Skrednakken Verdi: 3

Transkript

1 Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Norddal Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 90 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Skrenakken ligger ca 10 km nordvest for Valldal, ute i Storfjorden. Dette er et meget dypt og kronglete gjel, som stedvis er helt utilgjengelig. Med unntak av en tørr furuskog inntil kanten av gjelet består skogen i hovedsak av trivial bjørkeskog. Det ble funnet en markboende sopp i lavere rødlistekategori. Samlet sett kvalifiserer bekkekløfta til regional verdi 3 poeng, primært grunnet størrelse og urørthet. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode arbeidsforhold, og bekkekløfta ble undersøkt på begge sider av elva opp til ca 300 m o.h. Herifra til 500 m o.h. er den ikke tilgjengelig og dermed ikke undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for 2 mann var 6 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og i hovedsak oppholdsvær. Det var også gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Det har vært en tidligere undersøkelse i lokaliteten (Holtan & Grimstad 2000), og den er avgrenset i Naturbase som BN000 (bekkekløft, verdi B). Denne undersøkelsen viser at dette er en av de største nordvendte bekkekløftene på Sunnmøre. Samtidig ligger området med omgivelser innenfor Geiranger Herdalen landskapsvernområde (verdensarvområdet). Beliggenhet Skrenakken ligger på sørsida av Norddalsfjorden, ca 10 km vest for kommunesenteret Valldal. Naturgrunnlag Topografi Dette er et av de større elvegjelene i distriktet, med en meget dyp, definert kløft, som har steile og høye klippevegger særlig på vestsida (vesteksponert) og i de øvre, mer utilgjengelig delene. Også østsida er bratt. Kløfta er variert og deler seg i to et stykke oppe i lia, og elva danner flere mindre fossefall med små fosserøyksoner. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998), men bratt lende og god tilgang på mineralnæring gir stedvis gode vekstforhold. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 50daa) mellomboreal 50% (ca 50daa). Sør- til mellomboreal vegetasjonssone Vegetasjon og treslagsfordeling Den boreale lauvskogen i bekkekløfta er i hovedsak fattig blåbærskog eller småbregneskog, ofte med høyt innslag av storfrytle. Mer interessant er små innslag av rikt hasselkratt, som til en viss grad har lågurtvegetasjon og enkelte interessante arter. En tørr, lysåpen, gammel og homogen furuskog langs østsida av de nedre delene har lite vegetasjon, og minner mest om lågurtskog med relativt mye nålestrø. Det er også innslag av røsslyngskog. Liggende, død ved er relativt frekvent, og finnes i hovedsak i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier, både i bratte elveskrenter og nede i selve elva. Vegetasjonstypen tørr kalkfuruskog (B2a) er for øvrig rødlistet som noe truet (VU), og rikt hasselkratt (D2e) er rødlistet som sterkt truet (EN). De er likevel forholdsvis arealmessig dårlig representerte og ikke spesielt godt utviklet i bekkekløfta.

2 Skogstruktur og påvirkning Skogen i bekkekløfta er gjennomgående gammel, og bortsett fra hogst under løpestrengen som går opp til et nedlagt bruk (Skrenakken er en av de mer kjente hyllegårdene i Storfjorden) ble det ikke registrert påvirkning ut over en opparbeidet sti opp til dette. Særlig er furuskogen av interesse, da den er høyreist og grov, og helt tydelig uten nyere negative inngrep som eksempelvis hogst. Samtidig er det rikelig med død ved, både ferske furulæger og gamle og en del læger av lauvved. Et pluss er det at det ikke ble påvist fremmede arter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Dette er et nordvendt, meget dypt og mektig bekkegjel som strekker seg fra fjorden opp til ca 500 m o.h., med et kjølig lokalklima. Moserike bergvegger og urterike kanter langs elvestrengen er i grunnen karakteristisk overalt. Enkelte små fosserøyksoner er i hovedsak av en urterik utforming. På østsida av elva er det boreal, fattig lauvskog med dominans av bjørk, osp og rogn. På vestsida er det et bra stort område med kalkfuruskog (mineralrik furuskog), riktignok ikke fullt så rik som i de soleksponerte delene av fjorden. Mindre partier med rikt hasselkratt forekommer på skredmateriale fra m o.h. de øvre delene, fra ca m o.h., består av steile, utilgjengelige bergvegger og er i praksis utilgjengelige. Liggende, død ved er relativt frekvent, og finnes i hovedsak i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er ikke kjent trusler som kan true de biologiske verdiene. Artsmangfold Av høgstauder og storbregner ble det funnet et utvalg av vanlige og vidt utbredde arter, slike som kranskonvall, kvitbladtistel, kvitsoleie, mjødurt, sanikel, skogburkne, skogmarihand, skogstorkenebb, sløke, storfrytle, storklokke, strutseving, trollurt, turt og vendelrot. I hasselkrattene ble det også påvist fingerstarr, hengeaks, legeveronika, markjordbær, myske, skogfiol, skogsalat og vårerteknapp. På bergvegger og langs elva er det flekkvise innslag av noe kravfulle arter som bergfrue, gulsildre og rødsildre. Av sopp må nevnes en gammelskogsart som furustokkjuke Phellinus pini samt rødlistearten furufåresopp Albatrellus subrubescens (NT). Det er ut fra funn i nærliggende områder grunn til å anta at det finnes en del flere rødlistede arter knyttet til gammel, tørr furuskog. Ellers ble det funnet typiske furuskogsarter som pukkelkremle Russula coerulea og jodoformkremle R. turci. Lungeneversamfunnet er svakt utviklet eller ofte fraværende, og mest interessante funn var en regionalt sparsom art som buktporelav på berg helt nede ved sjøen. Ellers ble det på lauvtrær så vidt funnet filthinnelav, flishinnelav, kystvrenge, skrubbenever, vanlig blåfiltlav og et utvalg av vanlige surbergsarter (bl.a. korallav og saltlav) og trivielle kvistlavsamfunn. Ved fosserøyksonene ble det funnet kun vanlige moser, som bekkerundmose, bekketvebladmose, berghinnemose, kysttornemose, mattehutremose, stripefoldmose og vårflikmose. Tabell: Artsfunn i. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Sildrefamilien Saxifraga oppositifolia Rødsildre Erteblomstfamilien Lathyrus vernus Vårerteknapp Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Maurefamilien Galium odoratum Myske Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Leptogium lichenoides Flishinnelav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma laevigatum Kystvrenge Sticta sylvatica Buktporelav Sopp markboende Albatrellus subrubescens Furufåresopp NT Russula turci Jodoformkremle Sopp vedboende Phellinus pini Furustokkjuke 1 1 1

3 Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med øst- til vestvendte bergvegger i selve kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløften er i størrelsen hhv m og ca 30 m. Dette er også en av de største og topografisk sett mest varierte bekkekløftene på Sunnmøre, med minst to juv, sterkt vekslende eksposisjon og i hovedsak meget skyggefulle miljøer, mest i de utilgjengelige delene av juvet. Vurdering og verdisetting Tidligere har Holtan & Grimstad (2000) gitt bekkekløfta verdi B som naturtype, og den ligger allerede i Naturbasen. Inntrykket fra feltarbeidet i 2008 styrker denne vurderingen. Dette kan best begrunnes med størrelse, fravær av negative inngrep, stor variasjon i arrondering og topografi og til en viss grad også naturtyper og artsmangfold. Her er også helt klar et potensial for funn av rødlistede sopper spesielt knyttet til gammel, tørr kalkfuruskog eller død ved. Samtidig ligger området med omgivelser innenfor Geiranger Herdalen landskapsvernområde (verdensarvområdet). Når det gjelder mangler i forhold til skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2002), er lokaliteten for så vidt lite relevant, da her bare er arealmessig små forekomster av truede vegetasjonstyper eller spesielt interessant skog for øvrig. Samlet sett gis bekkekløfta 3 poeng **(*), og vurderes som regionalt interessant. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi *** ** ** ** * *** ** - ** ** ** Totalt for *** ** ** ** * *** ** *** ** ** *** *** * 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2000: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i Norddal kommune, rapport. 96 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

4 (Norddal, Møre og Romsdal). 1 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

5 Bilder fra området midtre del Foto: Dag Holtan, nederst Foto: Dag Holtan, øvre del Foto: Dag Holtan nedre del Foto: Dag Holtan