Høgskolen i Telemark UTREDNINGSNOTAT OM UNIVERSITETSSATSINGEN OG ALTERNATIVE UTVIKLINGSSCENARIER Februar 2010
1 Rammebetingelsene Staten som eier stiller økende krav til norske universiteter og høyskoler om å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester med større effektivitet, høyere kvalitet og bedre relevans. Effektivitetskravene gjelder felles for statlige virksomheter. Kvalitets- og relevanskravene har dels sin bakgrunn i den generelle, globale samfunnsutviklingen med en åpen økonomi og fri flyt av varer og tjenester og dels mer sektorspesifikt i resultater fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Det har blitt avdekket at flere studieprogrammer og noen forskningsmiljøer ikke når opp til forventede standarder. Noe sviktende resultatoppnåelse på enkelte områder kan vanskelig forklares fullt ut med manglende ressurstildeling. Sammenliknet med mange andre land, disponerer universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) i Norge forholdsmessig store offentlige ressurser til tjenesteproduksjon (nær 25 mrd. kroner i vedtatt statsbudsjett for 2010). Budsjettsituasjonen oppfattes likevel som stram. For å stimulere institusjonene til å oppfylle årlige resultatkrav, har det nasjonale finansieringssystemet blitt utviklet fra vektlegging av innsatsfaktorer til fokus på resultatoppnåelse innen utdanning, med åpen ressursramme der hver institusjon konkurrerer med seg selv, og forskning, med lukket ramme og reallokering av ressurser til de institusjonene som oppnår best resultater. Finansieringssystemet, som nylig er revidert, forsterker denne utviklingen med videreutviklede insentivordninger mot en stor grad av resultatbasert ressurstildeling. Formidling inngår så langt ikke som resultatbasert tildelingsmodul i finansieringssystemet. Institusjonenes handlingsrom har dessuten blitt utvidet, med økt institusjonell autonomi innen fagutvikling, organisering og finansiering som konsekvens, men det bestrides hvor stort handlingsrommet faktisk er og et eget utvalg utreder nå dette spørsmålet. Utvidet handlingsrom har i alle fall medført skjerpet konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Bevilgende myndigheter venter at utvidet handlingsrom blir benyttet strategisk til å utvikle mer samarbeid, klarere arbeidsdeling og sterkere faglig konsentrasjon i UH-sektoren gjennom frivillige prosesser og godt lederskap. Det underliggende element i den sammenheng er kravet til kvalitet, som nå også kommer klart til uttrykk i Kunnskapsdepartementets (KDs) forslag om økte kvalitetsstandarder ved etablering og drift av nye doktorgradsstudium. Når statsbevilgningen blir knapp, må ny fagutvikling for en stor del finansieres gjennom eksterne midler utenom statsbudsjettet. Slik utvikler det seg nye regionale, nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, senest en ordning med regionale forskningsfond. De institusjonene som kommer til å lykkes på de nye arenaene ved for eksempel å hente inn midler til forskning fra Norges forskningsråd og EU-systemet, å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater, å tilby oppdragsforskning, oppdragsutdanning og betalingsstudier, for en del gjennom omfattende bruk av e-læring, og å sikre seg ulike former for fonds, gaver og donasjoner, vil få et konkurransefortrinn framfor andre. Utenom de gamle universitetsbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) har så langt særlig regioner som Rogaland, Agder, Nordland, Oppland og Hedmark vært spesielt aktive og dyktige. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil disse regionene tiltrekke seg de mest talentfulle ungdommene og den mest kompetente arbeidskraften. I et lite land er talent og kompetanse begrenset. Resultatet vil kunne bli enda større regionale forskjeller i årene framover om ikke motkrefter settes inn. Telemark scorer i dag lavt på en rekke viktige indikatorer. Dette betyr at skal Telemark lykkes med en god regional utvikling i en krevende tid, må det løftes i flokk og våges å satse. Kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging må stå sentralt i en slik satsing. 2
Kort sagt: Gitt dagens rammebetingelser, må mulighetene for videreutvikling av en tung utdanningsog forskningsinstitusjon i fylket gripes. Universitetsetablering eller utvikling av universitetsfunksjoner er et nærliggende utviklingsalternativ. 2 Universitetsvisjonen 2.1 Breddeuniversiteter vs. Nye universiteter De klassiske breddeuniversitetene har en lang historie. I europeisk sammenheng trekkes trådene tilbake til etableringen av Universitetet i Bologna i 1088. Disse universitetene har selvsagt også gjennomlevd store endringer i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Imidlertid har grunnleggende struktur og overordnede mål holdt seg forbausende sterkt gjennom tidene. Det kan observeres nasjonale modeller blant breddeuniversitetene. I europeisk sammenheng kan for eksempel den tyske, humboldtske modellen, etter opphavsmannen professor Wilhelm von Humboldt, karakteriseres gjennom dens vektlegging av trekk som frihets- og sannhetssøking og utviklingen av laboratorier og seminarer som læringsarenaer. Den franske universitetsmodellen framstår til sammenligning med noe strengere disiplin og kontroll av alle sider ved universitetslivet. Universitetene i Oxford og Cambridge har mest til felles med den humboldtske modellen og har sterkt understreket viktigheten av forskning som et universitets fremste kjennetegn. I senere tid har også breddeuniversitetene møtt store utfordringer, bl.a. som et resultat av økende industrialisering, urbanisering, demokratisering og utjevning. De fleste av dem har utviklet seg fra elite- til masseutdanningsinstitusjoner. I Norge er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø klassiske universiteter som er godt faglig utbygd både i bredden og i høyden og som er etablerte gjennom politiske beslutningsprosesser. De har en rekke fakulteter og et stort omfang av grunnforskning og doktorgradsutdanninger. Etter den nylige innorganiseringen av Høgskolen i Tromsø i Universitetet i Tromsø gjennom virksomhetsoverdragelse framstår imidlertid Universitetet i Tromsø nå som en blandingsmodell med et visst omfang av tradisjonelle høgskoleprofesjonsutdanninger som supplement til klassiske universitetsstudier. Det moderne, postindustrielle kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnet har dannet grobunn for framveksten av nye universiteter i Europa og ellers. Disse universitetene har en tydelig faglig profil, bygges ikke like sterkt ut i bredden, og vektlegger bl.a. omstillingsorientering, markedstenkning, entreprenørskap, og bidrag til regional utvikling og verdiskaping. Forskningen står imidlertid også her sterkt. Gjennom en endring av universitets- og høyskoleloven i 2003 ble det åpnet for at norske høyskoler kan rekategoriseres som universiteter ved å oppfylle visse minimumskrav (for eksempel rett til å tildele doktorgrad på minst fire områder (PhD-programmer)). Universitetene i Agder og Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er norske eksempler på slike rekategoriserte, nye universiteter. Det er et nytt universitet av den sistnevnte typen det kan være aktuelt å søke å få etablert i Telemark. En slik institusjon vil være attraktiv for personale og studenter og for regionalt samfunns- og næringsliv. 3
2.2 Hvorfor universitet i Telemark Samfunns- og næringsliv blir stadig mer kunnskapsintensivt, kompetansebasert og internasjonalt orientert. I en slik situasjon stilles det betydelig økte krav til kunnskapsutvikling, kostnadseffektivisering, kommersialiseringskompetanse, og innovasjons- og omstillingsevne også lokalt og regionalt for at det høye velferdsnivået skal kunne opprettholdes og videreutvikles. Et universitet lokalisert i en region vil være av stor betydning for at denne regionen skal kunne øke sitt renommé, styrke sin identitet, foredle sin kultur, og utvikle et framtidsrettet og konkurransedyktig samfunns- og næringsliv. En livskraftig region, med kort avstand til et solid kunnskapsmiljø, vil være attraktiv som etableringssted, arbeidssted, bosted og studiested. Universitetet vil i seg selv rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale, og dermed kunne knytte til seg de aller beste. Et velfungerende og konstruktivt samspill mellom universitetet og regionens aktører representerer her selve dynamikken og motoren i en positiv regional utvikling med et minimum av transaksjonskostnader. Hovedmålet for HiTs universitetsplaner vil ut fra dette være å sikre Telemarksregionen det kompetansegrunnlaget som skal til for å gi regionen økt vekst og ny utvikling slik at den kan mobilisere sine fortrinn og møte morgendagens utfordringer. Kunnskapsflyten mellom lærested og regionalt samfunns- og næringsliv fremmes gjennom et lokalt forankret universitet som har fokus rettet mot samarbeid og kunnskapsdeling. Et universitet i Telemark vil dessuten i enda sterkere grad enn dagens høgskole kunne knytte regionen tettere opp mot store nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Universitetsstatus vil også styrke institusjonens og regionens posisjon i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet. Dette vil igjen virke stimulerende og utviklende på andre forskningsmiljøer i regionen. Dermed oppnås positive synergieffekter av en universitetsetablering. Universitetsstatus vil ellers medføre at HiT får delegert myndighet på flere områder enn i dag fra KD, på linje med de øvrige universiteter, bl.a. rett til å etablere og nedlegge mastergradsstudier og å tilsette i postdoctorstillinger. Dermed utvides handlingsrommet ytterligere, og mulighetene til en omstillingsorientert, faglig utvikling økes. HiT er i seg selv en stor arbeidsplass i fylket med ca. 570 ansatte (525 heltidsårsverk) og ca. 5 000 studenter. HiT har i dag over 1 000 flere studenter enn da høgskolen ble etablert i 1994. HiT er en stor økonomisk og faglig aktør i Telemark, med aktiviteter som gir betydelige ringvirkninger for regionalt samfunns- og næringsliv. I en kunderelasjon kjøper høgskolen varer og tjenester og etterspør praksisplasser. I en leverandørrelasjon leverer høgskolen ferdig utdannede kandidater og deltidsarbeidskraft i form av studenter, utøver oppdragsforskning, samt tilbyr etter- og videreutdanningstjenester og ulike kurstilbud. I en samarbeidsrelasjon leverer høgskolen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), og bidrar gjennom dette til å utvikle potensielle nye arbeidsplasser. Med et budsjett på over 500 mill. 2010-kroner og en multiplikatoreffekt på 4 gir dette en økonomisk effekt for Telemark på over 2 mrd. 2010-kroner årlig. Til tross for sitt relativt lave folketall, har Telemark en høgskole med langt flere studieplasser og større faglig bredde og tyngde enn mange av sine konkurrerende regioner. Denne posisjonen trues imidlertid nå av nye rammebetingelser og utviklingstrender, jf. avsnitt 1. Ikke minst skjerpes konkurransen om studenter kraftig. Studentrekrutteringen utgjør hovedgrunnlaget for HiTs virksomhet, og det er grunn til å tro at universitetsstatus for dagens høgskole i seg selv vil styrke studentrekrutteringen til Telemark betydelig. Hovedkonkurrent for HiT i den sammenheng er Oslo som studiested. Oslos andel av søkerne til ledige studieplasser har økt markert de siste årene. Av det totale tallet på søkere fra Telemark til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i 2009, er det flere som har søkt seg til universitet og høgskoler i Oslo enn til HiT. 4
På denne bakgrunn arbeides det nå aktivt med nye universitetsetableringer også i flere andre regioner i tillegg til de etableringer som alt har funnet sted i Stavanger, i Agder og på Ås, for eksempel i Nordland, Bergen, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold, og Oppland og Hedmark. Samlet sett betyr dette at det i løpet av relativt kort tid vil bli flere universiteter og færre statlige høgskoler i Norge. Uten universitetsstatus vil derfor både HiT og Telemarksregionen svekke sin konkurranseposisjon i en tid da denne bør styrkes. Et felles løft for å utvikle HiT til universitet vil kunne bety en kraftig vitalisering, økt verdiskaping og styrket identitet for Telemarksregionen. 2.3 Hva slags universitet? Et universitet i Telemark vil på alle virksomhetsområder framstå med betydelig styrket kompetanse sammenlignet med dagens høgskole. Dette vil også gjelde innenfor de store profesjonsutdanningsområdene (lærerutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og ingeniørutdanning). Forskning og utvikling (FoU) av høyere kvalitet og med større relevans vil kunne utføres. Regionen vil dermed få tilført kompetanse som vil bidra sterkt til forskningsbasert innovasjon og økt verdiskaping. Institusjon og region vil sammen kunne møte store framtidige utfordringer skapt bl.a. av økende økonomisk, politisk og kulturell globalisering og av internasjonal økonomisk integrasjon. Som alt nevnt, vil imidlertid et universitet i Telemark være av en annen type enn de klassiske breddeuniversitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og for en del Tromsø. Det nye universitetet vil bli klarere faglig profilert, med profesjonsorientering innen helse- og sosialfag, teknologiske fag og lærerutdanning, men også med faglig tyngde innen naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige fag, og med et særlig ansvar for regionens økonomiske og kulturelle utvikling. Innenfor de fire doktorgradsområdene som kreves for å bli universitet, og som alt er etablert/er under utvikling (prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, kulturstudier, økologi og helsefremmende arbeid), vil det også bli utført grunnforskning på høyeste nasjonale og internasjonale nivå. Det er grunn til å tro at et slikt universitet, med den vekt det vil legge på innovasjon, entreprenørskap og e-læring også selv raskere vil kunne omstille sin virksomhet for å møte nye behov enn breddeuniversitetene. 2.4 Hvordan utvikle et universitet i Telemark? Det er så langt definert følgende hovedstrategier for universitetssatsingen i Telemark: 1. Satse tungt innen utvalgte fagområder der HiT skal levere kandidater og forskning på topp nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. Samhandle tett og forpliktende med regionale, nasjonale og internasjonale aktører som bidrar til å styrke HiTs utvalgte faglige satsingsområder. 3. Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft. 2.4.1 Satse tungt innen utvalgte fagområder Det er svært viktig at universitetssatsingen fører til en kvalitetsutvikling ikke bare innenfor PhDområdene, men at den gir en bred kompetanseøkning både for studenter og ansatte på alle nivåer i organisasjonen. Det legges derfor vekt på å utvikle en helhetlig studie- og forskningsportefølje med fagområder som støtter og styrker hverandre. Dette bidrar til at i utgangspunktet små fagmiljøer blir større og mer robuste. Av samme grunn er det viktig å lykkes med at fagmiljøer på tvers i høgskolen blir flinkere til å samhandle og finne felles grensesnitt. 5
Den faglige virksomheten i høgskolen kan deles inn i fire hovedområder: Omsorg og forebyggende helse Formidling og læring Kultur og identitet Teknologi, miljø og nyskaping PhD-områder Som alt nevnt har HiT valgt ut følgende fire områder for akkreditering av doktorgradsstudier: 1. Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (er akkreditert). 2. Kulturstudier: Kjerneområder innenfor (1) kulturforståelse og kulturpolitikk og (2) kulturproduksjon og estetisk praksis (søknad om akkreditering er sendt). 3. Økologi: Kjerneområder innenfor akvatisk og terrestrisk økologi, med særlig vekt på biologisk mangfold, klimaspørsmål, økologiske og evolusjonære prosesser og sammenhengene mellom disse (søknad om akkreditering er sendt). 4. Helsefremmende arbeid: Tverrfaglig forskning innenfor folkehelse, som løfter fram det som kan fremme folks livskvalitet og som skaper gode sosiale livsvilkår. Ny PhD-studier innen formidling og læring? Høgskolen har lang tradisjon og kompetanse for utdanning av lærere. Denne utdannelsen er i rivende utvikling og kompetansekravene økes stadig. Det er vanskelig å se for seg at høgskolen skal utdanne lærere og førskolelærere på topp nasjonalt og internasjonalt nivå i 2020, uten å tilby mastergradsstudium og PhD-studium innen dette området. Det er naturlig at planlegging av et PhDstudium kan starte med det første. En slik supplering vil gi lærerutdanningsmiljøet nødvendig motivasjon for å bidra aktivt i universitetssatsingen. Et PhD-studium innenfor formidling og læring kan utvikles sammen med andre universiteter eller høgskoler. Figur: Modell satsingsområder og hovedstrategier for HiTs vei mot universitet 6
2.4.2 Samhandle med regionale, nasjonale og internasjonale aktører Både av faglige og ressursmessige årsaker er det nødvendig å styrke høgskolens nettverk på alle nivåer gjennom tett og forpliktende samhandling. Fordi regionen skal bidra til finansiering av universitetssatsingen er det særlig viktig å styrke den regionale samhandling gjennom videreutvikling av langsiktig og forpliktende samarbeid både med næringsliv og offentlig virksomhet. Samhandlingen må være institusjonelt forankret og koordinert, og samtidig konkret og tungt forankret i fagmiljøene. Universitet alene eller sammen med andre? HiT ønsker å utvikle et robust og konkurransekraftig universitetsmiljø i Telemark. Dette er ikke mulig uten langsiktig og forpliktende samarbeid med andre universiteter. Om dette innebærer sammenslåing med tilsvarende miljøer i en større region, er ikke endelig avklart. Valget av løsning vil imidlertid bli styrt av hvilken modell som i et langsiktig perspektiv gir den beste nytteeffekten for Telemark. Det vises i den sammenheng til avsnitt om alternative utviklingsscenarier for HiT (avsnitt 3). 2.4.3 Mobilisere regionen til et felles faglig og økonomisk løft Så langt er det ikke gitt noen signaler om at staten vil bidra økonomisk til utvikling av de nye universitetene i Norge. Universitetssatsingen representerer derfor et stort felles løft for høgskole og region. Høgskolen vil måtte disponere sine økonomiske ressurser effektivt og målrettet. Regionale samarbeidsparter vil ha en avgjørende betydning som finansielle bidragsytere til den kompetansehevingen som kreves. Behovet for regional bistand til etablering av Universitetet i Telemark er totalt beregnet til 90 mill. kroner. Dette temaet er omfattende behandlet i S-sak 76/09 (Prosjektplan for finansiering og forankring av universitetssatsingen), og vil ikke bli nærmere omtalt i dette dokumentet. 3 Alternative utviklingsscenarier I dette avsnittet ser vi nærmere på hvilke utviklingsscenarier som er sannsynlige for HiT, gitt at høgskolen må legge til side planene om universitet i Telemark. Avsnittet bygger på dokumentasjon som har framkommet i forbindelse med høgskolens scenarieverksted på Norsjø hotell 25.-26. januar 2010. Forankring og gjennomføring av scenarieverkstedet De mest virkningsfulle scenarieprosjektene er de som forankres bredt i organisasjonen. Ledergruppen ved HiT vedtok derfor å gjennomføre et scenarieverksted med bred forankring i styret, øvrig ledelse og blant hovedtillitsvalgte. Det ble også vedtatt å benytte ekstern prosessbistand. Konsulentselskapet infuture ble valgt etter en anbudsrunde. 35 interne deltakere var til stede på scenarieverkstedet. Det var relativt god representasjon både faglig og geografisk. Oppsummering av scenarieverkstedet Metode og resultater fra scenarieverkstedet er oppsummert i et eget notat vedlagt S-sak 13/10. Tilbakemeldingene fra seminaret var at metoden var god, valgte trender, scenarier og vurderingskriterier var relevante, og resultatene ble derfor rimelig troverdige. Senarieverkstedet ga klare signaler. Ledere og hovedtillitsvalgte i Høgskolen i Telemark konkluderte med at følgende fem trender er de som er av størst viktighet for oss, og hvor vi samtidig ikke har så god beredskap som ønskelig (prioritert rekkefølge): 1. Studentene trekker mot byene 2. Færre og større enheter fra høgskole til universitet 7
3. Kommersialisering av forskning blir viktigere enn forskning 4. Stadig større kunnskapskrav 5. Geografiløs utdanning Seminaret konkluderer med at følgende to scenarier skiller seg klart ut fra de andre med henblikk på verdi og gjennomførbarhet: Fusjonert med universitet: Fusjon med Universitetet i Agder ( Sørnorsk universitet ) Nettverk av statlige høgskoler: Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold ( Oslofjorduniversitetet ) Scenariet Universitet alene skåret dårlig på gjennomførbarhet og lavere på verdi enn de to prioriterte hovedmodellene. Et interessant resultat fra verkstedet var ellers at alternativet Statlig høgskole (som i dag) ga lavest uttelling av alle alternativene på verdi for studenter, ansatte og eksterne interessenter. Anbefalinger: HiT bør tone ned aktualiteten av å utvikle et universitet alene og utvikle en mer aktiv strategi for å avklare potensielle partnere med sikte på tettere samarbeid/ fusjon. 8