Gaula ved Reitan Verdi 2

Transkript

1 Gaula ved Reitan Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: SRE, THH Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 526 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkt strekning av Gaula ligger ved Reitan, innerst i Gauldalen, sør i Holtålen kommune. Området omfatter en grunn og eksponert vestvendt bekkekløft. Sidene er bratte men sjelden høyere enn 20 meter og faller rett ned i elva. Gaula har stor vannføring og renner i raske jevne stryk ned kløfta. Vegetasjonen Gaula er preget av fattige barskogstyper. Blåbærgranskog er dominerende med varierende innslag av småbregnegranskog (i søkk) og bærlyngfuruskog (på grunnlendte bergfremspring). I tilegg til gran og furu finnes en del bjørk samt noe selje, rogn og einer. Rike og intermediære typer er kun fragmentarisk til stede. Små høgstaudepartier med kranskonvall, tyrihjelm, mjødurt, skogstorknebb, teiebær og sumphaukeskjegg finnes spredt i små konkave sig i selve kløftesiden. På kanten nord for kløfta inngår intermediære myrkanter med bl.a. gulstarr. Godt sjiktet, tidligere hardt plukkhugget fjellgranskog i sen optimalfase og aldersfase dominerer. Gamle trær av gran finnes spredt i hele området, særlig i kløftesidene og på kantene sentralt i området. Gran på år er ikke uvanlig, trolig er noen opp mot 200 år.. Små areal i gammelskogen på kanten av kløfta har gode forekomster av død ved, ellers er elementet spredt til fraværende. Ferske og midlere nedbrytningsstadier er klart dominerende og kontinuiteten virker brutt. Nøkkelelementer av løvtrær eller furu er svært dårlig representert. Nedre deler av området har flere negative inngrep i form av dam og tilhørende rørgate til kraftproduksjon, samt fyllinger og fundamenter i forbindelse med bro til kryssende toglinje. Artsmangfoldet i kløfta var sparsomt utviklet, med kun spredte funn av krevende arter. Mest interessant var funn den sårbare Skeletocutis chrysella (VU) på gran og mykorrhizasoppen gallestorpigg (VU) i et rikere sig ved basis av en gammel gran i kløftesiden. Gallestorpigg er en nokså krevende art ofte knyttet til eldre barskog på mineralrik grunn med høy ph. Funn av gallestorpigg kan derfor indikere et visst potensial for flere krevende markboende sopp i området. Men grunnet en svært dårlig sopphøst var dette vanskelig å avdekke under feltarbeidet. Knyttet til død ved ble ellers spredte funn av signalartene furuplett (NT), Mucronella flava, granstokkjuke, gubbeskjegg (NT) dokumentert. Ingen spesielt fuktighetskrevende kløftearter ble påvist, og potensialet for slike vurderes som svakt. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Gaula ved Reitan få mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft som i dette tilfellet er dårlig utviklet, inngår skogtypen høgstaudeskog på svært begrensede areal. Området har en viss verdi som gammelskogslokalitet, men som bekkekløft er verdien mer begrenset. Totalt sett vurderes området som en bekkekløft av lokal naturverdi (2). Feltarbeid Gaulas bekkekløft med kantsoner ved Reitan ble befart på en halv dag hver av Sigve Reiso og Tom Hellik Hofton (begge Biofokus) den Kløfta er grunn og skogarealet er lett oversiktelig. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på alle ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet ca 3 km av Gaulas mest markerte kløfteformasjon mellom Reitan og 1 km øst for Målåsetret. Av dette er indre deler utelatt grunnet dominans av triviell og fattig bjørkeskog. Tidligere undersøkelser En større naturtype på nesten 4000 daa med gammel barskog er registrert langs hele sørsiden av det undersøkte området. Lokaliteten omfatter kløftekanten men ikke selve kløftejuvet. Lokaliteten er ikke beskrevet men gitt verdi viktig B (Naturbase 2008). Beliggenhet Undersøkt strekning av Gaula ligger ved Reitan, innerst i Gauldalen, sør i Holtålen kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi I undersøkt område danner Gaula en grunn og eksponert vestvendt bekkekløft. Sidene er bratte men sjelden høyere enn 20 meter og faller rett ned i elva. Gaula har stor vannføring og renner i raske jevne stryk ned kløfta. Sentralt finnes riktignok en demning med uttak av deler av vannstrømmen til kraftstasjon. Kløftesidene varierer fra jevne skogkledde lier til bergsva og stedvis blokkur. Velutformede bergvegger for krevende kløftearter finnes i liten grad, heller ikke spesielt humide skyggefulle skogtyper er representert. Geologi Bergrunnen langs Gaula i undersøkt område er ifølge bergrunnskart dominert av diorittt, gabbro og metagabbro. Bekken er skåret ned i et nokså tynt lag med morenemateriale som preger lisidene i veksel med en del berg i dagen (NGU 2008 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% (530 daa). Kløfta ligger nordboreal sone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Både vegetasjonsvariasjonen og den topografiske variasjonen i området er liten til bekkekløft å være, med dominans av nokså tørr og fattig barskog.. Kløfta er rett og grunn uten særlig intern topografisk variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen Gaula er preget av fattige barskogstyper. Blåbærgranskog er dominerende med varierende innslag av småbregnegranskog (i søkk) og bærlyngfuruskog (på grunnlendte bergfremspring). I tilegg til gran og furu finnes en del bjørk samt noe selje, rogn og einer. Rike og intermediære typer er kun fragmentarisk til stede. Små høgstaudepartier med kranskonvall, tyrihjelm, mjødurt, skogstorkenebb, teiebær og sumphaukeskjegg finnes spredt i små konkave sig i selve kløftesiden, samt noe lagurtvegetasjon. På kanten nord for kløfta inngår intermediære myrkanter med bl.a. gulstarr. Skogstruktur og påvirkning Godt sjiktet, tidligere hardt plukkhugget fjellgranskog i sen optimalfase og aldersfase dominerer. Gamle trær av gran finnes spredt i hele området, særlig i kløftesidene og på kantene sentralt i området. Gran på år er ikke uvanlig, trolig er noen opp mot 200 år. Små areal i gammelskogen på kanten av kløfta har gode forekomster av død ved, ellers er elementet spredt til fraværende. Ferske og midlere nedbrytningsstadier er klart dominerende og kontinuiteten virker brutt. Nøkkelelementer av løvtrær eller furu er svært dårlig representert. Nedre deler av området har flere negative inngrep i form av dam og tilhørende rørgate til kraftproduksjon, samt fyllinger og fundamenter i forbindelse med bro til kryssende toglinje. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gaula ved Reitan. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Reitan Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: B Hoh: moh Fattig blåbærgranskog for det meste, med fuktigere og smårike søkk innimellom (mest i nedre del) (bl.a. med gulstarr). Enkelte intermediære tendenser i kanten av myra i nedre del. Tørrere bærlyngpartier med litt furu på opplendte partier, bl.a. ut mot elva. Elveløpet ligger på mye av strekningen 10-15(-30) meter nedsenket i forhold til terrenget omkring, brattest og høyest på sørsiden. Brattskrenten ut mot elva består av glissen, fattig skog som brytes opp av mye bergvegger og enkelte rike sig. Godt sjiktet, tidligere hardt plukkhugget fjellgranskog i sen optimalfase og aldersfase dominerer. Gamle trær av gran finnes spredt i hele området, særlig i kløftesidene og på kantene sentralt i området. Gran på år er ikke uvanlig, trolig er noen opp mot 200 år.. Små areal i gammelskogen på kanten av kløfta har gode forekomster av død ved, ellers er elementet spredt til fraværende. Ferske og midlere nedbrytningsstadier er klart dominerende og kontinuiteten virker brutt. Nøkkelelementer av løvtrær eller furu er svært dårlig representert. Artsmangfoldet i kløfta var sparsomt utviklet, med kun spredte funn av krevende arter. Mest interessant var funn den sårbare Skeletocutis chrysella (VU) på gran og mykorrhizasoppen gallestorpigg (VU) i et rikere sig ved basis av en gammel gran i kløftesiden. Gallestorpigg er en nokså krevende art ofte knyttet til eldre barskog på mineralrik grunn med høy ph. Funn av gallestorpigg kan derfor indikere et visst potensial for flere krevende markboende sopp i området. Men grunnet en svært dårlig sopphøst var dette vanskelig å avdekke under feltarbeidet. Knyttet til død ved ble ellers spredte funn av signalartene furuplett (NT), Mucronella flava, granstokkjuke, gubbeskjegg (NT) dokumentert. Ingen spesielt fuktighetskrevende kløftearter ble påvist, og potensialet for slike vurderes som svakt. Skogen har generelt lite skjegglav. Gammel granskog med funn av sårbare arter indikerer verdi B.

3 Artsmangfold Artsmangfoldet i kløfta var sparsomt utviklet, med kun spredte funn av krevende arter. Mest interessant var funn den sårbare Skeletocutis chrysella (VU) på gran og mykorrhizasoppen gallestorpigg (VU) i et rikere sig ved basis av en gammel gran i kløftesiden. Gallestorpigg er en nokså krevende art ofte knyttet til eldre barskog på mineralrik grunn med høy ph. Funn av gallestorpigg kan derfor indikere et visst potensial for flere krevende markboende sopp i området. Men grunnet en svært dårlig sopphøst var dette vanskelig å avdekke under feltarbeidet. Knyttet til død ved ble ellers spredte funn av signalartene furuplett (NT), Mucronella flava, granstokkjuke, gubbeskjegg (NT) dokumentert. Ingen spesielt fuktighetskrevende kløftearter ble påvist, og potensialet for slike vurderes som svakt. Tabell: Artsfunn i Gaula ved Reitan. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 2 Sopp markboende Sarcodon fennicus Gallestorpigg VU Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT 1 1 Mucronella flava 1 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Skeletocutis chrysella VU 1 1 Avgrensing og arrondering Avgrenset område omfatter de best utviklede kløftepartiene langs Gaula, samt tilhørende gammel barskog på kantene. I øst er grensene trukket mot der kløfta åpner seg opp og fattig triviell bjørkeskog overtar dominansen. Arronderingen av kløftemiljøet er god men trolig finnes gammel barskog av samme type som innenfor avgrenset areal også videre sørøstover innenfor tidligere avgrenset naturtype. Nokså lite areal er negativt. Vurdering og verdisetting Gaula ved Reitan omfatter en grunn og eksponert bekkekløft som mangler flere utpregede kløfte-karakterer viktige for biologisk mangfold. Verdien i området er først og fremst knyttet opp mot partier med eldre granskog i begynnende naturskogstilstand, med gamle trær og flekkvise forekomster av død ved, samt innslag av enkelte krevende arter. I tilegg finnes fragmentariske forekomster av den truede vegetasjonstypen høgstaudegranskog (NT). Som gammelskogslokalitet er arealet lite, men av klar lokal verdi i et dalføre som ellers er preget av hard utnyttelse. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Gaula ved Reitan få mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft som i dette tilfellet er dårlig utviklet, inngår skogtypen høgstaudeskog på svært begrensede areal. Området har en viss verdi som gammelskogslokalitet, men som bekkekløft er verdien mer begrenset. Totalt sett vurderes området som en bekkekløft av lokal naturverdi (2). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gaula ved Reitan. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Reitan Ø *** ** ** *** * * ** - ** ** ** Totalt for Gaula ved Reitan ** ** * *** * * * * * * ** * ** 0 2

4 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

5 Gaula ved Reitan (Holtålen, Sør-Trøndelag). Vedbekke Reitan Tverrdalsbekken 1 Reitan n Vinstaåsen mN 668 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Storvollen mE mE

6 Bilder fra området Gaula ved Reitan Øvre deler av kløfta domineres av bjørkeskog, her sett fra veien ved Målåsetret. Foto: Tom Hellik Hofton Granstokkjuke-drept gran. Foto: Tom Hellik Hofton Det meste av kløfta består av homogen, tung granskog. Foto: Tom Hellik Hofton Nedre deler med bratt barskog ned mot elva. Dam ses i bakgrunnen. Foto: Sigve Reiso