Lundevatnet Verdi: 0

Transkript

1 Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i et kupert og i hovedsak skrint og fattig heilandskap lengst nordøst i Flekkefjord kommune, nærmere bestemt ved Lundevatnet nord for riksvei 42. Små bekkedaler renner mot sør, og det svært begrensete som er av kløftetopografi i området er knyttet til disse. Det ble avgrenset tre mindre naturtypelokaliteter, mens omkringliggende terreng består av mer triviell og fattig skog, slik at det ikke anses som aktuelt å binde lokalitetene sammen til et større sammenhengende område. To av lokalitetene består av øst- til sørøstvendte lisider, mens den tredje omfatter en liten sørvendt bekkedal: Dabedalen (Lundevatnet NØ) (kjerne 1) liten, grunn, sørvendt bekkedal; fattig til intermediær blåbærskog dominert av osp; relativt gamle trær, spredt død ved. Høgheia S (kjerne 2) østvendt skråning; humid ospeskog av blåbærtype; relativt gamle trær, spredt død ved. Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) (kjerne 3) øst- til sørøstvendt skråning; lokalklimatisk varm løvdominert bladningsskog (osp og bjørk, samt spredt rogn, furu); mest blåbærskog, også noe storbregneskog, så vidt også lågurtskog, samt på de rikeste stedene innslag av hassel og lind. Variert og sjiktet, halvgammel skog. Artsmangfoldet er fattig, bl.a. ble ingen rødlistearter påvist. Skogen har et tydelig oseanisk, humid preg, og med mye eldre osp skulle en forvente en relativt rik epifyttisk lavflora. Det ble imidlertid nesten ikke funnet interessante slike arter. Kanskje opptrer ospa i disse fattige heiområdene som et fattigbarkstre, evt. delvis som følge av langvarig tung påvirkning fra sur nedbør. Samlet sett er naturverdiene marginale, og kløftekvaliteter er helt fraværende. Naturverdiene er knyttet til eldre osp, samt til den noe varme sørøstvendte lia i kjerne 3. Dette partiet skiller seg positivt ut lokalt i disse fattige heiområdene, og er det viktigste partiet som ble registrert. Området vil ikke bidra til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet. Undersøkelsesområdet anses i denne sammenheng uten spesiell verdi (verdi 0), men de tre naturtypelokalitetene har hver for seg naturverdi på lokalt nivå. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 26. juni Værforholdene var gode. Hele området ble undersøkt, og vurderes som godt dekket mht alle aktuelle parametre. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Vest-Agder omfattet bekkekløftprosjektet 21 områder i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, på bakgrunn av privat tips, og omfattet selve Dabedalen samt bekkestrekningen fra Lundevatnet ned til Veisbekktjørn. Under inventeringen ble det raskt klart at naturverdiene i stor grad var knyttet til inntilliggende lisider, og disse ble derfor også oppsøkt. Tidligere undersøkelser En er ikke kjent med at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Beliggenhet Området ligger lengst nordøst i Flekkefjord kommune, nærmere bestemt ved Lundevatnet nord for riksvei 42. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet ligger i et kupert og i hovedsak fattig heilandskap, der de høyeste toppene er skogløse. Små bekkedaler, som til dels kan være markerte, renner sørover, og aktuelt kløfteterreng omfattet selve Dabedalen (en liten bekkesøkk beliggende oppe i skråningen øst for Lundevatnet), samt bekkestrengen fra Lundevatnet ned til Veisbekktjørn. To av de avgrensete lokalitetene består av øst- til sørøstvendte lisider, mens den tredje omfatter en liten sørvendt bekkedal.

2 Geologi Berggrunnen i regionen domineres av harde og fattige gneiser og granitter. Undersøkelsesområdet ligger ifølge Sigmond et al. (1984) på båndet biotittrik gneis, amfibolitt, migmatitt, som gir opphav til lokalt litt rikere forhold i brattskrenter. Løsmassedekket er nokså tynt avsatt i hele området, bortsett fra nede i søkkene. Klima Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og har et humid klima med relativt milde vintre, kjølige somre og rikelig nedbør hele året. Vegetasjonssonen er sørboreal, i øvre deler på grensen mot mellomboreal. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lundevatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Dabedalen (Lundevatnet NØ) Hoh: moh Lokaliteten er en sørvendt, grunn bekkedal med tilhørende bratt vestvendt skråning, beliggende rett øst-nordøst for Lundevatnet. Osp er vanligste treslag, samt bjørk, enkelte rogn, og litt furu. Fattig til intermediær blåbærskog er vanligst, med storbregneskog i bunnen. Mye einstape preger skogbunnen. Skogen kan ikke sies å være spesielt gammel, men det inngår mye eldre osp med dimensjoner rundt cm, og det er også spredt død osp, men i lav tetthet. Artsmangfoldet er fattig. Eneste svakt interessante art som ble påvist var stor ospeildkjuke Phellinus populicola. Lavfloraen er overraskende fattig, trolig opptrer ospa i disse fattige heiene som et fattigbarkstre (evt. også som følge av langvarig tung belastning fra sur nedbør). Lokaliteten har god tetthet av relativt gammel osp, men artsmangfoldet er fattig, og anses på bakgrunn av dette som lokalt viktig (verdi C). 2 Høgheia S Hoh: moh Lokaliteten ligger nordøst for Lundevatnet, og består av en østvendt skråning oppunder den skarpe ryggen som strekker seg sørover fra Høgheia. Det er en fuktig blåbær-ospeskog med mye einstape. Spredt bjørk og rogn inngår også. Skogen er relativt gammel, med vanlig dbh rundt 30 cm, men også med enkelte grovere trær. Spredt finnes også noe stående og liggende død ved. Skogen er humid og har et tydelig oseanisk preg. Det er likevel lite lav på ospene. Antakelig opptrer ospa i disse fattige heiene som et fattigbarkstre, evt. er dette delvis en følge av langvarig tung belastning fra sur nedbør. Hekkende flaggspett ble observert. Lokaliteten har mye relativt gammel osp, men artsmangfoldet er fattig, og verdien settes derfor til lokalt viktig (verdi C). 3 Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) Hoh: moh Lokaliteten ligger i den bratte øst- til sørøstvendte skråningen under Lunnåsen, mellom Lundevatnet og Veisbekktjørn. Her står en lokalklimatisk relativt varm løvdominert blandingsskog dominert av osp og bjørk, samt med spredt rogn, i øvre (tørrere) del også noe furu. Blåbærskog er vanligst, men det inngår også noe storbregneskog (rikere variant). Så vidt finnes også lågurtskog. På de rikeste og litt grunnlendte partiene kommer det inn noe hassel (dels i form av nokså grove kratt), ett sted ble dessuten et lite lindekjerr notert. Skogen er ikke spesielt gammel (moderat alder og dimensjon, bare spredt død ved), men har en variert og sjiktet struktur. Enkelte ospetrær oppnår ganske store dimensjoner. Artsmangfoldet er relativt fattig. Av interessante arter ble kun påvist lungenever Lobaria pulmonaria og stor fløyelslav Megalaria grossa på ei grov osp helt i sørvest. Området har likevel visse, lokale verdier for artsmangfoldet i kraft av å være rikere løvskog enn vanlig i disse fattige heiområdene. I kraft av å være et litt større areal med eldre, middels rik løvskog, men med fattig artsmangfold, settes verdien til C (lokalt viktig). Tabell: Artsfunn i Lundevatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Skorpelav Megalaria grossa Stor fløyelslav Sopp vedboende Phellinus populicola Stor ospeildkjuke 1 1 1

3 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lundevatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Dabedalen (Lundevatnet NØ) *** * 0 0 ** 0 ** * - 0 * * 2 Høgheia S *** * 0 0 ** * ** * - 0 * * 3 Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) Totalt for Lundevatnet *** * * 0 ** * *** * - * * * *** * * 0 ** 0 ** * ** * * 0 0 Referanser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

4 Lundevatnet (Flekkefjord, Vest-Agder). 443 Byrkjetjørn Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km 348 WGS84, sonebelte 32 Lundevatnet Veisbekktjørn Kartgrunnlag N50/Øk Produsert R42 F mN mE mE

5 Bilder fra området Lundevatnet Lundevatnet sett fra vest, med den osperike lia på østsiden i bakgrunnen. Kjerne 1 ligger som en smal bekkedal oppe i og på langs av lia. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, fattig ospeskog i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, fattig, ospedominert skog i kjerne 1. Foto: Tom Hellik Hofton Kjerne 3 består av ei sørøstvendt, varm liside med blandingsskog. Foto: Tom Hellik Hofton