Mosbrunnskjerva Verdi 3

Transkript

1 Mosbrunnskjerva Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: KAB Kartblad: 1521 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 119 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Mosbrunnskjerva ligger i Sør-Trøndelag fylke, Meldal kommune, nærmere bestem ca 5 km vest-nordvest for Meldal sentrum. Mosbrunnskjerva drenerer nordøstover og ned i Orkla. Bekkekløften er markert, med en del mindre bergvegger langs elva. Det finnes ingen markerte fossefall innenfor avgrensningsforslaget. Arealene som er påvirket av vannstrengen er forholdsvis sparsomme grunnet en forholdsvis åpen dal med god solinnstråling i mye av arealet. Nedbørsfeltet er stort med mange myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Berggrunnen består av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt. Nederst i kløfta og ut mot kantene er det grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Løsmassene i lisidene er stort sett dominert av morenemateriale av sparsomt dekke sterkt oppbrutt av bergvegger ned mot elva. Mosbrunnskjerva ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Grensene følger stort sett naturlige grenser som tar vare på verdiene knyttet til elvestrengen, samt til kvalitetene i forbindelse med vegetasjonsgradientene på sidene. Unntakene er i nordøst hvor kantsonene er hogd og grensene er derfor satt langs bekken. En solid kantsone langs bekken ville tatt vare på miljøet i større grad enn nå. Videre oppover bekken på østsiden er skogen også hogd helt ut til brekket mot bekken. Lokaliteten er derfor utsatt for kanteffekter i deler av elvestrekket, spesielt fordi høyden fra brekket og ned til elva er forholdsvis lav i dette partiet. Enkelte partier med hogstflater er inkludert på vestsiden av elva. Dette er gjort for å få med begge sider av kløfta, samt for på sikt å få en enhetlig avgrensning av bekkekløften. I et langsiktig perspektiv bør også kantsoner i nordøst inkluderes i avgrensningen. Vegetasjonen på østsiden er gjennomgående tørrere og vegetasjonen er mer nøysom enn på vestsiden. Blåbærgranskog og noe småbregnegranskog dominerer. På vestsiden er det småbregnegranskogen som dominerer, men det er også en del innslag av storbregnegranskog og blåbærgranskog. Spredt i lisiden er det også innslag av høgstaudegranskog, lågurtgranskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Tresjiktet er stort sett dominert av gran i hele området, men innslaget av furu øker oppover kløfta. Stedvis er det også noen mindre ospeholt, samt spredte innslag av rogn, selje og busker med gråor. Den økologiske variasjonen vurderes til å være liten, spesielt i bekkekløftsammenheng. Lite variasjon i dreneringsretning og fallhøyde, samt jevn helling i lisidene trekker verdien ned. Generelt sett er skogen på vestsiden av kløfta mer kompakt, grovvokst og virkesrik enn østsiden. Alder er også noe høyere. Skogstrukturen varierer en del i kløfta, men en middels godt sjiktet kompakt granskog dominerer i lisidene. Alder ligger som regel mellom år, men innslaget av trær opp til ca 150 år er høyt. Eldre enn 150 år er et sjeldent innslag. Dimensjonene på grana ligger stort sett rundt 30 cm i brysthøydediameter, men en del er opp mot cm i diameter. Mengden død ved er lav og tyder på aktive gjennomhogster. Stedvis kommer det inn partier med gammel og grov furu, men stort sett står de som enkeltindivider inne i granskogen. Dimensjonene på furua er ofte rundt cm i brysthøydediameter. Stedvis er det enkelte mindre ospeholt, men igjen er det lite død ved. Annet løv står som spredte forekomster. De rikeste partiene var til en stor grad hogd og det ble ikke brukt noen tid på å lete etter karplanter i disse feltene. Karplantefloraen ellers bød ikke på noen sjeldenheter, men stedvis var floraen kravfull. Arter som kvitsoleie og hengeaks vokste i de rikere partiene. Den forholdsvis rike berggrunnen bør kunne gi gunstige forhold for mer krevende arter. Potensialet for markboende sopp bør også være tilstede, men en dårlig soppsesong gav lite fruktifisering denne høsten. Det ble kun funnet to rødlistede arter i området og det var ett funn av skorpepigg (nær truet, NT) og spredte funn av gubbeskjegg (nær truet, NT). En nøyere inventering vil sikkert avdekke flere, men generelt var gammelskogskvalitetene sparsomt utviklet. Det var noe innslag av gamle trær, men det var lite død ved. Kontinuiteten var følgelig lav og ikke spesielt gunstig for vedboende sopp. Lavfloraen var også sparsomt forekommende både på bergvegger og på trær. Sammenlignet med andre bekkekløfter i regionen fremstår Havsbakkbekken som relativt liten, både med tanke på kløftedybden og areal, samt svakt utviklet i forhold til fuktige miljøer. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i regionen, slik at Mosbrunnskjerva i så måte fremstår som et forholdsvis intakt område. På den annen side mangler Mosbrunnskjerva verdiene knyttet til humide granskoger og fuktige bekkekløftmiljøer som er typisk for de mer velutviklede bekkekløftene i regionen. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR). Lokaliteten Mosbrunnskjerva oppfyller bare i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Mosbrunnskjerva i liten grad manglene knyttet til bekkekløft, høgstaudeskog og lågurtgranskog. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et tre poengs område.

2 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en feltdag Det undersøkte området utgjør de øvre deler av Mosbrunnskjerva fra ca 280 moh og opp til ca 380 moh. Partiene nedenfor var hovedsakelig uthogd. Tidspunkt og værets betydning Været var bra og var til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for karplanter, lav, moser og vedboende sopp, men litt i tidligste laget for markboende sopp. Sesongen for markboende sopp var uansett meget drlig høsten Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet de ca 900 øverste meterne av Mosbrunnskjerva før terrenget slaker ut mot Holsslåtta. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Mosbrunnskjerva ligger i Sør-Trøndelag fylke, Meldal kommune, nærmere bestem ca 5 km vest-nordvest for Meldal sentrum. Mosbrunnskjerva drenerer nordøstover og ned i Orkla. Naturgrunnlag Topografi Mosbrunnskjerva drenerer nordøstover ned mot Orkla. Fallhøyden er middels med et fall på ca 100 meter over en kilometers strekning. Bekkekløften er markert, med en del mindre bergvegger langs elva. Det finnes ingen markerte fossefall innenfor forvaltningsforslaget. Arealene som er påvirket av vannstrengen er en del mindre enn det terrenget skulle tilsi grunnet en forholdsvis åpen dal med god solinnstråling i mye av arealet. Fallretningen er stabil i nordøstlig retning før bekken svinger seg noe nedover mot Orkla utenfor forvaltningsforslaget. Nedbørsfeltet er stort med mange myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Geologi Berggrunnen består av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt. Nederst i kløfta og ut mot kantene er det grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr (NGU 2008a). Løsmassene i lisidene er stort sett dominert av morenemateriale av sparsomt dekke sterkt oppbrutt av bergvegger ned mot elva (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (120 daa). Mosbrunnskjerva ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og ifølge vegetasjonsatlaset (Moen 1998) ligger området i grenseland mellom klart oseanisk og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Feltobservasjoner viser at svakt oseanisk seksjon er mest riktig. Klima Lokalklimaet er ikke spesielt fuktig da bekkekløfta er forholdsvis åpen og soleksponert, selv om dreneringsretningen er nordøstlig. Stedvis er det noen mindre kulper og svinger som gir noe mer skyggefulle miljøer. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mosbrunnskjerva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Mosbrunnskjerva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: C Hoh: moh Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Det undersøkte området utgjør de øvre deler av Mosbrunnskjerva fra ca 280 moh og opp til ca 380 moh. Partiene nedenfor var hovedsakelig uthogd. Mosbrunnskjerva ligger i Sør-Trøndelag fylke, Meldal kommune, nærmere bestem ca 5 km vest-nordvest for Meldal sentrum. Havsbakkbekken drenerer nordøstover og ned i Orkla. Bekkekløften er markert, med en del mindre bergvegger langs med elva. Det finnes ingen markerte fossefall innenfor avgrensnigsforslaget. Arealene som er påvirket av vannstrengen er forholdsvis sparsomme grunnet en for-

3 holdsvis åpen dal med god solinnstråling i mye av arealet. Nedbørsfeltet er stort med mange myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Berggrunnen består av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt. Nederst i kløfta og ut mot kantene er det grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr. Løsmassene i lisidene er stort sett dominert av morenemateriale av sparsomt dekke sterkt oppbrutt av bergvegger ned mot elva. Mosbrunnskjerva ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Grensene følger stort sett naturlige grenser som tar vare på verdiene knyttet til elvestrengen, samt til kvalitetene i forbindelse med vegetasjonsgradientene på sidene. Unntakene er i nordøst og enkelte partier på vestsiden hvor kantsonene er hogd helt ned til bekken. En solid kantsone langs bekken ville tatt vare på miljøet i større grad enn nå. Videre oppover bekken på østsiden er skogen også hogd helt ut til brekket mot bekken. Lokaliteten er derfor utsatt for kanteffekter i deler av elvestrekket, spesielt fordi høyden fra brekket og ned til elva er forholdsvis lav i dette partiet. I et langsiktig perspektiv bør også kantsoner i nordøst og i vest inkluderes i avgrensningen. Vegetasjonen på østsiden er gjennomgående tørrere og vegetasjonen er mer nøysom enn på vestsiden. Blåbærgranskog og noe småbregnegranskog dominerer. På vestsiden er det småbregnegranskogen som dominerer, men det er også en del innslag av storbregnegranskog og småbregnegranskog. Spredt i lisiden er det også innslag av høgstaudegranskog, lågurtgranskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Tresjiktet er stort sett dominert av gran i hele området, men innslaget av furu øker oppover kløfta. Stedvis er det også noen mindre ospeholt, samt spredte innslag av rogn, selje og busker med gråor. Den økologiske variasjonen vurderes til å være liten, spesielt i bekkekløftsammenheng. Lite variasjon i dreneringsretning og fallhøyde, samt jevn helling i lisidene trekker verdien ned. Generelt sett er skogen på vestsiden av kløfta mer kompakt, grovvokst og virkesrik enn østsiden. Alder er også noe høyere. Skogstrukturen varierer en del i kløfta, men en flersjiktet til moderat flersjiktet og kompakt granskog dominerer i lisidene. Alder ligger som regel mellom år, men innslaget av trær opp til ca 150 år er brukbart. Eldre enn 150 år er et sjeldent innslag. Dimensjonene på grana ligger stort sett rundt 30 cm i brysthøydediameter, men en del er opp mot cm i diameter. Mengden død ved er lav og tyder på aktive gjennomhogster. Stedvis kommer det inn partier med gammel og grov furu, men stort sett står de som enkeltindivider inne i granskogen. Dimensjonene på furua er ofte rundt cm i brysthøydediameter. Stedvis er det enkelte mindre ospeholt, men igjen er det lite død ved. Annet løv står som spredte forekomster. De rikeste partiene var til en stor grad hogd og det ble ikke brukt noen tid på å lete etter karplanter i disse feltene. Karplantefloraen ellers bød ikke på noen sjeldenheter, men stedvis var floraen kravfull. Arter som kvitsoleie og hengeaks vokste i de rikere partiene. Den forholdsvis rike berggrunnen bør kunne gi gunstige forhold for mer krevende arter. Potensialet for markboende sopp bør også være brukbart, men en dårlig soppsesong gav lite fruktifisering denne høsten. Det ble kun funnet to rødlistede arter i området og det var ett funn av skorpepigg (nær truet, NT) og spredte funn av gubbeskjegg (nær truet, NT). En nøyere inventering vil sikkert avdekke flere, men generelt var gammelskogskvalitetene sparsomt utviklet. Det var noe innslag av gamle trær, men det var lite død ved. Kontinuiteten var følgelig lav og ikke spesielt gunstig for vedboende sopp. Lavfloraen var også sparsomt forekommende både på bergvegger og på trær. Sammenlignet med andre bekkekløfter i regionen fremstår Havsbakkbekken som relativt liten, både med tanke på kløftedybden og areal, samt svakt utviklet i forhold til fuktige miljøer. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i regionen, slik at Mosbrunnskjerva i så måte fremstår som et forholdsvis intakt område. På den annen side mangler Mosbrunnskjerva verdiene knyttet til humide granskoger og fuktige bekkekløftmiljøer som er typisk for de mer velutviklede bekkekløftene i regionen. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR). Lokaliteten vurderes til å være lokalt viktig (C) grunnet noe svakt utviklede gammelskogsverdier, forholdsvis ensartet topografi (sett i forhold til andre bekkekløfter) samt innslag av noen mindre hogstflater. Tabell: Artsfunn i Mosbrunnskjerva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Sopp vedboende Gloiodon strigosus Skorpepiggsopp NT Vurdering og verdisetting Mosbrunnskjerva utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med eldre barskog. Innenfor avgrensningen er det enkelte mindre hogstflater, men de er inkludert for å skape en god arrondering. Vannhusholdningen er trolig ganske jevn grunnet et stort nedbørsfelt med mange myrer. Spennet i vegetasjonstyper er stort fra tørre og nøysomme varianter som blokkebærrøsslyngfuruskog til frodig høgstaudeskog og rik lågurtskog. På den annen side er gammelskogsverdiene svakt utviklet og det er få signal- og rødlistearter. Verdiene knyttet til fuktige miljøer er heller ikke spesielt godt utviklet grunnet av kløfta er forholdsvis åpen og soleksponert. Arealene med gunstige forhold for fuktighetskrevende arter er av begrenset størrelse, og først og fremst knyttet til mindre svinger i elva. Sammenlignet med andre bekkekløfter i regionen fremstår Havsbakkbekken som relativt liten, både med tanke på kløftedybden og areal, samt svakt utviklet i forhold til fuktige miljøer. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i regionen, slik at Mosbrunnskjerva i så måte fremstår som et forholdsvis intakt område. På den annen side mangler Mosbrunnskjerva verdiene knyttet til humide granskoger og fuktige bekkekløftmiljøer som er typisk for de mer velutviklede bekkekløftene i regionen. Av rødlistede arter er kun gubbeskjegg og skorpepiggsopp funnet. Begge er kategorisert som nær truet (NT) på den norske rødlista. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende

4 (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Mosbrunnskjerva oppfyller bare i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Mosbrunnskjerva i liten grad manglene knyttet til bekkekløft, høgstaudeskog og lågurtgranskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et tre poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mosbrunnskjerva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Mosbrunnskjerva ** * * ** * 0 * ** - ** * * Totalt for Mosbrunnskjerva ** * * ** ** 0 ** ** * ** * * *** 0 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

5 Mosbrunnskjerva (Meldal, Sør-Trøndelag). shaugen 92 Berga Hånnåkamben Mosbrunnskjerva mN Holsslåtta Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder 402 Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Mosbrunnskjerva Store felter på siden av Mosbrunnskjerva var gjennomhogd helt ned til elva. Foto: Kim Abel Skogen var flere steder hogd helt ned til elva. Foto: Kim Abel Et lite parti med eldre furuskog helt ned til elva. Foto: Kim Abel Den østvendte siden av bekkedalen var stedvis lav. Foto: Kim Abel