Løsetbekken Verdi: 3

Transkript

1 Løsetbekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sykkylven Inventør: DAH, JOF, PEL Kartblad: 1219 IV Dato feltreg.: H.o.h.: 5-289moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 48 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Løsetbekken ligger i ei bratt, nordvendt li mot Storfjorden ca 10 km nordøst for Sykkylven sentrum. Bekkekløfta er dyp og skyggefull, og er omgitt av til dels gammel bjørkeskog. Foreløpig er det dokumentert enkelte kvaliteter ved et stedfull kravfullt planteliv og en del interessante sopper. Samlet sett kvalifiserer dette til regional verdi, 3 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og kjerneområdet ble undersøkt på begge sider både i og langs elvestrengen. Når det gjelder elvestrengen for øvrig, er denne stedvis helt utilgjengelig og bare undersøkt med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk for 3 mann var 7 timer, og værforholdene var gode, med lettskyet, pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser I dette vassdraget er det ikke kjent tidligere naturfaglige undersøkelser. Beliggenhet Lokaliteten ligger ca 10 km nordøst for kommunesenteret Sykkylven, i ei bratt, nordvendt li ned mot Storfjorden. Naturgrunnlag Topografi Hele området er bratt, med noe slakkere topografi de øverste høydemeterne. Kløfta er samtidig ganske dyp, med bratte og steile klippevegger på begge sider. Øverst og nederst renner elva gjennom løsmasser, ellers går det kast i kast over berg, med flere små fossefall og mindre fosserøyksoner. Geologi Fattige gneisbergarter (Lutro m.fl. 1998). Det er likevel en relativt kravfull flora flere steder. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (50 daa). Sørboreal vegetasjonssone Vegetasjon og treslagsfordeling I selve bekkekløfta er det som regel en frodig og ganske artsrik høgstaude-/storbregnevegetasjon med enkelte kravfulle karplanter. Også storfrytleutforming av småbregneskog er vanlig. I de bratte skråningene ned mot elva er det som regel blåbærskog eller småbregneskog, av og til med svakt utviklet lågurtvegetasjon. Bjørk og osp er viktigste treslag, med innslag av gammel furu øverst i lokaliteten, ellers forekommer hassel, hegg, gråor, rogn og selje. Rasmarks- og bergveggsmiljøer er stedvis vanlige, bl.a. med relativt store moseutforminger på bergveggene. Skogstruktur og påvirkning Skogen er fleraldret og dårlig sjiktet. Med unntak av delområdet langs stien opp til Løsetvatnet, hvor det også er en liten kraftlinje, er det i hovedsak gammel skog. Eldst skog er det på vestsida av kløfta. Her er det også et bra innslag av liggende, død ved og enkelte høgstubber. Også i elvestrengen er det et brukbart innslag av død ved. Stedvise forekomster av sølvbunke peker tilbake på tidligere skogsbeite, men totalt sett må påvirkningen sies å være uten betydning for artsmang-

2 foldet, bortsett fra at kontinuiteten for eldre trær og død ved kunne vært bedre. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Løsetbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Løsetbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Dette er en relativt stor bekkekløft, som strekker seg fra Storfjorden og ca 1 km innover mot Løsetvatnet (298 m o.h.). Nede ved sjøen og øverst i kløfta er det innslag av godt utviklet gråor-heggeskog (flommarksskog), for øvrig dominerer bjørk og osp. Disse ligger på løsmasser, for øvrig har hele kløfta stort innslag av høye og steile bergvegger samt en del fosserøyksoner. Disse domineres for en stor del av moserik utforming (E0501), noe som ikke er vanlig (annet enn som innslag) i distriktet. Lokaliteten ligger i den østre delen av ei nordvendt li som strekker seg over 10 km fra ferjeleiet ved Aursnes østover til Vindsneset. Gammel bjørkeskog og gamle ospeholt dominerer fullstendig på denne strekningen, med noe varierende kulturpåvirkning grunnet fire nedlagte bruk (hvorav Røneset nylig er kommet i drift igjen). Bekkekløfta er en av de største i kyststrøkene på Sunnmøre (innenfor sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon). Artsmangfold Mest interessant blant karplantene er kanskje isolerte forekomster av noe kravfulle arter som junkerbregne, sanikel, skogsvingel og særlig en fjellplante som svartstarr. Ellers er det et stort utvalg av typiske høgstauder og storbregner o.a. på frisk mark, slike som dvergjamne, enghumleblom, fjellsyre, gulsildre, kranskonvall, kvitbladtistel, kvitsoleie, loppestarr, myske, skogburkne, skogkarse, skogstjerneblom, skogsvinerot, storfrytle, sumphaukeskjegg, trollbær, trollurt og turt m.fl. I tillegg ble det registrert en sjelden bregnevariant som bruntelg (LQ ). Av lav ble det registrert spredte forekomster på lauvtrær av lungeneversamfunn, med arter som grynfiltlav, grynvrenge, kystfiltlav, kystvrenge, lungenever, muslinglav, skrubbenever og vanlig blåfiltlav. Rødlistearten gubbeskjegg (NT) ble funnet på furu øverst i lokaliteten. Mest overraskende innen soppriket var nok funn av praktslørsopp Cortinarius cumatilis, rustskjellet slørsopp C. spilomeus og skarp orekremle Russula alnetorum, som er regionalt sjeldne, dessuten grå trompetsopp Pseudocraterellus undulatus, som sjelden vokser i boreal lauvskog. Beitemarkssoppene var tallrike, spesielt vokssoppene (Hygrophorus), og det ble funnet arter som mønjevokssopp H. coccinea, kjeglevokssopp H. conica, skarlagenvokssopp H. punicea og honningvokssopp H. reidii. Alle soppene ble funnet i småbregnebjørkeskog, ofte med storfrytleutforming. Det ble også registrert hull etter hakkespetter, trolig fra dvergspett (VU) eller kvitryggspett (NT). Mosefloraen ble ikke undersøkt. Tabell: Artsfunn i Løsetbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Cortinarius spilomeus Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Korsblomstfamilien Cardamine flexuosa Skogkarse Starrfamilien Carex atrata Svartstarr Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Maurefamilien Galium odoratum Myske Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma laevigatum Kystvrenge Normandina pulchella Muslinglav Pannaria conoplea Grynfiltlav Pannaria rubiginosa Kystfiltlav Sopp markboende Cortinarius cumatilis Praktslørsopp Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp 1 1 1

3 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Hygrocybe conica Kjeglevokssopp Hygrocybe punicea Skarlagenvokssopp Hygrocybe reidii Honningvokssopp Pseudocraterellus undulatus Grå trompetsopp Russula alnetorum Skarp orekremle Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med nordøst- til nordvestvendte, store bergvegger i selve kløfta. Største dybde og smaleste bredde på kløfta er i størrelsen hhv. ca 100 og 50 m, og lokaliteten fungerer godt som bekkekløft da den er ganske skyggefull. Vurdering og verdisetting Bekkekløfta får verdi B som naturtypelokalitet (**) grunnet et i hovedsak intakt miljø med relativt høyt innslag av gammel skog som samlet sett utgjør en liten del av et større område med gammel kystbjørkeskog og gammel ospeskog. Selv om naturtypen ikke er rødlistet, peker Framstad m.fl. (2002) på at Norge har et internasjonalt ansvar for denne typen, med potensielle forekomster av lav helst knyttet til fattig bark, hvorav flere er rødlistede (særlig Arthonia og Sclerophora). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til kystbjørkeskog, og kanskje i litt mindre grad kvaliteter knyttet til bekkekløftmiljøer og helst da moserike utforminger. Samlet sett får Løsetelva 3 poeng (**) og vurderes som regionalt verdifull. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Løsetbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Løsetbekken ** ** ** ** ** *** - ** ** ** Totalt for Løsetbekken ** ** ** ** ** *** *** ** ** ** ** * 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Lutro, O., Thorsnes, T. & E. Tveten. 1998: Utgreiing om geologisk kart over Noreg. 1: Ålesund. Norges geologiske undersøkelse.

4 Løsetbekken (Sykkylven, Møre og Romsdal). 1 viksætra mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

5 Bilder fra området Løsetbekken Løsetbekken Foto: Dag Holtan Løsetbekken2 Foto: Dag Holtan