Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier.

Transkript

1 Kjerringdalen ** Referanse: Gammelmo Ø Naturverdier for lokalitet Kjerringdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Bindal Inventør: OGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 50% alpin 50% Areal: 2216 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Kjerringdalen er en sidedal til Åbjørdalen som går i nordvest-sørøst retning. Dalen starter ved Kjerringtjønna og herfra renner elva Kjerringdalselva nordover til Reingardsmyra før den munner ut i Åbjøra. Avgrensingen gjelder et dalføre med en gjennomgående bekk/elv. Øverst i dalen finner man to dalgryter, hvorav den ene består av ei større elveslette med gammel granskog. Dalebn er omgitt av fjellrygger som når opp over tregrensen. Vegetasjonen i Kjerringdalen er i hovedsak fattig. Glissen lyng-furuskog og blåbærgranskog dominerer i de nedre delene, samt på elvesletta og i den øvre gryta. Mellom disse partiene og i lisidene dominerer grunnlendt fjell-lynghei og bart fjell. Det forekommer mindre partier med bærlyngskog, småbregneskog og høystaudeskog innenfor kjerneområdene. I nedre del av det avgrensede området går elva over i et større fossefall som danner en fosserøyksone med en tilhørende fosse-eng (NT). Furu er det dominerende treslaget sammen med gran og bjørk. Rogn og osp forekommer sparsomt. Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furu- og granskog, bekkekløft og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Området har et forholdsvis lite gammelskogsareal, men som delvis har naturskogpreg i partier. Området har en fin mosaikk av skogkledte flater, myrer, fuktdrag, åpen skog på koller, fjellhei og lisider. I tillegg finnes en gjennomgående elv, Kjerringdalselva. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærskog, røsslyng-blokkebærvegetasjon, ombrotrof myrvegetasjon samt rabbevegetasjon. Det finnes en del grove og gamle trær i området, spesielt av gran og noe furu. Død ved forekommer i hovedsak sparsomt, men i enkelte partier (kjerneområdene) finnes det rikelig med død ved av gran, særlig læger. Furugadd og høystubber forekommer sparsomt. Kontinuiteten av død ved er bedre jo lenger opp i dalen man kommer. Hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier, med unntak av innenfor kjerneområdene hvor død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningsstadier or dimensjoner. Artsmangfoldet ansees som lavt. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/ basefattig berggrunn. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en god helhet og man finner hele gradienten fra fjellet ned til dalbunnen representert. Tilstøtende areal som inneholder de samme verdiene er fraværende og det avgrensede arealet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogstpåvirket skog, skog med mindre gammelskogskvaliteter og fjellareal. Kjerringdalen vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området er undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juni Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for kartlegging var litt tidlig på året med tanke på jordboende sopp. Ellers tilfredsstillende med tanke på de andre organismegruppene som ble undersøkt; karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp. Det var oppholdsvær og delvis sol under kartleggingen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere naturfaglige undersøkelser kjent. Ingen relevante/ interessante treff i Artskart.

2 Beliggenhet Kjerringdalen er en sidedal til Åbjørdalen som går i nordvest-sørøst retning. Dalen starter ved Kjerringtjønna og herfra renner elva Kjerringdalselva nordover til Reingardsmyra før den munner ut i Åbjøra. Naturgrunnlag Topografi Avgrensingen gjelder et dalføre med en gjennomgående bekk/elv. Øverst i dalen finner man to dalgryter, hvorav den ene består av ei større elveslette med gammel granskog. Dalen er omgitt av fjellrygger som når opp over tregrensen. Geologi Bergrunnen består av granitt. Løsmassene er i hovedsak tynt eller manglende, men noe tykkere lag på forekommer på elvesletta midt i dalen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 50% alpin 50%. Området ligger i nordboreal og alpin vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Kjerringdalen er i hovedsak fattig. Glissen lyng-furuskog og blåbærgranskog dominerer i de nedre delene, samt på elvesletta og i den øvre gryta. Mellom disse partiene og i lisidene dominerer grunnlendt fjell-lynghei og bart fjell. Det forekommer mindre partier med bærlyngskog, småbregneskog og høystaudeskog innenfor kjerneområdene. I nedre del av det avgrensede området går elva over i et større fossefall som danner en fosserøyksone med en tilhørende fosse-eng (NT). Furu er det dominerende treslaget sammen med gran og bjørk. Rogn og osp forekommer sparsomt. Skogstruktur og påvirkning Skogen i Kjerringdalen er relativt høytliggende og lavproduktiv. Høyproduktiv skog finnes imidlertid på elvesletta midt i dalen. Granskogen her fremstår som kompakt og storvokst og det forekommer rikelig med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier og dimensjoner her. Generelt er kontinuiteten av død ved av gran og furu svak og gamle gadd og læger av furu er nærmest fraværende. Kun få steder (innenfor kjerneområdene) finnes det eldre skog som overstiger en alder på 150 år. Bjørkeskogene i lisidene av dalen ble ikke grundig undersøkt, men den fremstår som glissen og lavproduktiv. Denne skogen er imidlertid sannsynligvis av en høyere alder enn skogen i dalbunnen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjerringdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kjerringdalen N BMVERDI: C Areal: 28daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen N ligger nord i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter ei liside med eldre granskog i ei bekkekløft samt ei mindre fosse-eng. Berggrunnen består av granitt. granskog. Området inkluderer også et lite areal med naturtypen fosse-eng. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med mindre innslag av bærlyngskog, høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet tyrhjelm, fjellfiol, bekkeblom, mjødurt, hengeving, fugletelg, skogsalat, rosenrot, taggbregne, hvitveis, liljekonvall, svarttopp, kranskonvall og firblad. Fosse-enga er kalkfattig til intermediær. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er kun langs bekken det forekommer eldre, grov granskog. Det er få virkelig gamle trær, men det finnes enkelte trår som er opp mot 200 år gamle. En forekommer en del død ved i lokaliteten, særlig gadd og læger av gran. Lokaliteten grenser mot mer påvirket skog og det forekommer en del kanteffekter og rotvelter. Artsmangfold: Gode forekomster av lungenever ble registrert i lokaliteten, sammen med den rødlistede laven gubbeskjegg (NT). Det ble ikke registrert interessante eller krevende arter i fosserøyksonen. Området ligger trolig for høyt og isolert til at det er potensial for slike. Muligens er også berget for surt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble påvist i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med naturtypene som er registrert lenger opp i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt på skogtilstand og påvirkning, men får lav vekt på de andre parameterne som artsmangfold, rikhet og størrelse. Dette gir totalt sett C-verdi.

3 Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 2 Kjerringdalen BMVERDI: B Areal: 176daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen ligger midt i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter ei større elveslette med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt og løsmassene er noe tykkere lag med breelvavsetninger. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med mindre innslag av småbregneskog. Noe skog med fattig sumpskogpreg forekommer også, samt litt fattig myrvegetasjon. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår sparsomt furu og bjørk, mens rogn opptrer spredt i hele lokaliteten. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet fjellfiol, bekkeblom, hvitveis, blåbær, skrubbær, fugletelg, maiblom, skogstjerne, skogsalat, skogfiol, liljekonvall, hengeving, tepperot og kranskonvall. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele den skogsatte delen av elvesletta består av eldre granskog. Der finnes virkelig gamle trær som er 200 år og eldre med grove dimensjoner. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Eldre rogner står spredt i hele lokaliteten og her finnes godt utviklede lungenever-samfunn. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Artsmangfold: Det ble registrert godt utviklede lobarion-samfunn på rogn med lungenever og skrubbenever. Den rødlistede laven gubbeskjegg ble registrert i området. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med de andre skoglokalitetene som er avgrenset i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav verdi på artsmangfold og rikhet, men får middels vekt på størrelse, skogtilstand og påvirkning. Dette gir totalt sett B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 3 Kjerringdalen SØ BMVERDI: B Areal: 190daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen SØ ligger sørøst i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensingen omfatter et område med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt. Løsmassene består av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med et mindre innslag av høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet taggbregne, fjellfiol, bekkeblom, ballblom, skogfiol, tyrhjelm, blåbær, hvitveis, liljekonvall, kranskonvall og firblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele området består av eldre granskog med til dels meget grove grantrær. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Det har trolig forekommet beite her inne, noe skogbunnen bærer preg av. Det finnes også ei gammel nedfallen løe helt nord i området. Artsmangfold: Det er ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter i forbindelse med kartleggingen. Karplantefloraen kan likevel beskrives som forholdsvis rik så nær barfjellet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre skoglokaliteter som er avgrenset i Kjerringdalen og i Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på størrelse, skogtilstand og påvirkning, men lav verdi på artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår lokaliteten B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. 4 Kjerringdalen SV BMVERDI: C Areal: 47daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten Kjerringdalen SV ligger sørøst i Kjerringdalen som er en sidedal til Åbjøra i Bindal. Avgrensin-

4 gen omfatter et område med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt. Løsmassene består av et tynt og usammenhengende lag med morenemateriale. granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog med et mindre innslag av høgstaudeskog og småbregneskog. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår noe furu og bjørk, mens rogn opptrer sparsomt. I bunnsjiktet forekommer arter som blant annet taggbregne, fjellfiol, bekkeblom, ballblom, skogfiol, tyrhjelm, blåbær, hvitveis, liljekonvall, kranskonvall og firblad. Bruk, tilstand og påvirkning: Hele området består av eldre granskog med til dels meget grove grantrær. Det finnes rikelig med død ved i lokaliteten, både stående og liggende. Hovedsakelig består død ved av gran, men det forekommer også spredt død ved av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Skogen inneholder få spor etter inngrep i moderne tid og trolig har denne skoglokaliteten blitt spart ved de seneste hogstene som har forekommet i Åbjørdalen. Artsmangfold: Det er ikke registrert sjeldne eller rødlistede arter i forbindelse med kartleggingen. Karplantefloraen kan likevel beskrives som forholdsvis rik så nær barfjellet. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med andre skoglokaliteter som er avgrenset i Kjerringdalen og Åbjørdalen som helhet. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels verdi på skogtilstand og påvirkning, men lav verdi på størrelse, artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår lokaliteten C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Gammelskogskvalitetene ivaretas og utvikles best om området får stå urørt for fysiske inngrep. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furu- og granskog, bekkekløft og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Ingen interessante eller krevende arter ble funnet i fosserøyksonen, og det er nok heller ikke potensial for krevende arter der. Tabell: Artsfunn i Kjerringdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 2 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 Avgrensing og arrondering Verneverdig areal er avgrenset på en slik måte at alle verdiene knyttet til eldre skog er tatt med. Det er også tatt hensyn til å ikke inkludere mer triviell fjell-hei enn nødvendig for å opprettholde en god avgrensing. Arronderingen ansees å være forholdsvis god etter som avgrensingen omfatter hele dalføret fra fjellet og ned til brekket mot Åbjørdalen. Den nedre delen av dalen er ikke tatt med i avgrensingen da dette området fremstår med mindre verdier knyttet til skog og har et tydelig preg av hogst. Vurdering og verdisetting Området har et forholdsvis lite gammelskogsareal, men som delvis har naturskogpreg i partier. Området har en fin mosaikk av skogkledte flater, myrer, fuktdrag, åpen skog på koller, fjellhei og lisider. I tillegg finnes en gjennomgående elv, Kjerringdalselva. Vegetasjonen er gjennomgående fattig og domineres av blåbærskog, røsslyng-blokkebærvegetasjon, ombrotrof myrvegetasjon samt rabbevegetasjon. Det finnes en del grove og gamle trær i området, spesielt av gran og noe furu. Død ved forekommer i hovedsak sparsomt, men i enkelte partier (kjerneområdene) finnes det rikelig med død ved av gran, særlig læger. Furugadd og høystubber forekommer sparsomt. Kontinuiteten av død ved er bedre jo lenger opp i dalen man kommer. Hovedsakelig forekommer død ved i tidlige nedbrytningsstadier, med unntak av innenfor kjerneområdene hvor død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningsstadier or dimensjoner. Artsmangfoldet ansees som lavt. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/ basefattig berggrunn. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en god helhet og man finner hele gradienten fra fjellet ned til dalbunnen representert. Tilstøtende areal som inneholder de samme verdiene er fraværende og det avgrensede arealet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogspåvirket skog, skog med mindre gammelskogskvaliteter og fjellareal. Kjerringdalen vil i liten grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Området vurderes som regionalt verneverdig (**).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjerringdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kjerringdalen N Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * ** * * ** * * * - * 2 Kjerringdalen *** ** ** *** * * * * * * - ** Samlet verdi 3 Kjerringdalen SØ 4 Kjerringdalen SV Samlet vurdering ** ** ** ** * * ** * * * - ** ** * ** ** * * ** * * * - * ** ** * ** * * ** ** * * ** ** ** Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

6 Kjerringdalen (Bindal, Nordland). Areal 2.216daa, verdi ** - en Reingardmyra en Kjerringdalselva Kjerringdalen Beelkenguevtele Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

7 Bilder fra området Kjerringdalen Kjerringsdalselva. Den gamle granskogen kan sees til venstre. Foto: Øivind Gammelmo Kjerringdalen har en til dels dramatisk topografi. Foto: Øivind Gammelmo Kontinuiteten i død ved innenfor kjerneområde 2 er god. Foto: Øivind Gammelmo Gammel åpen granskog med død ved. Foto: Øivind Gammelmo