. Vurdering og verdisetting Bjørndalsbekken er ei slak og ensartet bekkekløft med lite kløftvirkning. Vannføringen er også svært begrenset, med det meste av bekken tørrlagt om sommeren, og uten fossefall. Funn av enkelte lavarter i trøndelagselementet forteller likevel om tilstrekkelig fuktighetforhold til å opprettholde populasjoner av slike arter. Populasjonene av de mest krevende av disse artene vurderes som små, med funn av et svært begrenset antall individer av de tre påviste sårbare artene. For arter som er knyttet til rogn (bl.a. trønderflekklav) kan fremtidsutsiktene synes som dårlige, ettersom det i utgangspunktet er langt mellom rognene, og flere av de eldste rognene er døde, og foryngelsen begrenset. Arter knyttet til gamle graner (meldråpelav, trådragg og huldrelav, samt gammelgranskål) og død ved (eks. svartsonekjuke) har trolig bedre utsikter dersom skogen får bli eldre. Slik skogen fremstår i dag, er det ikke kontinuitet i død ved, og trolig dårlig kontinuitet i tresjikt. Det er få eller ingen riktig gamle trær, hverken grantrær eller løvtrær, men middels gamle trær både av gran og løtrær har betydning for rødlistearter. Med viktige innslag av rogner, osper og gråor, må treslagsfordelingen betegnes som middels god, selv om gran dominerer klart. Variasjonen i vegetasjonstyper vurderes som begrenset, men med innslag av viktige rikere typer. Området oppfyller ingen av manglene ved skogvernet på en god måte, men vil i mindre grad bidra som lokalitet for

4 rødlistede arter. Særlig på grunn av områdets betydning for krevende rødlistede lavarter i trøndelagselementet er Bjørndalsbekken vurdert som regionalt viktig - verdi 3. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjørndalsbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bjørndalsbekken ** ** * * * ** ** - ** ** ** Totalt for Bjørndalsbekken ** ** * * * ** * ** * ** ** ** ** 0 3 Referanser NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Bjørndalsbekken (Rissa, Sør-Trøndelag). sæter Nordsetervatnet Bjørndalen Bjørndalen mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Bjørndalsbekken Partier med en del død ved finnes spredt. Foto: Kim Abel Gran dominerer i sjiktet skog uten særlig gamle og grove trær. Foto: Øystein Røsok Lite vannføring preger elveløpet i store deler av året. Foto: Kim Abel Partier har preg av trekledt ur. Foto: Øystein Røsok