Tidspunkt og værets betydning Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper.

Transkript

1 Almdalsforsen** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Grane Inventør: SRE Kartblad: 1926 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:427381, N: Areal: 311 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 311 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det undersøkte området ligger nederst i Haustreisdalen og omfatter deler av Svartvasselva (sørvendt) og Gluggvasselva s (vestvendt) bekkekløfter. Kløfteststemet drenerer sørover mot Vefsna og hoveddalføret ca 35 km sørøst for Mosjøen. Topografien i selve kløftene er dramatisk med stupbratte lisider med mye bergvegger og rasmark. På kanten av kløftene, øst for Svartvasselva, inngår slakere skogkledde lisider, samt en trang sidedal i sentrale deler av området. Ved elvemøtet i bunn av kløfta finnes et flatt flommarkspreget parti. Vegetasjonen i selve kløfta er tydelig kalkpåvirket. I de sørvendte skrentene nord for elvemøtet finnes rik skredjord og kalkskog med store forekomster av krevende karplanter som blant annet reinrose og rødflangre. Lisidene domineres ellers av lågurtskog, samt rik bergsprekk og bergvegg vegetasjon. Langs elva og i fuktige partier av lisidene inngår frodig høgstaudeskog og gråor-heggeskog. På flatere partier på kanten av kløfta inngår også storbregneskog, småbregneskog og blåbærskog. Granskog dominerer med stedvis stort innslag av gråor, rogn, selje og bjørk. Noen få furutrær står på de tørreste bergfremspringene. Granskogen er tidligere hardt påvirket i flere omganger og er i dag dominert av ensjiktet til svak sjiktet skog i sen optimalfase. Gamle trær er meget spredt forekommende og finnes hovedsakelig i de bratteste partiene. Død ved er også spredt forekommende og stort sett i form av ferske vindfall. Løvskogen er noe bedre utviklet med stedvise innslag av gamle rogn, seljer og gråor i kløftesidene og langs elveløpene. Regulering av begge elvene har ført til en kraftig redusert vannføring. På registreringstidspunktet var vannføringen i Svartvasselva liten og Gluggvasselva var nesten tørr. I tilegg til rik karplanteflora finnes innslag av fuktighetskrevende lavflora og enkelte krevende beitemarksopp. De vanlige artene i Lobarionsamfunnet forekommer relativt vanlig på rogn, selje og gråor i hele kløfta. Den mer krevende fossenever er registrert på to rogn. Ved elvemøtet ble det også funnet små og spredte forekomster av Lobarionarter på rundt 15 grantrær. Dette artssamfunnet på gran indikerer fragmenter av boreal regnskog. Trolig har forholdene for dette fuktighetskrevende elementet hatt en tilbakegang som følge av redusert vannføring i elvene. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Almdalsforsen flere mangler på store deler av arealet. Av generelle kriterier fanger området opp rike skogtyper og skogtyper med internasjonalt ansvar (bekkekløft og fragmenter av boreal regnskog). Av regionale mangler inngår lågurtgranskog, høgstaudeskog, og i svært begrenset grad også boreal regnskog. Til tross for lite areal er Almdalsforsen svært variert med stort økologisk spenn. Området fremviser en rik karplanteflora, innslag av fuktighetskrevende lavflora og enkelte krevende beitemarksopp. Flere truede vegetasjonstyper er representert på relativt store areal innenfor avgrensingen. Barskogen er tidligere hardt påvirket og området scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden. I henhold til rikhet, variasjon og skogstruktur er Almdalsforsen i så måte representativ for bekkekløftene i regionen, men skiller seg fra de mest verdifulle ved: 1) Det avgrensede verneforslaget omfatter en mindre del av et større bekkekløftmiljø og er derfor svært dårlig arrondert. 2) Redusert vannføring i elvene som følge av kraftutbygging, noe som svekker overlevelsesevnen og potensialet for videreutvikling av fuktighetskrevende epifytter. På bakgrunn av dette er området justert ned til regional verneverdi (**). Området vil riktignok øke betraktelig i verdi, trolig til nasjonal verneverdi, ved en økt vannsføring i elvene i tørre perioder av året, samt en utvidelse av arealet til å omfatte hele bekkekløftmiljøet videre vest og sørover. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på ett dagsverk av Sigve Reiso. Vanskelig topografi gjorde feltarbeid i kløftesidene umulig flere steder, noe som førte til at skogen på kanten av kløfta og langs elvene ble prioritert. Tidspunkt og værets betydning Været hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Tidligere undersøkelser Området er tidligere registrert av Geir Gaarder i 2003 (Gaarder & Fjelstad 2005) under naturtypekartlegging av kommunen og før det gjennom nøkkelbiotopkartlegging på Statskog (Lie 2002) og MIS kartlegging (data ikke tilgjengelig). To naturtyper Tønnmyrhaugen øst (A) og Raufossen øst (B) er avgrenset innenfor undersøkelsesområdet. Begge ligger innenfor avgrenset kjerneområde.

2 Beliggenhet Det undersøkte området ligger nederst i Haustreisdalen og omfatter øst og nordsiden av to trange og dype bekkekløfter, ved møtet mellom Svartvasselva og Gluggvasselva. Dalføret drenerer sørover mot Vefsna og hoveddalføret ca 35 km sørøst for Mosjøen. Naturgrunnlag Topografi Området omfatter to trange og dyp bekkekløfter, Svartvasselva (sørvendt) og Gluggvasselva (vestvendt). Topografien i selve kløftene er dramatisk med stupbratte lisider med mye bergvegger og rasmark. På kanten av kløftene, øst for Svartvasselva, inngår slakere skogkledde lisider, samt en trang sidedal i sentrale deler av området. Ved elvemøtet i bunn av kløfta finnes et flatt flommarkspreget parti. Geologi Ifølge NGU 2006a, er bergrunnen i området er dominert av glimmergneiser og glimmerskifer. Observasjoner under feltarbeidet tyder på at det også finnes tynne marmorårer innenfor området. Løsmassedekket i kløften består i all hovedsak av forvitringsmateriale, med stedvis bart fjell i dagen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 250daa) nordboreal 20% (ca 60daa). Området ligger delvis i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssoner i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er stor, spesielt langs fuktighets- og rikhetsgradienten. Vegtasjonen veksler raskt fra tørr og relativt fattig vegetasjon på kantene av kløfta, via rike tørre typer i øvre del av kløftesiden, til frodige og rike typer i bunn. Flere eksposisjonsretninger er representert både på stor og liten skala. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i selve kløfta er tydelig kalkpåvirket. I de sørvendte skrentene nord for elvemøtet finnes rik skredjord og kalkskog med store forekomster av krevende karplanter som blant annet reinrose, taggbregne, krattfiol, tysbast og rødflangre. Lisidene domineres ellers av lågurtskog, samt rik bergsprekk- og bergvegg-vegetasjon med rødsildre og gulsildre. Langs elva og i fuktige partier av lisidene inngår frodig høgstaudeskog (stedvis treløse enger) og gråor-heggeskog. Typiske urter på fuktige partier er tyrihjelm, turt, kranskonvall, mjødurt, strutseving, turt og trollbær. På flatere partier på kanten av kløfta inngår også storbregneskog, småbregneskog og blåbærskog. Granskog dominerer, men stedvis er det stort innslag av gråor, rogn selje og bjørk. Noen få furutrær står på de tørreste bergfremspringene. Av de påviste vegetasjonstypene i området er kalkskog, høgstaudegranskog og rik rasmarkvegetasjon alle oppført som truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Skogstruktur og påvirkning Skogen er tidligere hardt påvirket i flere omganger og er i dag dominert av ensjiktet til svak sjiktet granskog i sen optimalfase. Granskogen på flatere partier er produktiv og i god vekst, med flere trær over 45 cm dbh. Tydelig gamle bartrær (mer enn 150 år) er meget spredt forekommende og finnes hovedsakelig i de bratteste partiene. Død ved er også spredt forekommende og stort sett i form av ferske vindfall. Løvskogen er noe bedre utviklet med stedvise innslag av gamle rogn, seljer og gråor i kløftesidene og langs elveløpene. Noe død ved av løv finnes i form av gadd, og ferske læger. Regulering av begge elvene har ført til en kraftig redusert vannføring. På registreringstidspunktet var vannføringen i Svartvasselva liten og Gluggvasselva var nesten tørr. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Almdalsforsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartvasselva Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 241,45daa Kjerneområdet omfatter delvis en tidligere registrert naturtype med verdi A (Gaarder & Fjelstad 2005). Sørvendt markert bekkekløft med mye bergvegger, ras- og blokkmark. Eldre bar- og løvskog klamrer seg fast på flate og stabile partier. Berggrunnen er kalkholdig og rike vegetasjonstyper dominerer. Vegetasjonen varierer raskt fra høgstaude- og gråor-heggeskog i bunn og i nedre halvdel av liene, til lågurt, kalkskog og rik skredjord i øvre deler. En del rik bergsprekk og bergvegg vegetasjon inngår også i brattheng. Lengst sør finnes et flatere, delvis flompåvirket område. Av kravfulle arter knyttet til kalkrik grunn, kan karplantene rødflangre og reinrose, samt flere kalkkrevende beitemarksopp, deriblant den rødlistede ravnrødskivesopp, nevnes spesielt. Fossenever er registrert på to rogn i området og det er observert små areal boreal regnskog med et 15 talls gran med Lobarionsamfunn. Elva er regulert og det er liten vannføring, noe som er negativt med tanke på ivaretakelse av disse fuktighetskrevende epifyttene. Totalt sett vurderes området som

3 svært viktig (A), særlig med tanke på kalkrik flora og innslag av fuktighetskrevende epifytter på gran og løv. Trolig fortsetter naturtypen videre sørover i kløftesystemet, men dette er ikke undersøkt i felt. Artsmangfold I tilegg til rik karplanteflora med flere kalkkrevende arter, har området verdi for fuktighetskrevende lavflora. De vanlige artene i Lobarionsamfunnet forekommer relativt vanlig på rogn, selje og gråor i hele kløfta. Ved elvemøtet lengst sør i området ble også den sårbare fossenever registrert på en rogn. Fossenever er også tidligere registrert på en rogn lenger opp langs Svartvasselva (Gaarder & Fjelstad 2005). Ved elvemøtet ble det også funnet små og spredte forekomster av Lobarionarter på rundt 15 grantrær, som indikerer fragmenter av boreal regnskog. Trolig har forholdene for dette fuktighetskrevende elementet hatt en tilbakegang som følge av redusert vannføring i elvene. Grunnet dårlig kontinuitet i død ved og få gamle bartrær, var artsmangfoldet av krevende gammelskogsarter på gran dårlig utviklet uten funn av rødlistede arter. Rik berggrunn gir også grunnlag for flere krevende beitemarkssopp. I en frodig høgstaudeeng ble den rødlistede ravnrødskivesopp registrert. Tidligere er de to krevende artene spiss vokssopp og Entoloma caesiocinctum registrert i kløfta i tilsvarende frodig vegetasjon. Det antas at området også har et visst potensial for krevende mycorrhiza sopp. Ingen slike ble funnet under feltarbeidet, noe som kan skyldes en regionalt dårlig sopphøst. Tabell: Artsfunn i Almdalsforsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Orkidéfamilien Epipactis atrorubens Rødflangre 1 1 Busk- og bladlav Lobaria hallii Fossenever VU 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma bellum Glattvrenge Nephroma parile Grynvrenge Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever 1 1 Skorpelav Chaenotheca gracillima Langnål NT 1 1 Sopp markboende Entoloma corvinum Ravnerødskivesopp NT 1 1 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 1 Avgrensing og arrondering Det avgrensede området er relativt dårlig arrondert ved at bare en liten del av det nesten tre km lange bekkekløftmiljøet langs Svartvasselva og Gluggvasselva fanges opp. Grensene følger eiendomsgrensen i elveløpene, noe som fører til at den østvendte siden av bekkekløften langs Svartvasselva og den nordvendte siden av kløfta langs Gluggvasselva, samt hovedkløften videre sørover forbi Bjørngjothaugen utelates. Avstandsvurdering og tidligere påviste naturtypeverdier på tilgrensende eiendommer i samme bekkekløftmiljø (både langs Svartvasselva og i Almdalen lenger sør) indikerer at disse områdene innehar samme verneverdier som innenfor det avgrensede området. Vurdering og verdisetting Til tross for lite areal er Almdalsforsen svært variert med stort økologisk spenn. Området fremviser en rik karplanteflora, innslag av fuktighetskrevende lavflora og enkelte krevende beitemarksopp. Flere truede vegetasjonstyper er representert på relativt store areal innenfor avgrensingen. Barskogen er tidligere hardt påvirket og området scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden. I henhold til rikhet, variasjon og skogstruktur er Almdalsforsen i så måte representativ for bekkekløftene i regionen, men skiller seg fra de mest verdifulle ved: 1) Det avgrensede verneforslaget omfatter en mindre del av et større bekkekløftmiljø og er derfor svært dårlig arrondert. 2) Redusert vannføring i elvene som følge av kraftutbygging, noe som svekker overlevelsesevnen og potensialet for videreutvikling av fuktighetskrevende epifytter. På bakgrunn av dette er satt til regional verneverdi (**), selvom området scorer høyt på flere vernekriterier. Området vil riktignok øke betraktelig i verdi, trolig til nasjonal verneverdi, ved en økt vannsføring i elvene i tørre perioder av året, samt en utvidelse av arealet til å omfatte hele bekkekløftmiljøet videre vest og sørover. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Almdalsforsen flere mangler på store deler av arealet. Av generelle kriterier fanger området opp rike skogtyper og skogtyper med internasjonalt ansvar (bekkekløft

4 og fragmenter av boreal regnskog). Av regionale mangler inngår lågurtgranskog, høgstaudeskog, og i svært begrenset grad også boreal regnskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Almdalsforsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Svartvasselva ** * 0 * ** - *** *** *** *** - - *** Samlet verdi Totalt for Almdalsforsen ** * 0 * ** - *** *** *** ** * * ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Gaarder G. & Fjelstad, H Biologisk mangfold i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Lie, M. H Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Almdalsforsen (Grane, Nordland). Møln Areal 328daa, verdi ** Haugsætra Tønnmyrhaugen Haugan forsen Almmoen Sletta 363 Almdalen 239 haugen Almdals- Bjørngjot- Almdals- 349 tuva mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Graneskogen Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Almdalsforsen Ensaldret høgstaudegranskog på kanten av kløften. Foto: Sigve Reiso Rik skredjord med reinrose og rødflangre i kløftesiden. Foto: Sigve Reiso Oversikt ned i kløften mot flommarksparti ved elvemøtet Foto: Sigve Reiso Lobarionarter på gran i fuktig skog langs elven. Foto: Sigve Reiso