Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Storbekken ved Finstad Verdi: 2 Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Storbekken ved Finstad, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark Kommune: Rendalen Inventør: SRE Kartblad: 1619 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 923 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Storbekkens bekkekløft ligger i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Storbekken utgjør en dyp, men åpen, v-formet kløft som svinger i en s-form ned en vestvendt liside. Kløfta faller jevnt uten stup og markerte fossefall, lisidene er også jevnt bratte og preget av grov blokkmark, og spenner stedvis opp mot 200 høydemeter fra kløftebunnen til kanten av kløfta øverst. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Vannføringen virker å ha betydelige flomtopper, men drenerer fra større myrområder og er trolig nokså stabil gjennom sommerhalvåret. Høgstaudegran- og bjørkeskog med varierende innslag av rogn og selje, samt noe osp, gråor og hegg, preger arealet langs bunn av kløfta i nedre halvdel. Opp kløfta overtar mer ren fjellbjørkeskog, i lisidene, spesielt på solsiden også noe furuskog. Langs bekken og i flomleier er vegetasjonen rik og frodig med soneringer av høgstaudeskog og lågurtskog. Opp lisidene blir vegetasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbær- og bærlyngskogskog, men også store areal naken blokkmark. Kløftas barskog preges av skog sen optimalfase, tidligere hardt uthugget og i nedre deler nokså ensaldret. Gammel barskog er kun dokumentert i små lommer i lisidene i de mer bjørkedominerte arealene sentralt i kløfta. Bjørkeskogen i bunn av kløfta er noe bedre utviklet og har en del eldre og grove trær (35 cm diameter) og død ved i partier. Død barved er kun representert som enkelte godt nedbrutte restelementer eller ferske vindfall. Av andre nøkkelelementer finnes enkelte grovbarkede seljer og eldre rogn. Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant smalhodenål (EN) på gammel bjørk i bunn av kløfta, samt rik flommarksflora med bl.a. huldregras (NT). Storbekken utgjør en markert og dyp bekkekløft, men er likevel nokså åpen og ekponert med begrensede areal med humide kløftemiljøer. Kløfta ligger også nær tregrensen, og nedre deler er preget av tidligere hogstinngrep. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav og frodig vegetasjon langs kløftebunnen i midtre-nedre deler. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også i smale striper langs bekken i nedre deler. Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som lokalt-regionalt verdifull (verdi 2). Mangeloppfyllelsen anses som moderat. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft og dels rike skogtyper som oppfylles. Arealet er begrenset, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 27. august 2014 i fint vær, der den barskogsdominerte nedre halvdel av kløfta under 800 moh. ble prioritert. Kløftebunnen og nedre lisider var lett tilgjengelig, og befaringen ga en god oversikt over generelle naturforhold. Artsmangfoldet vurderes som godt sjekket jfr. antatt potensial for krevende kløftearter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark. Bekkekløftprosjektet er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern etter Naturmangfoldloven. I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens fase 2 i 2014 omfattet 17 områder i kommuner som ikke ble dekket i Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt av oppdragsgiver og omfattet et areal på 160 daa. Dette var en relativt snever avgrensning, og avgrenset lokalitet sammenfaller i stor grad med undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Området er tidligere befart og kartlagt som naturtype i 2005 med verdi B (BN ) (Reiso & Hofton 2005b).

2 Beliggenhet Storbekken ligger i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Naturgrunnlag Topografi Storbekken utgjør en dyp, men åpen, v-formet kløft som svinger i en s-form ned en vestvendt liside. Kløfta faller jevnt uten stup og markerte fossefall, lisidene er også jevnt bratte og preget av grov blokkmark, og spenner stedvis opp mot 200 høydemeter fra kløftebunnen til kanten av kløfta øverst. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Vannføringen virker å ha betydelige flomtopper, men drenerer fra større myrområder og er trolig nokså stabil gjennom sommerhalvåret. Geologi Berggrunnen i området består av øyegneis, granitt og foliert granitt (NGU 2014). Kløftebunnen og nedre del av lisidene er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov blokkmark. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Kløften ligger i hovedsak i nordboreal sone i svakt kontinental vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Beliggende i vestvendt liside og med en nokså åpen og eksponert form gir kløften som helhet et nokså tørt preg. Humide forhold egnet for typiske kløftearter er begrenset til en smal stripe langs kløftebunnen i nedre halvdel. Økologisk variasjon Kløftesidene er dominert av fattige vegetasjonstyper og selv om den topografiske variasjonen er brukbar, er kløfta nokså tørr og eksponert i lisidene og øvre deler. Humide skogmiljøer er kun dokumentert langs bekken i nedre halvdel, og rike vegetasjonstyper preger kløftebunnen. Den økologiske variasjonen er derfor vurdert til middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Høgstaudegran- og bjørkeskog med varierende innslag av rogn og selje, samt noe osp, gråor og hegg, preger arealet langs bunn av kløfta i nedre halvdel. Opp kløfta overtar mer ren fjellbjørkeskog, i lisidene, spesielt på solsiden også noe furuskog. Langs bekken og i flomleier er vegetasjonen rik og frodig med soneringer av høgstaudeskog og lågurtskog. Noterte karplanter som fingerstarr, skogstjerneblom,trollbær, tyrihjelm, kvann, firblad, fjellfiol, kranskonvall, teiebær, liljekonvall, myskegras, grønkurle, storrapp og huldregras. Opp lisidene blir vegetasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbær- og bærlyngskogskog, men også store areal naken blokkmark. Skogstruktur og påvirkning Kløftas barskog preges av skog sen optimalfase, tidligere hardt uthugget og i nedre deler nokså ensaldret. Gammel barskog er kun dokumentert i små lommer i lisidene i de mer bjørkedominerte arealene sentralt i kløfta. Bjørkeskogen i bunn av kløfta er noe bedre utviklet og har en del eldre og grove trær (35 cm diameter) og død ved i partier. Død barved er kun representert som enkelte godt nedbrutte restelementer eller ferske vindfall. Av andre nøkkelelementer finnes enkelte grovbarkede seljer og eldre rogn. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storbekken ved Finstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storbekken ved Finstad Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellgranskogsbekkekløft BMVERDI: B Areal: 126,2daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området er tidligere befart og kartlagt som naturtype i 2005 med verdi B (BN ) (Reiso & Hofton 2005b). Beliggenhet og naturgrunnlag: Storbekken skjærer seg ned i de vestvendte lisidene ved Finstad, nord i Rendalen kommune. Storbekken utgjør en dyp, men åpen, v-formet kløft ned en vestvendt liside. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Vannføringen virker å ha betydelige flomtopper, men drenerer fra større myrområder og er trolig nokså stabil gjennom sommerhalvåret. Berggrunnen i området består av øyegneis, granitt og foliert granitt (NGU 2014). Kløftebunnen og nedre del av lisidene er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter en bekkekløft. Høgstaudegran- og bjørkeskog med varierende innslag av rogn og selje, samt noe osp, gråor og hegg, preger arealet langs bunn av kløfta i nedre halvdel. Langs bekken og i flomleier er vegetasjonen rik og frodig med soneringer av høgstaudeskog og lågurtskog. Noterte karplanter som fingerstarr, skogstjerneblom,trollbær, tyrihjelm, kvann, firblad, fjellfiol, kranskonvall, teiebær, liljekonvall, myskegras, grønkurle, storrapp og huldregras. Opp lisidene blir ve-

3 getasjonen raskt fattigere, hovedsakelig blåbær- og bærlyngskogskog, men også store areal naken blokkmark. Kløftas barskog preges av skog sen optimalfase, tidligere hardt uthugget og i nedre deler nokså ensaldret. Gammel barskog er kun dokumentert i små lommer i lisidene i de mer bjørkedominerte arealene sentralt i kløfta. Bjørkeskogen i bunn av kløfta er noe bedre utviklet og har en del eldre og grove trær (35 cm diameter) og død ved i partier. Død barved er kun representert som enkelte godt nedbrutte restelementer eller ferske vindfall. Av andre nøkkelelementer finnes enkelte grovbarkede seljer og eldre rogn. Artsmangfold: Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant smalhodenål (EN) på gammel bjørk i bunn av kløfta, samt rik flommarksflora med bl.a. huldregras (NT). Ellers er gammelskogsarter som rotnål (NT), taigapiggskinn (NT) og tyrikjuke (NT) notert fra restelementer av død furu. Samt granrustkjuke og svartsonekjuke (NT) på død gran. Noe fuktighetskrevende arter som randkvistlav og granseterlav ble registrert på flere store steinblokker i bunn av kløfta. Lungenever og vrengearter ble observert på enkelte seljer. Bruk, tilstand og påvirkning: Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Storbekken utgjør en markert og dyp bekkekløft. Men kløfta ligger nær tregrensen og er preget av tidligere hogstinngrep og er trass markert kløftetopografi nokså eksponert og tørr. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav og frodig vegetasjon langs kløftebunnen i nedre deler. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også i smale striper langs bekken. I henhold til faktaark for skogsbekkekløft (versj ) scorer området middels-lav på de fleste andre verdiparameterne, noe som tilsier verdi viktig B. Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring. Artsmangfold Artsmangfoldet vurderes som middels rikt, først og fremst i form av interessant smalhodenål (EN) på gammel bjørk i bunn av kløfta, samt rik flommarksflora med bl.a. huldregras (NT). Ellers er gammelskogsarter som rotnål (NT), taigapiggskinn (NT) og tyrikjuke (NT) notert fra restelementer av død furu. Samt granrustkjuke og svartsonekjuke (NT) på død gran. Noe fuktighetskrevende arter som randkvistlav og granseterlav ble registrert på flere store steinblokker i bunn av kløfta. Lungenever og vrengearter ble observert på enkelte seljer. Tabell: Artsfunn i Storbekken ved Finstad. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Cinna latifolia huldregras NT 1 Poa remota storrapp 1 Sopper Odonticium romellii taigapiggskinn NT 1 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Sidera lenis tyrikjuke 1 Lav Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 1 Hypogymnia bitteri granseterlav 1 Hypogymnia vittata randkvistlav 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Chaenotheca hispidula smalhodenål EN 1 Microcalicium ahlneri rotnål NT 1 Avgrensing og arrondering Hele det markerte kløftemiljøet er inkludert i avgrensingen, også de indre mer marginale fjellnære delene av kløfta. Kløfta skiller seg skarpt ut i landskapet og danner en naturlig økologisk enhet, og eldre skog dominerer. Vurdering og verdisetting Storbekken utgjør en markert og dyp bekkekløft, men er likevel nokså åpen og ekponert med begrensede areal med humide kløftemiljøer. Kløfta ligger også nær tregrensen, og nedre deler er preget av tidligere hogstinngrep. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er først og fremst innslag av fuktighetskrevende bekkekløft-element av knappenålslav og frodig vegetasjon langs kløftebunnen i midtre-nedre deler. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft, en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT). Den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT) inngår også i smale striper langs bekken i nedre deler. Kløfta vurderes på bakgrunn av dette som lokalt-regionalt verdifull (verdi 2).

4 Mangeloppfyllelsen (jf Framstad et al. 2002, 2003, Hofton et al. 2010) anses som moderat. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft og dels rike skogtyper som oppfylles. Arealet er begrenset, og samlet sett kan derfor ikke området sies å kunne bidra i mer enn moderat grad til å dekke inn mangler ved skogvernet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storbekken ved Finstad. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Storbekken ved Finstad Totalt for Storbekken ved Finstad *** ** * * ** ** * ** ** ** ** *** ** * * ** ** ** ** ** ** ** *** 0 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag BioFokus-rapport Hofton, T.H., Reiso, S., Blindheim, T. & Gaarder, G Bekkekløfter (F09). Fakta-ark i Blindheim, T., Thingstad, P.G., Gaarder, G. (red.). Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Reiso, S. & Hofton, T. H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse rapport

5 Storbekken ved Finstad (Rendalen, Hedmark). Areal 923daa, verdi 2 Lauvbekkfløy Storbekkmåna Storbekken mN 1080 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

6 Bilder fra området Storbekken ved Finstad Grov bjørk langs kløftebunnen. Foto: Sigve Reiso Parti fra bekken. Foto: Sigve Reiso Frodig vegetasjon langs kløftebunnen. Foto: Sigve Reiso Grov blokkmark i lisidene. Foto: Sigve Reiso