FIRST LEGO League Harstad 2012 Presentasjon av laget Medkilas Sharp Heads Vi kommer fra Harstad Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 16 jenter og 12 gutter. Vi representerer Medkila skole Type lag: Skolelag Lag nr: 8 Lagdeltakere: Andrea Franksdatter Strand Caroline Olaussen Røkenes Celina Pedersen Jente 10 år 0 Daniel Bjordal Gutt 10 år 0 Jente 10 år 0 Julian Magne Hansen Gutt 10 år 0 Jente 10 år 0 Ludvik Marius Hansen Gutt 10 år 0 Maria Larsen Bendiksen Martine Dahlberg Johnsen Jente 10 år 0 Jente 10 år 0 Elias Lind Mikkelsen Gutt 10 år 0 Mathias Kulbotten Gutt 10 år 0 Emil Lind Mikkelsen Gutt 10 år 0 Mia Johnsen Presteng Jente 10 år 0 Endre Stenstrøm Gutt 10 år 0 Oda Brekke Nilsen Jente 10 år 0 Haldor Utnes Gutt 10 år 0 Sara Pedersen Hoksrud Jente 10 år 0 Henrik Hansen Gutt 10 år 0 Tale Berg-Johansen Jente 10 år 0 Ida Valhovd Jente 10 år 0 Thea Wolf Solberg Jente 10 år 0 Ingeborg Hansen Jente 10 år 0 Jesper Klæboe Pedersen Johan Sigmund Wadsworth Thor Erling Ingebrigtsen Gutt 10 år 0 Gutt 10 år 0 Tina Skaar Ellingsen Jente 10 år 0 Gutt 10 år 0 Tiril Martine Edin Jente 10 år 0 Josefine Andreassen Jente 10 år 0 Vilde Paulsen Jente 10 år 0
1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. Forskningsoppgaven Hvordan kan vi hjelpe eldre mennesker som er ensomme? For å finne en problemstilling bestemte vi oss for å intervjue noen eldre personer. Vi inviterte bestefaren til en av elevene, Thorbjørn Ludvigsen og to damer som sitter i Harstad eldreråd, Liv Kristiansen og Hjørdis Bergsås til å besøke oss på Medkila skole. Klassen ble delt i 3 og hver gruppe intervjuet en person med spørsmål vi hadde laget på forhånd. På den måten ble vi litt bedre kjente med de vi hadde invitert, og kunne høre om de hadde spesielle utfordringer i hverdagen. Torbjørn Ludvigsen er 73 år, Liv Kristiansen er 78 år og Hjørdis Bergsås er 90 år. Vi fikk vite litt om hvordan de hadde det som barn, hva de har jobbet med, om familie og hva de er opptatt av nå som de er eldre. Ingen av de vi intervjuet har problemer i hverdagen. Alle syntes de hadde det veldig bra. Liv lurte til og med på hvordan det ville bli når hun blir gammel. Vi fikk vite at mange eldre er ensomme. Dette ville vi finne mer ut av. Vi ville gjerne gjøre noe med det også og derfor er vår problemstilling: Hvordan kan vi hjelpe eldre mennesker som er ensomme? Statistikk (2010): Alder Antall Prosent av befolkningen 60-69 år 503243 10,4 70-79 år 290590 6 80-89 år 184367 3,8 90 år og eldre 35655 0,7 Det er 1 013 855 mennesker i Norge som er over 60 år. Det betyr at 1 av 5 er over 60 år. 1.januar i 2011 var det 23 423 innbyggere i Harstad kommune. Av disse var 8,8 prosent mellom 67 og 79, mens 4,5 prosent var 80 år og eldre. Det betyr at 2061 innbyggere var mellom 67 og 79 år, og 1054 var 80 år og eldre. Tilsammen 3115 personer over 67 år. Blant personer fra 80 år og eldre bor ca. seks av ti alene, mens én av tre bor alene i aldersgruppen 67-79 år. Blant kvinner fra 80 år og eldre bor mer enn 70 prosent alene, mens bare en tredjedel av mennene i samme aldersgruppe bor alene. Mange av de som bor alene hjemme er ensomme. Også på sykehjem kan folk være ensomme fordi de ikke kjenner de andre, flere er veldig syke og sengeliggende. Mange tør ikke ta kontakt med de andre som bor der. I Harstad er flere av sykehjemsplassene først og fremst til de aller sykeste. Tilbud til de eldre i Harstad. For å finne ut mer om hva vi kunne gjøre for eldre mennesker ringte vi Harstad Røde Kors, og fant ut at det finnes en besøksordning i Harstad. Frivillighetssentralen besøker eldre mennesker. Det er 35 personer som drar på besøk til eldre i Harstad. Vi ønsket også å finne ut hvor eldre mennesker kan treffes i Harstad. Det finnes aktivitetssenter både på Sama og i Kanebogen. Vi drar på besøk. Vi bestemte oss for å besøke Sama Aktivitetssenter. Da vi intervjuet Hjørdis fortalte hun også at mange eldre har stive fingre. Mange eldre trener ikke, og vi kom derfor på at vi ville lage en ball som kunne brukes til å trene opp stive ledd og muskler. Vi satte igang produksjon og hadde med oss flere baller på besøket vårt på Aktivitetssenteret. Ballen er laget av ballonger fylt med ris-korn og med et tøystykke ytterst for at det skal være behagelig å kaste og å holde. På Sama Aktivitetssenter intervjuet vi tilsammen 33 personer. De fleste var i alderen 70-90 år. Mange av dem var ensomme, men syntes det var fint å kunne være på Aktivitetssenteret. Der kunne de lage ting og møte andre eldre. Vi ba de eldre prøve ballen vår. Alle likte den, og mange kom på flere ting den kunne brukes til enn det vi hadde tenkt på. Vi spurte også om de likte lego. Mange gjorde det, men det artigste svaret fikk vi fra en som sa at han syntes lego var godt. Vi spurte også de eldre om hva vi kunne gjøre
for å hjelpe de som er ensomme. De fleste svarte at det å få besøk var flott. Også enkle ting som å smile til de man treffer og kanskje slå av en prat syntes de var flott. Hva fant vi ut og hva gjør vi med det? Besøket vårt på Aktivitetssenteret bekreftet at mange eldre er ensomme. Vi fikk også tips om mange ting vi kan gjøre for å hjelpe eldre som er ensomme. Ballen vår var veldig populær, og flere kunne tenkt seg å kjøpe den. Vi fant ut at det beste for eldre som er ensomme fremdeles er å få besøk. Det å besøke eldre er jo ikke nytt, men det å ta med vår ball er nytt og innovativt. Da kan man kaste ball med den man besøker, og la den eldre holde den i hendene. Den kan rulles over vonde ledd. Den kan varmes i mikrobølgeovn, og varmen vil også hjelpe. På denne måten kombinerer vi det å besøke en gammel person, prate sammen og litt trening for stive fingre og ledd. Fremover vil vi passe på å besøke både oldeforeldrene og besteforeldrene våre og andre gamle som trenger besøk. Vi kommer til å ta med ballen vår, og håper at vi kan hjelpe slik at de får mykere ledd og får trent opp sine stive fingre. Vi har lært mye og tar med oss dette når vi skal hjelpe eldre som er ensomme. Og alle vi treffer, møter vi med et smil!
Teknologiopgaven Teknologioppgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? Roboten: Vi har valgt belter fordi da kommer roboten seg opp på trappene på sluttoppgaven. På siden har vi en arm til ballspillet. Foran er det en slags skuffel som skal skyve de oransje og blå teppene, kjøkkenhagen og stolen ut fra basen. Vi har valgt en arm til å hente stolen og hunden med inn til basen. Armen brukes også til å kaste den gule ballen. På andre siden av roboten har vi valgt å bygge enda en arm, som vi bruker til hjertekaroppdraget. På toppen av roboten har vi en motor. Til denne er det festet en kastearm som vi bruker til å løse bowlingoppdraget. Vi har ikke brukt sensorer på roboten. Programmering: Vi har programmert med tre motorer i noen av oppdragene. Vi brukt rotasjoner. Etter hvert oppdrag har vi programmert slik at roboten stopper presist. Vi har prøvd å programmere med lyssensor, men det ble litt tull da vi prøvde. Derfor droppet vi det. I de fleste oppdragene har vi svinger. Programmene er lagt inn i den rekkefølgen vi vil gjøre oppdragene. Vi har lagd programmer til alle oppdragene unntatt medisinflaskene, de to tv-ene og styrkeløft (roboten satt seg fast da vi prøvde å løse dette oppdraget). Måleredskaper: Vi brukte linjal for å finne ut sånn ca hvor roboten skulle gå da vi skulle programmere. Vi har bygd to ulike baser som vi bruker for at roboten skal ha nøyaktig utgangsposisjon. Batteri:
Roboten fungerer best når batterinivået er 8,3. Dersom batteriet er for lavt eller høyt går det vi har programmert galt. Vi tok tiden på oppdragene så vi visste at vi fikk tid til alt. Strategi: Rekkefølgen på oppdragene: 1. Hjertekar, Kjøkkenhagen og Stol inn til basen, 2. Samarbeid og første berøring av hund, 3. Hund helt inn i basen, 4. Lappeteppe blå, 5. Lappeteppe oransje, 6. Bowling, 7. Ballspill, 12. Overgang. Vi har valgt denne rekkefølgen for at ingen oppdrag skal ødelegge for et annet oppdrag. Under konkurransen er det ikke sikkert at vi kan utføre alle disse oppdragene, da det kan ta for lang tid. Tiden frem til konkurransedagen brukes derfor på å ta bort oppdrag for å komme ned på tida. I jobbinga med robotbygging og programmering har vi lært å programmere, å tenke ut lure løsninger og å samarbeide. Vi har diskutert for å finne den beste strategien, vi har lært noe om å gi hverandre ansvar og å vente på tur fordi vi bare har hatt en robot fordelt på alle i gruppa. Vi har satt oss godt inn i hva oppdragene gikk ut på for å finne ut hva som var lurest å gjøre først. Løsningene har vi kommet frem til ved å prøve oss frem. Litt inspirasjon underveis hentet vi på You Tube og ved å se filmsnutter på Hjernekraft.org.
Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. Profileringsoppgaven Laget vårt kommer fra Medkila skole, 5. klasse, i Harstad. Det er første gang vi deltar. Det er 16 jenter og 12 gutter i klassen. Alle i klassen er 10 år gammel. Vi har kalt oss Medkilas Sharp Heads, vi bestemte navnet med demokratisk avstemning. Navnet betyr Medkilas Skarpe Hoder. Vi har jobbet mye på kveldstid og på skolen. Vi har lagd plakater, laminert bilder og diskutert hvordan piten skulle se ut. Sammen med læreren vår har vi også laget en sang, som heter FLLsangen. Noe av det første vi gjorde var å lage en logo. Denne har vi delt ut til alle klassene på skolen, og henger også på piten. Bilder som vi har tatt underveis skal vises på en elektrisk billedramme. Vi skal henge opp avisreportasjene fra Hålogaland Avis og Harstad Tidende, og endel av bildene fra møtene våre med eldre personer. Vi henger også opp en stripe fra Tommy og Tiger'n som vi synes viser veldig godt hvordan mange unge, og kanskje mange eldre også, tenker om det å bli gammel. Vi skal ha litt lego, og litt sjokolade og annet vi kan dele ut. Dette har vi fått sponset. Flere bedrifter har sponset oss underveis. Vi kommer til å ha en plakat som viser hvem som har sponset oss med ulike ting. Klassen har forsket på hvordan man kan hjelpe eldre som er ensomme. Vi har kommet frem til at det fortsatt er best å dra på besøk, men har utviklet en ball som vi tenker å ta med når vi drar på besøk. Mange eksemplarer av ballen finnes selvsagt på piten. For å få folk til å komme til vår pit for å prøve ballen har vi tatt bilde av to baller, og skrevet et reklamedikt. Dette har vi laminert som kort og vil dele ut på konkurransedagen. Her er diktet: Kom og prøv ballen vår, bra for stive ledd og lår. Varm den gjerne og prøv den på tærne, så kan du kanskje klatre i trærne... For å teste ut ballen, intervjue og fortelle om oss selv besøkte vi Aktivitetssenteret på Sama. Vi har også besøkt Hålogaland Avis, som har lagd reportasje fra besøket i avisa, fra Aktivitetssenteret og fra skolen. Også Harstad Tidende har laget en reportasje med bilde og tekst som vi selv har skrevet. En av elevene har en far som jobber på Statoil, og onsdag 7.november fikk vi komme dit. Vi fortalte om det vi hadde jobbet med, sang FLL-sangen og vviste frem roboten vår. Fredag 9.november er det PSM-samling (Positivt Skolemiljø) for hele skolen. Vi åpner med FLL-sangen vår, viser både elever og lærere hvordan roboten utfører oppdragene, og alle gruppene skal presentere arbeidet sitt. For oss blir dette en siste generalprøve før den store konkurransedagen. På konkurransedagen skal alle elevene ha T-skjorter (sponset av Byggmakker). Vi kommer til å synge sangen vår så ofte vi kan på konkurransedagen. Sangen vår handler om årets tema og er slik: 1 Jeg håper vi kan hjelpe andre Mens vi er sammen med hverandre Vi skal hjelpe deg - Og vi skal hjelpe meg Mens vi snubler rundt på samme vei 2 Jeg skal være sammen mine venner Og glise bredt med mine hvite tenner Å le litt - det er da bare bra Ha, ha, ha, ha, HA!
3 Alle i klassen skal være med Vi gleder oss til å komme av sted Vi snubler avgårde på kunnskapens vei Kanskje vi hjelper deg 4 Vi må hjelpe dem som sliter - Vi skal sette sammen biter Vi skal regne, programmere og til slutt saluttere! Jeg håper vi kan hjelpe andre Mens vi snubler rundt på samme vei
Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? Medkilas Sharp Heads Vi startet arbeidet med å finne et navn. Allerede før oppdraget ble sluppet lærte vi oss å programmere på Newtonrommet. To dager møttes vi der. I starten hadde vi også i lekse å snakke med besteforeldrene våre om hva som kunne være utfordrende ved å være gammel. Etter at oppdraget ble sluppet hadde vi flere ting å jobbe med. Alle møtte opp på kveldstid for å bygge roboten og legoen som skulle være på konkurransebordet. For å komme videre i forskningen inviterte vi 3 eldre personer til å besøke oss på skolen. Før de kom på besøk hadde vi lagd spørsmål. Vi samarbeidet i 6 grupper med å lage spørsmål. To grupper måtte intervjue samme person. Dette gikk veldig greit, og vi fikk vite masse som vi kunne bruke i den videre forskningen. De som besøkte oss syntes det var veldig koselig å få komme på besøk. Etter besøket oppsummerte vi i klassen svarene fra intervjuene, og kom frem til at vi ønsket å forske på hva vi kunne gjøre for eldre som var ensomme. Vi hadde også en ide om at vi ville utvikle en ball som eldre kan trene stive fingre med. Vi utviklet ballen og fant ut at det beste fremdeles er å besøke de eldre. Med oss på besøkene kan vi ta med ballen. Etter at vi hadde bestemt problemstilling fikk alle velge hva de ville jobbe videre med, og klassen har etter dette vært delt inn i forskningsgruppa, teknologigruppa og profileringsgruppa. Samarbeid Selv om klassen nå er delt inn i 3 grupper som har ulikt hovedansvar har alle deltatt på mye. Alle har lært å programmere, alle har bygd lego, alle har deltatt i forskningen både med å lage spørsmål og å intervjue, alle har besøkt Aktivitetssenteret, alle har vært med på å lage sang, alle er med og synger, alle har bidratt med ideer til hvordan piten skulle se ut og har tatt med ting som vi skal ha på piten. Flere har også vært med på å lage ballene våre. På den måten har mange bidratt på flere grupper, og har vært gode representanter for klassen. Sponsing Vi har blitt sponset med: 26 t-skjorter (Byggmakker ), pizza og brus etter at turneringen er over (Det Norske) og buss til og fra byen da vi besøkte Sama Aktivitetssenter (Folk og fe), frukt under øving (Service Nord), boller og juice (IT-partner), kjeks, nøtter og yoghurt (Møbelringen), kjeks og sjokolade til å dele ut (Rema Stormarked Kila). Vi takker alle som har sponset oss. Forskningsgruppa Vi har jobbet med forskningen i skoletida. Hele klassen har lagd spørsmål og har intervjuet. Forskningsruppa har renskrevet alle svarene fra intervjuene med de eldre. Forsningsgruppa har ringt Røde Kors, lest i bøker, funnet stoff på internett, blant annet hjemmesiden til Harstad kommune og Statistisk Sentralbyrå. Forskningsgruppa har sammen med de andre gruppene vært med på å lage baller både på kveldstid og på dagtid. Vi har fordelt de ulike oppgavene imellom oss på gruppa, og to og to har jobbet sammen. Vi har også sett over hverandres arbeid. Vi har samarbeidet godt på gruppa. Noen ganger har vi mistet litt fokus på jobbinga, men da har vi minnet hverandre på hvor lurt det er å jobbe konsentrert. Alle har gjort en god jobb. Teknologigruppa Teknologigruppa har jobbet mye både på kveldstid og i skoletida. Gruppa har satt seg grundig inn i oppdragene, bygd robot, bygd om roboten, bygd reserverobot og har til slutt endt opp med roboten slik den nå ser ut. Gruppa har hatt ansvar for alt av programmering, og har lagd programmer til nesten alle oppdragene. Programmene har blitt prøvd ut, og har blitt omarbeidet mange ganger. Siste tiden brukes til å komme innenfor tidsrammen på 2 ½ minutt. Første del av perioden jobbet alle 6 i gruppa sammen om alt. Etterhvert ble gruppa delt inn i tre par. De siste to ukene har øvingene vært parvis, men alle har diskutert alternative løsninger sammen. Samarbeidet har fungert veldig godt. Alle har bidratt og har delt på oppgavene. Profileringsgruppa Profileringsgruppa har vært samlet hele tiden. Gruppa har jobbet på kveldstid og i skoletida. Hver gang vi har jobbet har vi startet med å bli enige om hva vi skulle jobbe med. Vi har lagd logo, plakat, baller, dikt, reklame for ballene, vi har laminert bilder, tegninger, avisartikler, logoen og reklamekortene. Vi har også planlagt hvordan piten skal se ut. Vi har samarbeidet godt, og når uenigheter har dukket opp, har vi diskutert oss frem til en løsning som gjorde at alle følte at de hadde bidratt. Vi har lært mye om samarbeid, og synes at arbeidet med FLL har bedret klassemiljøet. Nå er alle sammen hele tiden. At alle har jobbet sammen med så mye av oppgaven har vært fint, fordi da er vi sammen om hele prosjektet.
Vi synes også at vi har lært mer enn om vi skulle jobbe med fag på vanlig måte. Vi har måttet samarbeide som et lag. Noen ganger har det vært vanskelig å fordele oppgaver til alle 28 elevene, men alle har gjort det de skulle. For teknologigruppa har det vært ekstra mange øvinger for å komme i mål med programmeringa. Det ble sikkert slik fordi vi aldri har vært med før, og alt var nytt for oss. Gruppene har jobbet selvstendig, men underveis har vi trengt endel hjelp fra lærere og foreldre. Vi har brukt tid i klassen på å få ideer fra hverandre og for å høre hva som var gjort underveis. Alle gleder seg nå til konkurransedagen og til å få vise frem arbeidet vårt, og takker for støtte, hjelp og alt vi har lært.
Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? Harstad kommunes hjemmeside, Statistisk Sentralbyrå, «...I ei krå førr mæ sjøl - Om å leve på sykehjem» av Bjørg Balteskard Telefonsamtaler med Frivillighetssentralen og sykehjem i Harstad Intervjuobjektene våre