Evaluering av kommunen som demokratisk arena Innhold

Evaluering av kommunen som demokratisk arena Innhold Evaluering av kommunen som demokratisk arena... 1 1. Innledning... 2 2. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert?... 2 2.1. Overordnet politisk organisering... 2 2.2. Interkommunalt samarbeid... 2 2.3. Andre arenaer og deltakelsesformer... 4 3. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid?... 4 4. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene?... 5 4.1. Politiske partier... 5 4.2. Aktivitet i partiorganisasjonene... 5 5. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet?... 5 5.1. Valgdeltakelsen... 5 5.2. Lokalpolitisk engasjement... 5 6. Hvordan drives lokalpolitisk styring - overordnet styring eller detaljstyring?... 5 7. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret?... 6 8. Vedlegg uttalelser fra de politiske partiene... 6 8.1 Uttalelse fra Malvik Venstre... 6 8.2 Uttalelse fra Malvik Senterparti... 6 8.3 Uttalelse fra Malvik Arbeiderparti... 7 8.4 Uttalelse fra Malvik Høyre... 9 8.5 Uttalelse fra Malvik Kristelig Folkeparti... 9 1

1. Innledning Et av hovedmålene med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. For å si noe om hvilke områder vi bør forbedre, må vi evaluere situasjonen slik den oppleves i dag. De politiske partiene er utfordret på svare på en del spørsmål som det gjøres rede for i dette dokumentet. 2. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? 2.1. Overordnet politisk organisering Malvik kommune er organisert etter formannskapsmodellen. Parlamentarisme anses ikke som et alternativ for en kommune på Malviks størrelse. Ordfører er heltidspolitiker, mens varaordfører har godtgjøring i 50% stilling. 2.2. Interkommunalt samarbeid Malvik kommune har i liten grad sett behovet for interkommunalt samarbeid for å kunne levere lovpålagte tjenester til innbyggerne, og det utgjør bare en liten del av det samlede budsjettet (se nærmere i evalueringsdokumentet som omhandler tjenesteytelse). Omfanget av interkommunalt samarbeid er derfor ikke så stort at man kan se det er noe demokratisk problem, eller at det skaper styringsmessige problemer i dagens situasjon. Samarbeid om lovpålagte tjenester gjelder hovedsakelig områder der befolkningsgrunnlaget bør overstige 15-20.000 for å få til en rasjonell drift med godt innhold, som for eksempel legevakt og brann-/redningstjeneste. 2

Under følger en oversikt over de viktigste interkommunale samarbeidene kommunen inngår i: Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet - Trondheimsregionen Trondheimsregionen - utviklingsarbeid innen fire programområder: Næringsutvikling, Interkommunal arealplan (IKAP) og andre utviklingsoppgaver, Profilering/kommunikasjon/påvirkning, Ledelse/sekretariat/samarbeid. Deltakerkommunene er Trondheim, Malvik, Stjørdal, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Orkdal, Leksvik og Rissa. Legevakt: Vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: Samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedbistand til personer over 18 år: Samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune. Interkommunal voksenopplæring: Samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar). Krisesenter: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Malvik er vertskommune for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya og Frosta. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen Lønn og regnskap: Stjørdal er vertskommune for kommunene Malvik, Selbu og Tydal. Lønn er lokalisert i Selbu, fakturamottak i Tydal og regnskap i Stjørdal. Kemner: Malvik er vertskommune for kommunene Stjørdal, Selbu, Tydal og Frosta. Arbeidsgiverkontroll: Malvik er vertskommune for kommunene Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya og Frosta. Andre interkommunale samarbeid Innherred renovasjon: Interkommunalt selskap som eies av kommunene Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. IKA Trøndelag: Interkommunalt arkiv, et IKS som eies av 43 kommuner og fylkeskommuner i Trøndelag samt Os kommune i Hedmark. 3

Revisjon Midt-Norge IKS: Interkommunalt selskap eid av kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskomumne og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS: Deltakerkommunene er Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS: Lokal faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. 2.3. Andre arenaer og deltakelsesformer Lovpålagte samarbeidsutvalg ved grunnskolene og foreldreråd og samarbeidsutvalg ved barnehager. Ungdomsråd. Malvik ungdomsråd skal fremme ungdommenes interesser og tale deres sak i Malvik kommune. Rådet skal gi politikerne i Malvik kommune råd om behandling av saker som angår ungdom, og har talerett i kommunestyret og i de faglige hovedutvalgene. Ungdomsrådet kan også ta opp saker det selv mener er viktige for ungdommene i Malvik.Malvik ungdomsråd består av opptil 13 medlemmer og velges for ett år av gangen. Lag og organisasjoner. Kommunen har et aktivt organisasjonsliv, og det er ofte henvendelser og samarbeid både med administrasjon og politikere. Næringsliv. Trondheimsregionsamarbeidet og samarbeid med næringsforeninger i Værnesregionen. Innbyggerinitiativ. Det har vært behandlet to innbyggerinitiativ siden ordningen ble opprettet, én i 2012 (forslag om å oppheve vedtatt reguleringsplan for boligbygging i området Moan/Stasjonsfjæra) og én i 2014 (reduksjon av åpningstider i barnehagene). Sosiale medier: Kommunen har en offisiell Facebook-side som brukes til å formidle informasjon og som en arena for å dele positive hendelser. Den brukes også to-veis ved f.eks. vannledningsbrudd og lignende hendelser. Siden brukes ikke som debatt-arena. Twitter-konto er opprettet og kan brukes f.eks. ved beredskapssituasjoner. Noen politiske partier har egen Facebookside, andre ikke. For små partier er det mindre ressurser til å delta i sosiale media. 3. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Kommunene har allerede i dag så mange viktige velferdsoppgaver at det neppe er nødvendig å tilføre flere oppgaver for at kommunene skal kunne ivareta oppgaven som lokaldemokratisk arena. Rekrutteringen og engasjementet for å drive lokalpolitisk arbeid varierer naturlig noe, men interessen for lokalpolitiske saker oppleves jevnt over som god. Ved en sammenslåing vil man få flere personer å velge blant, men samtidig vil den enkelte føle mindre ansvar og få mindre innflytelse. Flere gir uttrykk for at det ikke er vanskelig å få folk til å stille på liste, og tror det kan være lettere å få engasjement i en liten kommune hvor man har større mulighet til å kunne bidra og få gjennomslag for sine synspunkt. En sammenslåing vil gi færre politikere og større profesjonalisering, noe som kanskje kan gi en større terskel for å ville stille opp som folkevalgt. 4

4. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? 4.1. Politiske partier Kommunestyret består av 31 faste medlemmer fordelt på disse politiske partiene: Arbeiderpartiet (13 representanter), Høyre (8 representanter), Fremskrittspartiet (3 representanter), Kristelig Folkeparti (1 representant), Senterpartiet (2 representanter), Sosialistisk Venstreparti (2 representanter), Venstre (2 representanter). At sju politiske partier er stiller liste og blir representert i kommunestyret, er i seg selv et tegn på stor politisk aktivitet og engasjement. 4.2. Aktivitet i partiorganisasjonene Aktiviteten i partiorganisasjonene varierer noe, fra stor aktivitet med flere lokallag og også egne ungdomslag, til partier hvor medlemmene stort sett overlater til de valgte representantene å utøve eget skjønn i saker som behandles. Noen mener at for de små partiene vil det være lettere å få til arrangement i en sammenslått kommune, mens andre mener at dette skillet ikke går mellom store og små partier også små parti rapporterer om stor aktivitet og stort engasjement. 5. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? 5.1. Valgdeltakelsen Ved kommunestyrevalget i 2007 stemte 61% av velgerne, mens det i 2011 var økt til 66,7%. Ved stortingsvalget i 2009 stemte 78,25%, og i 2013 81%. 5.2. Lokalpolitisk engasjement Det er ei lokalavis, Malvik-Bladet, som dekker lokalpolitisk stoff både redaksjonelt og via leserinnlegg med diskusjoner. Adresseavisen dekker hele Trondheimsregionen/Trøndelag. Lokalpolitikerne i alle partier opplever at det er mange velgere som tar direkte kontakt med dem om konkrete saker. Det tas kontakt både på telefon, e-post, Facebook og når de treffer dem på gata. Terskelen for å ta kontakt oppleves som lav, og politikerne synes det er positivt å få respons og diskutere saker i lokalmiljøet direkte med velgerne. Det er ofte i arealsaker at politikerne blir kontaktet. Noen politikere påpeker at det kan bli like mye grendepolitikk som partipolitikk, mens andre mener dette kan være en styrke og bidra til lokalt engasjement. Flere gir uttrykk for at det er en fare for at avstanden blir for stor til der vedtak blir gjort hvis Malvik innlemmes i en større kommune. 6. Hvordan drives lokalpolitisk styring - overordnet styring eller detaljstyring? De fleste mener at det drives overordnet lokalpolitisk styring, og ett parti grunngir dette med at det ikke blir tid til å sette seg inn i detaljer. For små partier kan dette bli en større utfordring enn for de 5

store. Det oppleves som en styrke med utvalgsmodellen at det der er større mulighet til å drive politisk verksted og sette seg inn i detaljer der enn i kommunestyret. 7. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Saksmengden oppleves som stor. Enkelte mener dette gir for stor makt til administrasjonen, mens andre gir uttrykk for at de er fornøyd med samspillet mellom politikere og administrasjon. Det er også et ønske om en jevnere fordeling av sakene for å unngå at det hoper seg opp store saker til enkelte møter. Det blir da veldig krevende å være politiker. De store partiene kan da løse dette ved å fordele saker seg imellom hvor de veksler på å være saksordførere, mens de små partiene ikke har samme mulighet. Noen etterlyser mulighet for frikjøp for å få bedre tid til å sette seg inn i sakene. 8. Vedlegg uttalelser fra de politiske partiene 8.1 Uttalelse fra Malvik Venstre til punkt 2.3 sosiale medier. Vårt parti er ikke veldig aktivt på sosiale medier, men enkeltmedlemmer er nok tilstede der. til punkt 3 rekruttering og engasjement for politisk arbeid Vi er et lite parti og rekrutteringen kunne vært større. Prosessen med kommunereformen vil muligens føre til større engasjement politisk, og det er viktig at folk får god informasjon. Ekspertutvalgets sluttrapport kan virke forvirrende så lenge vi ikke vet hvilke oppgaver de "nye" kommunene vil få. Våre medlemmer (i Malvik Venstre) overlater "scenen" til oss som er valgt inn i kommunestyre, form.skap og utvalg, til å drive politikk. til punkt 5 kontakt mellom innbyggere og politikere Vi opplever en god del henvendelser fra innbyggerne. Dette er viktig for lokal-demokratiet. til punkt 6 lokalpolitisk styring Malvik kommune er ikke en liten kommune, men den kan bli bedre på samspill mellom administrasjon og politisk nivå. Lokalpolitikk bør også bety at innbyggernes beste teller mer enn partipolitiske prinsipper. til punkt 7 saksmengde i forhold til tid Ofte er saksmengden så stor at det er vanskelig å holde seg orientert om alle detaljer, og man må stole på at saksbehandlerne har gjort jobben sin. De fleste i kommunestyret er i full jobb, og mange sitter i utvalg i tillegg. 8.2 Uttalelse fra Malvik Senterparti Malvik SP er stort sett godt fornøyd med den måten lokaldemokratiet mellom innbygger-politikeradministrasjon i Malvik Kommune foregår på. Dette er et samspill som vi i Malvik SP mener gir resultater til innbyggernes fordel. Vi føler at det er kort vei og gode, åpne kanaler inn til politisk ledelse og Rådmann. 6

Ved å innlemme Malvik Kommune i Trondheim for eksempel, er vi bekymret for det vi tror blir et mye større administrativt styre fra Kommune administrasjonen. Vanskelig å få treffe de vi vil møte. MAO mindre lokaldemokrati. At rekruttering til politiske partier varierer og svinger tror vi er helt naturlig. Det samme med driften av de ulike politiske organisasjonene. Mange innbyggere sier at det viktigste for de, er at de har fått inn de personene de stoler på, vil ivareta deres interesser i Malvik kommunestyre. Nærmest et tillitsforhold igjennom velgerkontrakten valg/partiprogram. Politikere som sitter i utvalg får ofte henvendelse fra innbyggere med spørsmål-saker osv. veldig ofte. 8.3 Uttalelse fra Malvik Arbeiderparti 1. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Malvik Ap har en ungdomsorganisasjon/auf som vi rekrutterer fra. AUF har egne møter, og leder + vara har plass i styret til Malvik Ap. Vi har også to «undergrupper», Hommelvik og Malvik arbeiderlag. Lagene har egne medlemsmøter med tema som omhandler de områdene lagene «sogner til». Vi har en ganske stor medlemsmasse- mange av disse er aktive både i styret vårt og de deltar i medlemsmøter som partiet arrangerer. Det arrangeres også åpne møter hvor man ikke trenger å være medlem for å delta. På disse møtene hender det at man rekrutterer nye medlemmer som ønsker å være aktive. I fjor inviterte vi lag/org. i Malvik til å komme med innspill mht vårt valgprogram. Over 25 ulike organisasjoner deltok i et møte/eller sendte innspill via epost. Via dette arrangementet ser det nå ut som terskelen er lavere for å ta kontakt med oss når det er noe disse org. vil at vi skal se på/gjøre noe med. I siste halvdel av 2014 og først i 2015 har vi fått mange nye medlemmer. Noen av disse er nå listekandidater til kommunevalget 2015-2019. Både rekruttering og engasjementet for å drive politisk arbeid føler vi derfor er veldig bra hos oss. 2. Hvordan er aktiviteten i lokalorganisasjonene? Viser til forrige svar og utdyper litt her. Lokalorganisasjonene våre er lagene. De har både åpne- og medlemsmøter. Aktiviteten er ikke så høy som det partiet har naturlig nok. De har møter med tema som angår den delen av kommunen de «sogner til». Som eksempel kan nevnes Sentrumsplanen for Hommelvik og elektrifiseringa av jernbanen/dobbeltspor. Medlemmer i Hommelvik arbeiderlag er også sentrale i planlegging og gjennomføringa av Arbeiderfestivalen og markering av 1.mai. Malvik arbeiderlag har tradisjon mht markering av 1.mai i ytre Malvik. Medlemmer fra lagene er representert i Ap sitt styre og på vår valgliste. Både lagene og partiet lager aktivitetsplaner. Noe som medfører at man får gode planleggingsprosesser når Malvik Ap skal drive politiske aktiviteter. 3. Hvordan er det lokalpolitiske engasjementet? I hvor stor grad tar innbyggerne direkte kontakt med politikerne? Det lokalpolitiske engasjementet er stort. Våre medlemmer og våre tillitsvalgte er veldig opptatt av kommunen, dens tjenestetilbud og drifta. I og med at vi er i posisjon er et av våre mål å videreutvikle kommunens tjeneste til det beste for våre innbyggere. Vi har ofte styremøter (hvor ordfører tiltrer) der de aller fleste saker som blir behandlet omhandler lokalpolitikk i Malvik kommune. 7

En kan vel si det såpass sterkt at det er det lokalpolitiske engasjementet som er drivkraften til Malvik Ap. Som organisasjon blir vi ofte kontaktet av innbyggerne. Naturlig nok er det ordføreren som får flest henvendelser men også partileder, lagslederne og utvalgslederne får epost og telefon fra innbyggere. Innbyggerne tar også kontakt på gata, i butikken osv. Noe vi ser på som veldig positivt. Våre medlemmer i Areal- og samfunnsutvikling er de som får flest henvendelser. Malvik Ap har en facebookside. Der får vi også henvendelser fra innbyggerne i form av spørsmål på siden eller meldinger. Vi tror den såpass «høye» graden av ulike typer henvendelser kan komme av at vi har ganske mange «åpne» møter der det er godt oppmøte av innbyggere i Malvik som ikke er medlemmer hos oss. Vi jobber aktivt for å synliggjøre at vi vil ha direkte kontakt med innbyggerne og være tilgjengelige for dem. 4. Hvordan drives lokalpolitisk styring overordnet styring eller detaljstyring? På dette spørsmålet er svaret begge deler. (Viser til svar under punkt 3.) Kommunestyre, formannskap og utvalg. På dette nivå er det som regel rådmannen og hans stab som produserer saker, men Malvik Ap (fortrinnsvis styret og årsmøtene) gjør også vedtak som angår den kommunale tjenesteytinga. Disse vedtakene blir som regel videreformidlet via ordfører eller via interpellasjoner slik at de ender opp som saker i utvalg eller kommunestyret (eller begge deler). Malvik AP. Overordnet styring overfor lagene drives via Malvik Ap som har hovedansvar. Lagene gjør vedtak som videreformidles til partistyret (som videreføres via nye vedtak). Vedtakene settes i verk via kommunestyregruppa. Konklusjon: Lokalpolitisk styring drives, på en måte, både med overordnet - og detaljstyring. Det må sies at denne detaljstyringa ikke er på sammen nivå som i kommunens enheter. 5. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunen fungerer bra for Malvik Ap sine kommunestyremedlemmer. Noen av styrets medlemmer er også med i utvalg og kommunestyret. Dette ser vi på som veldig positivt. Alle våre kommunestyremedlemmer er også medlemmer i utvalg. De fleste saker som behandles av kommunestyret har sitt utspring fra utvalgene eller formannskapet. Vi mener at det er en stor fordel at Malvik kommune har utvalgsmodellen. Utvalgene er mindre fora enn kommunestyremøtene og derav blir det også enklere å spørre om ting man ikke forstår eller ikke har kunnskap om der. Det hender jo at saksmengden kan være stor i enkelte av kommunestyrets møter. Blant annet ved budsjett behandlinga, revidering av budsjett og saker som f.eks. Sentrumsplanen for Hommelvik. 8

Vi prøver da å fordele ansvar for de ulike områder/sakene til medlemmene av gruppa (f.eks utvalgsmedlemmene). Gruppemøtene gjennomføres ved at en får en grundig gjennomgang av sakene der. Vi er jo så heldige å ha ordførervervet og ordføreren er flink til å videreformidle den informasjonen han får om ulike saker. 8.4 Uttalelse fra Malvik Høyre Rent generelt tror jeg hverken rekruttering og engasjement for å drive politisk arbeid blir vesentlig endret ved større kommuner. Representasjon av politiske partier vil jo være mer avhengig av antall representanter i kommunestyre enn størrelse på kommunen, forutsatt forholdsmessig fordeling på partier i de ulike kommuner. Tradisjonelt vil jo representasjonen fra mindre partier bli større med flere representanter i kommunestyre, mens rene protest- og bygdelister vil få mindre forholdsmessig oppslutning i en kommune med flere innbyggere enn en med få innbyggere. Lokalpolitisk styring foregår på overordnet nivå. Det er vanskelig å bli detaljorientert som hobbypolitiker. Kanskje løsningen er flere heldagspolitikere som har tid og anledning til å gå i detaljer. Rekruttering og engasjement er stort i politiske kretser og det vil nok ikke endres med større kommuner eller annen kommunestruktur. De fleste er redde for at hvis de innlemmes i en større kommune, så blir avstanden for stor til der vedtak blir gjort. Hvor blir Malvikpolitikeren av i et stort Trondheim? Det er en stor saksmengde og ikke nok tid til å sette seg inn i detaljer. Politikere har god kunnskap og kompetanse, men ikke like mye som byråkratene. Derfor er det lett at en kommune blir styrt av byråkrater og ikke politikere. Malvik Kommune er etter mitt skjønn for liten til å vurdere parlamentarisme. Det er en demokratisk utfordring med IKS-samarbeidene, at beslutninger vedtas i et styre og ikke kommunestyret er et problem. Det veies ikke opp med at kommunens styreplass ofte er ordfører. MH er godt representert i sosiale medier. Mer om strategiene vi kjører der føler jeg ikke vi skal utlevere. Det samme mener jeg om vår aktivitet. Et annet problem som gjør at folk kanskje vegrer seg for å engasjere lokalpolitikken når de ser det unødvendig tunge språket som brukes. (Hjelper heller ikke med at både "i forhold til" og "fokus" brukes feil og i tide og utide) Kommunen er veldig rådmannsstyrt. Når det kommer til saksmendge mener jeg at totalen er ok, men at de kunne vært bedre på å ha jevn saksmengde i stedet for at saker hoper seg opp og gir noen veldig lange møter. Budsjettmøtet er unntatt denne kritikken ettersom det er åpenbart at det er et langt møte. 8.5 Uttalelse fra Malvik Kristelig Folkeparti 2. Rekruttering og engasjement Vanskelig. Ved sammenslåing får vi flere medlemmer å velge blant. Men den enkelte føler mindre ansvar og innflytelse. 9

3.2 Aktivitet Malvik KrF har svært få aktive medlemmer, og vi vurderer det som nesten umulig å få til arrangement. Dette vil være lettere å få til i en sammenslått kommune. 4.2 Lokalpolitisk engasjement I liten grad. Med et større lokallag kunne vi vært mer synlig i (sosiale) media. 5. Lokalpolitisk styring I liten grad. Sjelden kontroverser. Bruker styret litt som gruppe, i og med at "kommunestyregruppa" består av en person. 6. Saksmengde og tid Det er stor saksmengde, og det meste skal gjøres på fritida. Politikere i større kommuner blir frikjøpt til politisk arbeid, og dette gjør det mer overkommelig å sette seg ordentlig inn i saker og jobbe med dem mer kontinuerlig. 10