Drøydalen Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Drøydalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: EBE, KAB Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 407 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Drøydalen ligger i Sør-Trøndelag fylke, Holtålen kommune, nærmere bestemt ca 4 km sørøst for Haltdalen sentrum i den vestvendte dalsiden opp fra Gaula. Drøydalen drenerer nordvestover og ned i Gaula. Fallhøyden er middels til lite med et fall på ca 280 meter over en ca 2,9 kilometers strekning. Bekkekløften er stedvis meget dyp, med en sørside som er dominert av høye bergvegger i nedre halvdel. Nordsiden er bratt og stort sett skogvokst. Den øvre halvdelen er en mer typisk v-form med en forholdsvis lav kant mot sør og lisider som går opp mot fjellskogen mot nord. Innslaget av bergvegger er ikke like markant, men fortsatt finnes en del mindre utgaver. Området mangler markerte fossefall med fosseprutsoner. Berggrunnen består av grå fyllitt, biotittmyllititt og -skifer. I nedre deler på nordsiden av elva kommer det også inn grønnstein og amfibolitt. Løsmassene i lisidene er dominert av et usammenhengende morenedekke sterkt oppbrutt av bergvegger og enkelte bergsva. De øvre deler av Drøydalen ligger i nordboreal vegetasjonssone og de nedre deler i mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Lokalklimaet er fuktig langs bekken og i bunn av de nordvendte bergveggene. Vegetasjonen i Drøydalen varierer noe med en tydelig gradient fra blåbærgranskog i de øvre deler av lisidene til fuktige varianter som høgstaudegranskog og storbregnegranskog ned mot bekken. Småbregnegranskog med dominans av sauetelg er den mest utbredte vegetasjonstypen og finnes på begge sider av elva. Tresjiktet er nesten totaldominert av gran, men i kantene ved brekket kan det være noe innslag av furu, spesielt i sørvest. Ellers er det et meget spredt innslag av bjørk, og enda mer sparsomt av rogn og selje. Skogstrukturen varierer lite gjennom området. Hovedsakelig er det en granskog i optimalfase med lite til ingenting av død ved. Skogen er moderat flersjiktet til ensjiktet, hvorav sjiktningen blir bedre desto lenger inn i kløfta en kommer. Sporene etter gamle plukkhogster er synlige over det meste av området i form av gamle stubber. Det registrerte artsmangfoldet knyttet til gammelskogselementet er meget sparsomt. Bortsett fra gubbeskjegg (nær truet, NT) er det ikke funnet andre rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Karplantefloraen var forholdsvis triviell, men verdt å nevne er et eldre funn av fjellok fra En dårlig soppsesong for markboende sopp resulterte også i et magert utbytte innen denne artsgruppen. Den vanskelige topografien og høy vannføring gjorde også sitt til at artsundersøkelser var vanskelig i deler av området. Drøydalen utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med eldre barskog. Vannhusholdningen er trolig ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med mange myrer. Gammelskogsverdiene er svakt utviklet og den eneste rødlistearten som ble funnet er gubbeskjegg (nær truet, NT). Forholdene ligger godt til rette for fuktige miljøer med mange nordvendte bergvegger og en dyp, markert kløfteform med skog helt ned til elva. Imidlertid viser de konkrete verdiene seg å være sparsomt utviklet. Dette er noe som er felles for flere av kløftene i indre Trøndelag. De humide granskogene med tilhørende lav- og moseflora som en finner lenger ned i dalføret mangler til en stor grad i indre strøk. Bergveggsfloraen er også meget sparsomt utviklet med tanke på skorpelav, igjen et fellestrekk for kløftene i dette området. Selv om fuktighetsforholdene ligger til rette for mange fuktighetskrevende arter, er de stort sett fraværede. Muligens kan en aktiv skogbrukshistorie forklare noe av dette, men dette er usikkert. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i Sør-Trøndelag, slik at Drøydalen i så måte fremstår som et forholdsvis intakt og velarrondert område uten nyere inngrep. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et tre poengs område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) og Egil Bendiksen (NINA) i løpet av en feltdag Det undersøkte området utgjør storparten av Drøydalen, nærmere bestemt partiene fra riksveg 30 i vest og videre opp dalføret til høydekote ca 540. Det er kun sørsiden av bekkekløften som er feltbefart grunnet vanskelig topografi og mye vann i elva. Nordsiden er kun sett på fra avstand, men stedvis er det lett å få oversikt. Det er også store partier med bergvegg som ikke har blitt undersøkt. Igjen er vanskelig topografi hovedårsaken. Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende, men til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for å fange opp både karplanter, lav, moser og sopp, men grunnet en mager sesong for markboende sopp ble lite funnet innen denne gruppen.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet de ca 2 nederste kilometerne av Drøydalen. Tidligere undersøkelser Lokaliteten har tidligere vært undersøkt med tanke på karplantefloraen av Jan Erik Eriksen fra Naturhistorisk museum i Oslo. Stort sett vanlige arter, men verdt å nevne er f.eks. fjellok, en art som er forholdsvis uvanlig i regionen. Ellers er det ikke kjent andre undersøkelser fra området. På bakgrunn av rapporten til Eriksen i 2002 er Drøydalen avmerket som et A-område i Naturbase (Naturbase 2008). Tekst fra Naturbasen er som følgende: Bratt, djup bekkekløft (aust-vest-gående) med relativt rik og variert flora/vegetasjon. Det meste av kløfta er dekt med granskog, med noe iblanda bjørk. Mosaikker med lågurt-og høgstaudeskoger, (mest i nedre deler av kløfta, ned mot elva, samt i bratte rasmarker o.l.) storbregnegranskog, fattig sumpgranskog, bergsprekkvegetasjon (bra utvikla enkelte plasser nede i kløfta langs elva og enkelte sidebekker), urte- og grasører (i/langs elva). Det meste av kløfta synes å ha gammel og homogen granskog rundt. Enkelte hogstflater et stykke opp i lia på nordsida, men disse ligger for så vidt utafor sjølve kløfteelementet. Lokal, kanskje regional verneverdi. Beliggenhet Drøydalen ligger i Sør-Trøndelag fylke, Holtålen kommune, nærmere bestemt ca 4 km sørøst for Haltdalen sentrum i den vestvendte dalsiden opp fra Gaula. Drøydalen drenerer nordvestover og ned i Gaula. Naturgrunnlag Topografi Drøydalen drenerer nordvestover ned mot Gaula. Fallhøyden er middels til lite med et fall på ca 280 meter over en ca 2,9 kilometers strekning. Bekkekløften er stedvis meget dyp, med en sørside som er dominert av høye bergvegger i nedre halvdel. Nordsiden er bratt og stort sett skogvokst. Den øvre halvdelen er en mer typisk v-form med en forholdsvis lav kant mot sør og lisider som går opp mot fjellskogen mot nord. Innslaget av bergvegger er ikke like markant, men fortsatt finnes en del mindre bergvegger. Området mangler markerte fossefall med fosseprutsoner. Fallretningen er forholdsvis stabil med noen mindre svinger og kroker i elva. Flere mindre bekker fra nord drenerer ned i Drøydalen. De nedre deler av to av disse er inkludert i avgrensningen. Topografien rundt Drøydalen er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort. Det er innslag av mange myrer slik at vannføringen trolig er ganske stabil. Geologi Berggrunnen består av grå fyllitt, biotittmyllititt og -skifer. I nedre deler på nordsiden av elva kommer det også inn grønnstein og amfibolitt (NGU 2008a). Løsmassene i lisidene er dominert av et usammenhengende morenedekke sterkt oppbrutt av bergvegger og enkelte bergsva (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 70% (ca 280daa) mellomboreal 30% (ca 120daa). De øvre deler av Drøydalen ligger i nordboreal vegetasjonssone og de nedre deler i mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er fuktig langs bekken og i bunn av de nordvendte bergveggene. Dreneringsretningen og den dype og markerte kløfteformen gir stor forskjell mellom nord og sørside. Økologisk variasjon Den steile topografien og øst-vest retningen på kløfta gjør at det er et forholdsvis stort spenn i fuktighetsforhold fra toppen av brekket og ned til bunnen av kløfta, og til dels mellom en nordvendt liside/bergvegg og en sørvendt liside. Skogtypen er totaldominert av granskog og variasjonen innen vegetasjonstyper er forholdsvis lav. Gradienten rik-fattig er middels godt representert, men en mangler til en stor grad ytterkantene av gradienten. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen til å være lav til middels, spesielt sett i forhold til at det er en bekkekløft med normalt stor variasjon innen økologiske gradienter. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Drøydalen varierer noe med en tydelig gradient fra blåbærgranskog i de øvre deler av lisidene til fuktige varianter som høgstaudegranskog og storbregnegranskog ned mot bekken. Småbregnegranskog med dominans av sauetelg er den mest utbredte vegetasjonstypen og finnes på begge sider av elva. Spesielt i nedre deler er moseteppet tett, vanligst Hylocomium splendens og Barbilophozia lycopodioides, samt store felter med kystjamnemose (Plagiothecium undulatum), stedvis mye torvmoser og generelt et fuktig preg. Tresjiktet er nesten totaldominert av gran, men i kantene

3 ved brekket kan det være noe innslag av furu, spesielt i sørvest. Ellers er det et meget spredt innslag av bjørk, og enda mer sparsomt av rogn og selje. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen varierer lite gjennom området. Hovedsakelig er det en granskog i optimalfase med lite til ingenting av død ved. Skogen er moderat flersjiktet til ensjiktet, hvorav sjiktningen blir bedre desto lenger inn i kløfta en kommer. Stort sett er skogen glissen og dimensjonene ligger stort sett rundt cm i brysthøydediameter. Grove trær er fåtallige. Sporene etter gamle plukkhogster er synlige over det meste av området i form av gamle stubber. Alderen på skogen er økende oppover kløfta og ligger trolig fra ca år. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Drøydalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Drøydalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) og Egil Bendiksen (NINA) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Lokalitene ligger i Sør-Trøndelag fylke, Holtålen kommune, nærmere bestemt ca 4 km sørøst for Haltdalen sentrum i den vestvendte dalsiden opp fra Gaula. Drøydalen drenerer nordvestover og ned i Gaula. Fallhøyden er middels til lite med et fall på ca 280 meter over en ca 2,9 kilometers strekning. Bekkekløften er stedvis meget dyp, med en sørside som er dominert av høye bergvegger i nedre halvdel. Nordsiden er bratt og stort sett skogvokst. Den øvre halvdelen er en mer typisk v-form med en forholdsvis lav kant mot sør og lisider som går opp mot fjellskogen mot nord. Innslaget av bergvegger er ikke like markant, men fortsatt finnes en del mindre utgaver. Området mangler markerte fossefall med fosseprutsoner. Berggrunnen består av grå fyllitt, biotittmyllititt og -skifer. I nedre deler på nordsiden av elva kommer det også inn grønnstein og amfibolitt. Løsmassene i lisidene er dominert av et usammenhengende morenedekke sterkt oppbrutt av bergvegger og enkelte bergsva. De øvre deler av Drøydalen ligger i nordboreal vegetasjonssone og de nedre deler i mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Lokalklimaet er fuktig langs bekken og i bunn av de nordvendte bergveggene. Vegetasjonen i Drøydalen varierer noe med en tydelig gradient fra blåbærgranskog i de øvre deler av lisidene til fuktige varianter som høgstaudegranskog og storbregnegranskog ned mot bekken. Småbregnegranskog med dominans av sauetelg er den mest utbredte vegetasjonstypen og finnes på begge sider av elva. Tresjiktet er nesten totaldominert av gran, men i kantene ved brekket kan det være noe innslag av furu, spesielt i sørvest. Ellers er det et meget spredt innslag av bjørk, og enda mer sparsomt av rogn og selje. Skogstrukturen varierer lite gjennom området. Hovedsakelig er det en granskog i optimalfase med lite til ingenting av død ved. Skogen er moderat flersjiktet til ensjiktet, hvorav sjiktningen blir bedre desto lenger inn i kløfta en kommer. Sporene etter gamle plukkhogster er synlige over det meste av området i form av gamle stubber. Det registrerte artsmangfoldet knyttet til gammelskogselementet er meget sparsomt. Bortsett fra gubbeskjegg (nær truet, NT) er det ikke funnet andre rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Karplantefloraen var forholdsvis triviell, men verdt å nevne er et eldre funn av fjellok fra En dårlig soppsesong for markboende sopp resulterte også i et magert utbytte innen denne artsgruppen. Den vanskelige topografien og høy vannføring gjorde også sitt til at artsundersøkelser var vanskelig i deler av området. Drøydalen utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med eldre barskog. Vannhusholdningen er trolig ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med mange myrer. Gammelskogsverdiene er svakt utviklet og den eneste rødlistearten som ble funnet er gubbeskjegg (nær truet, NT). Forholdene ligger godt til rette for fuktige miljøer med mange nordvendte bergvegger og en dyp, markert kløfteform med skog helt ned til elva. Imidlertid viser de konkrete verdiene seg å være sparsomt utviklet. Dette er noe som er felles for flere av kløftene i indre Trøndelag. De humide granskogene med tilhørende lav- og moseflora som en finner lenger ned i dalføret mangler til en stor grad i indre strøk. Bergveggsfloraen er også meget sparsomt utviklet med tanke på skorpelav, igjen et fellestrekk for kløftene i dette området. Selv om fuktighetsforholdene ligger til rette for mange fuktighetskrevende arter, er de stort sett fraværede. Muligens kan en aktiv skogbrukshistorie forklare noe av dette, men dette er usikkert. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i Sør-Trøndelag, slik at Drøydalen i så måte fremstår som et forholdsvis intakt og velarrondert område uten nyere inngrep. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Lokaliteten vurderes til å være et regionalt viktig område grunnet at det er en forholdsvis lang bekkekløft uten nyere inngrep og med intakt vannhusholdning. Artsmangfold Det registrerte artsmangfoldet knyttet til gammelskogselementet er meget sparsomt. Bortsett fra gubbeskjegg (nær truet, NT) er det ikke funnet andre rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Karplantefloraen var forholdsvis triviell, men verdt å nevne er funnet av fjellok fra 2002 (Eriksen 2002). Den vanskelige topografien og høy vannføring gjorde også sitt til at artsundersøkelser var vanskelig i deler av området. En dårlig soppsesong for markboende sopp resulterte også i et magert utbytte innen denne artsgruppen. Potesialet for å finne andre krevende arter bør være tilstede, spesielt arter knyttet til bergvegger. Tabell: Artsfunn i Drøydalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i

4 hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Rhabdoweisia crispata Kysturnemose Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Avgrensing og arrondering Drøydalen utgjør en velarrondert og godt beskyttet bekkekløftlokalitet. Det er ingen innslag av nyere hogstinngrep innen det avgrensede området, og topografien setter naturlige grenselinjer, spesielt i sørøst hvor terrenget brått glir over i flatere parti og myr. Vestover danner flatere terreng med sterkt plukkhogd skog grensen. Avgresningen mot øst, øverst i dalen, er noe vilkårlig da Drøydalen sakte glir over i en mer åpen og grunn bekkedal. Den endelige avgrensningen av bekkekløftmiljøet er derfor noe glidende i denne sonen. Nordsiden av kløfta er dominert av eldre, sterkt plukkhogd granskog i en hovedsakelig bratt liside. Grensa for bekkekløften i dette området vil være noe flytende og den er nå forsøkt satt slik at en får med de partiene som er mest påvirket av lokalklimaet langs elva, samt at miljøet får en tilstrekkelig kantsone. Grensa mot vest, nederst i dalen, markerer et relativt klart skille hvor bekkedalen åpner seg mot kulturlandskap og riksveg 30. Andre inngrep Det er ingen tekniske inngrep innenfor avgrensningen. Vurdering og verdisetting Drøydalen utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med eldre barskog. Vannhusholdningen er trolig ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med mange myrer. Det er noe spenn i vegetasjonstyper fra noen mindre partier med tørr og nøysom bærlyngfuruskog til frodig høgstaude- og storbregnegranskog. På den annen side er gammelskogsverdiene svakt utviklet og det er få signal- og rødlistearter. Av rødlistede arter er kun gubbeskjegg (nær truet, NT) funnet. Forholdene ligger godt til rette for fuktige miljøer med mange nordvendte bergvegger og en dyp, markert kløfteform med skog helt ned til elva. Imidlertid viser de konkrete verdiene seg å være sparsomt utviklet. Dette er noe som er felles for flere av kløftene i indre Trøndelag. De humide granskogene med tilhørende lav- og moseflora som en finner lenger ned i dalføret mangler til en stor grad i indre strøk. Bergveggsfloraen er også meget sparsomt utviklet med tanke på skorpelav, igjen et fellestrekk for kløftene i dette området. Fuktighetsforholdene ligger til rette for mange fuktighetskrevende arter, men artene mangler til en stor grad. Muligens kan en aktiv skogbrukshistorie forklare noe av dette, men dette er usikkert. Generelt er påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep ganske høy i mange av kløftene i Sør-Trøndelag, slik at Drøydalen i så måte fremstår som et forholdsvis intakt og velarrondert område uten nyere inngrep. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Drøydalen oppfyller bare i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Drøydalen i liten grad manglene knyttet til bekkekløft, høgstaudeskog og til dels lågurtgranskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et tre poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Drøydalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Drøydalen ** * * ** ** 0 * * - ** * ** Totalt for Drøydalen ** * * ** ** 0 * ** ** ** * ** *** 0 3

5 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, internett. Eriksen, J.E Botaniske registreringer i Holtålen kommune, Sør-Trøndelag. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Drøydalen (Holtålen, Sør-Trøndelag). Neset 316 Hogstret Drøyvollen Drøyvollsse 77 Nørdre Tverrdrøya Drøylia Drøya 702 Moen Vondbekken 1 Syndre Tv 76 Drøydalen Egga Drøylian K Naturfaglige registreringer av bekkekløfter Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Sa mN mE mE

7 Bilder fra området Drøydalen Trangt og bratt bekkejuv er karakteristisk for store deler av Drøydalen. Foto: Kim Abel I partier er det frodig høgstaudegranskog. Foto: Kim Abel Flere sidebekker faller ned i Drøydalen. Denne er fra de indre partiene. Foto: Kim Abel Bergveggene er tallrike i Drøydalen. Foto: Kim Abel