Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Flenas nedre del Verdi: 3 Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Flenas nedre del, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark Kommune: Rendalen Inventør: SRE Kartblad: 1918 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 10% mellomboreal 90% Areal: 152 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Flenas bekkekløft ligger i de vestvendte lisidene på østsiden av Storsjøen, ca. 4 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Flena utgjør en markert bekkekløft som i øvre deler har form som en canyon, med steile m høye bergvegger som stuper ned i elva. Øverst inngår også fossen Flenfallet. Videre nedstrøms åpne kløfta seg noe med økende andel løsmasser i liene, men også her med partier av bratte bergstup og skrenter. Nedbørsfeltet innehar flere store myrområder slik at vannføringen virker nokså stabil. Fattige vegetasjonstyper dominerer kløfta, rike typer inngår kun fragmentarisk uten betydelig dekke. Blåbærgranskog dominerer nordvendte hellinger og langs bekkestrengen og i små sidesøkk. I enkelte slakere partier også overganger mot småbregneskog. Selje, bjørk og rogn står spredt i granskogen. Stedvis også blandingsskog med både furu og gran. Bærlyngfuruskog med overganger mot lavfuruskog dominerer langs kantene av kløfta, på rygger og i sørvendte skrenter. Kløfta preges av eldre skog i sen optimalfase, trolig er hele arealet tidligere hardt hogstpåvirket. Ungskogsfelter står flere steder helt inn til kanten av kløfta og under kraftgater. Biologisk gamle trær forekommer først og fremst som småvokste grantrær på vanskelig tilgjengelige areal, samt enkelte gamle grovbarkede seljer i granskogen. Furuskogen er stort sett ensjiktet og ensaldret, granskogen noe bedre sjiktet og med noe større aldersspenn. Død ved finnes i liten grad, kun spredt av ferske vindfall og selvtynningsvirke. Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst med interessante arter knyttet til lav på bergvegger nede i kløfta og små sideskar. Her ble randkvistlav, granseterlav, lungenever, kort trollskjegg (NT), gubbeskjegg (NT) og trådragg (VU) notert. Sistnevnte ble bare sett ett sted, men kan forekomme mer frekvent på vanskelig tilgjengelig areal som var vanskelig å undersøke. Flenas bekkekløft omfatter en liten, men velavgrenset og markert kløft, med eldre skog og stor andel bergvegger. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst knyttet til humide bergveggsmiljøer, i mindre grad til skogen som virker hardt påvirket fra tidligere tider. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som regionalt verdifull (verdi 3). Mangeloppfyllelsen anses som moderat. Av generelle mangler dekkes først og fremst «internasjonale skogtyper» (bekkekløft) og prioriterte skogtyper «bekkekløft». Arealet er lite, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 25. august 2014 i fint vær. Hele kløfta ble befart fra kanten, med stikkprøver ned lisidene der det var mulig. Det ble ikke befart nede i kløfta i de mest utilgjengelige øvre delene. Kløfta er smal og det var derfor lett å få en god oversikt over generelle naturforhold, og som følge av den markerte topografien gir avgrensningen seg i stor grad selv. Artsmangfoldet vurderes som nokså godt sjekket i forhold til antatt potensial, fuktighetskrevende lav kan riktignok være oversett i kløftas trangeste parti øverst. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark. Bekkekløftprosjektet er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern etter Naturmangfoldloven. I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens fase 2 i 2014 omfattet 17 områder i kommuner som ikke ble dekket i Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt av oppdragsgiver og omfattet et areal på 160 daa. Dette var en relativt snever avgrensning, og avgrenset lokalitet sammenfaller i stor grad med undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Det er kartlagt et par mindre MIS-figurer (liggende død ved og løvsuksesjon) i kløfta sentralt. Uten om det kjenner vi ikke til relevante naturfaglige registreringer i kløfta.

2 Beliggenhet Flenas bekkekløft drenerer mot vest og ligger i de vestvendte lisidene på østsiden av Storsjøen, ca. 4 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Kløfta grenser skarpt mot mer triviell og tørr furuskog langs kantene. Naturgrunnlag Topografi Flenas utgjør en markert bekkekløft som i øvre deler har form som en canyon, med steile m høye bergvegger som stuper ned i elva. Øverst inngår også fossen Flenfallet. Videre nedstrøms åpne kløfta seg noe med økende andel løsmasser i liene, men også her med partier av bratte bergstup og skrenter som stuper ut i Flena. Nedbørsfeltet innehar flere store myrområder slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Geologi Berggrunnen i området består i hovedsak av feltspatførende sandstein og kvartsitt, med striper av konglomeratskifer, karbonholdig sandstein og dolomittdiamiktitt (NGU 2014). Flena har stor andel nakent berg og gir et grunnlent preg. I nedre halvdel av kløfta ble det observert noe grov blokkmark i nedre del av lisidene og tynne lag av finere morene i skrenter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 10% mellomboreal 90%. Kløfta ligger i hovedsak i mellomboreal sone, nederst og i varme eksponerte lier også overganger mot sørboreal sone i overgangsseksjon (Moen 1998). Klima Kløftas topografi (bratte bergvegger og partier der kløfta svinger) beskytter deler av kløfta for direkte innstråling og sammen med jevn vannføring gir partier med humide bergveggsmiljøer, spesielt på den nordvendte kløftesiden. Øverst inngår Flenfallet i et trangt parti av kløfta. Det ble ikke observert velutviklet fosserøyk, men området var vanskelig tilgjengelig. Trolig finnes humide bergveggsmiljøer. Økologisk variasjon Småskalavariasjonen i kløfta er nokså god, med mye bergvegger, foss og flere bratte skrenter. Kløfta svinger også et par ganger i midtpartiet. Allikevel dominerer tørre skogtyper og fattige vegetasjonstyper, den økologiske variasjonen som bekkekløft vurderes derfor som middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer kløfta, rike typer inngår kun fragmentarisk uten betydelig dekke. Blåbærgranskog dominerer nordvendte hellinger og langs bekkestrengen og i små sidesøkk. I enkelte slakere partier også overganger mot småbregneskog. Selje, bjørk og rogn står spredt i granskogen, stedvis også blandingsskog med både furu og gran. Langs bekkeløpet også partier med mye bjørk. Bærlyngfuruskog med overganger mot lavfuruskog dominerer langs kantene av kløfta, på rygger og i sørvendte skrenter. Partier kan huse sandfuruskog. På små areal i bergrøtter finnes overganger mot svak lågurtmark med arter som markjordbær, gullris, engsyre og bringebær, fragmentarisk finnes også kvadratmeterstore flekker med høgstaudevegetasjon i bunn av kløfta med arter som skogstorkenebb, vendelrot, mjødurt og sølvbunke. Skogstruktur og påvirkning Selve kløfta preges av eldre skog i sen optimalfase, trolig er hele arealet tidligere hardt hogstpåvirket. Ungskogsfelter står flere steder helt inn til kanten av kløfta og under kraftgater. Biologisk gamle trær forekommer først og fremst som småvokste grantrær på vanskelig tilgjengelige areal, samt enkelte gamle grovbarkede seljer i granskogen. Furuskogen er stort sett ensjiktet og ensaldret, granskogen noe bedre sjiktet og med noe større aldersspenn. Død ved finnes i liten grad, kun spredt av ferske vindfall og selvtynningsvirke. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Flenas nedre del. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Flenas bekkekløft Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet BMVERDI: B Areal: 140,3daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Flenas bekkekløft drenerer mot vest og ligger i de vestvendte lisidene på østsiden av Storsjøen, ca. 4 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Berggrunnen i området består i hovedsak av fattig sandstein og kvartsitt. Flena har stor andel nakent berg og gir et grunnlent preg. I nedre halvdel av kløfta ble det observert noe grov blokkmark i nedre del av lisidene og tynne lag av finere morene i skrenter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter en skogsbekkekløft. Blåbærgranskog dominerer nordvendte hellinger

3 og langs bekkestrengen og i små sidesøkk. I enkelte slakere partier også overganger mot småbregneskog. Selje, bjørk og rogn står spredt i granskogen. Stedvis også blandingsskog med både furu og gran. Bærlyngfuruskog med overganger mot lavfuruskog, dominerer langs kantene av kløfta, på rygger og i sørvendte skrenter. Kløfta preges av eldre skog i sen optimalfase, trolig er hele arealet tidligere hardt hogstpåvirket. Ungskogsfelter står flere steder helt inn til kanten av kløfta og under kraftgater. Biologisk gamle trær forekommer først og fremst som småvokste grantrær på vanskelig tilgjengelige areal, samt enkelte gamle grovbarkede seljer i granskogen. Furuskogen er stort sett ensjiktet og ensaldret, granskogen noe bedre sjiktet og med noe større aldersspenn. Død ved finnes i liten grad, kun spredt av ferske vindfall og selvtynningsvirke. Småskalavariasjonen i kløfta er nokså god, med mye bergvegger, foss og flere bratte skrenter. Kløfta svinger også et par ganger i midtpartiet. Artsmangfold: Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst med interessante arter knyttet til lav på bergvegger nede i kløfta og små sideskar. Her ble randkvistlav, granseterlav, kort trollskjegg (NT), gubbeskjegg (NT) og trådragg (VU) notert. Sistnevnte ble bare sett ett sted, men kan forekomme mer frekvent på vanskelig tilgjengelig areal. Det ble også registrert spredte forekomster av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) i eldre skyggefull granskog, samt lungenever grynvrenge og filthinnelav på eldre seljer. Fossekall var aktiv langs bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Et par strømgater krysser kløfta, en i nedre del og en langs kløftekanten i sør. Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Flenas bekkekløft omfatter en liten, men velavgrenset og markert kløft, med eldre skog og stor andel bergvegger. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst knyttet til humide bergveggsmiljøer, i mindre grad til skogen som virker hardt påvirket fra tidligere tider. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). I henhold til faktaark for skogsbekkekløft (versj ) scorer området høyt på areal men middels-lav på de fleste andre verdiparameterne, noe som tilsier verdi viktig B. Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring. Artsmangfold Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst med interessante arter knyttet til lav på bergvegger nede i kløfta og små sideskar. Her ble randkvistlav, granseterlav, lungenever, kort trollskjegg (NT), gubbeskjegg (NT) og trådragg (VU) notert. Sistnevnte ble bare sett ett sted, men kan forekomme mer frekvent på vanskelig tilgjengelig areal. Det ble også registrert spredte forekomster av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) i eldre skyggefull granskog, samt lungenever grynvrenge og filthinnelav på eldre seljer. Fossekall var aktiv langs bekken. I skrenter med varm sørvendt furuskog kan det være potensial for sandfuruskogsarter av jordboende sopp. Tabell: Artsfunn i Flenas nedre del. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 1 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Hypogymnia bitteri granseterlav 1 Hypogymnia vittata randkvistlav 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Ramalina thrausta trådragg VU 1 Avgrensing og arrondering Avgrensingen av kløftemiljøet er god. Kløfta skiller seg skarpt ut i landskapet og danner en naturlig økologisk enhet. Eldre skog dominerer. Andre inngrep Et par strømgater krysser kløfta, en i nedre del og en langs kløftekanten i sør. Vurdering og verdisetting Flenas bekkekløft omfatter en liten, men velavgrenset og markert kløft, med eldre skog og stor andel bergvegger. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst knyttet til humide bergveggsmiljøer, i mindre grad til skogen som virker hardt påvirket fra tidligere tider. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som regionalt verdifull (verdi 3). Mangeloppfyllelsen (jf Framstad et al. 2002, 2003, Hofton et al. 2010) anses som moderat. Av generelle mangler dekkes først og fremst «internasjonale skogtyper» (bekkekløft) og prioriterte skogtyper «bekkekløft». Arealet er lite, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Arealet er lite,

4 og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Flenas nedre del. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Flenas bekkekløft *** * 0 * * ** *** * * ** ** Totalt for Flenas nedre del *** * 0 * * ** *** ** * ** * *** 0 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag BioFokus-rapport Hofton, T.H., Reiso, S., Blindheim, T. & Gaarder, G Bekkekløfter (F09). Fakta-ark i Blindheim, T., Thingstad, P.G., Gaarder, G. (red.). Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Flenas nedre del (Rendalen, Hedmark). Areal 152daa, verdi 3 Nedre Sagbekken 39 Vika Renåa Flenøya Naturfaglige registreringer av bekkeløfter 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Fallb mN mE

6 Bilder fra området Flenas nedre del Øvre deler av kløfta. Foto: Sigve Reiso Nedre deler av kløfta Foto: Sigve Reiso Sentrale deler av kløfta. Foto: Sigve Reiso Trådragg (VU) Foto: Sigve Reiso