Tynna-Gjerda Verdi 4

Transkript

1 Tynna-Gjerda Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: KAB Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 183 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Berggrunnen er forholdsvis rik med grønnstein og amfibolitt, og Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone med små arealer i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Lokalklimaet er stedvis meget fuktig med enkelte velutviklede fossesprutsoner. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaudeog storbregneskog (høgstaudegranskog er eneste rødlistede vegetasjonstype). Gran er dominerende treslag, men frodig løvskog utgjør stedvis store arealer. I fossesprutsonene ved de tre fossene forekommer arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall, trollbær, rynkevier, krattfiol og kranskonvall. Spesielt i øvre foss er det store arealer med aktiv rasmark i finsedimenter. Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Granskog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende, men i øvre halvdel brytes skogbildet opp av løvskog og åpne høgstaudeenger. I tillegg medfører steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold at skogen ofte fremstår som middels godt sjiktet med noe variasjon i dimensjoner. Grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. Gammelskogselementene er dårlig utviklet og bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav noe som er felles for flere av områdene i indre Trøndelag. Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Fossesprutsonene var rike på karplanter, samt at det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for arter tilknyttet fossesprut- og fosserøyksoner. Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprut- og fosserøyksoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et ganske stort spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprut- og fosserøyksoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprut- og fosserøyksoner. Lokaliteten Tynna-Gjerda oppfyller i stor grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Tynna- Gjerda i middels grad manglene knyttet til bekkekløft og høgstaudeskog. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et fire poengs område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel (BioFokus) i løpet av en feltdag Det undersøkte området omfatter de nedre deler av bekken Tynna, samt sidebekken Gjerda. Nærmere bestemt så er de to bekken undersøkt opp til høydekote 580. Grunnet meget kronglete topografi med mange og bratte bergvegger helt ned til elva er kun deler av området langs bekken befart. Resten av området er til en stor grad vurdert på avstand ved hjelp av kikkert.

2 Tidspunkt og værets betydning Været var vekslende, men til ingen hindring for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunkt på året var bra for å fange opp både karplanter, lav og moser. Markboende sopp er dårlig fanget opp grunnet tidlig registreringstidspunkt, samt en mager sesong for markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet omfattet de nedre deler av bekken Tynna, samt sidebekken Gjerda. En bekkestrekning på ca 2,3 kilometer. Strekket videre opp fra Tynna og Gjerda ble vurdert til å være for åpent og fattig til å ha noen stor verdi i bekkekløftsammenheng. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent andre undersøkelser fra området. Beliggenhet Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Naturgrunnlag Topografi Tynna og Gjerda drenerer nordover og ned mot Gaula. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Geologi Berggrunnen består av grønnstein og amfibolitt (NGU 2008a). Løsmassene i nedre del (nedenfor bekkemøtet mellom Gjerda og Tynna) er dominert av et usammenhengende dekke av morenemateriale. Den øvre del er dominert av et humusdekke over berggrunn (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 90% (ca 170daa) nordboreal 10% (ca 20daa). Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone, men den øvre del av Gjerda grenser så vidt over i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er stedvis meget fuktig med enkelte velutviklede fossesprutsoner. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Variasjonen fra de øvre deler av lisidene og ned til bekkebunnen er stor med tørre fururabber til frodige høgstaudeenger. Økologisk variasjon Den steile topografien og de mange små svingene i kløfta gjør at det er et forholdsvis stort spenn i fuktighetsforhold fra toppen av brekket og ned til bunnen av kløfta, samt mellom nord- og sørvendte lisider. Alle bergveggene med forskjellig eksposisjon, samt god variasjon i skogtyper med gradienter fra frodige løvskoger som gråor-heggeskog til tørre og berglendte furuskoger er med på å øke den økologiske variasjonen. Gradienten rik-fattig er også godt representert, men med et forholdsvis sparsomt innslag av de mest nøysomme variantene. Til tross for fravær av mer rolig topografi vurderes den økologiske variasjonen til å være god. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaudeog storbregneskog. De frodigste partiene er konsentrert til den øvre halvdel av kløfta hvor tresjiktet ofte er dominert av løv

3 som bjørk, gråor, hegg og enkelte rogn og selje. Spesielt er østsiden av Tynna, samt Gjerda dominert av frodig løvskog. Arter som ballblom, storrapp og hvitsoleie ble funnet langs Gjerda i tillegg til de mer vanlige storbregne- og høgstaudeartene. Vestsiden er mer dominert av gran med noe løvinnslag, men her er området noe tilfeldig undersøkt. Nedre halvdel er noe mer nøysom med enten bergvegger helt ned til elva, eller med blåbærgranskog, småbregnegranskog i mosaikk med mindre partier med storbregne- og høgstaudegranskog. Gran er dominerende treslag, men løv forekommer spredt. I flatere partier langs elva forekommer noen mindre arealer med gråor-heggeskog. I fossesprutsonene ved de tre fossene forekommer arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall, trollbær, rynkevier, krattfiol og kranskonvall. Spesielt i øvre foss er det store arealer med aktiv rasmark i finsedimenter. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Skog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende i nedre halvdel med noen mindre arealer med skog i optimalfase. Gran er dominerende treslag, men det er en del innslag av løv som bjørk, gråor, noe selje og rogn, samt furu. I tillegg forekommer det noen mindre partier dominert av furu. På grunn av steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold fremstår skogen ofte som middels godt sjiktet og med noe variasjon i dimensjoner, men grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. I øvre halvdel er tilstanden på granskogen tilsvarende som i nedre halvdel, men i tillegg har en forholdsvis store arealer med frodig løvskog oppbrutt av enkelte åpne høgstaudeenger. Først og fremst gjelder dette partiene langs Gjerda og den østre lisiden mellom Litl Tynnfossen og Store Tynnfossen. Gamle løvtrær er forholdsvis sparsomt representert, men lokalt forekommer en del død ved av løv. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tynna-Gjerda. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tynna I Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: B Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Tynna I omfatter den nederste fossen i Tynna, rett ovenfor kraftstasjonen i bunn av elva. Fossen har en fallhøyde på ca 10 meter og ender ned i en gryte med bergvegger og bratte sider med løsmasser på tre av kantene. Det er en velutviklet fossesprøytsone i gryta, og karplantefloraen på bergveggene er forholdsvis rik. Arter som fjellsyre, myrfiol, bergfrue, grønnburkne, bekkekarse, fjellok, liljekonvall og trollbær forekommer på bergveggene og i løsmassene, og vegetasjonstypen faller inn under fosse-eng lågurtutforming. Det står skog helt ut på kanten av gryta, men det ble ikke funnet noe spesielt på trærne i denne sonen. En inntaksdam et stykke i overkant av fossen har medført at vannføringen er redusert i deler av sesongen. I nedkant av fossen rett utenfor åpningen av gryta står det en død gran hvor den rødlistede ragglaven flatragg ble funnet (nær truet, NT). Flatragg er meget sparsomt forekommende nord for Dovrefjell og er her kun kjent fra et fåtalls lokaliteter. Lokaliteten vurderes til å være regionalt viktig til tross for regulering grunnet en velutviklet fossesprutsone med rik karplanteflora, samt funn av en regionalt sjelden art. 2 Tynna II Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog Naturtypeverdi: C Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Tynna II omfatter et lite parti med steinete flommarkskog (gråor-heggeskog) rett i overkant av nedre foss. Gråor er dominerende treslag. Skogen er ikke spesielt gammel, men noe død ved forekommer. Gråora er tett besatt av ragglav (er funnet flatragg nedenfor nedre foss). Et stykke i overkant av flommarkskogen er det en inntaksdam til Tynna kraftverk og vannføringen er dermed trolig en del redusert i perioder av sesongen. Til tross for regulering vurderes området til å være av lokal verdi grunnet at området trolig fortsatt er flompåvirket, samt at det er kontinuitet i tresjiktet. 3 Litl Tynnfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Litl Tynnfossen omfatter den midterste fossen i Tynna, ca 650 meter ovenfor kraftstasjonen i bunn av elva. Fossen har en fallhøyde på 15 meter pluss og vassdraget er uregulert i dette øvre partiet. Trolig er vannføringen ganske stabil da nedbørsfeltet inneholder en del

4 myrareal, samt mindre tjern og vann. På sidene av fossen er det bergvegger av varierende høyde og en stor og bratt side med finkornede løsmasser. Fossesprutsonen er omfattende og fosserøyken står langt opp i lisiden. Arealet rundt fossen består av høgstaudeenger, store bergvegger med mose og karplanter, samt noen partier med skog både i bunn av fossen og på toppen langs kanten rundt. Det er kun de øvre partiene på vestsiden som er undersøkt. Det er fullt mulig å komme ned til fossen, men dette ble det ikke tid til gjennom denne undersøkelsen. Det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for fuktighetskrevende arter tilknyttet skogen i fossesprutsonen. Lungeneveren som ble funnet var død/døende og er trolig tørket ut på grunn av hogst ut til kanten mot lokaliteten. Verdien vurderes til å være nasjonalt viktig (A) til tross for manglende dokumentasjon av artsmangfold. Grunnen er at det er en velutviklet fossesprut i en uregulert del av elva, forekomst av skog helt ned til fossen (med potensial for boreale regnskogssamfunn), samt erfaring fra tilsvarende fossesprutsoner i regionen. 4 Stor Tynnfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Urterik utforming Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Stor Tynnfossen omfatter den øverste fossen i Tynna, rett i overkant av der sidebekken Gjerda drenerer ned i Tynna. Fossen har en fallhøyde på 25 meter pluss og vassdraget er uregulert i dette øvre partiet. Trolig er vannføringen ganske stabil da nedbørsfeltet inneholder en del myrareal, samt mindre tjern og vann. På sidene av fossen er det bergvegger av varierende høyde og en stor og bratt side med finkornede løsmasser. Fossesprutsonen er omfattende og fosserøyken står langt opp i lisiden. Arealet rundt fossen består av mindre partier med høgstaudeenger, store bergvegger med mose og karplanter, samt et stort areal med finkornede løsmasser. I kant av lokaliteten opp i lisidene står det noe småvokste busker, men velutviklet skog er ikke forekommende. Stadige utrasninger i løsmassene har hindret skogen i å etablere seg. Arter som fjellsyre, rynkevier, krattfiol, kranskonvall og fjellok forekommer på bergveggene og i løsmassene, men disse arealene er dårlig undersøkt da de var vanskelig tilgjengelig. Potensialet for å finne for eksempel krevende arter innen gruppen moser er stor. Erfaring fra andre fossesprøytsoner tilsier også at det kan være innslag av filtlav og arter innen lobarionsamfunnet på buskene i kant av området, men dette var det gjennom denne undersøkelsen ikke mulig å finne ut av. Verdien vurderes til å være nasjonalt viktig (A) til tross for manglende dokumentasjon av artsmangfold. Grunnen er at det er en meget velutviklet fossesprut i en uregulert del av elva, samt erfaring fra tilsvarende fossesprutsoner i regionen. 5 Tynna-Gjerda Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Tynna-Gjerda ligger i Sør-Trøndelag fylke, Rennebu kommune, nærmere bestemt mellom Berkåk og Rennebu ca 3 km sør for Rennebu. Tynna drenerer nordover og ned i Orkla. Fallhøyden er stor med et fall på ca 360 meter over en ca 1,7 kilometers strekning. Det er tre store til middels store fosser med velutviklede fosserøyksoner på denne strekningen. Fossesprøytsonene, samt en mindre flommarkskog er utfigurert som egne naturtyper og lokaliteten Tynna-Gjerda utgjør dermed resten av bekkekløften. Imidlertid vil naturtypeverdien til Tynna-Gjerda gjenspeile de totale verdiene inkludert de andre naturtypene i bekkekløften. Bekkekløften er markert og stedvis meget dyp. Bergveggene er mange og gjør mye av kløfta vanskelig tilgjengelig da bergveggene ofte går rett ned i bekken. De øvre deler av Gjerda, samt de nærmeste partiene ovenfor kjerne to har noe slakere lisider og er typisk v-formet. Fallretningen er forholdsvis stabil, men en del mindre svinger i bekken skaper noe variasjon i eksposisjonsretningen. Topografien rundt Tynna-Gjerda er småkupert og nedbørsfeltet er middels stort til lite med sine 14,7 km2. Det er innslag av enkelte mindre vann og tjern, samt enkelte myrområder. Vannføringen er trolig ganske stabil, men kraftstasjonen i nedre del reduserer vannføringen i den nedre fossen. Berggrunnen er forholdsvis rik med grønnstein og amfibolitt, og Tynna-Gjerda ligger i all hovedsak innenfor den mellomboreale vegetasjonssone med små arealer i den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1). Lokalklimaet er stedvis meget fuktig. Den nordlige dreneringsretningen åpner bekkekløften noe, men det dype kløftemiljøet med mange bergvegger, samt noen svinger i bekkeløpet resulterer i mange lokalklimatisk gunstige miljøer for fuktighetskrevende arter. Vegetasjonen i Tynna-Gjerda varierer en del med enkelte mindre partier med tørre og nøysomme vegetasjonstyper på knauser og områder med grunt jordsmonn. I lisidene ned mot elva er det ofte en frodig vegetasjon dominert av høgstaude- og storbregneskog (høgstaudegranskog er eneste rødlistede vegetasjonstype). Gran er dominerende treslag, men frodig løvskog utgjør stedvis store arealer. Skogen er gjennomgående hardt påvirket i hele området. Granskog i ungdomsfase og tidlig optimalfase er dominerende i nedre halvdel med noen mindre arealer med skog i optimalfase. På grunn av steil topografi og lokalt stor variasjon i næringsforhold fremstår skogen ofte som middels godt sjiktet og med noe variasjon i dimensjoner, men grove eksemplarer er stort sett en mangelvare sammen med gammelskogselementer som gamle trær, gadd og læger. Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. Gammelskogselementene er dårlig utviklet og bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav (fellestrekk i indre Trøndelag). Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprutsoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et brukbart spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprutsoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprutsoner.

5 Lokaliteten vurderes til å være nasjonalt viktig grunnet at området utgjør et godt avgrenset bekkekløftmiljø med stor variasjon i økologiske forhold. I tillegg trekker forekomsten av tre godt utviklede fossesprøytsoner opp verdien. Artsmangfold Letingen etter arter har vært noe begrenset. Vanskelig topografi og til dels høy vannføring gjorde sitt til at mange områder ikke har blitt undersøkt. De bergveggene som ble undersøkt var gjennomgående fattige på skorpelav (fellestrekk i indre Trøndelag), men her burde det være potensial for å finne mer på bergvegger. Likeså arter innen mose og karplanter. Den rike berggrunnen resulterte også i en forholdsvis rik og frodig karplanteflora i lisidene. Mer konsentrert leting innen denne artsgruppen burde også avdekke flere krevende og uvanlige arter. Det registrerte artsmangfoldet knyttet til gammelskogselementet er meget sparsomt utviklet. Bortsett fra gubbeskjegg (nær truet, NT) og gråsotbeger (sårbar, VU) (funnet på en gammel løe) er det ikke funnet andre rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved. Imidlertid burde det være potensial for arter innen knappenålslav. Markboende sopp hadde en generelt dårlig sesong dette året i tillegg til at registreringstidspunktet var noe tidlig. Arter innen den gruppen er derfor dårlig fanget opp. Artsmangfoldet knyttet til fossesprut- og fosserøyksonene er også overfladisk undersøkt. Store bergvegger, løse rasmarker og høgstaudeenger dominerer mye av arealet som er påvirket av fossespruten, og store deler at dette arealet er vanskelig tilgjengelig. Det som ble undersøkt var rikt på karplanter, samt at det ble funnet små, undertrykte og til dels døde graner med lobarionsamfunn (skrubbenever, lungenever, grynvrenge og glattvrenge) og filtlav ganske høyt over Litl Tynnfossen (i røyksonen). Dette tyder på at potensialet er stort for arter tilknyttet fossesprut- og fosserøyksoner. Mest spesielt er vel funnet av flatragg (nær truet, NT) i nedre del av Tynna. Her vokste det på en død gran rett i nedkant av nedre foss. Flatragg er meget sparsomt forekommende nord for Dovrefjell og er her kun kjent fra et fåtalls lokaliteter. Tabell: Artsfunn i Tynna-Gjerda. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Ramalina sinensis Flatragg NT Skorpelav Chaenotheca chlorella Vortenål Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Avgrensing og arrondering Tynna-Gjerda utgjør en velarrondert og godt beskyttet bekkekløftlokalitet. Mange steder følger avgrensningen naturlige topografiske linjer, mens andre steder så er avgrensningen mer vilkårlig satt i lisiden. Ofte har det ikke vært noe stort skille i skogtilstand slik at avgrensningen er satt for å ta vare på mest mulig av fuktighetsgradienten i lisiden. Innslaget av hardt påvirket skog er til dels betydelig, men det er ingen nyere hogstflater innenfor avgrensningen. Andre inngrep Det er et gammelt kraftanlegg i nedre del av Tynna med inntaksdam og rørgate. I tillegg strekker en skogsbilveg seg ned til bekkekanten i nedkant av inntaksdammen. Ut over dette er det ingen tekniske inngrep innenfor avgrensningen. Vurdering og verdisetting Tynna-Gjerda utgjør et godt og avgrenset bekkekløftmiljø med gode verdier til tross for ganske hard hogstpåvirkning. Faktorer som trekker verdien opp er forekomst av tre høye fosser med fossesprut- og fosserøyksoner, mange bergvegger med ulik eksposisjonsretning, frodige løvskoger, rik berggrunn og et ganske stort spenn i vegetasjonstyper. I tillegg er trolig vannhusholdningen ganske jevn grunnet et middels stort nedbørsfelt med enkelte myrer, tjern og vann. Grunnet vanskelig topografi er mye av området kun vurdert på avstand med kikkert, men erfaring fra andre kløfter i indre Trøndelag tilsier at disse miljøene er viktige arealer for en lang rekke arter knyttet til fuktige livsmiljøer. Potensialet for flere krevende og uvanlige arter vurderes som stort. Spesielt viktig i så måte er de tre fossene med godt utviklede fossesprut- og fosserøyksoner som er i stor grad med på å trekke verdien på området opp. Den viktigste faktoren som trekker verdien noe ned er den store hogstpåvirkningen. Det er et stort innslag av ungskog og nedre del (og nedre foss) er regulert via et gammelt kraftverk. På den annen side er den oppbrutte topografien med på å skape variasjon både i sjiktning, dimensjoner og alder på skogen slik at området fremstår noe mer variert enn skogalderen

6 skulle tilsi. Av rødlistede arter er det verdt å nevne funnet av flatragg (nær truet, NT). Den ble funnet i nedkant av nedre foss og er kun funnet på noen få lokaliteter nord for Dovrefjell. Sammenlignet med andre kløfter i indre del av Sør-Trøndelag (mot Dovrefjell) deler den mange av de samme egenskapene knyttet til rik vegetasjon, forholdsvis mange bergvegger og stor hogstpåvirkning. Imidlertid fremstår Tynna-Gjerda som en av de mer markerte bekkekløftene med godt utviklede fosseprut- og fosserøyksoner. Av rødlistede vegetasjonstyper er det kun høgstaudegranskog som forekommer. Den står oppført som hensynskrevende (LR) i Fremstads og Moens (2001) oversikt over truede vegetasjonstyper. Lokaliteten Tynna-Gjerda oppfyller i stor grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og i middels grad høgstaudeskog. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Tynna-Gjerda i middels grad manglene knyttet til bekkekløft og høgstaudeskog. Lokaliteten er avgrenset slik at naturverdiene tilknyttet bekkekløften på en best mulig måte skal kunne bli ivaretatt, og lokaliteten vurderes som velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et fire poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tynna-Gjerda. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tynna I ** *** * ** 2 Tynna II ** ** ** 0 ** 0 * * - ** * * 3 Litl Tynnfossen **?? ** ** 0?? -?? *** 4 Stor Tynnfossen ** 0 0 * * 0 ** ** - **? *** 5 Tynna-Gjerda * * * * ** 0 *** *** - ** * *** Totalt for Tynna- Gjerda * * * * ** 0 *** ** ** ** * ** *** *** 4 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

7 Tynna-Gjerda (Rennebu, Sør-Trøndelag). Tvingen Hauka Rennebu Tynna Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Gjerda Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag mE N50/Øk Produsert mN

8 Bilder fra området Tynna-Gjerda Flatragg ble funnet på en død gran i nedre del av Tynna. Foto: Kim Abel Mellom første og andre foss er det et mindre magasin i forbindelse med en gammel regulering av elva. Foto: Kim Abel Dett er den første fossen regnet fra bunn av Tynna. Fossesprøyten stod rett over i fjellveggen på andre siden. Foto: Kim Abel Store deler av de sentrale deler av bekkekløften er meget vanskelig tilgjengelig med bratte lisider og fjellvegger. Foto: Kim Abel