Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt På oppdrag fra Ingvald Landet og Østen Østensen har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i Landbekken, sør for Koppang i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke. Det ble registrert en svært viktig (A) naturtype langs Landbekken under feltarbeid høsten Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter et forekomst fuktighetskrevende epifyttmangfold inkl. en direkte truet art. I korte trekk vil utbyggingen gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte epifytter. Totalt sett vurderes inngrepene til å ha en stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet langs bekken. Siste Sjanse notat Tittel Småkraftverk i Landbekken, Stor-Elvdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Forfatter Sigve Reiso Dato Antall sider 20 Finansiering Undersøkelsene er finansiert av utbyggerne. Nøkkelord Hedmark Biologisk mangfold Vannkraftutbygging Stor-Elvdal Rødlistearter Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: sigve@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord På oppdrag fra Ingvald Landet og Østen Østensen har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i Landbekken, sør for Koppang i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke. For Siste Sjanse har Sigve Reiso vært hovedansvarlig for arbeidet. Per Magnus Jørgensen (Universitetet i Bergen), takkes for kontrollbestemmelse av lav. Tinn, Sigve Reiso Siste Sjanse

4 Sammendrag Bakgrunn Ingvald Landet og Østen Østensen har søkt om tillatelse til bygging av kraftverk i Landbekken i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke. Statlige myndigheter (Direktoratet for naturforvaltning, Olje- og energidepartementet) stiller i slike forbindelser krav om undersøkelser av biologisk mangfold (inkludert rødlistearter og øvrig artsmangfold) i utbyggingsområdet. På oppdrag fra tiltakshaver har Siste Sjanse gjennomført en slik kartlegging i og inntil utbyggingsområdet, samt vurdert virkningene av en eventuell utbygging på de registrerte naturkvalitetene. Utbyggingsplaner Tiltaket omfatter en inntaksdam på kote 575 med en rørgate på sørsiden av bekken ca. 1,6 km (Fallhøyde ca 295 m) ned til en kraftstasjon ca 50 m øst for toglinjen. Her blir vannet direkte tilbakeført til Landbekken. Videre er det planlagt å oppruste eksisterende traktorvei opp lia for anlegging av rørgate, samt bruke eksisterende grusvei på åsen til bygging av dam. Metode NVE har utarbeidet en veileder (Veileder nr. 1/2004), Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk ( MW). Metoden beskrevet i veilederen er lagt til grunn i denne rapporten. Mal for konsekvensutredninger er fulgt, og sentrale deler av metodekapitlet er hentet fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995). Informasjon om området er samlet inn gjennom litteratur- og databasegjennomgang, samt egen befaring 03. oktober Vurdering av virkninger på naturmiljøet Det er registrert en svært viktig (A) naturtype langs Landbekken. Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter forekomst av en direkte truet art og et fuktighetskrevende epifyttmangfold som må betegnes som nasjonalt verdifullt. I korte trekk vil utbyggingen gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte epifytter. Totalt sett vurderes inngrepene til å ha en stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet langs bekken.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN UTBYGGINGSPLANENE METODE METODE DATAGRUNNLAG VURDERING AV VERDIER OG KONSEKVENSER AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET STATUS-VERDI KUNNSKAPSSTATUS NATURGRUNNLAGET NATURTYPELOKALITETER ARTSMANGFOLD KONKLUSJON-VERDI OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET OMFANG OG BETYDNING SAMMENLIGNING MED ØVRIG NEDBØRFELT/ANDRE VASSDRAG MULIGE AVBØTENDE TILTAK VIDERE UNDERSØKELSER SAMMENSTILLING LITTERATUR VEDLEGG 1: NATURTYPELOKALITETER I INFLUENSOMRÅDET... 19

6 1. Bakgrunn St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold formulerer nasjonale resultatmål for bevaring av biologisk mangfold. To av resultatmålene er: - I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. - Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. I lys av dette har Olje- og energidepartementet i brev av stilt krav til utbyggere av småkraftverk om gjennomføring av en enkel, faglig undersøkelse av biologisk mangfold. I brevet heter det blant annet: Undersøkelsen forutsettes å omfatte en utsjekking av eventuelle forekomster av arter på den norske rødlista og en vurdering av artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av vassdraget og/eller tilsvarende nærliggende vassdrag. Det kan fastsettes en minstevannføring i hele eller deler av året dersom den faglige undersøkelsen viser at dette kan gi en vesentlig miljøgevinst. Det er en forutsetning at det settes en kostnadsramme på ,- kr for undersøkelsen, og at miljømyndighetene sørger for at den kan gjennomføres uten vesentlig tidstap for utbygger. Det forutsettes at NVE legger dette til grunn i sin behandling av slike saker." Som en konsekvens av dette ble det av NVE utarbeidet en veileder til bruk i slike saker (Brodkorb & Selboe 2004) - Veileder nr. 1/2004: Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk ( MW). Denne veilederen er brukt som rettesnor for denne rapporten, siden kraftverket er beregnet å ha en midlere energiproduksjon på maks 1,7 GWh pr år. Hovedformålet med rapporten er å; beskrive naturverdiene i området vurdere konsekvenser av tiltaket for biologisk mangfold vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak En viktig problemstilling er å vurdere behovet for minstevannføring. I den forbindelse har vannressurslova i paragraf 10 følgende hovedregel; Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. - Siste Sjanse-notat , side 5 -

7 2. Utbyggingsplanene Tiltaket omfatter en inntaksdam på kote 575 med en rørgate på sørsiden av bekken ca. 1,6 km (Fallhøyde ca 295 m) ned til en kraftstasjon i dalbunnen ca 50 m øst for toglinjen. Her blir vannet direkte tilbakeført til Landbekken. Av andre inngrep er det planlagt å oppruste eksisterende traktorvei opp lia for anlegging av rørgate, samt bygge en mindre anleggsvei fra eksisterende grusvei på åsen til bygging av dam. Nedbørfeltet er på ca 7,6 km 2 med spesifikk avrenning på 15 l/s km 2. Midl. årlig avrenning er på 0,114 m 3 /s og midl. årlig vannmengde 3,6 mill. m 3 /år. Dette gir en beregnet produksjon på 1,2 GWh/år i årlig middelverdi. Figur 1: Orange strek viser rørgate, gul strek viser eksisterende traktorvei opp lia og grusvei på åskammen. - Siste Sjanse-notat , side 6 -

8 3. Metode Selv om det ikke skal foretas noen konsekvensutredning benyttes her Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 1995) som metodegrunnlag for å vurdere virkningene på det biologiske mangfoldet. Dette er gjort for å gjøre vurderingene lettere forståelige og oversiktlige. For å unngå forveksling med konsekvensvurderinger etter plan- og bygningslova, er begrepsbruken noe endret (bl.a. er ikke 0-alternativet omtalt, og "konsekvensvurdering" er unngått som begrep) Datagrunnlag Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for tilgjengeligheten til de opplysningene som er nødvendige for å trekke konklusjoner på status/verdi og konsekvensgrad. Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse er mottatt fra utbygger ved Ingvald Landet. Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av litteraturgjennomgang og befaring i området 03. oktober Forholdene ved befaringen var gunstig for artsgruppene sopp, lav og mose, men noe sent for karplanteregistreringer (karplantene var delvis nedvisnet såpass seint på sesongen). Hele bekkestrekningen fra inntaksdammen til kraftstasjonen, samt område for planlagt rørgate ble befart til fots Vurdering av verdier og konsekvenser Disse vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Trinn 1 Status/Verdi Verdsetting for tema biologisk mangfold er gjort ut fra ulike kilder og basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen Buskerud. Unntak er at geologi og kvartærgeologi ikke trekkes inn her. Tabell 1: Tema og verdsetting for biologisk mangfold Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper (Kilde: DN håndbok og St.meld 8 ( ) Vilt (Kilde: DN håndbok ) Ferskvann (Kilde: DN håndbok ) Store og/eller intakte områder med naturtyper som er truete Svært viktige viltområder - Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er truete - Større og/eller intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende Viktige viltområder - Små og/eller delvis intakte områder med naturtyper som er hensynskrevende - Andre registrerte naturområder/naturtyper med en viss (lokal) betydning for det biologiske mangfoldet Registrerte viltområder med en viss (lokal) betydning Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av ferskvannsfisk (som laks og storørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn) - Siste Sjanse-notat , side 7 -

9 Rødlistede arter (Kilde: Dn-rapport ) Truete vegetasjonstyper (Kilde: Fremstad & Moen 2001) Lovstatus (Kilde: Ulike verneplanarbeider) Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Arter i kategoriene "direkte truet", "sårbar" eller "sjelden", eller der det er grunn til å tro slike finnes Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" - Områder vernet eller foreslått vernet - Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrrelse eller omfang Inngrepsfrie naturområder større enn 25 km 2 - Arter i kategoriene "hensynskrevende" eller "bør overvåkes", eller der det er grunn til å tro slike finnes - Arter som står på den regionale rødlista - Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "akutt truet" og "sterkt truet" - Store og/eller intakte områder med vegetasjonstyper i kategoriene "noe truet" og "hensynskrevende" - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi - Lokale verneområder (Pbl.) - Inngrepsfrie naturområder mellom 5-25 km 2 - Sammenhengende naturområder over 25 km 2, noe preget av tekniske inngrep Leveområder for arter som er uvanlige i lokal sammenheng Små og/eller delvis intakte områder med vegetasjonstyper i kategorien "noe truet" og "hensynskrevende" Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi - Inngrepsfrie naturområder fra 1-5 km 2 - Sammenhengende naturområder fra 5-25 km 2, noe preget av tekniske inngrep Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 2 Omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel). Tabell 2: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995)). Viltområder Store positive virkninger Naturtypelokaliteter Tiltaket vil i stor grad forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Positive virkninger Tiltaket vil forbedre naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Lite/ingen virkninger Tiltaket vil stort sett ikke endre naturtypelokaliteter. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet, forekomst av arter, eller deres vekst- og levevilkår. Middels negative virkninger Tiltaket vil forringe naturtypelokaliteter m.h.p. forholdene for biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Store negative virkninger Tiltaket vil ødelegge naturtypelokaliteter og/eller ødelegge livsgrunnlaget for forekomster av truede og sårbare arter. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. - Siste Sjanse-notat , side 8 -

10 Vassdrag ferskvann Inngrepsfrie områder og Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår i betydelig grad. Tiltaket vil øke artsmangfoldet, forekomst av arter, eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre forholdene i vassdrag og ferskvann mhp. biologisk mangfold. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet, forekomst av arter, eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet, fjerne forekomst av arter, eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke Tiltaket vil øke Tiltaket vil ikke Tiltaket vil redusere Tiltaket vil redusere størrelsen på størrelsen på berøre inngrepsfrie størrelsen på størrelsen på inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder. betydelig omfang. områder. inngrepsfrie områder i inngrepsfrie områder i 2-sone 1 (1-3 km fra INON-sone 1 (3-5km inngrep). fra inngrep) og/eller villmarkspregede områder (>5km fra inngrep). Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 3 Betydning Det tredje og siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien (temaet) og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor positiv betydning til svært stor negativ betydning (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv betydning +++ Stor positiv betydning ++ Middels positiv betydning + Liten positiv betydning 0 Ubetydelig/ingen betydning - Liten negativ betydning - - Middels negativ betydning Stor negativ betydning Svært stor negativ betydning Oppsummering Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaet (Kap. 7). Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av omfang og betydning og en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), som en indikasjon på hvor sikre vurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag - Siste Sjanse-notat , side 9 -

11 4. Avgrensing av influensområdet Influensområdet defineres her som vassdraget fra inntaksdammen til kraftstasjonen, samt en vel 100 meter bred sone rundt de planlagte tiltakene; inntaksdam, rørgate og kraftstasjonen. Dette er en relativt grov og skjønnsmessig vurdering basert på hvilke naturmiljøer og arter i området som kan bli indirekte berørt av tiltaket. Influensområdet utgjør undersøkelsesområdet. 5. Status-Verdi 5.1. Kunnskapsstatus Kunskapsgrunnlaget før feltarbeidet regnes som dårlig innenfor influensområdet. Det er tidligere utført en rekke naturfaglige undersøkelser i Landbekkens nærområde (Brænd 1997; Fremstad 1998; Wold 1991; Often 1997; Reiso og Hofton 2005), men selve bekkekløften er så vidt vi kjenner til ikke registrert tidligere. Ingen viltverdier er registrert i området (Tom Hjemsæteren pers. medd.). I begynnelsen av oktober ble det foretatt feltundersøkelser med fokus på vegetasjonstyper, karplante-, lav-, sopp- og moseflora. Tidspunktet var noe sent på året for karplanter, men ellers bra for de andre gruppene. Fuglelivet ble også ettersøkt, selv om årstiden ikke var gunstig med tanke på hekkeplasser. Totalt sett regnes kunnskapsnivået pr. i dag som godt for de fleste relevante artsgrupper Naturgrunnlaget Geologi Geologien i området er dominert av metasandstein (NGU 2006), som gir dominans av fattige vegetasjonstyper. I dalbunnen er det tykke moreneavsetninger. I lisidene er løsmassedekket tynt og det er mye berg i dagen. Topografi Bekken har sitt nedslagsfelt på det nord-sørstrakte åspartiet mellom Glommavassdraget og Storsjøen. Fem mindre innsjøer og flere store myrområder inngår i nedslagsfeltet og sørger for jevn vanntilførsel. Landbekken drenerer vestover fra disse, og renner ut i Glomma ved Landet gård. Ned fra åssiden tiltar bekkens fall og danner en trang vestvendt bekkekløft, før landskapet flater ut mot dalbunnen. Klima De lavereliggende områdene i dalbunnen kan best plasseres i overgangsseksjon av sørboreal sone, og de øvre delene i overgangsseksjon av mellomboreal sone (Moen 1998). Menneskelig påvirkning I tilegg til eksisterende traktorvei opp lia og grusvei på toppområdet, er skogen i Ensjiktet og ensaldret furuskog i lisiden sør for bekken. Foto: S. Reiso - Siste Sjanse-notat , side 10 -

12 området tydelig preget av lang tids skogbruk. Ensaldrede bestand, lite død ved og ytterst få gamle trær vitner om dette. Enkelte ferske hogstflater finnes også innenfor influensområdet i øvre deler av lia. En dam med inntak til et vanningsannlegg er etablert på et lite platå på kote 400, midt i lisiden. En traktorvei krysser også bekken her. Vegnett, bebyggelse, kraftlinjer m.m. fører til at det ikke er inngrepsfrie områder i influensområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2003) Naturtypelokaliteter En naturtype er registrert og avgrenset i influensområdet langs Landbekken. Lokaliteten tilhører hovednaturtypen skog. Under følger en kort beskrivelse, full beskrivelse finnes i vedlegg 1. Tabell 3: Forekomst av naturtypelokaliteter i influensområdet.. Verdi refererer til verdivurdering i h.h.t. naturtypemetoden. KU-verdi S= stor verdi, M=middels verdi, L=liten verdi. Nr Naturtype Lok. navn Kort beskrivelse Verdi KU-verdi 1 Bekkekløft og fossesprøytsone Landbekken Bekkekløft med fuktig lokalmiljø, flere fosserøyksoner med rik epifyttflora, deriblant den direkte truede fossefiltlav. A S Figur 2: Avgrensing av den kartlagte naturtypen langs Landbekken. - Siste Sjanse-notat , side 11 -

13 5.4. Artsmangfold Generelle trekk Vegetasjonsmessig er lisiden dominert av bærlyng og lavfuruskog, med innslag av blåbærgranskog i fuktige søkk. Små partier fattig sumpskog inngår i en sidedal på kote 550. Selve kløfta skifter raskt fra bærlyng-barblandingsskog- og blåbærgranskog på kantene, til noe småbregne-, lågurt- og høgstaudeskog langs bekken. Her finnes også flere bergvegger og store steiner. Av overnevnte vegetasjonstyper er høgstaudeskog oppført som truet (Fremstad og Moen 2001). Ingen spesielt interessante karplanter ble registrert. Lavfloraen i området er preget av det fuktige lokalmiljøet og en rekke interessante arter ble påvist på bartrær innenfor registrert naturtype. Stiftfiltlav og skålfiltlav er relativt vanlig på tynne grangrener og er i tilegg påvist på stammen av to eldre furutrær. Det ble også gjort funn av glattvrenge, grynvrenge og moseskjell på grangrener. Et sjeldent innslag av arter som hjelmrosettlav, vanlig rosettlav og klubbebrunlav på tynne grangrener er også interessant. Dette er vanlige pionerarter på løvtrær, men er lite kjent voksende på gran. Fosseyr som gir fuktighet og høy ph på barken gir trolig grunnlaget for forekomsten på dette sjeldne substratet. Mest interessant var riktignok et funn av den direkte truede fossefiltlav (E) på en gran Småvokst gran med fuktighetskrevende epifyttflora i fosserøyksone. Foto: S. Reiso under det største fossefallet ved kote 325. Arten er meget sjelden og tidligere bare kjent fra et titalls lokaliteter her i landet. Alle funnene er fra lokaliteter med gammel skog og svært høy og jevn luftfuktighet. Fossefiltlav er sjeldent forekommende her i landet og bare kjent fra to andre fosserøyksoner i fylket, hhv Nekfallet (Rendalen) og Eldåa (Stor-Elvdal). Av andre fuktighetskrevende lavarter kan randkvistlav på berg og steiner nevnes. Når det gjelder moser, ble enkelte signalarter dokumentert. Rikbarksarten krusgullhette var jevnt forekommende på grangrener i fosserøyksonene og krokodillemose ble observert på fuktige bergvegger i det samme miljøet. Soppfloraen i området er tydelig utarmet grunnet mangel på substrat og dårlig kontinuitet i død ved. Som eneste rødlistede sopp ble gammelgranskål (DC) registrert på en gammel og småvokst gran i skrentene langs kløfta. Ingen jorboende sopp av interesse ble observert og potensialet for krevende arter regnes som relativt dårlig grunnet dominans av fattig berggrunn. Tidspunktet på året var generelt lite egnet for å registrere insekter, og ingen slike av interesse ble observert. Potensialet for krevende insekter knyttet til ferskvann vurderes som relativt svakt. Potensialet for krevende insekter knyttet til gammel barskog, vurderes også som liten. Nedre deler av Landbekken har en viss betydning som beiteområde for fisk, men har liten betydning som gytebekk (Ingvald Landet pers medd.). I selve kløfta utgjør de mange fossene vandringshindre og ingen fisk ble observert her. - Siste Sjanse-notat , side 12 -

14 Under feltarbeidet ble fossekall obserservert på matsøk i bekken. De mange småfossene bør gi gode hekkeforhold for arten. Det er ingen tidligere registrerte viltverdier i området (Tom Hjemsæteren pers. medd.). Rødlistearter Totalt 2 arter som står på den norske rødlisten (Direktoratet for naturforvaltning 1999) er registrert i området pr (Tab.1). Av disse tilhører 1 kategorien direkte truet (E) og 1 kategorien hensynskrevende (DC). Tabell 1: Rødlistede arter registrert registrert i influensområdet Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Forekomst Naturtype nr status Sopp vedb. Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 1 1 Makrolav Fuscopannaria confusa Fossefiltlav E På 1 gran 1 - Siste Sjanse-notat , side 13 -

15 5.5. Konklusjon-verdi Av temaene nevnt i metoden (se tabell 1 kap 3.2.) har vi data til å vurdere undersøkelsesområdets verdi for naturtyper, vilt, rødlistede arter og truete vegetasjonstyper. Store deler av Landbekken er registrert som en svært viktig (A) naturtype og har dermed stor verdi for dette deltemaet. Lokaliteten har forekomst av flere fuktighetskrevende epifytter på gran, deriblant den direkte truede fossefiltlav (E) som gir stor verdi for rødlistearter. Området har også visse kvaliteter som leveområde/hekkeområde for fossekall, samt begrenset forekomst av den truede vegetasjonstypen høgstaudeskog som gir liten-middels verdi for deltemaene vilt og truede vegetasjonstyper. Totalt sett vurderes naturverdiene som store i betydelige deler av influensområdet. Verdivurdering Liten Middels Stor Siste Sjanse-notat , side 14 -

16 6. Omfang og betydning av tiltaket 6.1. Omfang og betydning Tiltaket medfører at vannføringen i bekken fra inntaksdammen til kraftstasjonen blir vesentlig redusert. Reduksjon av vannføring ved utbygging av Landbekken vil, både i selve anleggsperioden og etter utbyggingen redusere vannføringen i elva. Dette vil medføre negative forandringer i fuktighetsforholdene for registrerte epifytter i bekkekløftens mange fossesprøytsoner og dermed innebære en negativ konsekvens. Effekten av redusert vannføring vil trolig være størst i tørre perioder av året (flaskehals-perioder). Vannet i bekken utnyttes også til vanning av landbruksareal, noe som øker denne sårbarheten ytterligere. Bare små forandringer i vannføringa kan forandre fosseyrets styrke og hvor det treffer, og dermed føre til reduserte fuktighetsforhold for de registrerte artene. Det påviste samfunnet av epifytter er knyttet til skog med svært høy luftfuktighet og er derfor meget sårbart for inngrep som hogst og vassdragsutbygging (Botanisk museum 1996). Fossefiltlav sammen med en rekke fuktighetskrevende arter ble i 1989 registrert på en lignende fossesprøytlokalitet ved Høgfossen i Dokka-vassdraget i Nordre Land. Fossen ble utbygd på slutten av 80-tallet og vannføringen kraftig redusert. Tor Tønsberg reinventerte lokaliteten i 1996, og konstaterte at fossen var tidvis tørrlagt og flere arter som ble registrert i 1989 var utgått. Individer av fossefiltlav fantes fremdeles i området, men var tydelig tørkestresset og i tilbakegang (Tor Tønsberg pers. medd.). Eksempelet fra Høgfossen viser tydelig hvor sårbare artene tilpasset fosserøyksoner er for endringer i vassdragets vannføring. Under feltarbeidet ble det ikke påvist spesielle naturverdier utenom registrert naturtype. Direkte inngrep ved bygging av dam, samt opprustning av eksisterende vei og ny anleggsvei til dam og rørgate, vil dermed ikke påvirke konsekvensgraden. Totalt sett vurderes inngrepene, med påfølgende redusert vannføring, til å ha en stor negativ virkning på det registrerte mangfoldet i kartlagt naturtype. Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvensens: Basert på totalvurderingen av verdien av biologisk mangfold (kap 5.5) og tiltakets omfang (kap 6.1) vil tiltaket få stor negativ konsekvens for det spesielle fuktighetsavhengige naturmiljøet innenfor avgrenset naturtype. 6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag Lokaliteter med samme type krevende epifyttflora er tidligere kjent fra et fåtalls bekkekløfter i regionen. Lignende krevende lavsamfunn som inkluderer Lobarion-samfunn på gran, er kjent fra fosserøyksoner i Eldåa (Tom Hellik Hofton pers medd.) og fra tre kløfter med fosserøyksoner i Rendalen (Reiso og Hofton 2005). Fossefiltlav er kjent fra to av disse; Eldåa og Neka i Rendalen. Det må understrekes av disse lavsamfunnene er svært sjeldne også nasjonalt, særlig om en ser på Østlands-målestokk. Vi kjenner til ikke mer enn 8-10 lokaliteter - Siste Sjanse-notat , side 15 -

17 på Østlandet som har rimelig velutviklete fosserøyksamfunn med tilsvarende en rik flora av Lobarion-samfunn på gran, og Landbekken hører definitivt til disse. 6.3 Mulige avbøtende tiltak Om utbyggingen gjennomføres bør det vurderes enkelte avbøtende tiltak for å redusere negative effekter på naturverdiene, særlig i forbindelse med vannføringen i registrert naturtype. Skal man bevare fuktighetsforholdene for de registrerte artene i kløfta og i fosserøyksonene mest mulig inntakt etter en utbygging, blir et viktig konfliktreduserende tiltak å sette en tilstrekkelig minstevannføring, evt. full vannføring, i tørre perioder av året. Å redusere bruk evt. fjerne eksisterende uttak til vanningsanlegg, vil også være et viktig avbøtende tiltak i denne sammenheng. Det er riktignok vanskelig å forutsi om utbygging med en satt minstevannføring vil bli vellykket eller ikke. Effekten kan bare måles ved å dokumentere intakthet/tilbakegang av fosserøyksamfunnet i etterkant. Siden det her er snakk om få individer av en svært sjelden art understrekes det at risikoen for tilbakegang vurderes som stor. For å øke områdets verdi som hekkeområde for fossekall kan det settes opp rugeholker ved de mange fossefallene. 7. Videre undersøkelser Det anbefales at kryptogamfloraen langs Landbekken undersøkes nærmere. De relativt overfladiske undersøkelsene utført på ett dagsverk høsten 2005 førte til mange interessante lavfunn. Potensialet for flere interessante funn av truede og sårbare fuktighetskrevende arter er absolutt tilstede. Samtidig burde det også opprettes et overvåkningsprogram for den fuktighetskrevende epifyttfloraen, med vekt på fossefiltlav. Dette er spesielt viktig om utbyggingen gjennomføres. - Siste Sjanse-notat , side 16 -

18 8. Sammenstilling Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter Det er registrert en svært viktig (A) naturtype langs Landbekken. Naturtypen dekker betydelige areal av influensområdet. Området omfatter forekomst av en direkte truet art og et fuktighetskrevende epifyttmangfold som må betegnes som nasjonalt verdifullt. Datagrunnlag: Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av egen befaring 03. oktober ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale Tiltaket omfatter en inntaksdam på kote 575 med en rørgate på sørsiden av bekken ned til en kraftstasjon i dalbunnen. Av andre inngrep er det planlagt å oppruste eksisterende traktorvei opp lia for anlegging av rørgate, samt bygge en mindre anleggsvei fra eksisterende grusvei på åsen til bygging av dam. I korte trekk vil utbyggingen gi indirekte effekter i form av en viss reduksjon av vannføringen i elva og dermed fare for negative forandringer i fuktighetsforhold for registrerte epifytter. Totalt sett vurderes inngrepene til å ha en stor negativ virkning på det biologiske mangfoldet langs bekken. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos i) Vurdering av verdi Liten Middels Stor Godt iii) Samlet vurdering Store negative (----) - Siste Sjanse-notat , side 17 -

19 9. Litteratur Botanisk museum Fuscopannaria confusa fact sheet, The threatened macrolichen project, Brodtkorb, E, & Selboe, O-K Dokumentasjon av biologisk mangfald ved bygging av småkraftverk. Veileder nr. 1/2004. NVE. Brænd, R., Nøkkelbiotoper i Stor-Elvdal kommune. Bevaring av biologisk mangfold gjennom kommunal arealforvaltning, NLH. Fremstad, E., Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering., Fylkesmannen i Hedmark. Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 7/98. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser : Det kongelige olje- og energidepartement Småkraftverk - saksbehandlingen. Brev av s. Direktoratet for Naturforvaltning, Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Versjon Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember T s. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger. Veileder i plan- og bygningslovens bestemmelser. T-746. Miljøverndepartementet. 66s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. NGU Berggrunnen i Norge N250: Often, A., Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene, Hedmark. 10/97, Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen. 68 s. Reiso og Hofton Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse-rapport Reiso, S. og Hofton, T.H., Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanse-rapport s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Del I-III. Håndbok 140. Wold, O., Koppangsøyene i Stor-Elvdal. Vegetasjon og Flora. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 55 Muntlige kilder: Ingvald Landet, utbygger, Stor-Elvdal. Tom Hellik Hofton, Siste Sjanse. Tom Hjemsæteren, Fylkesmannen i Hedmark. Tor Tønsberg, Universitetet i Bergen. - Siste Sjanse-notat , side 18 -

20 Vedlegg 1: Naturtypelokaliteter i influensområdet. 1. Landbekken, nedre Kommune: Stor-Elvdal Naturtype: Bekkekløft og fossesprøytsoner Dato feltreg.: Veg. sone: MB Registrant: Sigve Reiso Høydelag: Ca moh. Kartblad N50: 1918 III Koppang Areal: 45 daa UTM (sentral): PP Verdi: A Naturtypen omfatter en trang bekkekløft inkludert flere fossefall med tilhørende fossesprøytsoner. Fossene danner et meget fuktig lokalmiljø. Den største fossen i nedre deler av naturtypen faller m i et trangt parti av kløfta og sender fosseyr opp mot 20 meter nedstrøms. Skogen i området er preget av tidligere hogstinngrep og lisidene er preget av en mosaikk av ung- og middelaldrende skog. Enkelte tydelig gamle og småvokste sturere står riktignok på vanskelig tilgjengelige bratteng og der kløften er trang. Furu dominerer på kanten av kløfta, med økende dominans av gran og løv mot bekken. Bjørk, rogn, selje og gråor er alle representert. Vegetasjonen skifter raskt fra fattig bærlyng- og lavfuruskog på kantene, via småbregne-, blåbærgranskog i lisidene. Langs bekken inngår også fragmenter av lågurt- og høgstaudegranskog. Flere av trærne som står beskyttet og er påvirket av fosseyr og har en rik epifyttflora av fuktighetskrevende lav og mose. Her var arter som stiftfiltlav og skålfiltlav relativt vanlig på tynne grangrener, samt påvist på stammen av to Små grantrær i fosserøyksone med rik lavflora. Foto: S. Reiso eldre furutrær. Det ble også gjort funn av glattvrenge, grynvrenge, moseskjell og krusgullhette på grangrener. Et sjeldent innslag av arter som hjelmrosettlav, vanlig rosettlav og klubbebrunlav på grangrener er også et interessant innslag. Dette er vanlige pionerarter på løvtrær, men er lite kjent fra gran. Fosseyr som gir fuktighet og høy ph på barken gir trolig grunnlaget for dette mangfoldet. Mest interessant var riktignok funn av den direkte truede fossefiltlav (E) på en gran under det største fossefallet i nedre deler av lokaliteten. Arten er meget sjelden og tidligere bare kjent fra et titalls lokaliteter her i landet. Alle funnene er fra lokaliteter med gammel skog og svært høy og jevn luftfuktighet. Fossefiltlav er bare kjent fra to andre fosserøyksoner i fylket, hhv Nekfallet (Rendalen) og Eldåa (Stor-Elvdal). Av andre fuktighetskrevende arter kan randkvistlav og krokodillemose på berg nevnes. Alle former for skogsdrift og tyngre tekniske inngrep vurderes som negative. Ungskogsarealer bør ses på som restaureringsareal med fremtidig utviklingspotensial. Det registrerte mangfoldet er avhengig av jevn luftfuktighet og dermed av vannføringen i elva. Inngrep som reduserer vannføringen, da særlig i perioder med middels og lav vannføring, vil dermed redusere verdien på lokaliteten. Et allerede eksisterende vanningsanlegg på kote 400, tar opp imot 100 % av vannføringen i bekken i tørre perioder sommerstid (Ingvald Landet pers medd.) Dette vurderes som negativt for langsiktig overlevelse og videreutvikling av eksisterende mangfold, og øker på den måten sårbarheten på lokaliteten. - Siste Sjanse-notat , side 19 -

21 Den avgrensede lokaliteten vurderes som et svært viktig leveområde for flere spesialiserte fuktighetskrevende arter, der bla.a den direkte truede fossefiltlav (E) inngår. Lokaliteten har klar nasjonal verdi A. Tabell 2: Interessante arter på lok.1 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Forekomst status Sopp vedb. Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 1 Makrolav Fuscopannaria confusa Fossefiltlav E På 1 gran Hypogymnia vittata Randkvistlav På ca. 10 berg Melanelia exasperatula Klubbebrunlav På tynne grangrener Massalongia carnosa Moseskjell På 2 gran Nephroma bellum Glattvrenge På 5 gran Nephroma parile Grynvrenge På 1 gran Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav På ca 20 gran, 1 furu Pannaria pezizoides Skålfiltlav På 10 gran, 2 furu Physcia adscendens Hjelmlav På tynne grangrener Physcia aipolia Vanlig rosettlav På tynne grangrener Moser Conocephalum conicum Krokodillemose På berg Ulota crispa Krusgullhette Spredt på gran - Siste Sjanse-notat , side 20 -

22