Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Transkript

1 Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Trysil Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 75% nordboreal 25% Areal: daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag Det undersøkte området utgjør en lang østvendt liside mellom 500 og 1000 meter over havet, nordvest i Trysil kommune. Skogen er barskogsdominert i nedre deler, mens bjørkeskog dominerer opp mot fjellet og i rasmarksrenner som det er mange av i området. Vegetasjonen er overveiende fattig og skogen er hardt påvirket av skogsbruksaktivitet over lang sammen i tillegg til bekkekløften Senna som er avgrenset tidligere. Det er gjort få funn av sjeldne og trua arter i området, som i liten grad oppfyller noen av manglene som ble påpekt ved evaluering av skogvernet i 2002/2003. Området vurderes samlet sett som ikke verneverdig (-), selv om mindre lommer har noen kvaliteter. Feltarbeid Feltarbeid ble utført i løpet av en feltdag takket være god service fra Trysil kommuneskoger som bidro med båtskyss fra østsiden av Sennsjøen og over til den sørlige delen av undersøkelsesområdet. Hele området ble befart i løpet av en felt- interessant og ble derfor ikke undersøkt. Hele høydegradienten med barskog ble undersøkt, men med fokus på de mest produktive arealene. Tidspunkt og værets betydning Det var noe knapp tid til å få oversikt over alle bestand i løpet av en dag, men ytterligere tidsbruk ville trolig ikke endret verdivurderingen. Været og tidspunktet for undersøkelsen vurderes å ikke ha noen invirkning på verdivurderingen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, og omfatter hele den østvendte lisiden fra eksisterende Skorbekklia naturreservat i sør og til kommunegrense til Engerdal i nord. Hele undersøkelsesområdet ligger i Trysil kommune. Tidligere undersøkelser Utover Senna er det ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Bekkekløfta Senna ble kartlagt av Siste Sjanse i 2004 og er avgrenset i Naturbase med verdi B (Viktig). Verdivurderingen støttes ut fra den delen som ble sett på i denne under- fra området i Artskart. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger nordvest i Trysil kommune og består av den østvendte lisida på vestsiden av Sennsjøen og Femundselva i en strekning på ca. 8 kilometer fra utløpet av Sennsjøen til kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal. Naturgrunnlag fra en ellers jevn liside med grundt nedskårne bekkeløp. Geologi Hele området er dominert av sandstein og kvartsitt og det ble heller ikke gjort funn av spesielle karplanter som tilsier rikere berggrunnsforhold. Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: mellomboreal 75% nordboreal 25%.

2 Forekomst av bl. a. trollbær tyder på mellomboreale forhold et godt stykke opp i lisda. Klima I de skarpt avsatte kløftene hvor Senna og Kampskorbekken renner er det trolig luftfuktighetsforhold som avviker fra de øvrige delene av området. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper er dominerende i området. På de furudominerte områdene er det bærlyngskog og til dels åpen blokkmark som dominerer. Granskogen har større variasjon med en god del blåbærskog, men i områder med dypere løs- står nesten utelukkende i nedre deler av lia. I sør er det mange rasmarksganger med ung bjørkeskog i tilknytning til bekkefar. I disse gangene, som strekker seg fra skoggrensa og langt ned i lia, er det lågurt- og høgstaudevegetasjon. I nord Skogstruktur og påvirkning Det undersøkte området bærer preg av langvarig skogbruksdrift og inneholder få gamle trær og svært sparsomt med gammelskogselementer som liggende og stående død ved. Fra eldre tider er området plukkhogd, mens det i nyere tid er på- eksisterende reservat er det meste av eldre skog plukket ut for ca. 30 år siden og dette området fremstår i dag som svært påvirket med yngre skog over det meste av arealet. Granskogslommene langs hele vannet, som nå snart er hogstmodne igjen, ble hogd ut for år siden. Disse fremstår nå som forholdsvis ensjiktede skoger med ganske likegammel skog og mangler gammelskogskvaliteter. Stedvis er det noe sammenbrudd av løvtrær som nå er skygget ut av grana. Mindre teiger har skog som er noe eldre, med noe bedre sjiktning, men disse arealene er små. Furuskogen er trolig også hogd på samme tid som grana og har få naturskogskvaliteter. Selv de høyestliggende furuskogene, f. eks. nord for Kampskorbekken, har lite furugadd, læger og gamle furutrær. I nord er mye av den eldre granskogen hogdt ut for kortere tid siden. Her er det belte høyt oppe i lia nedenfor fjellbjørkeskogen. Her står det igjen spredt med slanke og saktevoksende graner, samt noe læger og gadd spredt. Produksjonen i dette området er svært lav, noe som sammen med tidligere plukkhogst resulterer i lite død ved, som ellers burde være typisk for slike vanskelig tilgjengelige arealer i denne regionen. Det er få tekniske inngrep i området. Ingen etablerte skogsbilveier og kun noen få enkle hytter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skorbekklia (utvidelse). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rubbgjotbekken N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Innledning: Lokaliteten ble registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer på oppdrag Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en liten del av den østvende skogslia ned mot Sennsjøen nord i Trysil kommune. Området har overveiende fattig vegetasjon, er grandominert og grenser til fjellbjørkeskog i vest og yngre mer påvirket barskog på øvrige kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er plukket ut som naturtype fordi den inneholder noe mer gammel gran og større - høgstaudekarakter. Artsmangfold: Det ble registrert svartsonekjuke på en meget grov granlåg, ellers ble det gjort få funn av signalarter og rødlistede arter. Det Bruk, tilstand og påvirkning: Hele lia på vestsiden av Sennsjøen ble sterkt avvirket på 50-tallet og bærer tydelig preg også av tidligere hogster. Verdivurdering: Til tross for kontinuitetsbrudd og funn av få rødlistearter gis lokaliteten verdi som viktig (B verdi) da den inneholder en del verdifulle enkeltelementer typiske for gammel barskog. Skjøtsel og hensyn: Områdets kvaliteter er avhengig av kontinuerlig tilgang på elementer som gamle trær og død ved. Det er derfor viktig at skogen får stå urørt. 2 Sikholmen S Naturtype: Gammel fattig sumpskog - Gammel granskog Innledning: Lokaliteten ble registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer på oppdrag

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en liten del av den østvende skogslia ned mot Sennsjøen nord i Trysil kommune. Området har overveiende fattig sumpskogsvegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av fattig gransumpskog med en del eldre saktevoksende grantrær. Det Artsmangfold: Det vokser mer gubbeskjegg på trærne her enn ellers i landskapet og det forventes at de gamle grantrærne med stabil bark kan huse sjeldne og trua skorpelav. Det ble ikke utført nøyere undersøkelser etter arter i denne lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er ikke påvirket av hogst i nyere tid, men fravær av død ved tyder på at tidligere påvirkning har vært hard. Det ble ikke sett spor etter grøfter. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på parameteren påvirkning da lokaliteten ikke ser ut til å ha vært grøftet. På parametere som artsmangfold og habitatkvalitet skårer lokaliteten lavt, mens den skårer høyt på størrelse. Da også fattige sumpskoger er sterkt påvirket av grøfting i hele landet vurderes lokaliteter som denne som en verdifull rest. Totalt kommer arealet med sumpskog ut med verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Områdets kvaliteter er avhengig av kontinuerlig tilgang på gamle trær. Det er også viktig at områdets grunnvannsforhold ikke endres. Det anbefales derfor at lokaliteten får står urørt. 3 Sikholmen V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Innledning: Lokaliteten ble registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer på oppdrag Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør et noe rikere skogparti i det som trolig er en gammel elvevifte ved utløpet av Kampskor- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Grana dominerer nesten helt lokaliteten, men det er spredte innslag av boreale løvtrær. Skogen står på ganske frodig mark og er høyreist og grov med enkelttrær opp mot 70 cm i diameter. Skogen er forholdsvis ensjiktet, men har trolig også ført til noe dødved-dannelse. Det er lav kontinuitet både i tresjikt og død ved. Artsmangfold: Funn av både granrustkjuke og svartsonekjuke vitner om noe død ved i ulike nedbrytningsklasser. Forekomst av en del læger, også grove, gir et visst potensial for dødved arter, men da kontinuiteten er lav er det mest trolig mindre krevende arter som er tilstede. Bruk, tilstand og påvirkning: Det avgrensede området er sterkt preget av tidligere hogster og er først nå kommet i en slags oppløsningsfase med ny dødved-dannelse. Særlig mot nord og vest er det markert yngre skog som er ensjiktet og lite interessant i forvaltningssammenheng. Verdivurdering: Flompåvirket granskog på noe rikere løsmasser vurderes i seg selv som en sjelden naturtype. Mange arter er avhengige økologisk forstand ikke er veldig gammel. Skjøtsel og hensyn: Området bør overlates til fri utvikling, da det er viktig med kontinuerlig tilgang på død ved for å fremme de biologiske kvalitetene. 4 Kampskorbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Innledning: Lokaliteten ble registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registrereringer på oppdrag Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en del av kløfta til Kampskorbekken fra bjørkeskogsbeltet og ned til møtet med yngre Området har overveiende fattige vegetasjonstyper. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjør en markert skogsbekkekløft med gran som dominerende treslag. Kløfta har et markert brekk mot øvrig fjell og skog på kantene. Kampskora har rimelig god årviss vannføring og danner i nedre parti et par mindre fossefall som gir noe fosserøyk. Lokaliteten har spredt med bergvegger av fattig type. Blåbærskog er vanligst i nedre deler, mens bær- nedbrytningsstadier, men hovedsakelig i tidlige og midlere stadier. Mange av lægrene er forholdsvis grove og skogen i Kampskorkløfta er jevnt over noe grovere enn ellers i området. Artsmangfold: Det ble kun gjort funn av lavartene gubbeskjegg og sprikeskjegg på lokaliteten. Det ble lett etter signalarter og rødlistearter av vedboende sopp, men uten resultat. Det må likevel forventes at lokaliteten kan huse noen slike arter. viss grad beskyttet det fra de mest intensive hogstene. Verdivurdering: Helhetlig intakt kløft med eldre barskog, innslag av fosserøykskog, grov død ved og sjiktet gammel skog gir verdi som viktig (B verdi) til tross for at ikke truete arter er påvist. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at området unntas fra hogst for å bevare og videreutvikle gammelskogskvaliteter, samt skape bedre grunnlag for arter som potensielt kan etablere seg i skogens fosserøyksoner. Artsmangfold på gran spredt i området, kort trollskjegg som ble funnet på et steinblokk og svartsonekjuke som ble registrert på et fåtall av gran, men da dette gammelskogselementet også er sjeldent er nok også denne artsgruppen forholdsvis utarmet. Po-

4 Det er noe potensial for arter som krever høy og stabil luftfuktighet over tid i de to kløftene innenfor undersøkelsesområdet. De få funnene av sjeldne og trua arter henger sammen med den langvarige påvirkningen av området. En art som gubbe- tallrik når den først forekom. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Orkidéfamilien Goodyera repens Knerot Vintergrønnfamilien Olavsstake Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 4 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever 3 3 Parmeliella triptophylla Sopp vedboende Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 4 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Det er ikke avgrenset noe forslag til verneområde for dette undersøkelsesområdet. Et mindre område kunne vært avgrenset rundt kjerneområdene ved Kampskorbekken, men vi har valgt ikke å gjøre dette da kvalitetene også her ikke er veldig store, samt at arealet blir lite. Bekkekløfta Senna er bare inkludert med den søndre delen i denne undersøkelsen. Bekkekløfta har som helhet store naturkvaliteter og bør vurderes på begge sider av kommunegrensen dersom vern er aktuelt her. Vurdering og verdisetting Det er en helhetlig vurdering av hele undersøkelsesområdet samlet som ligger til grunn for at området er vurdert som ikke verneverdig (-). Undersøkelsesområdet er stort og dersom de største kvalitetene hadde vært samlet til ett område ville en verneområde uten at store arealer med svært triviell skog også inkluderes. Området er gitt middels verdi for urørthet, men kun en sterne for alle øvrige parametere som er vurdert. Området oppfyller i liten grad generelle eller spesielle mangler som er påpekt for skogvernet. Kjerneområde 1 Rubbgjotbekken N let. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordel ing Topograiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Rikhet Størrelse Arrondering *** * ** ** * * 0 0 * * - ** 2 Sikholmen S *** 0 0 ** * * 0 0 * * - * 3 Sikholmen V ** ** ** ** * * 0 ** * * - ** Samlet verdi 4 Kampskorbekken Samlet vurdering *** ** ** ** * ** * * * * - ** ** * * * * * * * * * -

5 Referanser - NINA oppdragsmelding pp. 54, NINA. 146 s.

6 Skorbekklia (utvidelse) (Trysil, Hedmark). Andviktjønna Myresætra 868 Lekjenna Areal daa, verdi - Fonnflåhøgda 1158 vestre 36 Sennfloen Sennerud 536 Øya Tverrfjellet Øygrunnet 35 Trysiløya Ormkosbekken 1153 Høgfjellet Kampskorbekken Nørdstkjølen Sørmyra Sennsjøvika 34 Sennsjøkampen 33 Sandholmane Senna 1112 Treskorbekken 1 Rubbgjotbekken 520 Svartnesbekken Øysætra Sennsjøen Grønkjelda Brattgjotbekken 31 Veslelttjønna Kampflået 1182 Båthusbekken 6830 Kampflåhøgda Håen 29 Slettflåhøa nordre Kampen Djupskorgrena 1143 Høgfjellet Ådalen nordre Lægeret Elta Pilgrimsleia Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Munkvegen Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder nordre Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Leirbekken 1064 s Djupskorgrena mE mE Grena Kartgrunnlag N50 Produsert mN

7 Bilder fra området Skorbekklia (utvidelse) Ca år gammel granskog typisk på noe høyere bonitet langs Sennsjøen og Trysilelva. I enkelte disse bestandene det en del død ved løv som skygget ut oppvoksende granskog. Terje I midtre deler området var det mye fattig røsslyngskog med marginale skogkvaliteter. Terje I de mange bekkeløpene ned fra fjellet det høgstaudevegetasjon og mange rennene raspåvirket. Terje Kampskorbekken nord i kjerneområde 4. Terje