Sandvann, øst for Verdi: 2

Transkript

1 Sandvann, øst for Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: STO Kartblad: 1411 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nemoral Areal: 104 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Øst for Sandvann ligger mellom Stigehøgda og Nesknipen opp fra elva Lygna, et par km nord for Vemestad øvre og ca 15 km nord for Lyngdal. Kløften ligger m o.h., er ca 800m lang, østvendt og forholdsvis grunn. Berggrunnen består av båndgneis, stedvis migmatittisk. Nedre tredjedel er dekket av skredmateriale. Den midtre delen har tynne løsmasser mens den øverste delen har tynt morenedekke. Området omfatter noe nemoral vegetasjonssone nederst og går opp til sørboreal øverst i kløften, som i sin helhet ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. I nedre del og særlig i kjerneområdet dominerer eik, lind og spisslønn, med innslag av hassel, bjørk, rogn, osp, furu, korsved, einer og vivendel. Vegetasjonen er forholdsvis fattig uten dominans av typiske lågurtarter. Liljekonvall forekommer spredt i nedre del. Blåbær er dominerende i felt/busksjiktet sammen med einer, røsslyng og noen mindre partier med storfrytle og skogsvingel. Blåbæreikeskog er dominerende vegetasjonstype på lokaliteten. I midtre og øvre deler dominerer eik og furu med økende innslag av boreale løvtrær. Rene ospebestander forekommer også. Noen mosekledde bergvegger forekommer langs bekken. Lungenever ble observert på noen få edelløvtrær og stor ospeildkjuke ble sett på osp. Feltarbeid Lokaliteten ble besøkt av BioFokus v/ Stefan Olberg 24. juni Området ble befart i løpet av en dag. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og tidspunktet var bra for registrering av flora og fauna, med unntak av markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Det har ikke lyktes å finne noen tidligere undersøkelser gjort i området. Beliggenhet Øst for Sandvann ligger mellom Stigehøgda og Nesknipen opp fra elva Lygna, et par km nord for Vemestad øvre og ca 15 km nord for Lyngdal. Naturgrunnlag Topografi Kløften ligger m o.h., er ca 800m lang, østvendt og forholdsvis grunn. Kløften er lokalisert i en lengre østvendt li med flere lignende naturkvaliteter. Geologi Berggrunnen består av båndgneis, stedvis migmatittisk. Nedre tredjedel er dekket av skredmateriale. Den midtre delen har tynne løsmasser mens den øverste delen har tynt morenedekke (NGU 2009a, 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nemoral 20% (ca 20daa) boreonemoral 50% (ca 50daa) sørboreal 30% (ca 30daa). Området omfatter noe nemoral vegetasjonssone nederst og går opp til sørboreal øverst i kløften.

2 Vegetasjon og treslagsfordeling I nedre del og særlig i kjerneområdet dominerer eik, lind og spisslønn, med innslag av hassel, bjørk, rogn, osp, furu, korsved, einer og vivendel. Vegetasjonen er forholdsvis fattig uten dominans av typiske lågurtarter. Liljekonvall forekommer spredt i nedre del. Blåbær er dominerende i felt/busksjiktet sammen med einer, røsslyng og partier med storfrytle og skogsvingel. Blåbæreikeskog er dominerende vegetasjonstype på lokaliteten. I midtre og øvre deler dominerer eik og furu med økende innslag av boreale løvtrær. Noen mindre ospebestander finnes langs nordkanten av kløften. Mosekledde bergvegger forekommer stedvis langs bekken. Skogstruktur og påvirkning Skogen er middels gammel med en del død ved i ulike nedbrytningsstadier. Flere av edelløvtrærne i kjerneområdet er gamle og et par har også utviklet hulheter. Enkelte grove seljetrær og bjørk står spredt i området. Lokaliteten er noe påvirket av hogst helt nederst og i øverste del. Også resterende del av lokaliteten har vært plukkhogd og det er stedvis lite død ved og skogen er noe ensjiktet. Langs bekkestrengen er dødvedmengden større. Sau beiter i lisiden, som stedvis bærer preg av å ha vært beitet over tid. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sandvann, øst for. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tørkelia Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Forekomst av lind BMVERDI: B Hoh: moh Lokaliteten ble undersøkt av BioFokus ved Stefan Olberg 24. juni Kjerneområdet domineres av eik, lind og spisslønn, med innslag av hassel, bjørk, rogn, osp, furu, korsved, einer og vivendel. Vegetasjonen er forholdsvis fattig uten dominans av typiske lågurtarter. Liljekonvall forekommer spredt i nedre del. Blåbær er dominerende i felt/busksjiktet sammen med einer, røsslyng og partier med storfrytle og skogsvingel. Blåbæreikeskog er dominerende vegetasjonstype på lokaliteten. I øvre deler dominerer eik og furu med noe økende innslag av boreale løvtrær. Skogen er middels gammel med en del død ved i ulike nedbrytningsstadier. Flere av edelløvtrærne er gamle og et par har også utviklet hulheter. Lokaliteten er noe påvirket av plukkhogst og skogen er svakt flersjiktet. Verdiene er knyttet til skog med død ved i ulike nedbrytningsfaser og grovere dimensjoner. Dette forekommer på lokaliteten, om enn noe spredt. Lokaliteten vurderes derfor som regionalt viktig (B). Lokaliteten bør overlates til fri utvikling. Artsmangfold Ingen rødlistearter ble registrert ved befaring. Signalartene lungenever og stor ospeildkjuke ble registrert. Området er avmerket som en del av et viktig spill/paringsområde til storfugl (Naturbase 2009). De to rødlistede artene dvergspett (VU) og hvitryggspett (NT) er registrert 1,5 km lengre nord i dalen (Artskart 2009), og det er godt mulig at de også bruker den undersøkte lokaliteten. Lokaliteten har verdier knyttet til soleksponert dødved og gamle edelløvtrær (eik og lind). Mange rødlistede trelevende insekter er avhengig slike miljøer, og noen av disse bør kunne finnes på lokaliteten. Tabell: Artsfunn i Sandvann, øst for. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Sopp vedboende Phellinus populicola Stor ospeildkjuke 1 1 Avgrensing og arrondering I øst (nederst) går avgrensningen der kløften vider seg noe ut og lia flater ut. I vest går avgrensningen i hovedsak mot yngre og fattigere skog og mindre utpreget kløftepreg. Lignende skogutforminger forekommer videre sørover og noe nordover i den bratte østvendte lia ned mot Lygna. Avgrensningen er derfor usikker i nord og sør, og er forsøkt gjort ut fra kløftens topografi og ikke bare på et vegetasjonsmessig grunnlag. Store deler av liskråningen kunne vært ringet inn som naturtyper, da den tilsynelatende har lignende naturkvaliteter som i den undersøkte kløften.

3 Vurdering og verdisetting Lokaliteten scorer middels på de fleste kriterier. I samlet verdivurdering er det særlig naturkvalitetene innenfor midtre og nedre del av området og langs bekkestrengen som er vektlagt. I tillegg er det lagt positiv vekt på at det finnes en del eldre eikeskog og en del lind med dødvedelementer. Særlig begrensende for samlet verdi er at få krevende arter og ingen rødlistearter ble påvist. Dvergspett og hvitryggspett finnes derimot i nærområdet og bruker muligens området. Lokaliteten har også et godt potensial for rødlistede insekter knyttet til soleksponert dødved. Lokaliteten utgjør en liten del av en lengre liside som samlet sett innehar viktige naturkvaliteter. Lokaliteten vil på sikt kunne få økt verdien om den overlates til fri utvikling. Lokaliteten anses å ha lokal til regional naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 2 poeng. Lokaliteten vil i noen grad kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene lavlandsskog i nemoral/boreonemoral sone og edelløvskog (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sandvann, øst for. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tørkelia ** ** * 0 * ** *** * - ** * ** Totalt for Sandvann, øst for ** ** ** * ** ** ** ** * ** * * ** 0 2 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning.

4 Sandvann, øst for (Lyngdal, Vest-Agder) mN 1 R43 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE Moi

5 Bilder fra området Sandvann, øst for Blåbæreikeskog på blokkmark i Sandvann. Foto: Stefan Olberg Nedre del av lokaliteten. Foto: Stefan Olberg Blåbæreikeskog i Sandvann. Foto: Stefan Olberg Eldre lind. Foto: Stefan Olberg