Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.

Transkript

1 Åmtona *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Åmli Inventør: ANO, TEB Kartblad: 1512 I, Gjøvdal Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 247 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Lokaliteten utmerker seg med rik, variert og gammel edellauvskog, inkludert partier med meget gammel eikeskog. Av særlig interesse er rik, stedvis åpen og nærmest engpreget eik-lindeskog på tynt skredjordlag på skråttstilte svaberg (typisk for de rike edelauvskogene i nedre Gjøvdal), meget rik blandingsedellauvskog på finkornet skredjord med kravfulle arter som blåveis (mye), myske (mye), breiflangre, skogfaks, svarterteknapp, vårterteknapp, m. fl., samt sigefuktig, nitrofil høystaude alm-spisslønnskog med bla. skogsvinerot og kjempesvingel (langs bekk). Selvom den frodige edellauvskogen sannsynligvis har vært benyttet til slått og beite, og trolig tidligere har vært plukkhogd, er det bemerkelsesverdig mange gamle til svært gamle edellauvtrær, særlig av eik (inkl. enkelte hule trær og enkelte kjemper på cm i diam.), men også av spisslønn og lind. Eika er ofte ganske småvokst og knortete (særlig på skrinne knauser), men virker svært saktevoksende. De eldste trærne er anslått å være mindre enn 400 år gamle. En del eikegadd forekommer også, men litelæger av eik og andre edellauvtrær. Det er også varierte utforminger av boreal lauvskog, bl.a. med grovvokst osp og lavlandsbjørk. Det er videre mye grov gran og en del grove granlæger. Noe ospelæger forekommer også. Den litt friskere til fuktige alm-spisslønn-hasselskogen er blandt de rikeste utformingene av edellauvskog i regionen, og både den gamle eik(-linde)eskogen og denne har et stort potensiale for sjeldne og rødlistede arter, særlig av sopp. Lokaliteten kan sees på som et viktig supplementsområde til de større, svært verdifulle edellauvskogene på Gangsei. Loklaiteten representerer også en ekstrem utpost-forekomst for gammel eik, med eik forekommende opp til 550 m oh., noe som trolig er nær høyderekorden i Agder. Selvom lokaliteten er liten, framtrer den som en av de rikeste og mest varierte edellauvskogene i Gjøvdal-Tovdal, og kvalifiserer til *** - nasjonal verdi. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av TEB og ANO på én feltdag. Feltarbeidet ble konsentrert til områdene med edellauvskog (kjerneområde 1). Resterende areal ble kun stikkprøvemessig gjennomgått. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet (oktober) var greit for å fange opp de aller fleste karplanter og lavarter, men noe seint i forhold til jordboende sopp. Det var regnbyger under registreringen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder. Tidligere undersøkelser Området er inkludert i Miljøregistrering i skog (MiS). Her er 78,5 daa skilt ut som nøkkelbiotop på gjeldende eiendom. Beliggenhet Loklaiteten ligger opp for Årli, rett N for Gjøvdal krk. i Gjøvdal i nordre del av Åmli kommune. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten utgjøres av et meget bratt, sørvendt amfi under Åmtonapen-Takhommane-fjellet Geologi Lokaliteten ligger på fattig migmatitt-berg. Det forekommer imidlertid striper med rikere amfibolitt i nærheten, og det virker som det er innslag av amfibolitt også innenfor lokaliteten. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 65% mellomboreal 35%. Lokaliteten ligger i sørboreal sone ( m oh) og mellomboreal sone ( m oh.).

2 Klima Lokalklimaet er svært solvarmt. Økologisk variasjon Den økologisk-naturtype-messige variasjonen er stor pga. stor variasjon i rikhet og fuktighetsforhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten er med sin gunstige eksposisjon (SV) og gunstige substrat (rik skredjord, rike sig) dominert av edellauvskog og rik blandingskog. Edellauvskogen er dominert av eik, lind, alm, spisslønn, og danner mosaikk-strukturer av ulike naturtyper/vegetasjonstyper: Rik eik-lindeskog: Dette er en spesiell utforming som er velutviklet her og i de rike sørbergene nedover i dalen ved Gangsei. Typen er rik til mellomrik, grunnlendt, (svakt) sesongfuktig type og opptrer gjerne på skråttstilte svaberg med et tynt lag av mer eller mindre ustabil skredjord oppå. Typen kan betraktes som en variant av lågurteikeskog, og Tresjiktet er preget av sommereik, lind og spisslønn. Feltsjiktet er urterikt, ofte med mye myske, og gjerne nokså åpent, engpreget og grasrikt med mye lundrapp og bergrørkvein, dessuten mye kransmynte og lågurter. Rik hassel-lind-spisslønn-almeskog: Dette er den rikeste tørre/friske utformingen, og opptrer på mektigere rasmateriale, på finkornet skredjord langs bergrot og langs rasskar. Her kan hassel være dominerende, og innslaget av de andre edellauvtrærne mer ujevnt, gjerne med lind på det tørreste, og alm-spisslønn der det er litt friskere. Feltsjiktet er meget urterikt, med mye blåveis og myske, og med innslag av sterkt kravfulle arter som breiflangre, skogfaks og ulike erteblomstrede (svarterteknapp, vårerteknapp, gjerdevikke, skogvikke). Denne naturtypen tilsvarer den nokså vidtfavnende vegetasjonstypen alm-lindeskog. Rik sigefuktig alm-spisslønn høystaudeskog: Litt lengre nedover i rasmarka (på noe grovere materiale) der det er rike sig, opptrer en frodig alm-spisslønn-type med nitrofil rasmarkshøystaudeskog, med arter som skogsvinerot, brennesle, bringebær, kranskonvall, og rød jonsokkblom. Denne naturtypen har likhetstrekk mot gråor-almeskog. Langs bekk i rasmark er det også fragmenter av rik svartorskog. Fattigere eik-furuskog: På helt grunnlendte svaberg, i mosaikk med åpne svaberg opptrer en åpen eik furuskog. Denne er i hovedsak fattig røsslyng-bærlyngtype (elementer av blåbæreikeskog, røsslyngfuruskog), men der det er svake sig er det også innslag av lågurter som jordbær, legeveronika m. fl. (fragmenter av lågurteikeskog og lågurtfuruskog). Fattigere rasmarkslindeskog: På litt mer stabil, tørr rasmark/blokkmark forekommer stedvis en noe fattigere lindedominert skog, med lite undervegetasjon, men med spredt innslag av myske og enkelte lågurter. Her er ofte også innslag av boreale lauvtrær som hengebjørk og osp. Det er særlig denne typen som grana ser ut til å ekspandere inn i, men grana rykker også stedvis inn i litt fattigere utfominger av de to førstnevnte typene. Lågurtgranskog: Flere steder opptrer en rasmarks variant av lågurtgranskog; delvis på steinet-grovblokket rasmark (med lite undervegetasjon) og delvis på finere skredjord på smårygger langs bekken nedover. I sistnevnte tilfellet er undervegetasjonen av typisk edellauvskogstype med mye myske og skogsvinerot. Blåbær-småbregnegranskog: fattige granskogsutforminger opptrer også, ofte med mosaikker av blåbær- og småbregnemark. Bjørk-osperasmarkskog: Det er innslag av rik boreal lauvskog i flere ovennenvte typer, og stedvis er det også dominans av boreale lauvtrær. Mest påtagelig er en svak lågurtskog med lavlandsbjørk og osp på rasmark-blokkmark. Her er også innslag av selje og rogn. Skogstruktur og påvirkning Edellauvskogen har trolig tidligere vært utnyttet til slått og beite, med tilhørende plukkhogst. Imidlertid er det mye gamle og tildels svært gamle trær, særlig av eik som åpenbart har fått stå uberørt. Mye av eika, særlig på skrinne knauser er småvokst og knortete (trolig med svært langsom vekst), men det er også eksempler på grove gamlinger på cm i diameter, og én halvdød kjempe på nesten 1 m i diam., og en gadd/høystubbe på 80 cm. Noen få trær er hule. De eldste eikene anslås å være minst 400 år gamle, muligens år. Flere små og store tørrgadder forekommer, dessuten også enkelte grove, harde eikelæger, men generelt er det lite læger av edellauvtrær i liene her. Mange trær av spisslønn virker også meget gamle og knortete (opp til 40 cm i diam), og det er mye gammel lind, enkelte med tydelig eldre sokler (basisrester av tidligere generasjoner av stammer). Det er også stedvis grov osp, lavlandsbjørk og gran i blokkmarka, og også en del grove granlæger og enkelte ditto ospelæger. mellom det vestre- og østre edellauvskogsområdet er det et parti med småvokst, ung bjørk. Dette er trolig et parti de det går ofte snøras. Enkelte partier med litt yngre, ganske tett granskog i nedre del kan være resultat av planting eller oppslag etter en hogst Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åmtona. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Åmtona (sentrale deler) Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A Hoh: moh Store deler av lokaliteten utgjør ett, stort kjerneområde med rik edellauvskog og store verdier. Dette kan igjen deles i fire delområder: Øvre V-re del (selve Åmtona): Her er rik til halvrik eik-lindeskog under skrå bergrot/berghyller (under bergvegger) øverst, særlig på NV-siden, men også en smalere brem på NØ-siden. Berget er stedvis tydelig lagdelt, mørkt amfibolitt-aktig og oppsprukket. Rike partier har et tynt lag med finkornet, rik skredjord over bratt hellende svaberg, men det er også edellauvskog på grovsteinete partier. Her er mye gamle trær selvom mange er småvokste. Noen eiketrær er grove gamlinger på cm diam (inkludert enkelte grove, tørr, harde læger). En nesten død, hul eikekjempe er nesten 1 m i diam. Grov, gammel eik går opp til ca m, og eikekratt videre på berghyller under Åmtonapen til ca 550 m oh. Dette er trolig i nærheten av høydegrensa for eik i Aust-Agder. Videre er her mye svært gammel, relativt grov spisslønn (opp til 40 cm diam). Ofte sterkt ekornmose dominert. Lindetrærne er også gamle, enkelte med tydelig eldre sokler ved basis. I tillegg forekommer alm, grov, gammel rogn, og flere meget grove seljer og seljelæger. Krossved,rosebusker (kjøttnype) og bjørnebær opptrer i buskjiktet. Feltsjiktet er rikt til halvrikt, av relativt tørr type, med noe blåveis, skogfaks, breiflangre og stedvis mye myske og en del taggbregne. Svakt sesongfuktige (grunnlendte) partier er delvis grasdominert (engpreget, ganske åpen eik-linde utforming). Her er mye lundrapp, bergrørkvein, samt lågurter (inkl. bl.a. kransmynte). Epifyttfloraen er velutviklet, med rikelige lungeneverforekomster både på eik, lind, lønn, alm og selje. Flere forekomster av sølvnever og kystnever ble registrert, såvel som en rekke andre følgearter i neverlavsamfunnet (stiftfiltlav, vrenge-arter, m. fl.). I et midtparti og nedenfor edellauvskogssonen er det gran-dominans på litt stabilisert skredjord og (nedover) på tildels grov blokkmark, dog med åpninger og innslag av grov osp og grov lavlandsbjørk. Noe myske inimellom blokkene. Særlig i midtpartiet er grana flere steder i ferd med å ta over og trolig på sikt kvele forekomster av alm, lind og spisslønn. På et platå i nedenfor er det relativt ung gran-furuskog. Lengre opp er grana ofte eldre, grov og med grove, tildels mye nedbrutte granlæger. Øvre Ø-re del: Under markerte bergvegger (rett under Åmtonapen) er det en bergrotsone med finkornet skredjord og frisk sigevannspåvirkning som danner et fint amfi. Her er det svært rik, nesten noe lund-preget, ganske åpen og grovvokst, frisk edellauvskog dominert av alm og spisslønn med i hovedsak rasmarkshøystaudevegetasjon. Øverst er det ganske tørr, rik skredjord med mye hassel og (i Ø) en del storvokst lind. Her er det svært urterikt med blåveis, myske, kransmynte, skogfaks, breiflangre, rød jonsokkblom, kratthumleblom og mye erteblomster (svarterteknapp, vårerteknapp, knollerteknapp, gjerdevikke, skogvikke. Litt lengre nedover er det dominans av alm og spisslønn og friskere, nitrofil høystaudevegetasjon med skogsvinerot, brennesle, bringebær, kranskonvall. Her er stedvis ganske grove, gamle, høyvokste almetrær ned mot partier med åpen blokkmark. Nede i ura kommer det ut en liten bekk. Langs bekken i overgang edellauvskog og grov grandominert bestand nedenfor er det flere grovvokste svartorer. Denne edellauvskogen fortsetter over på naboeiendom, bl.a. med mye gammel eik i den øvre berglendte delen helt opp til ca m (kikkert-observasjon + MiS-data). Nedre, Ø-re del langs bekk: I forsenkingen nedover langs bekken er det friske blandingskogspartier på en del rik, finkornet skredjord. Et relativt flatt parti øverst (dvs. rett nedenfor forgående edellauvskogsbestand) har ganske tett granskog som kan tyde på noe planting eller massiv etablering etter en hogst her. Noen gamle, grove graner står videre nedover langs bekken, og enkelte læger tyder på et gammelt graninnslag her. Ellers er tresjiktet sterkt blandet, med noe lavlandsbjørk, grovvokst osp og noe ospelæger, samt noe alm, spisslønn og såvidt svartor. Undervegetasjonen har typisk edellauvskogspreg, med stedvis dominans av skogsvingel, mye myske og stedvis en del blåveis, fingerstarr og skogfaks. Kjempesvingel opptrer på fuktig leiraktig mark langs bekken. Nedre del; berglendt furu-eikeskog: På V-siden av bekken, særlig langs bergkanter mot bekkedraget, er det velutviklet furu-eikeskog på oppsprukket sørberg. Mye er røsslyng-bærlyng-type, men det er også nnslag av lågurtype, med bl.a. innslag av knegras, tiriltunge, mye jordbær, legeveronika. I slike rike partier er det også innslag av lind, bl.a. en svært grov gamling der hovedstammen har gått overende. Eikene er småvokste, men trolig svært gamle. En eikegadd/høystubbe på 80 cm diam. forekommer, og en hul gadd på 40 cm. Også enkelte helt småvokste eikegadd forekommer (indikerer at eika normalt ikke blir veldig grov under de skrinne forholdene her). Enkelte furuer er grove og virker gamle. I dette tørre sørbergsområdet er det også noe gammel, grov osp og ospelæger. Edellauvskogen med tilhørende mangfold er i større partier på lengre sikt truet av framrykkende gran. Det bør vurderes om man skal gjennomføre skjøtselstiltak for å holde grana tilbake i deler av kjerneområdet. Artsmangfold Åmtona har en meget rik edellauvskogsflora, med forekomst av de fleste karplantene knyttet til dette elementet som forekommer i Åmli, inkludert kravfulle og sjeldnere arter som skogfaks, kjempesvingel, svarterteknapp og breiflangre. Lokaliteten har velutviklede neverlavsamfunn (særlig i den åpne, øvre eik-lind-spisslønn-skogen) med mye lungenever, en del sølvnever og kystnever og trolig de fleste følgearter i neverlavsamfunnet som forekommer i regionen. Trolig har gamle trær med sprekkebark, særlig av eik og alm forekomster av rødlistede knappenålslav (ikke undersøkt). Det ble registrert kun to rødlistede sopper her i 2008 (Skeletocutis lenis NT, Xylobolus frustulatus NT), men fungaen er ikke nøye undersøkt, og lokaliteten vurderes å kunne huse et talls rødlistede sopparter. Særlig er det et stort potensiale for vedboende sopper på gammel eik og ospelæger, samt kravfulle, jordboende sopparter i den rikeste skredjorda under lind og hassel, men registreringen ble gjort litt for seint i soppsesongen til å fange opp sistnevnte element.

4 Tabell: Artsfunn i Åmtona. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Busk- og bladlav Lobaria amplissima Sølvnever Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria virens Kystnever Sopp vedboende Skeletocutis lenis NT Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT Avgrensing og arrondering Avgrensningen er grei bortsett fra på SØ-siden mot naboeiendom. Her går den rike edellauvskogen over på naboeiendommen i høydelaget m oh, og en kan se nede i fra Årli at det også forekommer gammel eik opp til ca 500 m oh her. I øvre del (under Åmtona) går lokaliteten over i skrinn furuskog og åpne berg. Disse er ikke nærmere undersøkt, men ansees som gunstig å inkludere i verneområdet som således fanger sørbergsvegetasjonen nesten fra dalbunn til fjell. Andre inngrep Lokaliteten er fri for nyere inngrep. Det går et gammelt veispor opp lia langs bekken, men dette forsvinner mer eller mindre i den grove rasmarka etter kryssing av bekken (skal visstnok kunne følges opp på fjellet). Vurdering og verdisetting Lokaliteten utmerker seg med rik, variert og gammel edellauvskog, inkludert partier med meget gammel eikeskog med eiker trolig over 400 år gamle, inkludert flere meget grove trær. Rik, sesongfuktig eik-lindeskog på grunnlendt mark er en spesialitet for tonene i nedre Gjøvdal og er viktig å ta vare på. Den litt friskere til fuktige alm-spisslønn-hasselskogen er blandt de rikeste utformingene av edellauvskog i regionen, og både den gamle eikeskogen og denne har et stort potensiale for sjeldne og rødlistede arter, særlig av sopp. Lokaliteten kan sees på som et viktig supplementsområde til de større, svært verdifulle edellauvskogene på Gangsei.Loklaiteten representerer også en ekstrem utpost-forekomst for gammel eik, med eik forekommende opp til 550 m oh., noe som trolig er nær høyderekorden i Agder. Selvom lokaliteten er liten, framtrer den som en av de rikeste og mest varierte edellauvskogene i Gjøvdal-Tovdal, og kvalifiserer til *** - nasjonal verdi. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Åmtona. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Åmtona (sentrale deler) Totalt for Åmtona Dødved mengde Dødved kont. Urørthet Gamle bartrær Gamle løvtrær *** ** * ** ** *** *** *** *** *** - *** *** ** * ** ** *** *** *** *** ** *** *** * ** *** Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vege- ta.- variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Samlet verdi

5 Bilder fra området Åmtona Rik, sesongfuktig eik-lindeskog i den øvre, V-re delen av Åmtona. Foto: Tor Erik Brandrud Storvokst lind i forgrunnen, utsikt mot Gjøvdalen i bakgrunnen. Foto: Tor Erik Brandrud Rik, frisk alm-spisslønn dominert edellauvskog i den Ø-re delen av Åmtona. Foto: Tor Erik Brandrud

6 Åmtona (Åmli, Aust-Agder). Årdalsfjell Skardtjørn Areal 247daa, verdi *** 318 Møyberget Igletjørn 331 Lind- Mo Slettedalane 28 Fjellsenden 221 Motjørn Furulund Åsen heii 699 Buheim øvre Årli nedre Tak- Bjørnlihommen Stedjan hommane 27 Linddalsbekken Prestenestjørn Presteneset Mjågeneset Kvernhusbakken Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2008 Verneverdig område Alternativ grense Verneverdig Kjerneområder område Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2008) Tidligere Eksisterende registreringer verneområder myrane Vie- Lauv- Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Kartgrunnlag N50 Produsert Åmlands- Mjålands- Væråsen mE mE Langvoll Bakkane Askland mN