fakta om latin-amerika

fakta om latin-amerika For ungdomsskolen latin-amerika Størrelse: 21 069 501 km² Innbyggertall: 560 287 688 Nasjoner: 20 Språk: spansk, portugisisk, fransk, aymara, nahuatl, italiensk, tysk Største byer: Mexico by, São Paulo, Buenos Aires, Rio de Janeiro, Lima, Bogotá, Santiago de Chile, Havana. Kilde: Wikipedia

2 Bakgrunnsinformasjon om Latin-Amerika SOS-barnebyer har mange programmer i Latin-Amerika. Det finnes bl.a 128 barnebyer. I tilknytning til disse driver SOS-barnebyer skoler, ungdomshjem, barnehager, sosialsentre, og familieprogram. Først ute i Latin-Amerika var Ecuador, hvor arbeidet med å etablere en SOS-barneby begynte i 1963. Barnebyen sto ferdig i 1970. Under en reise i Bolivia i 1968 møtte SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner den østerrikske nonnen Consolata Winkler. Hun ba ham overta ansvaret for et barnehjem og bygge det om til en SOS-barneby. I 1970 var det klart for åpning av barnebyen i Jordán, den første i landet. I løpet av 1970 hadde tre SOS-barnebyer blitt bygget i Brasil, året etter åpnet den første barnebyen i Mexico. I 1988 ble det bestemt å bygge to barnebyer i USA. Også nabolandet Canada har en SOS-barneby. Fattigdom er fortsatt en av Latin-Amerikas største utfordringer. Stor sosial og økonomisk ulikhet har en negativ påvirkning på den økonomiske utviklingen og bidrar til økt fattigdom. Ulikhetene i Latin-Amerika har dype historiske røtter, det er liten sosial mobilitet og fattigdom overføres fra generasjon til generasjon. Et politisk system som i liten grad sørger for at ulike sosiale grupper har innflytelse, er også mer på å reprodusere fattigdom. Ulikehetene henger også sammen med etnisitet og kjønn. Et virkemiddel som har vist seg å kunne gjøre noe med disse forskjellene, er å gi familier støtte slik at barna kan gå på skole og få en god helseoppfølging. En støtte rettet mot barna og distribuert gjennom kvinner har bidratt til økt innmelding og fremmøte på skolen og en bedring av barns helsetilstand. Mange barn i Latin-Amerika får ikke skolegang. 23 millioner barn i alderen 4 17 år, er utenfor det formelle utdanningssystemet. Mangelen på skolegang er veldig stor blant fattige og folk som bor avsides til på landsbygda. Bare litt under halvparten av barna som bor her fullfører grunnskolen. Vold er en utbredt dødsårsak i mange latinamerikanske land, og drapsstatistikken i landene er blant de høyeste i verden. Økt sosial ulikhet er en av grunnene til at kriminaliteten og dermed volden har økt de siste tiårene. Familieprogrammene i Latin-Amerika hjelp til selvhjelp Familieprogrammene i Latin-Amerika hjelper utsatte familier. Målet for disse programmene er at familiene skal holde sammen og skape seg en bedre hverdag, slik at barna ikke risikerer å bli overlatt til seg selv. Ved familiesentrene i Latin-Amerika får utsatte familier hjelp og bistand til selv å ta tak i sin egen livssituasjon. Disse sentrene er en del av SOS-barnebyers familie program og er ofte etablert i de fattigste områdene. Familiene som er med i programmene deltar også med frivillig arbeid på sentrene. De får tilbud om språk opplæring, kurs i helse/hygiene og ernæring, familie planlegging og menneskerettighetsarbeid, med spesiell fokus på kvinner og barns rettigheter. SOS-barnebyer tilbyr ofte slike kurs sammen med andre lokale humani tære organisasjoner. I enkelte land i Latin-Amerika er det store urbefolknings grupper som ikke snakker spansk og her er andelen analfabetisme stor. Dette gjør SOSbarnebyer noe med. Sentrene har bl.a. stor fokus på språkopplæring for barna, slik at de skal være bedre forberedt når de begynner på skolen. Men også for familien holdes det språkopplæring. Hvert enkelt barn får tett oppfølging og det blir skrevet en «skole dagbok» over utvikling og fremdrift.

3 3 fortsettelse på Bakgrunnsinformasjon om latin-amerika Sosiale forhold i Bolivia: Bolivia har en befolkning på ca 8.6 millioner inn byggere. 4.1 millioner barn i Bolivia er under 14 år, og de utgjør ca halvparten av befolkningen. Familiene er store og på landsbygda kan det være vanlig med 10-12 barn i en familie. Bolivia har den høyeste spedbarnsdødeligheten i Latin-Amerika. 50 prosent av barna i Bolivia lever i fattigdom, 24 prosent av disse igjen lever i ekstrem fattigdom (2001). 75 av 1000 barn dør før fylte fem år. Tre av ti barn lider av kronisk feilernæring og 22 000 barn under 12 år dør av sykdommer som lett kan kureres med medisinsk behandling. To av ti barn har ikke fødselsattest. Grunnen kan være at far ikke vedkjenner seg barnet og at de bor på landet, langt fra et registreringskontor. Uten fødselsattest får ikke barna gå på skole. 2500 barn blir foreldreløse hvert år i Bolivia. Det vanligste er at mor dør og far er ikke der for å ta seg av familien. En av 100 jenter mellom 12 og 13 år har egne barn. Seksuell vold i familien er et stort problem. Fedre, stefedre, onkler forgriper seg på barn. Dette er usynlige overgrep som holdes skjult. Mørketallene er store. SOS-barnebyer jobber i nettverk med andre organisasjoner for å forebygge og avverge vold og seksuelle overgrep i familien. 800 000 barn mellom 7 1 7 år arbeider. Det er mye misbruk og vold mot disse barna, som ikke har noen rettigheter i arbeidslivet. 4000 barn og unge bor på gata i Bolivia. SOS-barnebyer i Tarija 2000 familier er med i familieprogrammene i Tarija 200 barn knyttet til barnebyen 70 familier er knyttet til barnebyen, barnas biologiske familie 800 barn på skolen 450 familier i skolen

4 Inkaene Da europeerne «oppdaget» Amerika var de ikke de første menneskene der. Da de spanske erobrerne kom i 1532, hersket inkaene over et rike som strakte seg langs Andesfjellene fra grensen til det som i dag er Ecuador til det sentrale Chile. Med utgangspunkt i hovedstaden Cuzco, startet inkaene erobringene sine tidlig på 1400 tallet. I løpet av 100 år fikk de kontroll over et folketall på rundt 12 millioner mennesker. Inkaene var en helt vanlig stamme frem til den fjerde herskeren Mayta Capac kom til makten, og ero bringene begynte. Den tiende herskeren, Pachacuti Inca Yupanqui, satt på tronen fra 1438 til 1471. Under ham erobret inkaene området fra Titicacasjøen i sør til Quito i nord. For å hindre opprør mot regimet sørget han for å spre erobrede stammer til ulike deler av riket. Inntektene til staten var basert på et system av skatte arbeid der en kunne betale skatten ved militærtjeneste, jordbruksarbeid eller ved å utføre offentlige oppgaver. Inkaene hadde en høyt utviklet teknologi og arkitektur. Fremdeles kan en i Andesfjellene finne rester etter vanningssystemer, palass, templer og festningsverkene de etterlot seg. Økonomien var basert på landbruk med dyrking av blant annet mais, søtpoteter, squash, tomater, peanøtter og bomull. Inkaene bygde veier over hele imperiet sitt. Det ble bygd en vei langs kysten og en vei i innlandet, langs Andesfjellene. Begge hovedveiene var på ca 3600 km, og blant dem var det flere tverrsamband. Et velorganisert system av budbærere sørget for å frakte beskjeder over en distanse på opptil 240 km hver dag. Ifølge inka-religionen var alt levende guddommelig, men de tilba også oppdiktede guder og naturguder. Gudeverdenen ble ledet av solguden Inti, men omfattet også skaperguden Viracocha og regnguden Apu Illapu. Inkaene så på seg selv som solens sønner. Ofring av dyr og mennesker var vanlig. For å blidgjøre gudene kunne de ofre det bankende hjertet til lamaen eller en jomfru. Selv om religionen var stats religion i inkaimperiet, ble det akseptert at innbyggerne dyrket sin opp havelige religion så lenge de også tilba solguden. De religiøse institusjonene til inkaene ble ødelagt av de spanske erobrerne. Da etterfølgeren til Pachacuti, Topa Inca Yupanqui, døde i 1493, ble det kamp om tronen. Huyana Capac vant striden og styrte inkariket til 1525. Da han døde ble det ny strid om makten, og denne var ennå ikke avgjort da de spanske erobrerne kom til Peru i 1532. Derfor ble inkaene et lettere bytte for europeerne enn de ellers vill vært, og i løpet av de tre årene som fulgte gikk imperiet deres under. Andesfjellene Andesfjellene er navnet på en stor fjellkjede som strekker seg langs hele vestkysten av Sør-Amerika, gjennom 7 land; Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Peru og Venezuela. Fjellkjeden er over 10 000 km lang og 920 km bred på det bredeste. De høyeste fjellene er nesten 7000 meter høye. Poteten Poteten ble først tatt i bruk av indianerne i SørAmerika for over 3000 år siden. I utgangspunktet var dette en giftig rotvekst som ble kultivert til en grønnsak som menneskene kunne spise. Poteten er så næringsrik at et voksent menneske kan overleve bare på vann og poteter. En diett av melk og poteter er tilstrekkelig også for et menneske i vekst. Poteten er velkjent på det norske middagsbordet, selv om vi spiser mye mindre poteter nå enn vi gjorde for 10-20 år siden. I dag bruker vi like gjerne pasta og ris til middag. Til Europa kom poteten rundt 1550. Fra 1565 var det organisert import av poteter til Spania. I Irland har poteter blitt dyrket fra 1600 tallet. I Europa ellers var det først på 1750 tallet det ble vanlig å dyrke poteter. I Norge gikk prester og embetsmenn i bresjen for å få bøndene til å begynne som potetdyrkere.

5 Kakao Kakaotreet ble dyrket fram av indianske folkegrupper i Sør-Amerika, blant annet mayaene, for mer enn 3000 år siden. Kakaoen ble brukt både som drikke og som en handels og byttevare. Aztekerne lagde små «kaker» av brente og knuste kakao bønner gjerne tilsatt vanilje, krydder og urter. Kakene ble blandet med varmt vann for å lage en drikk de kalte xocoatl, som betyr «bittert vann». Columbus tok kakaobønnen med seg til Spania etter den fjerde reisen til Sør-Amerika i 1502, og i 1519 ble kakao også introdusert til spanjolene av Aztekerfolket. Kakaobønnen var i utgangspunktet for bitter for europeerne. Derfor startet spanjolene med å tilsette sukker. Kakaoen var en godt bevart hemmelighet fram til 1600 tallet, da kakaoen nådde andre europeiske land. I 1847 laget et engelsk firma den første kokesjokoladeplata, og i 1876 laget en sveitser den første melkesjokoladen. Produksjonen av kakao har i dag spredd seg til store deler av verden. Dyrkingen skjer best i et belte på 20 fra ekvator, der regn, temperatur og solforhold er mest ideelle. Sankthansfeiring I Bolivia og mange andre land i Sør-Amerika feirer de sankthans 23. juni, slik som vi gjør. Tradisjonen kom med de spanske og portugisiske immigrantene på 1500-tallet. Feiringen er ofte en blanding av europeiske og indianske skikker. Den heter Fiesta de San Juan, som er den spanske versjonen av Johannes. Men Bolivia ligger på den sørlige halvkule, det vil si på den andre siden av ekvator i forhold til Norge. Når vi feirer den lengste og lysest dagen i året, feirer de den korteste og mørkeste dagen i året på sankthansaften. Når det er sommer hos oss er det vinter i Bolivia. Men det er ikke snø, og det er ikke på langt nær så kaldt som det er om vinteren hos oss. Men selv om det kan være ganske varmt og godt om dagen kan nettene bli kalde. I Chile er det tradisjon for å plassere en potet under sengen sankthansnatten. Den vil da fortelle deg om framtiden i det nye året. I Paraguay er det en lang tradisjon med å gå barbent over bålet sankthansaften, uten å bli skadet. Ikke prøv dette! I Peru bader mann i elven om natten 23. juni for å rense kroppen og sinnet for å bli lykkelig i året som kommer. Sankthansaften feires ganske mye på samme måte som vi gjør her hjemme. De tenner bål og har leker for barna. Bålet tennes for å gi styrke til solen, som har blitt svakere og trenger hjelp for å få igjen kreftene sine. Før var det også veldig vanlig med store bål mange steder, og man brant ting man ikke lenger trengte, for å gjøre plass til det nye året. Men på grunn av foru rensing og brannfare er det ikke lenger lov å ha store bål. I stedet griller man eller har mindre bål. Feiringen av Aymara nyttår er et par dager før sankthans og blir markert omtrent samtidig. De har både sekkeløp, som er en lek med lange tradisjoner i Bolivia, konkurranser, som eplespising og eggeløp. Det er også tradisjon for å spise pølser på denne dagen, og drikke en varm drikk som kalles Singani. Mange har også fyrverkeri.

6 Om utdanning SOS-barnebyer og utdanning Stabil og langsiktig omsorg er det sentrale i SOS-barnebyers arbeid. I en barneby får barn som ikke har eller kan bo sammen med egen familie, et nytt hjem og en ny familie. Vårt mål er at barna som vokser opp i barnebyene, skal kunne klare seg på egen hånd som voksne og spille en naturlig rolle i det samfunnet de bor i. For å kunne lykkes med dette, er det viktig å gi barna en utdanning som er relevant og tilpasset den enkeltes evner. I mange land og regioner overholdes ikke barns rett til utdanning, ofte grunnet fattigdom og dårlig infra struktur. SOS-barnebyer bygger og driver derfor egne SOS-skoler dersom det ikke finnes gode alternativer i SOS-barnebyens nærmiljø. De fleste elevene ved SOS-skolene kommer fra lokalmiljøet rundt barnebyen, og skolene sikrer også SOS-barna en utdanning. På denne måten høynes det generelle utdanningsnivået i området, samtidig som SOS-barna blir naturlig integrert med lokale barn. SOS-skolene dekker et stort spekter av skoletilbud, fra barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler til yrkesskoler og internasjonale college. Ulik tilgang til utdanning for gutter og jenter er en stor utfordring i mange land. SOS-barnebyer legger forholdene spesielt til rette for å følge opp jenters rett til utdanning, og halvparten av elevene ved SOS-skolene er jenter. Skolegang er selve grunnsteinen for vekst og utvikling i alle samfunn. I tillegg til å fungere som opplysningskanal, skaper utdanning jobbmuligheter og bidrar til en meningsfylt tilværelse for det enkelte individ. Et godt skoletilbud er derfor en av de beste former for bistand vi kan gi til unge mennesker. SOS-skolen i Tarija Fakta om skolen: Skolen ble bygget med finansiering fra SOS-barnebyer Norge og den åpnet i 2001. Den har i dag ca 800 elever. Skolen har 12 klassetrinn og gir i tillegg til undervisning i tradisjonelle fag også opplæring i entreprenørskap. Helt fra 1. klasse er denne undervisningen viktig. Med en ny utdanningslov i Bolivia er det nå obligatorisk å ha yrkesrettet utdanning ved alle skoler. Dette er for å sikre at elevene ved endt skolegang ha mulighet til å gå ut i jobb. Det blir undersøkt hva slags arbeidskraft det er behov for i lokalmiljøet, og ut fra en vurdering ble det opprettet linjer for elektronikk, gastronomi og byggfag. Organisering av dagen Elevene begynner kl 08.00 om morgenen og har tradisjonell undervisning frem til lunsj. De får frokost og lunsj på skolen, noe som er viktig siden det er mange barn fra fattige familier som er elever. Når barna er sikret to måltider blir det lettere å få foreldrene til å la barna gå på skolen, fordi de da vet at barna får mat i tillegg til utdanning. Etter lunsj har de ulike typer kurs. Dette er valgfritt for elevene. En dag i uken er det obligatorisk undervisning om entreprenørskap for alle elevene, fra 1.-12. trinn.

7 Entreprenørskapsundervisning Tanken bak denne undervisningen er at det er viktig å lære elevene hvordan man kan realisere en drøm og ha plan med livet sitt. Entreprenørskapsarbeidet er alltid et samarbeid med familiene og lokalsamfunnet. Skolen har utviklet en metode som kalles «Drømmenes metodikk». Elevene kan drømme om hva de ønsker å bli når de blir voksne, og lærer å legge planer for hvordan de skal oppnå sine drømmer, og hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Det er viktig å jobbe sammen med familiene for å hjelpe barna til å realisere sine drømmer og mål. De ulike stegene i entreprenørskapsprogrammet ser slik ut: 6 9 år: Entreprenørskapsbarnet er født Lærer å drømme 10 12 år: Utvikler sitt prosjekt Denne skolen fungerer også som foregangsskole. Lærere har vært på besøk ved andre skoler i Tarija for å dele denne modellen slik at flere kan benytte den. Det er også laget veiledninger i entreprenør skapsarbeid for elever, lærere og foreldre for de som bor i barne byen og de som mottar hjelp gjennom familie programmet. 350 familier som har barna sine på skolen får råd og vei ledning. Blant foreldrene som mottar hjelp fra skolen finnes det i dag åtte mikrobedrifter. Skolen arbeid har godt omdømme. Det drives også kurs i inntekstbringene arbeid for foreldre på kveldstid. Nå er kurs i matlaging og smykkearbeider i gang. Det har også vært gjennomført kurs i frisørfag, julekakeproduksjon og elektronikk. Alle kurs som blir arrangert blir opprettet på bakgrunn av undersøkelser og markedsanalyser. Skolen har gratis tannlegetjeneste. En tannlege ved universitetet jobber gratis ved skolen, og har også tannlegestudenter som får praksis ved skolen. 13 14 år: Utvikler prosjektet, samarbeider med lokalsamfunnet Ungdom 15 18 år: Har en drøm, har et prosjekt, utvikler forretningsplan og skaffer finansiering Foto: Lene Moen Vik

8 Oppgaver 1) Når og hvordan mener man at Latin-Amerika ble befolket? kompetansemål i historie: Gjør rede for imperialisme og gi eksempler på avkolonisering. 2) Hvordan kunne europeerne klare å legge under seg et helt kontinent? Her finnes det mange forklaringer og teorier. Finn minst fire og beskriv disse årsakene. (Hva døde de av?) Si noe om fatalismen og troen på at alt er forutbestemt. Samme mål som i spørsmål 1. 3) Mayaindianerne, aztekerne og inkaene har alle en sterk og interessant historie. Velg én av dem og fordyp deg i dette eller skriv kortere om alle tre. kompetansemål i samfunnskunnskap: Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere og sammenligne to eller flere samfunn. Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer.

9 Oppgaver 4) Det er en sterk inndeling av klasser i Latin-Amerika, basert på hvilket folkeslag man tilhører. (indianer, hvit, mestis etc.) Beskriv hvordan denne inndelingen oppsto, hva den har ført til underveis, og hvordan den påvirker dagens befolkning. kompetansemål i historie: Gjør rede for imperialisme og gi eksempler på avkolonisering. kompetansemål i samfunnskunnskap: Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidens perspektiv ( ) 5) På hvilken måte ble Latin-Amerika en aktiv del av slavehandelen som utspant seg på 17-1800-tallet? Fortell om utviklingen og avslutningen av denne perioden. kompetansemål i historie: Gjør rede for imperialisme og gi eksempler på avkolonisering. 6) Den katolske kirke står sterkt i Latin-Amerika i dag. Beskriv religionens rolle og utvikling, helt tilbake fra naturreligionene frem til i dag. Hvilken rolle spiller religion i dag? kompetansemål i RLE: Drøfte kristendommens (her katolisismens) betydning for kultur og samfunnsliv. 7) Latin-Amerika er svært rikt på naturressurser, som metaller, kaffe, sukker, kakao. Hvilke finnes i de forskjellige landene og hvordan har de klart å utnytte disse ressursene? Skriv også om sølvets og gullets betydning og hvordan europeerne utbyttet befolkningen for å komme til disse godene. kompetansemål i geografi: Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på ( ) vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn. 8) USA har spilt en betydelig rolle i Latin-Amerikas historie. Fortell om den og hvordan situasjonen er i dag. 9) Hva er inflasjon? Historisk sett har inflasjon vært en av Latin-Amerikas største økonomiske problemer. Beskriv hva inflasjon er og hvordan det har påvirket dette kontinentet.

10 Oppgaver 10) 11) Det er ekstreme forskjeller på fattig og rik i Latin-Amerika. Faktisk størst i hele verden. De 10 prosent rikeste tjener 20 ganger mer enn de 10 prosent fattigste. 1/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Denne utviklingen går heldigvis i riktig retning, men den går sakte. Det er store forskjeller mellom landene, finn ut hvordan situasjonen er i de enkelte land, fortell om fremtidsutsiktene og hvilke tiltak myndighetene kan sette inn. kompetansemål i geografi: Forklare og drøfte variasjoner i levekår i ulike deler av verden og sammen- ligne og vurdere de store forskjellene mellom fattige og rike. Hva står BNP for? Beskriv dette begrepet med egne ord slik at du viser at du har forstått hva det er. I Latin-Amerika er det et åpenbart misforhold mellom BNP og fattigdom, det er et tydelig tegn på sosial og økonomisk ulikhet. Forklar hvorfor. Samme mål som i spørsmål 10. 12) Flere og flere av befolkningen trekker til byene. Dette fenomenet kalles urbanisering og det skjer over hele verden, men Latin-Amerika er ekstra hardt «rammet.» Skriv om årsakene til urbanisering og hva det fører til. kompetansemål i geografi: Eleven skal kunne gjøre greie for størrelser, struktur og vekst i befolkninger og drøfte befolkningsutvikling og flytting. 13) Jordbruket livnærer ca 25 prosent av befolkningen og ca 50 prosent av de fattige. Skriv om jordbruket og bønder i Latin Amerika. Velg enten ett land og fordyp deg i det, eller skriv om jordbruket på hele kontinent og hvordan det varierer fra land til land. kompetansemål i geografi: Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på ( ) vær, klima og vegetasjon og drøfte sammen- henger mellom natur og samfunn.

11 Oppgaver 14) I mange latin-amerikanske land finnes det en meget sterk kultur som kalles patron/klient-forholdet. Finn ut hvordan dette oppsto og hvordan det preger samfunnet i dag. kompetansemål i historie: Gjør rede for imperialisme og gi eksempler på avkolonisering. 15) Fotball er nærmest som en religion å regne i denne verdensdelen. Skriv om fotballens historie, finn resultatene for latin-amerikanske lag i fotball-vm og skriv om hva fotball betyr for den «vanlige mannen i gata.» 16) kompetansemål i fremmedspråk språk kultur og samfunn: Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Latin-Amerika har fostret mange store fotballspillere, spesielt fra Argentina og Brasil. Finn ut så mye du kan om kjente navn som Maradona, Pelé, Zico, Ronaldo, Ronaldinho, Messi og deres meritter. Føy gjerne andre fotball- stjerner til listen (men de må komme fra Latin-Amerika! Samme mål som i spørsmål 15. 17) Det kommer også mange verdensberømte forfattere fra Latin-Amerika, som for eksempel Isabel Allende, Gabriel Garcia Marques, Paulo Coelho og Mario Vargas Llosa. Skriv om litteratur og forfattere fra dette kontinentet. 18) kompetansemål i fremmedspråk språk kultur og samfunn: Samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge. 25 prosent av verdens skoger befinner seg i Latin-Amerika. Den største delen ligger i Amazonas. Avskoging av regnskogen er et gedigent internasjonalt problem. På hvilken måte kan man si at dette angår hele verden? Hvilke konsekvenser får det for oss alle? kompetansemål i geografi: Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på ( ) vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn.

12 Oppgaver 19) Det bor fortsatt mange indianerstammer i regnskogen. Finn ut hva noen av disse heter og hvordan de lever. Hvordan ser fremtiden ut for dem? Vil det fortsatt være mulig for dem å opprettholde sin livsstil? kompetansemål i samfunnskunnskap: Utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere og sammenligne to eller flere samfunn. 20) Latin-Amerika er dessverre også kjent for sin produksjon av narkotika. Finn ut hvordan denne handelen påvirker de aktuelle landene sin økonomi. Skriv om bekjempelsen av denne handelen, myndighetene sin rolle og det internasjonale samfunns rolle. Samme mål som i spørsmål 19. 21) Det har vært flere borgerkriger i Latin-Amerika. Skriv om noen av dem og beskriv bakgrunnen og årsakene. Mange motstandsbevegelser benytter seg av geriljakrigere. Hva er dette og hvordan blir de brukt? kompetansemål i historie: Lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene. 22) Hva er FNs tusenårsmål? Utdanning er et av de viktigste virkemidlene i bekjempelsen av fattigdom. Hvordan ligger Latin-Amerika an når det gjelder skole og utdanning? Du kan gjerne ta utgangspunkt i jenters situasjon. kompetansemål i historie: Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar.