Kvisetbekken Verdi 2

Transkript

1 Kvisetbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 36 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Kvisetbekken befinner seg rett vest for Bymarka naturreservat, ca. 7 kilometer rett vest for Trondheim by. Bekken renner mot vest, og passerer gården Kviset, før den fortsetter viedere ut på Byneset, som er preget av store jordbruksområder. Byneset er ikke inkludert i undersøkelsesområdet. Kvisetbekken renner nesten rett vest, i en tilnærmet rett strekning. Store deler av bekken renner gjennom løsmasser, og har gjennom årenes løp dannet et ravinesystem, med en hovbekk. Store deler av denne bekken ligger som en grunn, men markert, smalt søkk i en forholdsvis slak vestvendt åsside. Berggrunnen er grønnstein og amfibolitt. De aller laveste delene av Kvisetbekken renner gjennom et tykt lag med marin fjordavsetniung,. Lenger opp er det forvitringsmateriale som utgjør løsmassene, og de øverste delene av Kvisetbekken går gjennom et tynt lag med morenedekke. Nederste deler av undersøkelsesområdet har dominans av gråor-heggeskog på marin leire. Dette partiet har godt innslag av høge stauder og enkelte urter. I tillegg forekommer partier preget av småbregneskog. Lenger øst, dvs. opp langs bekken, dominerer granskogen med mosaikk av høgstaudeskog, storbregneskog og småbregneskog. Langs sidene i de nederste delene av den grandominerte skogen er det i enkelte partier ustabile rasmarksområder med løsmasser i form av leirmasser med steiner. Nederste del av kløfta er dominert av gråor-heggeskog med innslag av eldre graner. I dette området finnes også en del død ved av gråor. Lenger opp langs bekken er skogen dominert av gran. Den er forholdsvis ensjiktet, med graner opp mot 50 cm. Her finnes partier med en del død ved av gran, opp til 10 læger i konsentrasjon, opp mot 50 cm dbh. noe som trolig skyldes kanteffekter. Langs sidene av bekken går det flere steder hogstflater helt inntil bekkekløfta. Det ikke snakk om kontinuitet i død ved. På grunn av senere års flatehogster i området rundt kløfta er gammelskogen oppstykket, og flere steder begrenset til selve kløfta. Artsmessig utmerker Kvisetbekken seg med en sjelden stor tetthet av VU-arten granbendellav, opp mot 50 trær. Ellers synes artsmangfoldet forholdsvis trivielt. Kvisetbekkens viktigste kvalitet er dermed en relativt stor populasjon av granbendellav. På grunn av at deler av skogen er hogd helt inn til kløftekanten og delvis i kløfta, må Kvistebekkens grunnlag for å opprettholde gode populasjoner av granbendellav og andre krevende arter betegnes som delvis begrenset. Det er naturlig å se Kvistebekkens kvaliteter i sammheng med Bymarka naturreservat, ca. 500 meter øst for undersøkelsesområdet. Samlet sett vurderes Kvistebekken som lokalt til regionalt viktig dvs. verdi 2. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso og Øystein Røsok 14/6-07. Vannføringen var liten, så det var mulig å få oversikt over begge sidene av bekken. Bekken ble undersøkt så langt opp som det var potensial for å finne naturverdier. Tidspunkt og værets betydning Været og årstiden var velegnet for bestemmelse av vegetasjonstyper og de fleste arter, men det var for tidlig på året for de fleste sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Undersøkelsesområdet strakk seg fra skogen rett øst for gården Kviset til dalen mellom kollene Høgpeilen og Bykleivåsen som begge befinne seg innenfor Bymarka naturreservat. På grunn av omfattende hogster i de østligste delene av undersøkelsesområdet er grensen for de største naturverdiene tegnet noe mindre enn undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til tidligere undersøkelser i området. Beliggenhet Kvisetbekken befinner seg rett vest for Bymarka naturreservat, ca. 7 kilometer rett vest for Trondheim by. Bekken renner mot vest, og passerer gården Kviset, før den fortsetter viedere ut på Byneset, som er preget av store jordbruksområder. Dette arealet er ikke inkludert i undersøkelsesområdet.

2 Naturgrunnlag Topografi Kvisetbekken renner nesten rett vest, i en tilnærmet rett strekning. Store deler av bekken renner gjennom løsmasser, og har gjennom årenes løp dannet et ravinesystem, med en hovbekk. Store deler av denne bekken ligger som en grunn, men markert, smalt søkk i en forholdsvis slak vestvendt åsside. Geologi Berggrunnen er grønnstein og amfibolitt (NGU 2008a). De laveste delene av Kvisetbekken renner gjennom et tykt lag med marin fjordavsetniung,. Lenger opp er det forvitringsmateriale som utgjør løsmassene, og de øverste delene av Kvisetbekken går gjennom et tynt lag med morenedekke (NGU 2008b) Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (40 daa). Mellomboreal sone. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen betegnes som svært begrenset. Retning på kløfta er ensarter, med begrenset variasjon i småskalastrukturer. Høydegradienten er ca. 100 meter over en strekning på ca. 800 meter. Vegetasjon og treslagsfordeling Nederste (vestligste) deler av undersøkelsesområdet har dominans av gråor-heggeskog på marin leire. Dette partiet har godt innslag av høge stauder og enkelte urter som vendelrot, hengeaks, bringebær, mjødurt, kratthumleblom, enghumleblom, grønnaks, skogsalat, blåklokke, fjellfiol, hestehov, marikåpe sp., brennesle, gjerdevikke, tyrihjelm, bekkekarse og skogstjerneblom. I tillegg forekommer bregner som skogburkne og sauetelg, og partier preget av småbregneskog, med småbregner og hvitveis. Her er gråor dominerende treslag, med innslag av hegg og rogn, og enkelte grove graner. Lenger vest, dvs. opp langs bekken, dominerer granskogen med mosaikk av blåbærgranskog, høgstaudeskog, storbregneskog og småbregneskog. Bjørnekam forekommer her. Langs sidene i de nederste delene av den grandominerte skogen, er det i enkelte partier ustabile rasmarksområder med løsmasser i form av leirmasser med steiner. Her er vegetasjonen preget av grasarter og urter som kan etablere seg på ustabil grunn. Skogstruktur og påvirkning Nederste del av kløfta er dominert av gråor-heggeskog med innslag av eldre graner. Gråora oppnår dimensjoner opp mot 40 cm dbh. Her er også innslag av noe hegg og rogn. I dette området finnes også en del død ved av gråor. Lenger opp langs bekken er skogen dominert av gran. Den er forholdsvis ensjiktet, med graner opp mot 50 cm. Her finnes partier med en del død ved av gran, opp til 10 læger i konsentrasjon, opp mot 50 cm dbh. Deler av skogen kan være i oppløsningsfase. Alternativt, og mer sannsynlig, er at en del død ved av gran skyldes kanteffekter. Langs sidene av bekken går det flere steder hogstflater helt inntil bekkekløfta. Til tross for at det finnes innslag av sterkt nedbrutt død ved, er det ikke snakk om kontinuitet. Men enkelte stokker ligger i eller nær bekken, og kan representere verdifulle substrater. På grunn av senere års flatehogster i området rundt kløfta, er gammelskogen oppstykket, og flere steder begrenset til selve kløfta. I selve kløfta er det en del granstubber. En del av disse virker forholdsvis ferske. Det er sannsynlig at hogstflater helt inn til kløfta vil føre til kanteffekter i form av uttørking i hele kløftområdet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvisetbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvisetbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Kjerneområdet ble registrert av Sigve Reiso og Øystein Røsok (BioFokus) den 14/ i forbindelse med bekkekløftprosjektet. Grensene for kjerneområdet er sammenfallende med grensene for naturverdier innenfor undersøkelsesområdet. Ingen områder skilte seg ut med særlig store konsentrasjoner av naturverdier. Derfor ble det vurdert som unødvendig å definere kjerneområder innenfor det avgrensede totalområdet. Beskrivelse av kjerneområdet er derfor identisk med beskrivelse av totalområdet Kvisetbekken med hensyn til naturgrunnlag, vegetasjon, skogstruktur og påvirkning, artsmangfold og verdisetting. Artsmangfold Kvisetbekken utmerker seg i forhold til artsmangfold ved en sjelden stor tetthet av VU-arten granbendellav. Denne ble registrert på stammene av gamle graner med stabil barkstruktur. Opp mot 50 trær med arten ble påvist. I tillegg ble det registrert spredte forekomster av gubbeskjegg (NT) og huldrelav (NT). Gammelgranlav, Vinflekklav og Opegrapha vulgata er andre krevende skorpelaver som ble registrert på gamle graner langs bekken. Det ble ikke påvist arter i lungeneversamfunnet. En del middels rike bergvegger kan huse interessante og krevende arter av moser, men ingen interessante arter ble registrert. Krokodillemose og flatfellmose kan bare regnes som svake signalarter. Ingen krevende sopparter ble

3 registrert. Karplantefloraen har innslag av urter, men ikke mer enn forventet, og ingen rødlistearter ble registrert. På grunn av områdets smale bredde, med hogstfleter og ungskog helt inn til kløftekanten flere steder, og enkelte ssteder nede i kløfta, er det sannsynlig at hele det avgrensede arealet er utsatt for kanteffekter i form av vindfellinger av trær og uttørking. Dette kan være en effekt som vil kunne påvirke forekomsten av krevende lav og mosearter. Fordi flere av hogstflatene er nokså frske, er det sannsynlig at kanteffekene ennå ikke har kommet fullstendig til uttrykk, men at artsmangfoldet vil kunne reduseres over tid. Tabell: Artsfunn i Kvisetbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Neckera complanata Flatfellmose 1 1 Levermoser Lophozia longiflora Fauskflik 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 2 Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav 2 2 Bactrospora corticola Granbendellav VU Gyalecta friesii Huldrelav NT 0 0 Opegrapha vulgata 2 2 Avgrensing og arrondering Bekkekløfta utgjør en rest av gammel granskog i et hogstpåvirket landskap med mye ungskog og hogstflater. Kløfta er derfor avgrenset av ungskog og hogstflater i sør, nord og øst, og av dyrket mark i vest, hvor bekken har mindre kløftpreg, og mindre naturverdier knyttet til skog. Områdene på sidene har rolige formasjoner, og har trolig vært lett tilgjengelige for skogdrift. Andre inngrep Særlig i nederste del av bekken er det flere gamle oppmurte terskler. Vurdering og verdisetting Kvisetbekkens viktigste kvalitet er at området huser en relativt stor populasjon av den sårbare (VU) granbendellaven. Dette skyldes en sor andel eldre graner. Forøvrig er artsmangfoldet av begrenset interesse. Kløfta er begrenset og delvis oppstykket av ungskog og ferske kogstflater. Det er en del innslag av død ved, men dette skyldes trolig like mye kanteffekter som naturlig skogdynamikk. På grunn av at deler av skogen er hogd helt inn til kløftekanten og delvis i kløfta, må Kvistebekkens grunnlag for å opprettholde gode populasjoner av granbendellav og andre krevende arter betegnes som delvis begrenset. Det må regnes med at kanteffekter i form av vindfellinger og uttørking vil ha negative effekter på kløftas evne til å opprettholde dagens artsmangfold. Til en viss gad dekker området inn kriterier om viktige forekomster av rødlistearter (en art), som er en mangel ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Det er naturlig å se Kvistebekkens kvaliteter i sammheng med Bymarka naturreservat, ca. 500 meter øst for undersøkelsesområdet. Samlet sett vurderes Kvistebekken som lokalt til regionalt viktig dvs. verdi 2. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvisetbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kvisetbekken Totalt for Kvisetbekken * ** * ** 0 ** ** * ** ** * * 0 2

4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

5 Kvisetbekken (Trondheim, Sør-Trøndelag). 2 Leirdal Megarden Kviset 100 Skogan 1 Kvisetbekken Bykleiv- 437 åsen 7030 Skjøstad 233 Opplandsgjerdet Oppland Vollahaugen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Volla Grindan Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag Tonstad N50/Øk Produsert Heisjøen Brennan Svarttjønna mE mE mN

6 Bilder fra området Kvisetbekken Nedre deler med nokså frodig løvblandet granskog. Foto: Sigve Reiso Kvisetbekker har dannet en ravine i ustabile løsmasser som stadig raser. Foto: Øystein Røsok Øvre deler av Kvisetbekken er hardt påvirket langs kantene. Eldre granskog langs bunn. Foto: Sigve Reiso Den ustabile løsmassen i ravinen fører til at store trær går over ende før de dør. Foto: Øystein Røsok