Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Transkript

1 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 67 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten har lite utpreget kløftetopografi. SØ for samløp Lindalselva-Hortebekken er dalen på sitt trangeste, med klart bekkekløft-preg med bergvegger på begge sider. Bergveggene er fattige uten spesielle lav- eller mosearter observert. Hortebekken kommer inn fra N, og styrter ned i et trangt parti med enkelte bergvegger. Under Rypefjell er det SV-vendt, relativt rik, rasmarksedellauvskog (alm-lindeskog) dominert av spisslønn, alm og en del ask og hassel. Her er både finkornet skredjord med blåveis, myske og krattfiol, samt steinete, sigevannspåvirket rasmark med høystauder og nitrofile arter. Det er også rogn, selje, osp og bjørke-dominerte partier i rasmarka (lågurt-småbregneutforminger; ofte mye ormetelg). Det er noen grove gamle trær av alm og spisslønn med tildels mye lungenever, samt en bra forekomst av almelav (rødlistet). Noen, tildels grove læger av alm, lønn og osp forekomme også. I rasmarka er det også stedvis mye grov gran inkludert grove læger (både lågurt- og blåbærgranskog). Det er også grovvokst (blåbær)granskog langs Hortebekken, delvis i oppløsningsfase med mye læger. Elva er hurtigstrømmende, relativt grovsteinet, med næringsfattig, trolig ganske buffersvakt vann. Vannvegetasjonen er dominert av bekketvebladmose (Scapania undulata) og vassgråmose (Rhacomitrium aquatica). Lokaliteten scorer moderat på verdier knyttet til bekkekløft-habitater. De største verdiene er knyttet til den SV-vendte edellauvskogen, med rike og sjeldne/truete edellauvskogstyper, forekomst av barlind, velutviklede epifyttsamfunn på eldre trær av alm og spisslønn (inkludert den rødlistede almelav), samt forekomst av viktige habitat-kvaliteter av død ved. Samlet sett vurderes lokaliteten langs Lindalselva til verdi 3 - regional verdi. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i løpet av en dag. Hele lokaliteten ble registrert, med størst vekt på edellauvskogen i SØ. Karplanter, sopp og lav er moderat grundig registrert, moser er i mindre grad registrert. Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert seint i sesongen, dvs. utenfor optimal registreringsesong for karplanter og jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd antydet av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt naturtype-registreringer her (Heggland 2003). Beliggenhet Lokaliteten ligger i Løvenskiold-Fossum skoger ved Svanstulveien mellom Godfjell og Svanstulfjellet nord for Skien. Naturgrunnlag Topografi Lindalselva danner en bekkekløft-preget passasje rett nedstrøms samløp med Hortebekken. Nedenfor denne passasjen er det bratte skråninger og rasmarker på NØ-siden opp mot Rypefjell, mens SV-siden er lavere, med slaker skråning. Hortebekken har også et trangt bekkekløft-preget parti i de siste partiet ned mot Lindalselva. Geologi Lokaliteten ligger på Larvikitt-berg (middels rike dypbergarter), nær grensen for Oslofeltet. Klima Lokaliteten har skyggefulle, kjølige partier, såvel som solvarme sørberg.

2 Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er moderat til å være bekkekløft. Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten er grandominert omring Hortebekken (sidebekk i N), mens den i midtre og søndre deler har betydelig innslag av edellauvskog og boreal lauvskog. Under Rypefjell er det SV-vendt, relativt rik, rasmarksedellauvskog (alm-lindeskog) dominert av spisslønn, alm og en del ask, samt stedvis mye hassel. Her er det øverst en bergrotsone med finkornet skredjord med mye blåveis, myske og noe krattfiol, samt vanlige lågurter som skogfiol og jordbær. Her er det mye hassel, og noe spisslønn og alm, samt forekomst av en stor, gammel barlind. Nedover i steinete rasmark er det friskere sigevannspåvirkning, og høystaude alm-ask-spisslønnskog med innslag av nitrofile arter som brennesle, skogsvinerot, hundekveke, bringebær og brunrot. NV-over kommer det inn partier med fattigere rogn, selje, osp og bjørke-dominerte bestand i rasmarka (lågurt-småbregneutforminger; ofte mye ormetelg). SØ for samløp Lindalselva-Hortebekken er dalen på sitt trangeste, med klart bekkekløft-preg med bergvegger på begge sider. Bergveggene er fattige uten spesielle lav- eller mosearter observert. Hortebekken kommer inn fra N, og styrter ned i et trangt parti med enkelte bergvegger. Det er gammel granskog på begge sider av Hortebekken, mest av blåbærtype. Elementer a småbregne-lågurtgranskog forekommer også, delvis i tilknytning til rasmark og delvis i blanding med edellauvskog. Elva er hurtigstrømmende, relativt grovsteinet, med næringsfattig, trolig ganske buffersvakt vann. Vannvegetasjonen er dominert av bekketvebladmose (Scapania undulata) og vassgråmose (Rhacomitrium aquatica). Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten er helt dominert av eldre skog, men har tydelig preg av tidligere plukkhogst. Likevel har produktive partier i dag grovvokst (gran)skog i oppløsningsfasen. En del av almene og lønnene er grove, med sprekkebark og kraftig utviklet mosesamfunn, og enkelte med mye neverlav, samt bra forekomst av almelav (rødlistet) på ett av trærne. Noen, tildels grove læger av alm og lønn forekommer, i forskjellige nedbrytningsstadier. Noen grove stubber av gran viser at det har vært tatt ut gran i edellauvskogen i SØ i tidligere hogst (som har spart lauvskogen). I overgangspartier mellom gran- og edellauvdominert i rasmark ned mot elva er det mye grov gran inkludert grove læger. Enkelte grove rognetrær med lungenever forekommer, samt flere grove ospelæger. Langs Hortebekken er det også grov, gammel granskog, stedvis med mye grove læger. På SV-siden av elva er det yngre skog, i SØ ungt plantefelt inntil elva. Det ligger igjen enkelte grove læger i plantefeltet. Landskapet omkring er sterkt hogstpåvirket, med mest ungskogsflater. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindalselva ved Hortebekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rypefjell V Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A Hoh: moh Kjerneområdet favner den SV-vendte edellauvskogen under Rypefjell. Her er relativt rik, frisk rasmarksedellauvskog dominert av spissslønn, alm og en del ask, samt stedvis mye hassel. Lia kan føres til vegetasjonstypen alm-lindeskog, men har også elementer som står nærmere gråor-almeskog (høystaudealmeskog). Det rikeste partiet er i SØ, SØ for lite skar, under oppsprukne bergvegger. Her er det øverst en bergrotsone med finkornet skredjord med mye blåveis, myske og noe krattfiol, samt vanlige lågurter som skogfiol og jordbær. Her er det mye hassel, og noe spisslønn og alm. En stor, gammel barlind står inntil bergveggen. Nedover i steinete rasmark er det friskere sigevannspåvirkning, og innslag av nitrofile arter som brennesle, skogsvinerot, hundekveke, bringebær og brunrot. Her er det både alm, ask og spisslønn. En del av almene og lønnen er halvgrove, med sprekkebark og mosesamfunn, samt noe lungenever. Noen, tildels grove læger av alm og lønn forekommer. Noen grove stubber av gran viser at det har vært tatt ut gran her i tidligere hogst (som har spart lauvskogen). NV for lite skar er rasmarkskogbeltet smalere og fattigere (mer dominans av ormetelg). Her er mye grov gran (ikke hogd her) inkludert grove læger, men det er også grovsteinete partier med en del alm og spisslønn, inkludert grove gamle trær med tildels mye lungenever, samt bra forekomst av almelav (rødlistet) på ett av trærne. Videre NV-over blir bergveggene i bakkant slakere og inaktive, med mer stabil og fattigere blokkmark. Unntaket er der det kommer ned rikere sig, som gir partier med velutviklet alm-ask-spiosslønn skog også her. Disse partiene veksler med fattigere rogn, selj, osp og bjørkedominerte bestand. Enkelte grove rognetrær med lungenever. Flere grove ospelæger forekommer her. NV for dette snurper dalen seg sammen, og det er et lite parti med klart bekkekløft-preg med bergvegger på begge sider som er tatt med i kjerneområdet. Bergveggene er fattige uten spesielle lav- eller mosearter observert. Forslag til skjøtsel: Gran som kommer opp i det sentrale rikeste edellauvskogspartiet bør tas ut (slik det har vært gjort tidligere). Kjerneområdet gis høy verdi pga. rik edellauvskog med flere sjeldne/truete vegetasjonstyper, dessuten et visst gammelskogspreg, bl.a. med eldre trær av alm og spisslønn med velutviklet epifyttsamfunn (inkl. den rødlistede almelav). Vi vurderer kjerneområdet til å kvalifisere

3 til en (svak) A-verdi i henhold til verdikriteriene i naturtypekartleggingen. Artsmangfold Lokaliteten utmerker seg med en rikere edellauvskog, med ganske artsrik karplantevegetasjon, og bl.a. med en del eldre almetrær, og en gammel, grov barlind (truet art). På alm, spisslønn (og rogn) er det stedvis rikelige forekomster av neverlavsamfunn, med lungenever (Lobaria pulmonaria), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla) samt flere følgearter. På grov alm ble det også registrert en større forekomst av den rødlistede almelav (Gyalecta ulmi NT). Almeforekomstene har et potensiale også for sjeldne/rødlistede knappenålslav (ikke nøye ettersøkt). Det ble registrert relativt få vedboende sopp på lokaliteten, men funn av den rødlistede rynkesagsopp (Lentinellus vulpinus NT) på grov låg av spisslønn, indikerer et visst potensiale for sjeldnere arter på læger av (edel)lauvtrær. Tidligere er det registrert funn av den rødlistede grønnlig narrepiggsopp (Kavinia alboviridis NT) på grov granlåg (Heggland 2003). Lokaliteten vurderes også å ha et visst potensiale for kravfulle, jordboende sopper. Tilsammen er det pr registrert 5 rødlistearter her, og det reelle antallet er trolig mindre enn 15. Tabell: Artsfunn i Lindalselva ved Hortebekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Barlindfamilien Taxus baccata Barlind VU Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Gyalecta ulmi Almelav NT Sopp vedboende Ceriporia purpurea Kavinia alboviridis Grønnlig narrepiggsopp NT Lentinellus vulpinus Rynkesagsopp NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Skeletocutis nivea Småporekjuke Avgrensing og arrondering Avgrensningen inkluderer hele den bratte, SV-vendte lia mot elva, samt de nedre, bratte og trange delene av Hortebekken. På SV-siden av Lindalselva er tatt med en smal sone langs elva selvom det er her plantet ungskog, bl.a. for å inkludere en buffersone mot elva, samtidig som det er gjenlagt enkelte grove læger etter hogst i plantefeltet. Andre inngrep I V-kanten av lokaliteten er det rester av en gammel vei som er krysser elva med gamle brufundameter intakt. Det er også rester av en gammel hestevei/driftsvei gjennom rasmarka langs NØ-siden av elva i nedre del. Ut over dette er det ikke observert inngrep innenfor lokaliteten. Vurdering og verdisetting Lokaliteten har lite utpreget kløftetopografi, og scorer moderat på verdier knyttet til bekkekløft-habitater som bergvegger og gamle trær i skyggefullt miljø. Det er imidlertid registrert større verdier i den SV-vendte edellauvskogen, med rike og sjeldne/truete edellauvskogstyper (alm-lindeskog, gråor-almeskog) som bidrar til inndekning av vernemangler, forekomst av barlind, velutviklede epifyttsamfunn på eldre trær av alm og spisslønn (inkludert den rødlistede almelav), samt forekomst av viktige habitat-kvaliteter av død ved. Samlet sett vurderes lokaliteten langs Lindalselva til verdi 3 - regional verdi.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindalselva ved Hortebekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Rypefjell V ** ** * ** ** ** *** ** - *** *** *** Totalt for Lindalselva ved Hortebekken ** ** * ** ** ** *** ** ** ** ** ** ** * 3 Referanser Heggland, A Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Skien kommune. Siste Sjanse rapport

5 Lindalselva ved Hortebekken (Skien, Telemark) mN 1 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Lindalselva ved Hortebekken Oversikt over den S-vendte edellauvskogen i østre del av kjerneområde 1. Foto: Tor Erik Brandrud Edellauvskog med innslag av gran i kjerneområde 1 (vestre del). Her med eldre almetrær bl.a. med almelav (rødlistet). Foto: Tor Erik Brandrud Edellauvskog i kjerneområde 1 (østre del); rik skredjord under bergrota, med bl.a. hassel, ask og spisslønn. Foto: Tor Erik Brandrud