Langdalselva Verdi: 3

Transkript

1 Langdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 339 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Langedalselva ligger ved Hellesylt i Stranda kommune, og renner gjennom et landskap som har en del biologisk gammel furuskog. Bekkekløfta er gjennomgående middels dyp, og har flere små fosser og jettegryter og jevnt over et skyggefullt miljø. Det er en del inngrep i form av spredte granfelt og spredning av gran. Det ble funnet en rødlisteart i lavere kategori på furulåg, samtidig som vassdraget tydelig er viktig for oter og enkelte vanntilknyttede fuglearter. Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til 3 poeng, regional verdi. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen i hele lokaliteten. Når det gjelder elvestrengen for øvrig, er denne stedvis noe utilgjengelig grunnet dype juv, og disse områdene er kun observert med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk i felt var 4 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Det har også vært tidligere undersøkelser (Holtan & Grimstad 2001) langs elva, og det er avgrenset en lokalitet i naturbase (BN Hellesylt - Karbøen, som bl.a. har kystfuruskog). I tillegg er vassdraget nevnt av Melby & Gaarder (2007) i forbindelse med kommunedelplan for vassdrag Stranda kommune, men vurderingene i dette arbeidet støtter seg på Holtan & Grimstad (2001). Beliggenhet Det undersøkte område strekker seg fra Hellesylt innerst i Sunnylvsfjorden og vest til Karbøen et stykke inne i Langedalen. Naturgrunnlag Topografi Den avgrensede delen renner nordøst- til østover gjennom en u-formet dal som er kledd med furuskog på sørsida av elva og lauvskog på nordsida. Dalen er relativt flat og byr ikke på særlig dramatisk topografi, men selve elvekløfta er dyp nok på enkelte steder, med bergvegger på opp til ca 20 m høyde og om lag like smal. Elva løper dels over løsmasser men mest over fast berggrunn, og har enkelte små fossefall. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998) med et tilhørende trivielt planteliv. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (330 daa). Sørboreal vegetasjonssone

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Selve bekkekløfta har i hovedsak frodig høgstaude-/storbregnevegetasjon med vanlige og vidt utbredte arter. Samtidig er det både urterike og moserike bergvegger, men en del av disse er relativt utilgjengelige og er studert med kikkert. Inntil elva er det for øvrig flere granplantinger. Treslagene nede i kløfta domineres av bjørk, gråor, osp, rogn og selje, med spredte innslag av mer varmekjære arter som ask og hassel. Skogstruktur og påvirkning Nede i kløfta er det oppslag av krattskog med varierende alder og sammensetning, slik at det ikke egentlig er snakk om større skogbestander. Skogen langs sørkanten av avgrensningen er en gammel kystfuruskog (blåbærskog) med en del død ved. Denne er noe påvirket i form av hogst og granplantasjer, og det går også en kraftlinje gjennom deler av skogen som krysser bekkekløfta et stykke vest i lokaliteten. Platanlønn ble observert. På nordsida er lokaliteten trolig noe påvirket av fylkesvegen, muligens også avrenning fra jordbruksdrift. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langdalselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Langdalselva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Elva renner gjennom Langedalen ned til Hellesylt sentrum i Sunnylvsfjorden, og det er avgrenset de ca 2,5 nederste km av strekningen, som har fine bekkekløftmiljøer, med flere markerte juv og mindre fosser. På sørsida av elva er det en kystfuruskog med godt innslag av gammelskog. Nordsida av juvet grenser til fylkesveg og har også en del kulturlandskap. Artsmangfold Plantelivet er trivielt, med typiske høgstauder og storbregner m.v. som bringebær, kvitbladtistel, mjødurt, skogburkne, skogrørkvein, stornesle og vendelrot. Lungeneversamfunnet er praktisk talt fraværende på trærne, med så vidt funn av lungenever og skrubbenever på bergvegger, mens vanlige moser som bekkerundmose, krusfagermose og storhoggtann, på råteved av furu også piggtrådmose, larvemose og firtannmose er mer frekvente. Eneste rødlisteart er ikke uventet sparsomme forekomster av gubbeskjegg (NT) på gammel furu langs elva. Det ble også samlet inn en del resupinate bark- og poresopper på læger av furu, med rødlistearten Trechispora candidissima (DD) som mest interessante funn. Furuskogen har tradisjonelt vært hekkeplass for dvergspett (VU), gråspett (NT) og kvitryggspett (NT), og er også viktig for oter (VU). Bl.a. ble det ved feltarbeidet i 2008 funnet en otersti langs sørsida av vassdraget. Også vintererle er observert i hekkesesongen, og vassdraget har den tetteste registrerte bestanden av fossekall som er registrert på Sunnmøre. Av regionalt sjeldne hekkefugler kan også nevnes perleugle og spurveugle. Tabell: Artsfunn i Langdalselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Spettefugler Dendrocopos leucotos Hvitryggspett NT Dendrocopos minor Dvergspett VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp vedboende Trechispora candidissima Høstmykkjuke DD Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med øst- til vestvendte bergvegger i selve kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløften er i størrelsen ca 20 m. vegen på nordsida av elva begrenser avgrensningen.

3 Vurdering og verdisetting Som naturtypelokalitet er lokaliteten tidligere gitt verdi B (Holtan & Grimstad 2001). Denne vurderingen ble styrket ved undersøkelsen i 2008, og gjelder helt klart både for bekkekløfta og for kystfuruskogen på sørsida av denne. Styrken ligger i en lengre, relativt upåvirket elvestrekning som har klart karakter av et topografisk godt utformet juv, med en nokså intakt gammelskog i bakkant. Noe kulturpåvirkning i form av hogst og granplantasjer trekker likevel litt ned, slik at totalvurderingen må bli 3 poeng (**) og en regionalt verdifull lokalitet. Det er lite sannsynlig at lokaliteten på en god måte kan fylle noen av manglene i det norske skogvernet, selv om furuskogen på sørsida av vassdraget nok må kunne sies å være skog under overveiende naturlig dynamikk (men det finnes flere vesentlig bedre furuskoger i området Storfjorden). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langdalselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Langdalselva ** ** ** *** ** * - * * ** Totalt for Langdalselva ** ** ** *** ** * * * * ** ** * 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holtan, D. & Grimstad, K. J Biologisk mangfold i Stranda kommune. Kartleggingsrapport Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse. Melby, M. W. &. Gaarder, G Kommunedelplan vassdrag. Miljøfaglig grunnlagsdokument for Stranda kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007:23. ISBN

4 Langdalselva (Stranda, Møre og Romsdal). Holen 86 Nybø Fossgrova 1 land Hellesyltfossen Sunny mN Lange- R60 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Nakken 735 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Karbø Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

5 Bilder fra området Langdalselva Langedalselva Foto: Dag Holtan file://c:/documents and Settings/Torbjørn H/Mine dokumenter/rødlisteprosjekt_oslo_akershus2009/narin/bilder/l angedalselva/langedalselva21.jpg /Langedalselva Foto: Dag Holtan Langedalselva_Korsbrekke Foto: Dag Holtan