Stigedalen Verdi: 4. Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten.

Transkript

1 Stigedalen Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 28 I Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 504 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Stigedalsvassdraget ligger i Bjørkedalen lengst sørvest i Volda kommune, på grensa til Eid i Sogn og Fjordane. Isolert sett er det påvist små biologiske verdier langs elva, som også har en del inngrep i form av granplantasjer, kraftlinje og riksveg. Av størst interesse biologisk sett er en tidligere avgrenset lokalitet med gråor-almeskog, hvor det er funnet er stort antall rødlistearter av sopp og lav, men foreløpig i lavere kategori. Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til regional verdi, grensende mot nasjonal, 4 poeng. Feltarbeid Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten. Tidspunkt og værets betydning Tidsforbruk i felt var 4 timer, og værforholdene var gode, med høyt skydekke og pent vær. Det var gode forhold for eksempelvis registrering av markboende sopper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Det har også vært tidligere undersøkelser (Fjeldstad & Gaarder 996, Holtan & Jordal 2008), og det er avgrenset en lokalitet i Naturbase (BN , som er rik edellauvskog og gråor-almeskog). Inventørene hadde derfor gode forhåndskunnskaper om lokaliteten. Beliggenhet Lokaliteten ligger i Stigedalen langs RV 4, mellom Bjørkedalen og Nordfjordeid. Naturgrunnlag Topografi Stigedalen er en meget trang og dyp V-dal, med høye fjell på begge sider av vassdraget. Den går i retningen fra sørøst mot nordvest, og slipper inn mye lys da det ikke er høye fjell mot sør. Elva renner i hovedsak gjennom løsmasser inkl grov blokkmark og flere små innsjøer, og slikt som fossefall er praktisk talt fraværende. Innsjøene har for øvrig uvanlig stor naturlig vannstandvariasjon (et par m) da de dels ligger på grov blokkmark og årsnedbøren er høy, med periodevis store nedbørsmengder. Geologi Berggrunnen er relativt fattig glimmergneis med mer (Lutro & Tveten 996). Rasmarkene i lokaliteten er likevel ganske artsrike, trolig grunnet høy lysinnstråling, rask omsetning og god tilgang på mineralrik næring. Vegetasjon og treslagsfordeling Rik edellauvskog, med først og fremst gråor-almeskog og rike hasselkratt, dominerer urene på østsida av dalen. Disse har både høgstaude-/storbregnevegetasjon og stedvis også lågurtvegetasjon, men er ikke godt nok undersøkte i vekstsesongen. Rasmarkene domineres av høgstauder og store gressarter. Langs elvestrengen er det triviell høgstaude-/storbregnevegetasjon og glissen skog med bjørk, gråor og hegg. Fosserøyksoner og fuktige bergvegger mangler stort sett også i elva, slik at dette elementet fungerer dårlig. Åpen rasmark, bl.a. med krypende lind er det også mye av. Rikt hasselkratt (D2e) er rødlistet som sterkt truet (EN).

2 Skogstruktur og påvirkning Edellauvskogen kan regnes som kontinuitetsskog, med mange eksempler på gamle trær (særlig alm), og død, liggende ved er frekvent. I elva er det lite død ved. En del av almetrærne har tidligere blitt styvd, men denne tradisjonelle bruken er det nå slutt på. Når det gjelder påvirkning langs vassdraget for øvrig er det veifyllinger som dels når ut i elva, en del granplantasjer med påfølgende spredning og en kraftlinje som følger vassdraget. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stigedalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Stigedalen Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog BMVERDI: A Holtan & Jordal 2008: Lokaliteten består hovedsakelig av ei vestvendt, langstrakt og bratt li i et meget trangt dalføre. Lia domineres av en mosaikk mellom edellauvskog og åpne rasmarker. Gråor - almeskog er vanligste edellauvskog type, men det er også en del varmekjære innslag, bl.a. lind (krattformet i ei ur). Artsmangfold Av rødlistearter finnes følgende: alm (NT), blankstorkenebb (NT), narrepiggsopp (NT), bleikdoggnål Sclerophora pallida (NT), bleik kraterlav Gyalecta flotowii (VU), hasselrurlav Thelotrema suecicum, hvithodenål Chaenotheca gracilenta (NT), kystdoggnål Sclerophora peronella (NT), langnål Chaenotheca gracillima (NT) og skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis (VU). Alle disse er knyttet til den rike edellauvskogen på østsida av dalen. Av interessante karplanter kan også nevnes sanikel, skogsvingel og tannrot. Lind finnes også, som krypende busker i rasmark. Gode signalarter for moser og lav er galleteppemose, pusledraugemose, skjerfmose og sølvnever. I tillegg ble det i 2008 funnet grynfiltlav, kystvrenge, lungenever, skrubbenever og vanlig blåfiltlav på ulike lauvtrær. Tabell: Artsfunn i Stigedalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Korsblomstfamilien Cardamine bulbifera Tannrot Storkenebbfamilien Geranium lucidum Blankstorkenebb NT Skjermplantefamilien Sanicula europaea Sanikel Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose Levermoser Porella arboris-vitae Galleteppemose Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Fuscopannaria ignobilis Skorpefiltlav VU Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma laevigatum Kystvrenge Pannaria conoplea Grynfiltlav Skorpelav Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT Chaenotheca gracillima Langnål NT Gyalecta flotowii Bleik kraterlav VU Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sclerophora peronella Kystdoggnål NT Thelotrema suecicum Hasselrurlav NT Sopp vedboende Kavinia alboviridis Grønnlig narrepiggsopp NT

3 Avgrensing og arrondering Avgrensningen er holdt i kanten langs hele kløfta, slik at flatere partier på sidene ikke er inkludert. Arronderingen inkluderer dermed selve bekkekløfta, som i seg selv dekker et ganske stort areal, med sørvest- til nordøstvendte, store bergvegger og mye rasmark øverst i selve kløfta. Kløfta som sådan er dyp og trang, og har god solinnstråling grunnet eksposisjonen. Vegen på vestsida begrenser ellers avgrensningen. Vurdering og verdisetting Tidligere har Holtan & Jordal gitt lokaliteten verdi A som naturtypelokalitet, med begrunnelse i kvalitetene knyttet til rik edellauvskog og ikke minst de tallrike rødlisteartene. Verdisetting og begrunnelse for denne står fast etter feltarbeidet i Det pekes likevel på at verdiene i mindre grad er knyttet til vassdraget, kanskje med unntak av enkelte potensielt forekommende interessante eller sjeldne moser. Selv om verdiene primært er knyttet til den rike edellauvskogen, virker det ut fra dette riktig å gi lokaliteten 4 poeng **(*), med regional til nasjonal verdi. Det tas her høyde for at området generelt er dårlig undersøkt, og potensielt bør det finnes langt flere rødlistede sopper enn hva som er kjent til nå, samtidig som delområdet på østsida av elva er uten negative tekniske inngrep. Relevansen i forhold til å fylle manglene i det norske skogvernet er utvilsomt diskutabelt. Det som trekker opp og er relevant er østsida av vassdraget, som han en flere km lang li med rik edellauvskog vekslende med rasmark, som er relativt upåvirket og rik, hvor større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk og ikke minst områder med høye konsentrasjoner av rødlistearter må vektlegges. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stigedalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Stigedalen ** ** ** ** *** *** *** - *** *** *** Totalt for Stigedalen ** ** ** ** *** *** *** *** *** *** ** ** 4 Referanser Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 996: Rv Kyststamveg Nordfjordeid-Volda. Konsekvensutredning på tema Biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning, rapport 996: 8. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Holtan, D. & Jordal, J.B. 2008: Supplerande kartlegging av naturtypar i Volda kommune Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, rapport Lutro, O. & Tveten, E Geologisk kart over Norge, berggrunnskart ÅRDAL M : NGU.

4 E39 Stigedalen (Volda, Møre og Romsdal). elva 857 fjellet 0 76 elva Tuevatnet 68 Stigedalsvatnet Løsetsætra Hattemakaren Stiged nna Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk :0 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett km Verneområder mE 632 WGS84, sonebelte mE 478 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN

5 Bilder fra området Stigedalen Stigedal, granplantefelt Foto: Dag Holtan Stigedalselva nedre Foto: Dag Holtan Stigedal rasmark Foto: Dag Holtan Stigedal Foto: Dag Holtan