Klårtjønnhaugen* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Klårtjønnhaugen* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Overhalla Inventør: THH Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 10/08/05, UTM: Ø:634037, N: Areal: 425 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Klårtjønnhaugen ligger på nordsiden av vannet Storsøyen i de svært kuperte skogtraktene sør for nedre deler av Namsen. Terrenget er uryddig og småkupert, men dominert av sørvendte skråninger opp fra Storsøyen samt en markert forsenkning i vest der Klårtjønna ligger delvis omgitt av bratte bergvegger. Området er velavgrenset og inkluderer alt terreng som drenerer mot sør ned til Storsøyen, med hele det vesle nedslagsfeltet til Klårtjønna. Rike granskogstyper dominerer. Småbregneskog er vanligst, men det er også ganske mye lågurt- og kalkskog i de sørvendte hellingene. Denne er til dels rik, med bl.a. mye liljekonvall på solvarme, grunnlendte partier, og stedvis innslag av marisko (eneste påviste rødlisteart) og sparsomt rødfl angre. Kalkskogen veksler mellom ganske tørr og grunnlendt, og fuktige sig. I en bratt, vestvendt skrent med varmt lokalklima ved Klårtjønna står en rasmarkspreget, noe varmekjær vegetasjon med bl.a. rødsildre. Fattigere skog fi nnes på opplendt mark. Klårtjønna er en dyp kalksjø med blått, klart vann. Dette står i sterk kontrast til de humusrike vannene som ellers dominerer i disse traktene. Skogen er hardt påvirket. De rikere markslagene domineres av ungskog (gran og bjørk) kommet opp etter fl atehogst, mens fattigere partier har mer av eldre, vanlig gammelskog fattig på viktige strukturer og nøkkelelementer. Av kalkskogen gjenstår bare små restarealer gammelskog på østsiden av Klårtjønnhaugen. Likevel er en del av den rike fl oraen bevart i de sørvendte kalkskogsskråningene, delvis pga. varmt og tørt, relativt grunnlendt jordsmonn som har medført at ungskogen ikke har blitt for tett. Det er imidlertid påkrevet med skjøtsel i form av tynning på mesteparten av kalkskogsarealet for reversere utskyggingseffekten. Artsmangfoldet av gammelskogsarter er sterkt utarmet og helt trivielt. Derimot er karplantefl oraen rik, særlig i kalkskogen, med bl.a. marisko og rødfl angre. Det kan også være at fl oraen av jordboende sopp (særlig mykorrhizasopp) er rik, men denne gruppen er trolig betydelig negativt påvirket av at det meste av kalkskogen er ungskog. Av andre grupper antas at Klårtjønna kan ha spesielle og sjeldne arter/grupper som lever i kalksjøer (kransalger, insekter). I forhold til mangelanalysen er det som spesialområde for den skogtypen kalkskog at området slår ut. Siden mye av kalkskogen er hardt påvirket anses likevel kriteriet bare for å være moderat oppfylt. Ut fra skogtilstand er området ikke verneverdig. Samlet sett må en likevel si at det her er en del naturverdier, først og fremst knyttet til kalkskog med rik karplantefl ora og til en kalksjø. Både kalkskog og kalksjøer er sjeldne naturtyper. Det må understrekes at det er få tilsvarende kalkskoger i denne regionen. Likevel er området meget hardt påvirket, og Klårtjønnhaugen vurderes derfor som et lokalt verneverdig område (*). Feltarbeid Tom H. Hofton undersøkte hele området i løpet av en kort dag. Værforholdene var gode. Begrenset areal gjorde at hele arealet ble godt undersøkt. Imidlertid ble registreringen gjennomført for tidlig på året til at jordboende sopp hadde dukket opp. Dette kan ha hatt betydning for verdivurderingen siden denne artsgruppen er viktig for vurderingen av slike kalkskoger. Pga. manglende kompentanse er heller ikke kransalger (og evt. andre vannplanter) samt insekter fanget opp, grupper som kan tenkes å forekomme i Klårtjønna. Andre artsgrupper er greit fanget opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Arealet som skulle undersøkes var på 740 daa., og besto av hele området mellom Storsøyen og skogsbilveien på innersiden. Store deler av arealene inn mot veien er imidlertid rene hogstfl ater, og arealet er derfor skjært ned med rundt 300 daa. Tidligere undersøkelser Statskog-eiendommene i Bangdalen ble nøkkelbiotopkartlagt i 1999 (Korbøl 2003c). Det aktuelle området ble da registrert av Arne Heggland og Asbjørn Solås. I Klårtjønnhaugen-området ble det da funnet to nøkkelbiotoper, disse to tilsvarer i stor grad kjerneområdene 1 og 2 som ble registrert i Anders Langangen har også besøkt området i forbindelse med sitt arbeid med kalksjøer (Langangen 2004).

2 Beliggenhet Området ligger på nordsiden av vannet Storsøyen, inne i de svært kuperte skogområdene i Bangdalen-Vesterå-traktene, dvs. sør for nedre del av Namsen. Lokaliteten grenser til vannet i sør og til ungskog og hogstfl ater i nord. Landskapet rundt er ellers meget hardt preget av bestandsskogbruket. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er uryddig og variert, men topografi sk hovedtrekk er et øst-vestgående høydedrag. Det meste av området består av sørvendte, relativt bratte skråninger opp fra Storsøyen, samt en markert forsenkning i vest der Klårtjønna ligger, delvis omgitt av bratte berg. Geologi Mye av disse traktene har glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfi bolitt som berggrunn. Området mellom Storsøyen og Litlsøyen skiller seg imidlertid tydelig ut geologisk ved at det her ligger en liten kropp med marmor (NGU 2006a), noe som danner grunnlaget for den spesielle vegetasjonen i lokaliteten. Løsmassedekket er stort sett skring og sparsomt avsatt, med unntak av helt lokalt i forsenkningene. Klima Regionen har et markert oseanisk klima, med hyppig og relativt høy nedbør. Vegetasjonsseksjonen er klart oseanisk (O2) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Småbregnegranskog er vanligste type totalt sett, men det er også en hel del lågurt- og kalkgranskog i de sørvendte hellingene, samt blåbærskog på opplendt mark. Litt høgstaudeskog fi nnes også noen steder, mest nord og vest for Klårtjønna. Gran dominerer. Bjørk inngår også som et vanlig treslag, først og fremst som oppslag etter hogst. Furu fi nnes bare lokalt på de tørreste stedene. Lågurtskogen er ofte fl oristisk rik, med til dels kalkskogspreg. Liljekonvall preger ofte denne skogen, særlig på litt grunnlendte partier. Rødfl angre ble også sett et par solvarme steder. Dessuten er marisko registrert på Klårtjønnhaugen. Mer vanlige arter inkluderer hundekveke, skogfi ol, hengeaks, markjordbær og nattfi ol. I tillegg inngår arter som fi rblad, turt, skogmarihånd og gulstarr i fuktigere partier. I deler av området er kalkskogen begrenset til små forsenkninger i berget. Andre steder, særlig på solvarme, litt konvekse hellinger, kan kalkskogen dekke større arealer. Brattskrenten øst for Klårtjønna har liknende fl ora, men som følge av et varmt og lunt lokalklima fi nnes her i tillegg en del varmekjære arter. Bl.a. ble det sett krattfi ol, korsved og trollbær, samt oppe i det skifrige berget også grønnburkne og rødsildre (!). Rødsildre er trolig sjelden i disse traktene. Den rike berggrunnen slår også ut på de små myrdragene nede i forsenkningene. Her ble sett bl.a. klubbestarr, gulstarr, sveltull og sumphaukeskjegg. I motsetning til de sterkt humusfargete og fattige tjern og vann som ellers dominerer disse traktene skiller Klårtjønna seg ut (typisk nok jf navnet) og er en typisk kalksjø. Tjernet er dypt, med klart, blått vann. Det ser ut til at tjernet får tilførsel av vann fra grunnen, i hvertfall renner det ikke bekker inn. Tjernet ligger velavgrenset nede i en markert forsenkning, og helt uten tekniske inngrep av noe slag i nedslagsfeltet. Klårtjønna omtales kort som én av tre kalksjøer i Nord-Trøndelag av Anders Langangen i hans gjennomgang av kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge (Langangen 2004). Tjernet omtales som: Kalksjø på kalkgrunn. Ca=20mg/L. Lite vegetasjon. Det er felt mange trær ut i vannet (fi ske). Det ble ikke funnet kransalger. Vannvegetasjonen ble ikke undersøkt i Skogstruktur og påvirkning Landskapet i disse skogtraktene er svært sterkt preget av bestandsskogbruket, og også innenfor Klårtjønna-lokaliteten har det foregått en del fl atehogst. Skogen i området er sterkt påvirket og viktige strukturer som gamle trær og død ved mangler i stor grad. Det veksler mellom sjiktet, eldre skog med svakt innslag av gamle og halvgrove trær på fattig mark, og betydelige arealer ungskog i hogstklasse 3 kommet opp etter fl atehogster på de rikere markslagene. Dette er mest en blanding av gran og bjørk, og i mindre grad ren granskog. De sørvendte skråningene ned fra Klårtjønnhaugen er ganske varme og grunnlendte. Dette har ført til at ungskogen her ikke har vokst seg spesielt tett, og den rike fl oraen har derfor klart seg rimelig bra. Likevel vil det være behov for skjøtsel i form av rydding for å åpne opp skogen og hindre utskygging. Det meste av kalkskogen er ung, og bare små fl ekker med eldre kalkskog er tilbake. Det fi neste partiet er skråningene ned fra Klårtjønnhaugen på østsiden, der det veksler mellom fuktige sig og tørrere partier, og med moderat gammel gran samt spredt furu. De omfattende hogstinngrepene har hatt betydelig negativ effekt på naturverdiene i området. Andre tekniske inngrep fi nnes imidlertid ikke i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klårtjønnhaugen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Klårtjønnhaugen S Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 64,5daa Sør- og østvendte relativt bratte skråninger opp fra Storsøyen. Det meste er kalkskog, i den sørvendte siden solvarm og ganske tørr, i øst med en del fuktige sig. Vegetasjonen er rik, med bl.a. mye liljekonvall, sparsomt rødfl angre og en del marisko. Mens østlige del fortsatt har eldre granskog, er størsteparten av den sørvendte delen ungskog av gran og bjørk kommet opp etter fl atehogst. Varmt og delvis grunnlendt terreng har ført til at skogen likevel ikke har blitt svært tett, slik at den rike karplantefl oraen har klart seg rimelig greit. Verdiene er særlig knyttet til at dette er kalkskog med rik karplantefl ora. Sammen med funn av en rødlisteart (marisko) gir dette B-verdi. 2 Klårtjønna NØ Naturtype: Kalkskog - Kalkgranskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 14,3daa Vestvendt bratt skrent mellom Klårtjønna og bergvegg. I et solvarmt og lunt lokalklima står her rik lågurt-blandingsskog (gran, bjørk, gråor), med en varmekjær og rik karplantefl ora. Rødsildre er påvist i bergveggen. Dette er eldre skog, fl ersjiktet og ganske variert, men ustabil og rasutsatt. Litt dødved av ulike treslag inngår, men mest ferskt og ikke kontinuitet. Verdiene ligger særlig i det spesielle lokalklimaet kombinert med litt eldre skog, og lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C). 3 Klårtjønna Naturtype: Kalksjøer - UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: 172- moh Areal: 71,0daa Kalksjø, dypt tjern med klart, blått vann. Tjernet ligger nede i en markert forsenkning, velavgrenset, uten noen form for tekniske inngrep i nedslagsfeltet. Ingen bekker renner inn i tjernet, og det er uvisst hvorvidt tjernet bare får tilførsel via nedbør eller om det også er kilder/ oppkommer under vannspeilet. Bunnen er delvis stein, delvis sand, grunnest på sørsiden. Artsmangfoldet er ikke undersøkt, men det kan være interessant vegetasjon, kanskje også kravfulle insekter. Det er usikkert om det fi nnes fi sk i tjernet, men ingen vak ble sett under inventeringen. Lokaliteten omtales kort av Langangen (2004), som nevner at han ikke fant kransalger i undesøkelsen i Kalksjøer er generelt sjeldne naturtyper, og i mangel på mer data settes verdien foreløpig til B. Artsmangfold Den rike berggrunnen sørger for at det er en del kalkskog i området, som igjen gir en rik og kravfull karplantefl ora med fl ere regionalt sjeldne arter. Mest spesielt i så måte er fi re mariskoforekomster på Klårtjønnhaugen, påvist av Asbjørn Solås (under nøkkelbiotopregistreringene i 1999). Derimot mangler området i stor grad strukturer og egenskaper som gjør det spesielt i forhold mht. mangfold av naturskogsarter, både vedlevende og epifyttisk. I så måte anses området temmelig trivielt og uinteressant. Kalkskogen burde gi grunnlag for en rik fl ora av mykorrhizasopp. Selv om forbehold må tas for ugunstig årstid (inventeringen foregikk litt for tidlig til at gruppen ble fanget godt nok opp), antas det at også denne gruppen er tydelig redusert som følge av hogstene. Verdifulle rester kan fortsatt henge igjen på østsiden av Klårtjønnhaugen, der det står ei lomme med eldre kalkgranskog. Det mest interessante soppfunnet ble gjort i et litt eldre granskogsparti på nordøstsiden av Klårtjønna, der en art i Ramaria fl ava-gruppen (vanskelig gruppe av korallsopp) ble påvist, en generelt ganske kravstor soppgruppe med mange sjeldne kalk-arter. I tillegg er det gode muligheter for at selve Klårtjønna har interessante og sjeldne ting å by på i kraft av å være kalksjø. Eksempelvis kan det kanskje være kransalger her (selv om Langangen (2004) ikke fant noen), og kanskje også kravfulle insekter. I positiv forstand ble det ikke sett vak ved registreringen, og hvis det skulle vise seg at tjernet er fi sketomt høyner dette verdiene i forhold til insekter og krepsdyr. Tabell: Artsfunn i Klårtjønnhaugen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Orkidéfamilien Cypripedium calceolus Marisko DC Epipactis atrorubens Rødfl angre Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp markboende Ramaria fl ava Gul korallsopp 1 1 Ramaria testaceofl ava Mørknende korallsopp 1 1

4 Avgrensing og arrondering Selv om området er lite, er det godt og naturlig avgrenset. Det fanger opp alt areal sør for ryggen, dvs. alt som drenerer ned til Storsøyen, og har 1,5-2 km strandlinje ned mot vannet. Det foreligger ingen utvidelsesmuligheter pga. svært omfattende hogstinngrep. Vurdering og verdisetting Klårtjønnhaugen er et typisk spesialområde der verdiene er knyttet til spesielle vegetasjonstyper betinget av berggrunnen. Kalkskog er ikke vanlig i disse traktene, og her kombineres både rik berggrunn og et relativt varmt lokalklima som fører til at utformingen er ganske velutviklet. Denne typen kalkskog er tydelig sjelden i hele området mellom Namsen og Snåsavatnet (men den kommer sterkt inn ned mot selve Snåsavatnet). I tillegg har området brukbar variasjon i rike skogtyper, selv om det er lite i areal. Ut fra skogtilstand er området temmelig trivielt og ikke verneverdig. Selve Klårtjønna, som er en kalksjø, utgjør en viktig tilleggsverdi som i betydelig grad høyner verdiene. Tjernet ligger samtidig slik til at det er helt forskånet for tekniske inngrep av noe slag i nedslagsfeltet (veien på nordsiden ligger på andre siden av en liten rygg). Kalksjøer er sjeldne naturtyper nasjonalt, og dessuten er nesten ingen slike sjøer vernet tidligere. Bare to andre kalksjøer er kjent i Nord-Trøndelag (Langangen 2004). Det er viktig at det ikke settes ut fi sk i tjernet, uavhengig av om det fi nnes fi sk der i dag eller ikke. I negativ retning veier de tunge hogstinngrepene som har ført til at kalkskogen i stor grad bare består av ungskog med dertil redusert verdi bl.a. for jordboende sopp. Hadde området vært dominert av gammelskog også på kalkgrunn ville en sannsynligvis satt verdien til **-***, men inngrepene er en sterk reduksjon i verdiene. Forhåpentligvis har det vesle restarealet med eldre kalkskog på østsiden av Klårtjønnhaugen fungert som et lite refugium for en del av artsmangfoldet, som kanskje på sikt kan reetableres i resten av skogen. Skjøtsel i form av tynning av den tette ungskogen som i dag dominerer kalkskogspartiene vil være et viktig tiltak for å forbedre naturverdiene. Dette bør gjennomføres relativt raskt for å unngå ytterligere gjenskygging. I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) er det som spesialområde for skogtypen kalkskog at området slår ut. Siden mye av kalkskogen er hardt påvirket anses likevel kriteriet bare som moderat oppfylt. Samlet sett har området enkelte viktige naturverdier, først og fremst knyttet til kalkskog med rik karplantefl ora og en muligens verdifull kalksjø som dessuten er sjelden naturtype nasjonalt. Selv om det må understrekes at denne type kalkskog kanskje ikke fi nnes noen andre steder i Bangdals-området gjør de store og negative hogstinngrepene likevel at området bare vurderes som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Klårtjønnhaugen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Klårtjønnhaugen S * * ** * *** * - - ** 2 Klårtjønna NØ * ** 0 * ** 0 *** * *** * - - * 3 Klårtjønna *** ** **? - - ** Samlet verdi Totalt for Klårtjønnhaugen * * 0 * * 0 * ** *** * * *** * Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 1. Prevista rapport 3/2003. Langangen, A Kalksjøer med kransalgevegetasjon i Norge II. Beskrivelser av sjøer i Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Vestlandet og Trøndelag. Blyttia 62: Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Klårtjønnhaugen (Overhalla, Nord-Trøndelag). Litlsøyen Vestre 216 Erikheimen Søysdalen Areal 425daa, verdi * 42 Klår- tjønna Klårtjønnhaugen Sandtjønna Storsøyen mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Skardtjønna Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Klårtjønnhaugen Klårtjønna, kalksjø. Foto: Tom Hellik Hofton Rødflangre i kalkgranskog øst for Klårtjønnhaugen (K1). Foto: Tom Hellik Hofton Ung, grunnlendt kalkskog i sørskråningen av Klårtjønnhaugen (kjerneområde 1). Foto: Tom Hellik Hofton Liten rest av eldre granskog på østsiden av Klårtjønnhaugen (kjerneområde 1). Foto: Tom Hellik Hofton