Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor utvide begrepet? 4. Hva dør man av? 5. Hvor dør man? 6. Drømmer
Kurativ behandling: Definisjoner I Å behandle en pasient med tanke på helbredelse. Curare (latin) å gjøre frisk, kurere cura pleie Forutsetning anamnese, diagnose, viten om terapi og prognose, informert samtykke
Definisjoner II Lindrende behandling: Synonymer: Palliativ behandling/palliativ omsorg/palliative care Å behandle en pasient med tanke på symptomlindring (helhetlig behandling, tverrfaglig team) Pallium (latin) kåpe Forutsetning anamnese, diagnose, viten om terapi og prognose, informert samtykke
Definisjoner III Helhetlig behandling: Å vite om og å prøve å ta vare på de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov av pasienter Hel eller heil (norrøn) navnet til dødsriket I hel / i hjel til døde Forutsetninger bl.a. åpenhet om og forberedelsen til døden, behandlingsteam(!)
Kurativ Palliativ? Ja, viktig med å skille begrepene, fordi Bylting av kreftene til felles mål Delvis aksept av (forbigående) lidelser og plager Riktig plassering (ofte sykehus/intensiv?)
Kurativ Palliativ? Nei, i hvert fall ikke, om man forstår skillen slik at tilbudene utelukker hverandre. Fare for å miste blikket for alle dimensjoner i pasientens liv og sykdom innenfor kurativmedisin. Fare for å gå glipp av nyttige behandlingsmuligheter innenfor palliative care.
Når trenger en pasient lindrende behandling?
Kurativ Palliativ? Verdens Helseorganisasjon anbefaler palliative care input fra tidspunktet av man stiller diagnosen kreft. (Stjernswärd J, The World Health Organisation cancer pain and palliative care program. J Pain Symptom Manage 1996; 12:65-72) kurativ diagnose remissio residiv død terapi symptomer palliativ
Kommunikasjon Det er viktig å sette symptomer i perspektiv av pasienten sitt liv og sine ønsker.
Hva er en palliativpasient? Hvorfor utvide begrepet? Klassisk : pasienter av middels alder med: Kreft, kronisk nevrologisk sykdom, AIDS Hva er med disse? Pasienter med: Hjertekarsykdom: etter hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt, Kronisk respirasjonssvikt, KOLS Demens Gamle med mange sykdommer
Å bli gammel (tallene fra statistisk sentralbyrå, www.ssb.no) I Norge lever 4 500 000 mennesker. Ca. 700 000 mennesker er over 65 år, derav ca. 200 000 over 80 år. Forventet levealderen stiger: nyfødte gutter 77 år, nyfødte jenter 82 år. I 2003 døde ca. 42 000 mennesker. 55% av disse var over 80 år gammel.
Å bli gammel Norge (Østby L. Den norske eldrebølgen. Samfunnsspeilet 2004; 1: 2-17) Aldersgruppe Antall 2002 2050 Tilvekst 65-79 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100%
Innbyggere >60 Jahre (%) World Population Prospects UNO 2002 45 40 35 30 33 36 30 42 41 25 20 15 20 19 18 24 13 14 15 22 16 18 1980 2000 2050 10 5 0 Norw Öster Irland Spania Tschech
Hva dør man av? Dødsfall etter kjønn, alder og underliggende dødsårsak. Hele landet 2002, ssb 44 401 (100%) 24241(55%) dødsårsak: Svulster Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i åndedrettssystemet Over 80 år (antall dødsfall) Over 80 år (prosent av dødsfall) 3835 15,8% 11 432 47,2% 3203 13,2% Ytre årsaker 798 3,3%
Diagnoser på Bergen Røde Kors Sykehjem SINTEF Rapport 05/03 Hver pasient har gjennomsnittlig 7 diagnoser Diagnoser % Diagnoser % Hjerte/ kar Muskel/ skjelett Nevrologisk/d emens 87 Nyre/ urinveier 76 Fordøyelse/ endokrinologisk 47 44 70 Kreft 27 Psykiatriske lidelser 60 Lunge/ respirasjon 19
Living and dying with congestive heart failure En kommentar til de behov eldre pasienter med CHF har (Age and Ageing 2003; 32:566-68) Høy prevalens og stigende insidens hos eldre (47 av 1000 80åriger, 1,2% over 85år) Lavt livskvalitet, egen helse vurdert som dårlig, høyer insidens av depresjon og psykologiske problemer Pasienter og sine pårørende vet lite om prognosen; lite diskusjon om livets slutt; lite input fra tverrfaglig team; opp til 40% fikk invasiv livsforlengende behandling i de siste levedager.
Living and dying with congestive heart failure Symptomer: dyspné, smerte/angina pectoris, svakhet, immobilisering, (søvnvansker, angst, ) Fasit: Pasienter med hjertesvikt trenger palliative care tiltak fra diagnosestilling av. Alle klinikere skulle yte palliative care med tanke på livskvalitet, åpen kommunikasjon, respekt for pasienten sin autonomi. Tverrfaglig vurdering og behandling så tidlig som mulig.
Pasienter med KOLS Symptomer: dyspné, hoste, slim, angst, søvnvansker, smerte, immobilitet, Problemer: hjertesvikt, infeksjoner, kakeksi, behov for oksygentilførsel, intermitterende BIPAP-respiratorbehandling, gjentatte sykehusopphold, polyfarmasi, Utslitne omsorgspersoner Oppholdssted: hjemme sykehus, sykehjem
Pasienter med demens 2004: 2% av befolkningen (2050: 4%) 5-10% av befolkningen over 65 50% av befolkningen over 85 75% av pasientene på sykehjem 2004: Europa 13 Millioner 2050: Europa 28 Millioner Ingen kurativ terapi i utsikt.
Pasienter med demens Symptomer: hukommelses- og orienteringssvikt, uro, angst, adferdsproblemer, kakeksi, immobilitet, Problemer: Kommunikasjonssvikt (spesielt ved komorbiditet og angående end of life-decisions ) underbehandling (smerte?, depresjon?, ) overmedisinering/feilmedisinering (nevroleptika, beroligende) Utslitne omsorgspersoner!
Hvor dør man? Norge dødsfall etter dødssted, ssb, 1991-2000 1991 1995 2000 Dødsfall i alt (antall) 44 822 45 182 44 018 Hjemme 17,9% 17,4% 15,4% Sykehus 41,8% 40,5% 39,7% Sykehjem 34,7% 36,7% 38,8%
Hvor dør man? -Europa(%) 60 50 40 30 20 10 0 60 60 50 50 4040 30 30 20 10 10 0 Norw De Ita Pol Kr.H Pf l.h Haus
Kostnader de siste 6 levemåneder (tallene gjelder USA, Scientific american 2004, 12) KOSTNADER Sykehjem Sykehus Hjemme TID
Drømmer Alle pasienter skulle få tilbud om lindrende behandling der de er. Behandlingsprinsipper innenfor palliative care skulle være en selvfølgelig del av utdanningen for helsepersonell ( primær palliative care ). Pasienter og helsemedarbeidere innenfor primær og sekundærhelsetjenesten skulle ha tilgang til råd fra spesialist palliative care teams. Eldre mennesker skulle få spesielt tilrettelagt tilbud døgnet rundt. Status av å jobbe med eldre mennesker skal økes.